Somac

Takeda

Protonpumpehemmer, saltsyresekresjonshemmende middel.

ATC-nr.: A02B C02

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 A02B C02
Pantoprazol
 
PNEC: 26 μg/liter
Salgsvekt: 2 105,9923 kg
Miljørisiko: Bruk av pantoprazol gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Pantoprazol har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Pantoprazol er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 13.09.2017) er utarbeidet av Takeda Pharma.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

ENTEROTABLETTER 20 mg og 40 mg: Hver enterotablett inneh.: Pantoprazolnatriumsesquihydrat tilsv. pantoprazol 20 mg, resp. 40 mg, mannitol, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult, rødt og sort jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 40 mg: Hvert hetteglass inneh.: Pantoprazolnatrium 42,3 mg tilsv. pantoprazol 40 mg, dinatriumedetatdihydrat, natriumhydroksid.


Indikasjoner

Enterotabletter 20 mg: Voksne og ungdom ≥12 år: Symptomatisk gastroøsofageal reflukssykdom. Langtidsbehandling av refluksøsofagitt inkl. tilbakefallsprofylakse. Voksne: Forebygging av gastroduodenalsår indusert av ikke-selektive ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAID), hos risikopasienter som trenger kontinuerlig NSAID-behandling. Enterotabletter 40 mg: Voksne og ungdom >12 år: Refluksøsofagitt. Voksne: Ventrikkel- og duodenalsår. Zollinger-Ellisons syndrom og andre tilstander med patologisk høy syresekresjon. Eradikering av Helicobacter pylori i kombinasjon med passende antibiotikabehandling hos pasienter med H. pylori-assosiert ulcus. Pulver til injeksjonsvæske: Voksne: Refluksøsofagitt, ventrikkel- og duodenalsår. Zollinger-Ellisons syndrom og andre tilstander med patologisk høy syresekresjon.

Dosering

Symptomatisk gastroøsofageal reflukssykdom hos voksne og ungdom ≥12 år: Enterotabletter 20 mg: Anbefalt dose 20 mg daglig. Symptomfrihet sees vanligvis i løpet av 2-4 uker. Dersom bedring ikke sees, vil symptomfrihet normalt oppnås i løpet av ytterligere 4 uker. Ved oppnådd symptomfrihet kan tilbakefall behandles ved å bruke 20 mg daglig ved behov. Bytte til kontinuerlig behandling kan overveies hvis tilfredsstillende symptomkontroll ikke kan opprettholdes med behandling ved behov.
Langtidsbehandling av refluksøsofagitt inkl. tilbakefallsprofylakse hos voksne og ungdom ≥12 år: Enterotabletter 20 mg og 40 mg: En vedlikeholdsdose på 20 mg daglig anbefales, med økning til 40 mg daglig ved tilbakefall. Etter bedring av tilbakefall kan dosen reduseres til 20 mg.
Refluksøsofagitt hos voksne og ungdom ≥12 år: Enterotabletter 40 mg: 40 mg 1 gang daglig. I enkelte tilfeller kan dosen dobles, særlig ved uteblitt respons på annen behandling. 4 ukers behandlingstid er vanligvis påkrevd. I de tilfeller der lesjonen ikke er tilhelet, anbefales ytterligere 4 ukers behandling. Pulver til injeksjonsvæske (NB! Kun indisert til voksne >18 år): 40 mg pr. dag. Anbefales i de tilfeller der pasienten ikke kan behandles peroralt. Gis i.v. i løpet av 2-15 minutter. Det foreligger data på i.v. bruk i inntil 7 dager. Så snart oral terapi er mulig, skal i.v. behandling erstattes med tabletter (40 mg).
Forebygging av gastroduodenalsår indusert av NSAID hos voksne risikopasienter som trenger kontinuerlig NSAID-behandling: Enterotabletter 20 mg: Anbefalt dose 20 mg daglig.
Duodenalsår hos voksne: Enterotabletter 40 mg: 40 mg 1 gang daglig. I enkelte tilfeller kan dosen dobles, særlig ved uteblitt respons på annen behandling. Duodenalsår tilheles vanligvis i løpet av 2 uker. I de tilfeller der såret ikke er tilhelet, anbefales ytterligere 2 ukers behandling. Pulver til injeksjonsvæske: 40 mg pr. dag. Anbefales dersom pasienten ikke kan behandles peroralt. Gis i.v. i løpet av 2-15 minutter. Det foreligger data på i.v. bruk i inntil 7 dager. Så snart oral terapi er mulig, skal i.v. behandling erstattes med tabletter (40 mg).
Ventrikkelsår hos voksne: Enterotabletter 40 mg: 40 mg 1 gang daglig. I enkelte tilfeller kan dosen dobles, særlig ved uteblitt respons på annen behandling. 4 ukers behandlingstid er vanligvis påkrevd. I de tilfeller der såret ikke er tilhelet, anbefales ytterligere 4 ukers behandling. Pulver til injeksjonsvæske: 40 mg pr. dag. Anbefales dersom pasienten ikke kan behandles peroralt. Gis i.v. i løpet av 2-15 minutter. Det foreligger data på i.v. bruk i inntil 7 dager. Så snart oral terapi er mulig, skal i.v. behandling erstattes med tabletter (40 mg).
Eradikering av Helicobacter pylori i kombinasjon med passende antibiotikabehandling hos voksne pasienter med H. pylori-assosiert ulcus: Enterotabletter 40 mg: Avhengig av resistensmønster, kan følgende kombinasjoner anbefales: 1) Pantoprazol 40 mg + amoksicillin 1000 mg + klaritromycin 500 mg, alle 2 ganger daglig. 2) Pantoprazol 40 mg + metronidazol 400-500 mg (eller tinidazol 500 mg) + klaritromycin 250-500 mg, alle 2 ganger daglig. 3) Pantoprazol 40 mg + amoksicillin 1000 mg + metronidazol 400-500 mg (eller tinidazol 500 mg), alle 2 ganger daglig. Ved kombinasjonsbehandling for eradikering av H. pylori bør kveldsdosen tas 1 time før kveldsmåltidet. Kombinasjonsbehandlingen gis vanligvis i 7 dager, men kan forlenges ytterligere 7 dager til total varighet på inntil 2 uker. Hvis ytterligere behandling med pantoprazol er indisert for å sikre tilheling av ventrikkel- og duodenalsår, bør doseringsanbefaling for disse indikasjonene følges.
Langtidsbehandling av Zollinger-Ellisons syndrom og andre tilstander med patologisk høy syresekresjon hos voksne: Enterotabletter 40 mg: Behandlingen bør starte med en døgndose på 80 mg. Deretter kan dosen justeres etter behov iht. syresekresjonen. Ved doser >80 mg i døgnet deles dosen og gis 2 ganger daglig. En midlertidig økning av dosen til >160 mg i døgnet er mulig, men bør ikke brukes lenger enn nødvendig. Behandlingsvarighet bør tilpasses pasientens behov. Pulver til injeksjonsvæske: Anbefales i de tilfeller der pasienten ikke kan behandles peroralt. Gis i.v. i løpet av 2-15 minutter. Det foreligger data på i.v. bruk i inntil 7 dager. Så snart oral terapi er mulig, skal i.v. behandling erstattes med tabletter (40 mg). Behandlingen bør starte med en døgndose på 80 mg i.v. Deretter justeres dosen etter behov iht. syresekresjonen. Ved doser >80 mg i døgnet deles dosen og gis 2 ganger daglig. En midlertidig økning av dosen til >160 mg i døgnet er mulig, men bør ikke brukes lenger enn nødvendig. Dersom rask kontroll av syresekresjonen er påkrevd, er en startdose på 2 × 80 mg i.v. tilstrekkelig til å senke syreproduksjonen til <10 mekv/time innen 1 time.
Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Daglig dose på 20 mg pantoprazol skal ikke overskrides ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig. Barn: Enterotabletter: Ikke anbefalt til barn <12 år pga. utilstrekkelige sikkerhets- og effektdata. Pulver til injeksjonsvæske: Ikke anbefalt til barn <18 år pga. utilstrekkelige sikkerhets- og effektdata. Eldre: Dosejustering ikke nødvendig.
Tilberedning/Håndtering: Pulver til injeksjonsvæske: Oppløses i 10 ml natriumklorid injeksjonsvæske 9 mg/ml. Oppløsningen kan administreres direkte eller blandes med 100 ml natriumklorid injeksjonsvæske 9 mg/ml eller glukose infusjonsvæske 50 mg/ml. Skal ikke blandes med andre væsker enn de som er nevnt.
Administrering: Enterotabletter: Skal tas 1 time før mat. Skal svelges hele med litt vann. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses. Pulver til injeksjonsvæske: Oppløsning gis i.v. i løpet av 2-15 minutter.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller substituerte benzimidazoler. Enterotabletter: Ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon eller nedsatt nyrefunksjon skal kombinasjonsbehandling ved eradikering av Helicobacter pylori ikke gis, pga. manglende data.

Forsiktighetsregler

Pga. risiko for hypomagnesemi bør det overveies måling av magnesium før oppstart og periodisk hos pasienter hvor enten langtidsbruk kan forventes eller som behandles med digoksin eller andre legemidler (f.eks. diuretika) som kan forårsake hypomagnesemi. Pga. risiko for frakturer bør pasienter med risiko for osteoporose ha et tilstrekkelig inntak av D-vitamin/kalsium, særlig ved høye doser og lang behandlingstid (>1 år). Protonpumpehemmere er forbundet med svært sjeldne tilfeller av subakutt kutan lupus erythematosus (SCLE). Ved lesjoner, spesielt på soleksponert hud, og hvis forbundet med atralgi, bør lege oppsøkes raskt og seponering vurderes. SCLE etter tidligere protonpumpehemmerbehandling kan øke risikoen for SCLE ved bruk av andre protonpumpehemmere. Symptomatisk respons på pantoprazol kan maskere symptomer på gastrisk malignitet og kan forsinke diagnose. Ved signifikant utilsiktet vekttap, tilbakevendende oppkast, dysfagi, blodig oppkast/avføring, anemi og når ventrikkelsår mistenkes eller er påvist, skal malignitet utelukkes. Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon bør leverenzymer overvåkes jevnlig, spesielt ved langtidsbruk. Ved forhøyede leverenzymverdier skal behandlingen avbrytes. Ved langtidsbehandling, spesielt >1 års varighet, bør pasienten kontrolleres jevnlig. Pantoprazol kan redusere absorpsjonen av vitamin B12 (cyanokobalamin) pga. mangel på eller fravær av saltsyre. Dette bør tas hensyn til hos pasienter med vitamin B12-mangel eller ved langtidsbehandling med pantoprazol. Ved kombinasjonsbehandling, se også Felleskatalogtekstene til de respektive preparatene. Pantoprazol kan føre til en liten økt risiko for gastrointestinale infeksjoner forårsaket av bakterier som Salmonella og Campylobacter eller C. difficile. Forhøyede nivåer av Kromogranin A (CgA) kan forstyrre undersøkelser av nevroendokrine svulster. For å unngå slike forstyrrelser, bør behandling stoppes minst 5 dager før måling av CgA. Dersom CgA- og gastrinnivået ikke er normalisert etter første måling, bør målingene gjentas 14 dager etter seponering av behandlingen.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A02B C02
Ved pH-avhengig legemiddelabsorpsjon (f.eks. ketokonazol, itrakonazol, posakonazol, erlotinib), kan absorpsjonen endres ved samtidig administrering. Samtidig inntak av pantoprazol og hiv-proteasehemmere der absorpsjonen er avhengig av sur intragastrisk pH, som atazanavir, anbefales ikke pga. signifikant reduksjon av biotilgjengelighet av disse. Hvis kombinasjonen anses å være uunngåelig, anbefales nøye klinisk overvåkning (f.eks. virusbelastning). Daglig pantoprazoldose på 20 mg skal ikke overskrides. Dosejustering av hiv-proteasehemmer kan være nødvendig. Interaksjoner med CYP450-substrater kan ikke utelukkes. Hemmere av CYP2C19 kan øke systemisk eksponering av pantoprazol, og dosejustering bør overveies for pasienter på langtidsbehandling med høye doser pantoprazol, og ved nedsatt leverfunksjon. Enzyminduktorer som påvirker CYP2C19 og CYP3A4, kan redusere plasmakonsentrasjonen av pantoprazol. Økt INR og protrombintid er sett ved samtidig bruk av fenprokumon og warfarin. Økning i INR og protrombintid kan gi unormal blødning og til og med død. Det kan være nødvendig å overvåke pasienter som behandles med pantoprazol og warfarin eller fenprokumon for økning i INR og protrombintid. Ved høydose metotreksatbehandling kan det være nødvendig å midlertidig seponere pantoprazol, pga. risiko for økte metotreksatnivåer.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: En moderat mengde data (300-1000 graviditeter) indikerer ikke potensial for misdannelser eller føto/neonatal toksisitet. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Som et forsiktighetstiltak anbefales det å unngå bruk under graviditet.
Amming: Utskillelse i morsmelk er rapportert. Tatt i betraktning fordelene av amming for barnet og fordelene av behandling for moren, må det tas en beslutning om ammingen skal opphøre eller behandlingen skal avsluttes/avstås fra, avhengig av hvor viktig amming er for barnet og hvor viktig behandling med pantoprazol er for moren.
Pantoprazol

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
SjeldneAgranulocytose
Svært sjeldneLeukopeni, pancytopeni, trombocytopeni
Gastrointestinale
VanligeKjertelpolypper i ventrikkelen (benigne)
Mindre vanligeAbdominal distensjon og oppblåsthet, abdominalsmerte og -ubehag, diaré, forstoppelse, kvalme/brekninger, munntørrhet
Ukjent frekvensMikroskopisk kolitt
Generelle
VanligeTromboflebitt på injeksjonsstedet
Mindre vanligeAsteni, fatigue, malaise
SjeldnePerifert ødem, økt kroppstemperatur
Hud
Mindre vanligePruritus, utslett/erupsjon
SjeldneAngioødem, urticaria
Ukjent frekvensErythema multiforme, fotosensitivitet, Stevens-Johnsons syndrom, subakutt kutan lupus erythematosus, toksisk epidermal nekrolyse
Immunsystemet
SjeldneOverfølsomhet (inkl. anafylaktiske reaksjoner og anafylaktisk sjokk)
Kjønnsorganer/bryst
SjeldneGynekomasti
Lever/galle
Mindre vanligeForhøyede leverenzymverdier (transaminaser, γ-GT)
SjeldneØkt bilirubinnivå
Ukjent frekvensGulsott, hepatocellulær skade, leversvikt
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanligeHoftebrudd, håndleddsbrudd eller ryggradsbrudd
SjeldneArtralgi, myalgi
Ukjent frekvensMuskelkramper som en konsekvens av elektrolyttforstyrrelser
Nevrologiske
Mindre vanligeHodepine, svimmelhet
SjeldneSmaksforstyrrelse
Ukjent frekvensParestesi
Nyre/urinveier
Ukjent frekvensInterstitiell nefritt (med mulig progresjon til nyresvikt)
Psykiske
Mindre vanligeSøvnforstyrrelse
SjeldneDepresjon og forverring av depresjon
Svært sjeldneDesorientering (og forverring)
Ukjent frekvensForvirring (særlig i predisponerte, samt forverring ved eksisterende symptomer), hallusinasjon
Stoffskifte/ernæring
SjeldneHyperlipidemi og lipidøkning (triglyserider, kolesterol), vektforandringer
Ukjent frekvensHypokalemi, hypokalsemi i forbindelse med hypomagnesemi, hypomagnesemi, hyponatremi
Øye
SjeldneSynsforstyrrelser/tåkesyn
FrekvensBivirkning
Vanlige
GastrointestinaleKjertelpolypper i ventrikkelen (benigne)
GenerelleTromboflebitt på injeksjonsstedet
Mindre vanlige
GastrointestinaleAbdominal distensjon og oppblåsthet, abdominalsmerte og -ubehag, diaré, forstoppelse, kvalme/brekninger, munntørrhet
GenerelleAsteni, fatigue, malaise
HudPruritus, utslett/erupsjon
Lever/galleForhøyede leverenzymverdier (transaminaser, γ-GT)
Muskel-skjelettsystemetHoftebrudd, håndleddsbrudd eller ryggradsbrudd
NevrologiskeHodepine, svimmelhet
PsykiskeSøvnforstyrrelse
Sjeldne
Blod/lymfeAgranulocytose
GenerellePerifert ødem, økt kroppstemperatur
HudAngioødem, urticaria
ImmunsystemetOverfølsomhet (inkl. anafylaktiske reaksjoner og anafylaktisk sjokk)
Kjønnsorganer/brystGynekomasti
Lever/galleØkt bilirubinnivå
Muskel-skjelettsystemetArtralgi, myalgi
NevrologiskeSmaksforstyrrelse
PsykiskeDepresjon og forverring av depresjon
Stoffskifte/ernæringHyperlipidemi og lipidøkning (triglyserider, kolesterol), vektforandringer
ØyeSynsforstyrrelser/tåkesyn
Svært sjeldne
Blod/lymfeLeukopeni, pancytopeni, trombocytopeni
PsykiskeDesorientering (og forverring)
Ukjent frekvens
GastrointestinaleMikroskopisk kolitt
HudErythema multiforme, fotosensitivitet, Stevens-Johnsons syndrom, subakutt kutan lupus erythematosus, toksisk epidermal nekrolyse
Lever/galleGulsott, hepatocellulær skade, leversvikt
Muskel-skjelettsystemetMuskelkramper som en konsekvens av elektrolyttforstyrrelser
NevrologiskeParestesi
Nyre/urinveierInterstitiell nefritt (med mulig progresjon til nyresvikt)
PsykiskeForvirring (særlig i predisponerte, samt forverring ved eksisterende symptomer), hallusinasjon
Stoffskifte/ernæringHypokalemi, hypokalsemi i forbindelse med hypomagnesemi, hypomagnesemi, hyponatremi

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Ingen kjente symptomer. Intravenøs enkeltdose på 240 mg, over en periode på 2 minutter, tolereres godt.
Behandling: Symptomatisk og støttende. Pantoprazol er ikke dialyserbart pga. høy proteinbinding.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: A02B C02

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Pantoprazol akkumuleres i parietalcellenes sure miljø og omdannes til aktiv form som spesifikt hemmer H+, K+-ATPasen (syrepumpen). Pantoprazol hemmer basal og stimulert syresekresjon, gir økt pH i ventrikkelen og dermed økt gastrinproduksjon. Gastrinøkningen er proporsjonal med syrereduksjonen og er reversibel. Pantoprazol virker distalt til reseptornivået og kan påvirke saltsyresekresjonen uavhengig av type stimulus (acetylkolin, histamin, gastrin). Effekten er den samme uavhengig om det gis peroralt eller intravenøst.
Absorpsjon: Rask absorpsjon. Lineær farmakokinetikk i doseområdet 10-80 mg. Biotilgjengelighet er ca. 77% og hverken AUC eller Cmax påvirkes av samtidig matinntak. En forsinkelse av absorpsjonen kan derimot oppstå. Cmax (1-1,5 μg/ml og 2-3 μg/ml) nås ca. 2,5 time etter administrering av en enkeltdose på hhv. 20 mg og 40 mg. Pantoprazol er ustabilt i surt miljø og administreres derfor som magesaftresistente tabletter.
Proteinbinding: Ca. 98%.
Fordeling: Vd: Ca. 0,15 liter/kg.
Halveringstid: Ca. 1 time i plasma. Clearance er ca. 0,1 liter/time/kg. I enkelte individer er eliminasjonen forsinket. Pga spesifikk binding til protonpumpene i parietalcellene, samsvarer ikke eliminasjonshalveringstiden med den mye lengre virkningstiden.
Metabolisme: Nesten utelukkende i lever via CYP450-systemet, bl.a. CYP2C19 og CYP3A4.
Utskillelse: Ca. 80% av metabolittene utskilles i urin, resten i feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppløsningen må brukes innen 12 timer etter tilberedning. Kjemisk og fysikalsk stabilitet er dokumentert for 12 timer ved 25°C. Fra et mikrobiologisk synspunkt bør produktet benyttes umiddelbart. Brukeren er ansvarlig for lagringstid og lagringsforhold om preparatet ikke benyttes umiddelbart etter tilberedning.

Andre opplysninger

Forstyrrelse av laboratorietester: Forhøyede nivåer av CgA kan forstyrre undersøkelser av nevroendokrine svulster; se Forsiktighetsregler.

Sist endret: 06.09.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

31.07.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Somac, ENTEROTABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
20 mg14 stk. (blister)
051339
Blå resept
Byttegruppe
48,00 (trinnpris 48,00)CSPC_ICON
56 stk. (blister)
464209
Blå resept
Byttegruppe
83,40 (trinnpris 83,40)CSPC_ICON
100 stk. (endose)
088215
Blå resept
Byttegruppe
120,40 (trinnpris 120,40)CSPC_ICON
40 mg14 stk. (blister)
469842
Blå resept
Byttegruppe
53,90 (trinnpris 53,90)CSPC_ICON
28 stk. (blister)
385448
Blå resept
Byttegruppe
71,50 (trinnpris 71,50)CSPC_ICON
56 stk. (blister)
435160
Blå resept
Byttegruppe
106,80 (trinnpris 106,80)CSPC_ICON
100 stk. (endose)
076857
Blå resept
Byttegruppe
162,20 (trinnpris 162,20)CSPC_ICON

Somac, PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
40 mg5 stk. (hettegl.)
016851
-
Byttegruppe
284,00CSPC_ICON
10 stk. (hettegl.)
501280
-
-
531,70CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acetylkolin: Acetylkolin er en nevrotransmitter. Acetylkolin produseres og frigjøres i nerveender, og formidler impulser fra nervene til kolinerge reseptorer. Acetylkolinets aktivitet kan både økes og dempes ved hjelp av legemidler.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cyp2c19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

duodenalsår (ulcus duodeni, tolvfingertarmsår): Sår på tolvfingertarmen, som hovedsakelig er forårsaket av bakterien Helicobacter pylori. Duodenalsår behandles både med legemidler som reduserer syreproduksjonen i magen og med antibiotika som dreper Helicobacter pylori.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

fraktur (benbrudd, benfraktur, brudd, beinbrudd, beinfraktur): Skjelettbrudd i ben eller brusk. Skyldes vanligvis at benet utsettes for en høyere belastning enn det tåler. De vanligste symptomene er smerte og hevelse.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

helicobacter pylori: Bakterie som kan forårsake magsår, sår i tolvfingertarmen og i noen tilfeller kreft i magesekken. Svært mange er infisert med bakterien, men bare noen få utvikler sykdom. Bakterien som holder til i magesekken kan utryddes ved hjelp en kombinasjon med legemidler som skal tas samtidig. Ofte består behandlingsregimet av to typer antibiotika og en protonpumpehemmer.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hyperlipidemi (hyperlipemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

malaise (sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

mikroskopisk kolitt: Betennelse i tykktarmen. Kjennetegnes ved langvarig, tyntflytende diaré uten blod. Det foreligger ikke infeksjon med bakterier eller virus. Røntgen og koloskopi er normal.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

proteasehemmer: Legemiddel som brukes i behandling av hiv-infeksjon. Proteasehemmere virker ved å bremse ned virusets evne til å reprodusere seg selv og dermed reduseres spredning av virus i kroppen. Immunforsvaret innhenter seg og sykdomsutviklingen hemmes.

protonpumpehemmer: Legemiddel som reduserer produksjonen av magesyre. Protonpumpene finnes i magesekkens parietalceller og bidrar til produksjon av magesyre. Protonpumpehemmere brukes ved magesår når magesyreproduksjonen er for høy. Eksempler på protonpumpehemmere: Esomeprazol, lansoprazol, omeprazol, pantoprazol.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

zollinger-ellisons syndrom: Syndrom som skyldes svulst som ofte sitter i bukspyttkjertelen og produsere hormonet gastrin. Gastrin stimulerer utskillelsen av magesyre i magesekken, noe som forårsaker tilbakevendende magesår. Syndromet kan også gi diaré. Magesåret kan behandles med protonpumpehemmere som reduserer saltsyreproduksjon. Svulsten kan fjernes ved operasjon.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).