Somac

Takeda

Protonpumpehemmer, saltsyresekresjonshemmende middel.

ATC-nr.: A02B C02

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 A02B C02
Pantoprazol
 
PNEC: 26 μg/liter
Salgsvekt: 1 947,132867 kg
Miljørisiko: Bruk av pantoprazol gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Pantoprazol har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Pantoprazol er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 13.09.2017) er utarbeidet av Takeda Pharma.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

ENTEROTABLETTER 20 mg og 40 mg: Hver enterotablett inneh.: Pantoprazolnatriumsesquihydrat tilsv. pantoprazol 20 mg, resp. 40 mg, mannitol, hjelpestoffer. Fargestoff: 20 mg: Gult, rødt og sort jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 40 mg: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 40 mg: Hvert hetteglass inneh.: Pantoprazolnatrium 42,3 mg tilsv. pantoprazol 40 mg, dinatriumedetatdihydrat, natriumhydroksid.


Indikasjoner

Enterotabletter 20 mg: Voksne og ungdom >12 år: Symptomatisk gastroøsofageal reflukssykdom. Langtidsbehandling av refluksøsofagitt inkl. tilbakefallsprofylakse. Voksne: Forebygging av gastroduodenalsår indusert av ikke-selektive ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAID), hos risikopasienter som trenger kontinuerlig NSAID-behandling. Enterotabletter 40 mg: Voksne og ungdom >12 år: Refluksøsofagitt. Voksne: Ventrikkel- og duodenalsår. Zollinger-Ellisons syndrom og andre tilstander med patologisk høy syresekresjon. Eradikering av Helicobacter pylori i kombinasjon med passende antibiotikabehandling hos pasienter med H. pylori-assosiert ulcus. Pulver til injeksjonsvæske: Voksne: Refluksøsofagitt, ventrikkel- og duodenalsår. Zollinger-Ellisons syndrom og andre tilstander med patologisk høy syresekresjon.

Dosering

Symptomatisk gastroøsofageal reflukssykdom hos voksne og ungdom >12 år: Enterotabletter 20 mg: Anbefalt dose 20 mg daglig. Symptomfrihet sees vanligvis i løpet av 2-4 uker. Dersom bedring ikke sees, vil symptomfrihet normalt oppnås i løpet av ytterligere 4 uker. Ved oppnådd symptomfrihet kan tilbakefall behandles ved å bruke 20 mg daglig ved behov. Bytte til kontinuerlig behandling kan overveies hvis tilfredsstillende symptomkontroll ikke kan opprettholdes med behandling ved behov.
Langtidsbehandling av refluksøsofagitt inkl. tilbakefallsprofylakse hos voksne og ungdom >12 år: Enterotabletter 20 mg og 40 mg: En vedlikeholdsdose på 20 mg daglig anbefales, med økning til 40 mg daglig ved tilbakefall. Etter bedring av tilbakefall kan dosen reduseres til 20 mg.
Refluksøsofagitt hos voksne og ungdom >12 år: Enterotabletter 40 mg: 40 mg 1 gang daglig. I enkelte tilfeller kan dosen dobles, særlig ved uteblitt respons på annen behandling. 4 ukers behandlingstid er vanligvis påkrevd. I de tilfeller der lesjonen ikke er tilhelet, anbefales ytterligere 4 ukers behandling. Pulver til injeksjonsvæske (NB! Kun indisert til voksne >18 år): 40 mg pr. dag. Anbefales i de tilfeller der pasienten ikke kan behandles peroralt. Gis i.v. i løpet av 2-15 minutter. Det foreligger data på i.v. bruk i inntil 7 dager. Så snart oral terapi er mulig, skal i.v. behandling erstattes med tabletter (40 mg).
Forebygging av gastroduodenalsår indusert av NSAID hos voksne risikopasienter som trenger kontinuerlig NSAID-behandling: Enterotabletter 20 mg: Anbefalt dose 20 mg daglig.
Duodenalsår hos voksne: Enterotabletter 40 mg: 40 mg 1 gang daglig. I enkelte tilfeller kan dosen dobles, særlig ved uteblitt respons på annen behandling. Duodenalsår tilheles vanligvis i løpet av 2 uker. I de tilfeller der såret ikke er tilhelet, anbefales ytterligere 2 ukers behandling. Pulver til injeksjonsvæske: 40 mg pr. dag. Anbefales i dersom pasienten ikke kan behandles peroralt. Gis i.v. i løpet av 2-15 minutter. Det foreligger data på i.v. bruk i inntil 7 dager. Så snart oral terapi er mulig, skal i.v. behandling erstattes med tabletter (40 mg).
Ventrikkelsår hos voksne: Enterotabletter 40 mg: 40 mg 1 gang daglig. I enkelte tilfeller kan dosen dobles, særlig ved uteblitt respons på annen behandling. 4 ukers behandlingstid er vanligvis påkrevd. I de tilfeller der såret ikke er tilhelet, anbefales ytterligere 4 ukers behandling. Pulver til injeksjonsvæske: 40 mg pr. dag. Anbefales i de tilfeller der pasienten ikke kan behandles peroralt. Gis i.v. i løpet av 2-15 minutter. Det foreligger data på i.v. bruk i inntil 7 dager. Så snart oral terapi er mulig, skal i.v. behandling erstattes med tabletter (40 mg).
Eradikering av Helicobacter pylori i kombinasjon med passende antibiotikabehandling hos voksne pasienter med H. pylori-assosiert ulcus: Enterotabletter 40 mg: Avhengig av resistensmønster, kan følgende kombinasjoner anbefales: 1) Pantoprazol 40 mg + amoksicillin 1000 mg + klaritromycin 500 mg, alle 2 ganger daglig. 2) Pantoprazol 40 mg + metronidazol 400-500 mg (eller tinidazol 500 mg) + klaritromycin 250-500 mg, alle 2 ganger daglig. 3) Pantoprazol 40 mg + amoksicillin 1000 mg + metronidazol 400-500 mg (eller tinidazol 500 mg), alle 2 ganger daglig. Ved kombinasjonsbehandling for eradikering av H. pylori bør kveldsdosen tas 1 time før kveldsmåltidet. Kombinasjonsbehandlingen gis vanligvis i 7 dager, men kan forlenges ytterligere 7 dager til total varighet på inntil 2 uker.
Langtidsbehandling av Zollinger-Ellisons syndrom og andre tilstander med patologisk høy syresekresjon hos voksne: Enterotabletter 40 mg: Behandlingen bør starte med en døgndose på 80 mg. Deretter kan dosen justeres etter behov iht. syresekresjonen. Ved doser >80 mg i døgnet deles dosen og gis 2 ganger daglig. En midlertidig økning av dosen til >160 mg i døgnet er mulig, men bør ikke brukes lenger enn nødvendig. Behandlingsvarighet bør tilpasses pasientens behov. Pulver til injeksjonsvæske: Anbefales i de tilfeller der pasienten ikke kan behandles peroralt. Gis i.v. i løpet av 2-15 minutter. Det foreligger data på i.v. bruk i inntil 7 dager. Så snart oral terapi er mulig, skal i.v. behandling erstattes med tabletter (40 mg). Behandlingen bør starte med en døgndose på 80 mg i.v. Deretter justeres dosen etter behov iht. syresekresjonen. Ved doser >80 mg i døgnet deles dosen og gis 2 ganger daglig. En midlertidig økning av dosen til >160 mg i døgnet er mulig, men bør ikke brukes lenger enn nødvendig. Dersom rask kontroll av syresekresjonen er påkrevd, er en startdose på 2 × 80 mg i.v. tilstrekkelig til å senke syreproduksjonen til <10 mekv/time innen 1 time.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Daglig dose på 20 mg pantoprazol skal ikke overskrides ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig. Barn: Enterotabletter: Ikke anbefalt til barn <12 år pga. utilstrekkelige sikkerhets- og effektdata. Pulver til injeksjonsvæske: Ikke anbefalt til barn <18 år pga. utilstrekkelige sikkerhets- og effektdata. Eldre: Dosejustering ikke nødvendig.
Tilberedning/Håndtering: Pulver til injeksjonsvæske: Oppløses i 10 ml natriumklorid injeksjonsvæske 9 mg/ml. Oppløsningen kan administreres direkte eller blandes med 100 ml natriumklorid injeksjonsvæske 9 mg/ml eller glukose infusjonsvæske 50 mg/ml. Skal ikke blandes med andre væsker enn de som er nevnt.
Administrering: Enterotabletter: Skal tas 1 time før mat. Skal svelges hele med litt vann. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses. Pulver til injeksjonsvæske: Oppløsning gis i.v. i løpet av 2-15 minutter.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller substituerte benzimidazoler. Enterotabletter: Ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon eller nedsatt nyrefunksjon skal kombinasjonsbehandling ved eradikering av Helicobacter pylori ikke gis, pga. manglende data.

Forsiktighetsregler

Pga. risiko for hypomagnesemi bør det overveies måling av magnesium før oppstart og periodisk hos pasienter hvor enten langtidsbruk kan forventes eller som behandles med digoksin eller andre legemidler (f.eks. diuretika) som kan forårsake hypomagnesemi. Pga. risiko for frakturer bør pasienter med risiko for osteoporose ha et tilstrekkelig inntak av D-vitamin/kalsium. Protonpumpehemmere er forbundet med svært sjeldne tilfeller av subakutt kutan lupus erythematosus (SCLE). Ved lesjoner, spesielt på soleksponert hud, og hvis forbundet med atralgi, bør lege oppsøkes raskt og seponering vurderes. SCLE etter tidligere protonpumpehemmerbehandling kan øke risikoen for SCLE ved bruk av andre protonpumpehemmere. Symptomatisk respons på pantoprazol kan maskere symptomer på gastrisk malignitet og kan forsinke diagnose. Ved signifikant utilsiktet vekttap, tilbakevendende oppkast, dysfagi, blodig oppkast/avføring, anemi og når ventrikkelsår mistenkes eller er påvist, skal malignitet utelukkes. Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon bør leverenzymer overvåkes jevnlig, spesielt ved langtidsbruk. Ved forhøyede leverenzymverdier skal behandlingen avbrytes. Ved langtidsbehandling, spesielt >1 års varighet, bør pasienten kontrolleres jevnlig. Ved Zollinger-Ellisons syndrom og andre tilstander med patologisk høy syresekresjon, kan pantoprazol redusere absorpsjonen av vitamin B12 (cyanokobalamin). Ved kombinasjonsbehandling, se også Felleskatalogtekstene til de respektive preparatene. Pantoprazol kan føre til en liten økt risiko for gastrointestinale infeksjoner forårsaket av bakterier som Salmonella og Campylobacter eller C. difficile. Forhøyede nivåer av Kromogranin A (CgA) kan forstyrre undersøkelser av nevroendokrine svulster. For å unngå slike forstyrrelser, bør behandling stoppes minst 5 dager før måling av CgA. Dersom CgA- og gastrinnivået ikke er normalisert etter første måling, bør målingene gjentas 14 dager etter seponering av behandlingen.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A02B C02
Ved pH-avhengig legemiddelabsorpsjon (f.eks. ketokonazol, itrakonazol, posakonazol, erlotinib), kan absorpsjonen endres ved samtidig administrering. Samtidig inntak av pantoprazol og hiv-proteasehemmere der absorpsjonen er avhengig av sur intragastrisk pH, som atazanavir, anbefales ikke pga. signifikant reduksjon av biotilgjengelighet av disse. Hvis kombinasjonen anses å være uunngåelig, anbefales nøye klinisk overvåkning (f.eks. virusbelastning). Daglig pantoprazoldose på 20 mg skal ikke overskrides. Dosejustering av hiv-proteasehemmer kan være nødvendig. Interaksjoner med CYP450-substrater kan ikke utelukkes. Økt INR og protrombintid er sett ved samtidig bruk av fenprokumon og warfarin. Økning i INR og protrombintid kan gi unormal blødning og til og med død. Det kan være nødvendig å overvåke pasienter som behandles med pantoprazol og warfarin eller fenprokumon for økning i INR og protrombintid. Ved høydose metotreksatbehandling kan det være nødvendig å midlertidig seponere pantoprazol, pga. risiko for økte metotreksatnivåer.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: En moderat mengde data (300-1000 graviditeter) indikerer ikke potensial for misdannelser eller føto/neonatal toksisitet. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Som et forsiktighetstiltak anbefales det å unngå bruk under graviditet.
Amming: Utskillelse i morsmelk er rapportert. Tatt i betraktning fordelene av amming for barnet og fordelene av behandling for moren, må det tas en beslutning om ammingen skal opphøre eller behandlingen skal avsluttes/avstås fra, avhengig av hvor viktig amming er for barnet og hvor viktig behandling med pantoprazol er for moren.
Pantoprazol

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kjertelpolypper i ventrikkelen (benigne). Øvrige: Tromboflebitt på injeksjonsstedet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Diaré, kvalme/brekninger, abdominal distensjon og oppblåsthet, forstoppelse, munntørrhet, abdominalsmerte og -ubehag. Hud: Utslett/eksantem/erupsjon, pruritus. Lever/galle: Økte leverenzymer (transaminaser, γ-GT). Muskel-skjelettsystemet: Fraktur i hoften, håndledd eller ryggrad. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Psykiske: Søvnforstyrrelser. Øvrige: Asteni, fatigue og uvelhet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Agranulocytose. Hud: Urticaria, angioødem. Immunsystemet: Hypersensitivitet (inkl. anafylaktiske reaksjoner og anafylaktisk sjokk). Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti. Lever/galle: Økt bilirubin. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi. Nevrologiske: Smaksforstyrrelser. Psykiske: Depresjon (og forverring). Stoffskifte/ernæring: Hyperlipidemi og økte lipider (triglyserider, kolesterol), vektendringer. Øye: Synsforstyrrelser/tåkesyn. Øvrige: Økt kroppstemperatur, perifert ødem. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Leukopeni, trombocytopeni, pancytopeni. Hud: Stevens-Johnsons syndrom, erythema multiforme, Lyells syndrom, fotosensitivitet, subakutt kutan lupus erythematosus (SCLE). Lever/galle: Hepatocellulær skade, gulsott, hepatocellulær svikt. Muskel-skjelettsystemet: Muskelspasmer som en konsekvens av elektrolyttforstyrrelser. Nevrologiske: Parestesi. Nyre/urinveier: Interstitiell nefritt (med mulig progresjon til nyresvikt). Psykiske: Desorientering (og forverring), hallusinasjoner, forvirring (særlig i predisponerte, samt forverring ved eksisterende symptomer). Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi, hypomagnesemi, hypokalsemi i forbindelse med hypomagnesemi, hypokalemi.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Ingen kjente symptomer. Intravenøs enkeltdose på 240 mg, over en periode på 2 minutter, tolereres godt.
Behandling: Symptomatisk og støttende. Pantoprazol er ikke dialyserbart pga. høy proteinbinding.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: A02B C02

Egenskaper

Klassifisering: Pantoprazol er et substituert benzimidazol som doseavhengig hemmer saltsyresekresjon i magesekken.
Virkningsmekanisme: Pantoprazol akkumuleres i parietalcellenes sure miljø. Her forandres det til aktiv form, et syklisk sulfenamid, som spesifikt hemmer H+, K+-ATPasen (syrepumpen). Pantoprazol hemmer basal og stimulert syresekresjon, gir økt pH i ventrikkelen og dermed økt gastrinproduksjon. Gastrinøkningen er proporsjonal med syrereduksjonen og er reversibel. Pantoprazol virker distalt til reseptornivået og kan påvirke saltsyresekresjonen uavhengig av type stimulus (acetylkolin, histamin, gastrin). Effekten er langvarig og reversibel ved at nye enzymer dannes. Effekten er den samme uavhengig om det gis peroralt eller intravenøst.
Absorpsjon: Lineær farmakokinetikk i doseområdet 10-80 mg. Enterotabletter: Raskt og fullstendig i tynntarmen. Biotilgjengelighet er ca. 77% og hverken AUC eller Cmax påvirkes av samtidig fødeinntak. En forsinkelse av absorpsjonen kan derimot oppstå. Cmax (1-1,5 μg/ml og 2-3 μg/ml) nås ca. 2,5 time etter administrering av en enkeltdose på hhv. 20 mg og 40 mg. Nivået er det samme ved gjentatt dosering. Pantoprazol er ustabilt i surt miljø og administreres derfor som magesaftresistente tabletter.
Proteinbinding: Ca. 98%.
Fordeling: Vd: Ca. 0,15 liter/kg.
Halveringstid: Ca. 1 time i plasma.
Metabolisme: Nesten utelukkende i lever via CYP450-systemet, bl.a. CYP2C19 og CYP3A4.
Utskillelse: Clearance er ca. 0,1 liter/time/kg. Ca. 80% av metabolittene utskilles i urin, resten i feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppløsningen må brukes innen 12 timer etter tilberedning. Kjemisk og fysikalsk stabilitet er dokumentert for 12 timer ved 25°C. Fra et mikrobiologisk synspunkt bør produktet benyttes umiddelbart. Brukeren er ansvarlig for lagringstid og lagringsforhold om preparatet ikke benyttes umiddelbart etter tilberedning.

Andre opplysninger

Forstyrrelse av laboratorietester: Forhøyede nivåer av CgA kan forstyrre undersøkelser av nevroendokrine svulster; se Forsiktighetsregler.

Sist endret: 17.01.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

24.03.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Somac, ENTEROTABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
20 mg14 stk. (blister)
545467
Blå resept
Byttegruppe
52,70 (trinnpris 52,70)CSPC_ICON
56 stk. (blister)
545673
Blå resept
Byttegruppe
102,00 (trinnpris 102,00)CSPC_ICON
100 stk. (endose)
088215
Blå resept
Byttegruppe
153,60 (trinnpris 153,60)CSPC_ICON
40 mg14 stk. (blister)
001411
Blå resept
Byttegruppe
59,60 (trinnpris 59,60)CSPC_ICON
28 stk. (blister)
004801
Blå resept
Byttegruppe
83,00 (trinnpris 83,00)CSPC_ICON
56 stk. (blister)
005209
Blå resept
Byttegruppe
129,70 (trinnpris 129,70)CSPC_ICON
100 stk. (endose)
108969
Blå resept
Byttegruppe
203,10 (trinnpris 203,10)CSPC_ICON

Somac, PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
40 mg5 stk. (hettegl.)
016851
-
Byttegruppe
289,00CSPC_ICON
10 stk. (hettegl.)
501280
-
-
541,70CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acetylkolin: Acetylkolin er en nevrotransmitter. Acetylkolin produseres og frigjøres i nerveender, og formidler impulser fra nervene til kolinerge reseptorer. Acetylkolinets aktivitet kan både økes og dempes ved hjelp av legemidler.

agranulocytose (granulocytopeni, pancytopeni, bloddyskrasi, blodsykdom, blodlidelser, cytopeni, blodcellemangel, leukopeni, leukocytopeni, mangel på hvite blodceller): Mangel på en type hvite blodceller som kalles granulocytter. Granulocytter utgjør en viktig del i kroppens forsvar mot infeksjoner. Ved granulocytopeni er kroppen defor mer utsatt for infeksjoner. Årsaken til granulocyttmangelen er ofte at benmargen, hvor kroppen danner granulocyttene, er skadet.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi, munnødem, leppeødem): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel, antistoffmediert erytroaplasi, antistoffmediert erytroblastopeni, aplasi, cytopeni, blodcellemangel, megaloblastanemi, megaloblastose, aplastisk anemi, aplastisk pancytopeni, pancytopeni, bloddyskrasi, blodsykdom, blodlidelser, hematokritsenkning, hemoglobinreduksjon, hemoglobinfall, benmargsaplasi, blødningsanemi, hemolytisk anemi, glukose-6–fosfatdehydrogenasemangel, g6pd-mangel, hemoragisk diatese, blødningsdiatese, blødningstendens, erytropeni, erytrocytopeni, erytroaplasi, erytroblastopeni, prca, erytroid hypoplasi, rød blodcellehypoplasi, benmargssvikt, myelosuppresjon, suppresjon av hematopoese, benmargsdepresjon, benmargssuppresjon, benmargshemming, benmargssykdom, benmargshypoplasi, sigdcelleanemi, benmargspåvirkning, benmargsforstyrrelser, benmargsforandringer, benmargsfeil, gastrisk antral vaskulær ektasi, gave): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cyp2c19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dysfagi (svelgevansker, laryngospasme, strupespasme, orofaryngealspasme, larynksødem, strupeødem, laryngealt ødem, tilsnøring i halsen, halstørrhet, odynofagi, svelgesmerter, øsofagusulcer, sår i spiserøret, øsofagusstriktur, øsofagusstenose, forsnevring av spiserøret): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

elektrolyttforstyrrelse (elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer, elektrolyttubalanse): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

frakturer: Skjelettbrudd i ben eller brusk. Skyldes vanligvis at benet utsettes for en høyere belastning enn det tåler. De vanligste symptomene er smerte og hevelse.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

helicobacter pylori: Bakterie som kan forårsake magsår, sår i tolvfingertarmen og i noen tilfeller kreft i magesekken. Svært mange er infisert med bakterien, men bare noen få utvikler sykdom. Bakterien som holder til i magesekken kan utryddes ved hjelp en kombinasjon med legemidler som skal tas samtidig. Ofte består behandlingsregimet av to typer antibiotika og en protonpumpehemmer.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hyperlipidemi: Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

lyells syndrom (toksisk epidermal nekrolyse, ten): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

proteasehemmer: Legemiddel som brukes i behandling av hiv-infeksjon. Proteasehemmere virker ved å bremse ned virusets evne til å reprodusere seg selv og dermed reduseres spredning av virus i kroppen. Immunforsvaret innhenter seg og sykdomsutviklingen hemmes.

protonpumpehemmer: Legemiddel som reduserer produksjonen av magesyre. Protonpumpene finnes i magesekkens parietalceller og bidrar til produksjon av magesyre. Protonpumpehemmere brukes ved magesår når magesyreproduksjonen er for høy. Eksempler på protonpumpehemmere: Esomeprazol, lansoprazol, omeprazol, pantoprazol.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

tåkesyn (katarakt, grå stær, subkapsulær katarakt, kortikal katarakt, kjernekatarakt, kjernestær, linseforandringer, nedsatt synsskarphet, synsforstyrrelse, synsendringer, synsforandringer, sløret syn, synssløring, linseforstyrrelser, synssvekkelse, synsnedsettelse, synsreduksjon, linseopasitet, linsefordunkling): Katarakt eller grå stær: Navn på en øyesykdom. Grå stær er en vanlig sykdom hos eldre. Ved grå stær blir øyelinsen grumset slik at lyset ikke når fram til netthinnen og man får langsomt en forverret synsskarphet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

zollinger-ellisons syndrom: Syndrom som skyldes svulst som ofte sitter i bukspyttkjertelen og produsere hormonet gastrin. Gastrin stimulerer utskillelsen av magesyre i magesekken, noe som forårsaker tilbakevendende magesår. Syndromet kan også gi diaré. Magesåret kan behandles med protonpumpehemmere som reduserer saltsyreproduksjon. Svulsten kan fjernes ved operasjon.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).