Solu-Medrol

Pfizer




PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 40 mg og 125 mg: Hvert ferdigblandet tokammerhetteglass inneh.: Metylprednisolonnatriumsuksinat tilsv. metylprednisolon 40 mg, resp. 125 mg, laktose (inj. 40 mg), natriumdihydrogenfosfatmonohydrat, vannfritt natriumfosfat, vann til injeksjonsvæsker til 1 ml, resp. 2 ml. Uten konserveringsmiddel.


PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 500 mg og 1 g: Hvert sett inneh.: I) Hetteglass: Metylprednisolonnatriumsuksinat tilsv. metylprednisolon 500 mg, resp. 1 g, natriumdihydrogenfosfatmonohydrat, vannfritt natriumfosfat. II) Glassampulle: Benzylalkohol 70 mg, resp. 140 mg, vann til injeksjonsvæsker til 7,8 ml, resp. 15,6 ml. Med konserveringsmiddel.


Indikasjoner

Primært til behandling av akutte lidelser hvor antiinflammatorisk og immunsuppressiv effekt tilsiktes. Allergiske og revmatiske tilstander. Også ved visse kollagenoser og visse hud-, øye-, gastrointestinale-, respiratoriske-, hematologiske- og neoplastiske sykdommer. Enkelte former av hjerneødem og enkelte andre ødematøse tilstander.

Dosering

10-120 mg, avhengig av lidelsens alvorlighetsgrad. Dosen kan gjentas hver 6.-24. time, avhengig av pasientens reaksjon og tilstand.
Ryggmargsskade: Ved behandlingsstart innen 3 timer etter skade: 30 mg/kg administreres i.v. som bolus over 15 minutter. Etter en 45 minutters pause gis en kontinuerlig infusjon av 5,4 mg/kg/time i 23 timer. Ved behandlingsstart 3-8 timer etter skade: 30 mg/kg administreres i.v. som bolus over 15 minutter. Etter en 45 minutters pause gis en kontinuerlig infusjon av 5,4 mg/kg/time i 47 timer. Infusjonspumpen bør settes på et separat intravenøst sted.
Hjerneødem ved cerebral tumor:

 

Dose (mg)

Administrering

Intervall i timer

Varighet

Preoperativt

40

I.m.

6

2-3 dager

Postoperativt

40

I.m.

6

3-5 dager

 

20

Oralt

6

1 dag

 

12

Oralt

6

1 dag

 

8

Oralt

8

1 dag

 

4

Oralt

12

1 dag

 

4

Oralt

-

1 dag

Behandlingen bør fortrinnsvis avsluttes etter totalt 10 dager.
Hjerneødem etter cerebral traume: 40-125 mg i.v. eller i.m. hver 4.-6. time i 4-7 dager. Bør seponeres så snart pasientens tilstand har stabilisert seg.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon: Brukes med forsiktighet, se Forsiktighetsregler. Barn og ungdom: Dosering bestemmes basert på alvorlighetsgraden av tilstanden snarere enn alder og vekt, og kan reduseres hvis nødvendig.
Tilberedning/Håndtering: Kan gis som i.v. infusjon i glukose 50 mg/ml eller natriumklorid 9 mg/ml. Er også blandbar med de fleste andre vanlig brukte infusjonsoppløsninger samt plasma og fullblod. Bør gis separat fra andre legemidler, for å unngå kompatibilitets- og stabilitetsproblemer.
Administrering: Bruk riktig injeksjonsteknikk, se SPC. Gis som i.v. eller i.m. injeksjon.

Kontraindikasjoner

Systemiske soppinfeksjoner. Overfølsomhet for innholdsstoffene. Intratekal eller epidural administrering. Bruk av levende eller svekkede vaksiner hos immunsupprimerte pasienter. Solu-Medrol 500 mg og 1 g: Bruk hos nyfødte eller premature. Kun Solu-Medrol 40 mg: Inneholder laktosemonohydrat fra kumelk, og er kontraindisert hos pasienter med kjent eller mistenkt allergi mot kumelk.

Forsiktighetsregler

Komplikasjoner avhenger av dose og behandlingsvarighet, og en nytte-/risikovurdering må foretas i hvert enkelt tilfelle. Lavest mulig effektive dose skal gis. Ved ev. dosereduksjon skal dette gjøres gradvis. Nødvendige forholdsregler må tas for å unngå intravaskulær injeksjon. Immunsuppressive/infeksiøse: Kan øke mottakelighet for infeksjoner, maskere enkelte tegn på infeksjon, og nye infeksjoner kan oppstå under bruk. F.eks. kan vannkopper og meslinger få et mer alvorlig, og av og til dødelig utfall hos ikke-immuniserte barn og voksne som bruker kortikosteroider. Pasienten bør observeres nøye, og antibakteriell behandling innsettes ved infeksjon. Brukes med stor forsiktighet ved kjente eller mistenkte parasittære infeksjoner som f.eks. skyldes rundorm (Strongyloides). Kortikosteroidindusert immunsuppresjon kan føre til Strongyloides hyperinfeksjon med stor spredning av larver, ofte fulgt av alvorlig enterokolitt og potensielt dødelig gramnegativ septikemi. Bruk ved aktiv tuberkulose bør begrenses til livstruende tilstander der det gis sammen med spesifikke tuberkulosemidler. Hvis indisert ved samtidig latent tuberkulose eller tuberkulinreaktivitet, må pasienten følges opp mht. residiv. Ved langtidsbehandling bør kjemoprofylakse gis. Kaposis sarkom er sett, og seponering av behandlingen kan gi klinisk remisjon. Bruk ved septisk sjokk er omstridt, se SPC. Immunforsvaret: Allergiske reaksjoner kan oppstå. Sjeldnere tilfeller av hudreaksjoner og anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner er sett ved parenteral behandling. Nødvendige forholdsregler bør tas før administrering, spesielt ved tidligere legemiddelallergi. Kumelkallergi: Gjelder kun Solu-Medrol 40 mg som inneholder laktosemonohydrat produsert fra bovint opphav. Kan inneholde spor av kumelkproteiner. Alvorlige allergiske reaksjoner, inkl. bronkospasme og anafylaksi, er rapportert hos pasienter som er allergiske mot kumelkproteiner, og som ble behandlet for akutte allergiske tilstander. Allergiske reaksjoner på kumelkproteiner bør vurderes hos pasienter som får Solu-Medrol 40 mg til behandling av akutte allergiske tilstander der symptomene forverres eller der nye allergiske symptomer oppstår. Administrering av Solu-Medrol 40 mg bør stoppes, og pasientens tilstand bør behandles tilsvarende. Endokrine: Langtidsbehandling med kortikosteroider kan hemme HPA-aksen (sekundær binyrebarksvekkelse). Grad og varighet av binyrebarksvekkelse varierer hos den enkelte pasient, og avhenger av dose, doseringshyppighet, tidspunkt for administrering, samt behandlingsvarighet. Binyrebarksvikt kan minimaliseres ved å gi dobbel dagsdose 1 gang annenhver morgen. Akutt binyrebarksvekkelse med fatalt utfall kan i tillegg oppstå ved rask seponering av glukokortikoider, men kan reduseres ved gradvis dosenedtrapping. Denne typen relativ svekkelse kan vedvare i flere måneder etter seponering. Hormonbehandling bør derfor gjenopptas dersom det oppstår stressituasjoner i løpet av perioden. Ved brå seponering av glukokortikoider kan et steroid-seponeringssyndrom oppstå, som tilsynelatende ikke er relatert til binyrebarksvekkelse. Syndromet gir symptomer som anoreksi, kvalme, oppkast, letargi, hodepine, feber, leddsmerter, hudavskalling, myalgi, vekttap, og/eller hypotensjon. Unngås ved Cushings syndrom, da glukokortikoider kan utløse eller forverre tilstanden. Kortikosteroider har forsterket effekt ved hypotyreoidisme. Stoffskifte/ernæring: Langtidsbehandling kan øke blodglukose, forverre eksisterende diabetes og disponere for diabetes mellitus. Pasienter med diabetes kan få økt behov for insulin eller perorale blodsukkersenkende medisiner. Psykiske: Psykiske forstyrrelser kan opptre med kortikosteroidbehandling (varierende fra eufori, søvnløshet, humørsvingninger, personlighetsforandringer og alvorlig depresjon, til åpenbare psykotiske manifestasjoner). Emosjonell ustabilitet eller psykotiske tendenser kan forverres. Potensielt alvorlige psykiske bivirkninger kan oppstå, vanligvis i løpet av noen dager eller uker etter behandlingsstart. De fleste reaksjonene forsvinner etter dosereduksjon eller seponering, men spesifikk behandling kan være nødvendig. Pasient og pårørende bør oppfordres til å søke medisinsk hjelp ved slike symptomer, spesielt ved mistanke om depresjon eller selvmordstanker. De bør også være oppmerksomme på mulige psykiske forstyrrelser som kan oppstå enten under eller umiddelbart etter dosenedtrapping/seponering. Nevrologiske: Gis med forsiktighet til pasienter med krampeanfall og hos pasienter med myasthenia gravis. Øye: Synsforstyrrelser kan forekomme. Ved symptomer som tåkesyn/andre synsforstyrrelser skal pasienten vurderes for henvisning til øyelege for evaluering av mulige årsaker, som grå stær, grønn stær eller sjeldne sykdommer som sentral serøs korioretinopati (CSCR). Brukes med forsiktighet hos pasienter med okulær herpes simplex, pga. mulig korneaperforasjon. Langvarig bruk kan føre til bakre subkapsulær katarakt (grå stær) og nukleær katarakt (spesielt hos barn), eksoftalmus, eller økt intraokulært trykk som kan føre til glaukom med mulig skade på synsnerven. Mulighet for økt forekomst av sekundære sopp- eller virusinfeksjoner. Sentral serøs chorioretinopati, som kan føre til netthinneavløsning, har forekommet. Hjerte/kar: Pasienter med eksisterende kardiovaskulære risikofaktorer kan være disponert for kardiovaskulære tilleggseffekter grunnet bivirkninger som dyslipidemi og hypertensjon, ved langtidsbruk av høye doser. Risikoreduksjon og ytterligere hjerteovervåkning kan være nødvendig. Hjertearytmier og/eller sirkulasjonssvikt og/eller hjertestans er sett etter rask tilførsel av store i.v. doser. Bradykardi er rapportert under og etter administrering av store doser, og kan forekomme uavhengig av infusjonshastighet og/eller -varighet. Bør brukes med forsiktighet ved hypertensjon, og kun hvis strengt nødvendig ved hjertesvikt. Vaskulært: Trombose, inkl. venøs tromboembolisme, er rapportert. Brukes med varsomhet ved tromboemboliske sykdommer, eller hos de som kan være disponert for dette. Gastrointestinale: Høye doser av kortikosteroider kan forårsake akutt pankreatitt. Kan maskere symptomer på magesår, slik at perforasjon eller blødning kan oppstå uten betydelig smerte. Kan maskere peritonitt eller andre tegn/symptomer forbundet med gastrointestinale lidelser som perforasjon, obstruksjon eller pankreatitt. Brukes med forsiktighet ved uspesifikk ulcerøs kolitt dersom det er risiko for perforasjon, abscess eller annen pyogen infeksjon. Brukes også med forsiktighet ved divertikulitt, nyopererte tarmanastomoser, aktiv eller latent magesår. Lever/galle: Legemiddelutløst leverskade, inkl. akutt hepatitt eller økte leverenzymer, kan være forårsaket av syklisk pulserende i.v. administrering (vanligvis ved startdose ≥1 g/dag). Det er også rapportert om sjeldne tilfeller av levertoksisitet, vanligvis reversibelt ved behandlingsavbrudd. Latenstiden kan være flere uker eller mer. Overvåkning er nødvendig. Kortikosteroider vil ha en forsterket effekt hos pasienter med cirrhose. Muskel-skjelettsystemet: Akutt myopati er sett ved høye doser, spesielt ved nevromuskulær transmisjonssykdom (f.eks. myasthenia gravis), eller ved samtidig behandling med antikolinergika (som nevromuskulære blokkere, f.eks. pankuron). Dette kan involvere okulær og respiratorisk muskulatur og kan gi kvadriparese. Forhøyet kreatinkinase kan oppstå. Klinisk bedring eller opphør av symptomene kan ta uker eller år etter seponering. Langvarig bruk av høye doser glukokortikoider kan føre til utvikling av osteoporose. Nyre/urinveier: Forsiktighet ved systemisk sklerose (blodtrykk og nyrefunksjon (s-kreatinin) bør kontrolleres regelmessig) fordi økt forekomst av akutt nyresvikt (SRC – «scleroderma renal crisis») er sett ved daglige prednisolondoser på ≥15 mg. Hos pasienter med systemisk sklerose som har brukt metylprednisolon er enkelttilfeller av SRC rapportert. Årsakssammenheng kan ikke utelukkes. Brukes med forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Undersøkelser: Moderate eller høye doser kan forårsake forhøyet blodtrykk, salt- og væskeretensjon, samt økt utskillelse av kalium. Saltfattig kosthold og tilskudd av kalium kan være nødvendig. Kortikosteroider gir økt utskillelse av kalsium. Barn: Solu-Medrol 500 mg og 1 g inneholder konserveringsmiddelet benzylalkohol som er assosiert med alvorlige bivirkninger, inkl. «gasping syndrom», som kan være dødelig hos premature og nyfødte. Ved normale doser vil benzylalkoholinnholdet vanligvis være lavere enn rapportert ved «gasping syndrom». Laveste grense for toksisitet er imidlertid ukjent. Toksisitetsrisiko avhenger av mengde administrert og leverens og nyrenes avgiftningskapasitet. Premature og barn med lav fødselsvekt har økt toksisitetsrisiko, og benzylalkohol kan gi toksiske og anafylaktiske reaksjoner hos nyfødte og barn inntil 3 år. Kontraindisert hos nyfødte og premature. Vekst og utvikling hos spedbarn og barn skal følges nøye ved langvarig bruk. Veksthemming kan forekomme hos barn på langtidsbehandling med daglige, oppdelte doser. Slik behandling skal kun brukes dersom strengt nødvendig. Bivirkningene kan vanligvis unngås eller minimaliseres ved dosering annenhver dag, med dobbel dagsdose. Spedbarn og barn som er under langvarig behandling er spesielt utsatt for økt intrakranielt trykk. Høye doser kan føre til pankreatitt. Øvrige: Systemiske kortikosteroider er ikke indisert for, og skal derfor ikke brukes til behandling av hjernetraume. Pasienter med feokromocytom har økt risiko for hypertensiv krise. Inneholder >1 mmol natrium pr. dose ved doser >125 mg, noe som må tas i betraktning ved kontrollert natriumdiett. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienter som opplever svimmelhet, vertigo, synsforstyrrelser eller tretthet bør ikke kjøre bil eller bruke maskiner.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Metylprednisolon metaboliseres hovedsakelig av CYP3A4. Samtidig behandling med CYP3A-hemmere forventes å øke risikoen for systemiske bivirkninger. Kombinasjonen bør unngås med mindre fordelen oppveier risikoen, og pasienten skal da overvåkes og metylprednisolondosen titreres for å unngå steroidtoksisitet. Samtidig administrering av CYP3A4-induktorer kan nødvendiggjøre doseøkning av metylprednisolon for å oppnå ønsket resultat. Ved samtidig bruk av andre CYP3A4-substrater, kan leverclearance av metylprednisolon påvirkes, med påfølgende behov for dosejustering. Bivirkninger som sees ved bruk av hvert enkelt legemiddel separat, vil kunne ha en høyere forekomst ved samtidig administrering. Koagulasjonsparametre bør monitoreres ved samtidig bruk av perorale antikoagulantia. Kortikosteroider kan påvirke effekten av antikolinergika. Høydose NSAID kan gi økt forekomst av GI-blødninger og -sårdannelse. Samtidig bruk av acetylsalisylsyre kan føre til økt risiko for salisylattoksisitet ved seponering av metylprednisolon. Samtidig bruk av kaliumsparende midler (diuretika) samt amfotericin B, xantiner eller β2-agonister kan gi økt risiko for hypokalemi. Aminoglutetimidindusert binyrebarksuppresjon kan gi ytterligere endokrine forandringer ved langvarig bruk av glukokortikoider. Steroider kan gi redusert effekt av antikolinesteraser ved myasthenia gravis. Dosejustering ved samtidig bruk av antidiabetika kan være nødvendig, da kortikosteroider kan øke blodsukkernivået.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kortikosteroider passerer placenta. Det er ikke påvist økt forekomst av medfødte misdannelser etter bruk av kortikosteroider i svangerskapet. Langvarig behandling med kortikosteroider hos gravide har vist redusert fødsels- og placentavekt, risiko for katarakt og/eller binyrebarksuppresjon hos det nyfødte barnet. Ingen kjent effekt på fødselsveer eller forløsning. Benzylalkohol kan passere over i placenta. Metylprednisolon skal kun brukes under graviditet dersom fordelen for moren oppveier risikoen for fosteret.
Amming: Går over i morsmelk. Metylprednisolon kan hemme vekst og forstyrre endogen glukokortikoidproduksjon hos spedbarn som ammes. Amming frarådes.
Fertilitet: Påvirkning på human fertilitet er ukjent. Gir redusert fertilitet i dyrestudier. Kvinner: Menstruasjonsforstyrrelser og amenoré er rapportert etter behandling. Menn: Langvarig behandling kan hemme spermatogenesen (redusert produksjon, samt nedsatt motilitet av sædceller), men endring i fertilitet er ikke rapportert.

 

Bivirkninger

Avhenger av dosering og behandlingstid. Bivirkninger som kan opptre ved langvarig behandling med glukokortikoider er meget sjeldne ved parenteral korttidsbehandling.

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Ukjent frekvensLeukocytose
Endokrine
VanligeBinyrebarkatrofi, cushinglignende symptombilde, hemming av endogen ACTH- og kortisolutskillelse
Ukjent frekvensNedsatt hypofysefunksjon, steroid-seponeringssyndrom
Gastrointestinale
VanligeMagesår (perforert eller blødende)
Ukjent frekvensAbdominal distensjon, abdominalsmerte, diaré, dyspepsi, intestinal perforasjon, kvalme, mageblødning, pankreatitt, ulcerøs øsofagitt, øsofagitt
Generelle
VanligePerifert ødem, svekket tilheling
Ukjent frekvensFatigue, malaise, reaksjon på injeksjonsstedet
Hjerte
Ukjent frekvensArytmi, hjertesvikt (hos disponerte)
Hud
VanligeAkne, ekkymose, hudatrofi
Ukjent frekvensAngioødem, erytem, hirsutisme, hyperhidrose, hypopigmentering, kløe, petekkier, strekkmerker, urticaria, utslett
Immunsystemet
Ukjent frekvensAnafylaktisk reaksjon, anafylaktoid reaksjon, overfølsomhet (legemiddelindusert)
Infeksiøse
VanligeInfeksjon
Ukjent frekvensOpportunistisk infeksjon (f.eks. aktivering av latent tuberkulose), peritonitt
Kar
VanligeHypertensjon
Ukjent frekvensHypotensjon, trombotiske hendelser
Kjønnsorganer/bryst
Ukjent frekvensMenstruasjonsforstyrrelse
Lever/galle
Ukjent frekvensForhøyede leverenzymverdier (f.eks. ALAT og ASAT), hepatitt
Luftveier
Ukjent frekvensHikke, lungeembolisme
Muskel-skjelettsystemet
VanligeMuskelsvakhet, osteoporose, veksthemming
Ukjent frekvensArtralgi, muskelatrofi, myalgi, myopati, nevropatisk artropati, osteonekrose, patologisk fraktur
Nevrologiske
Ukjent frekvensAmnesi, anfall, epidural lipomatose, hodepine, kognitiv forstyrrelse, svimmelhet, økt intrakranielt trykk (med papilleødem)
Psykiske
VanligeAffektive lidelser (inkl. depresjon, eufori)
Følgende bivirkninger var mest vanlig hos barn: Humørsvingninger, unormal atferd, insomni, irritabilitet
Ukjent frekvensAffektiv lidelse (inkl. økt sårbarhet, legemiddelavhengighet, selvmordstanker), angst, forvirring, personlighetsforandring, psykiske lidelser, psykotisk forstyrrelse (inkl. mani, vrangforestillinger, hallusinasjoner og schizofreni)
Skader/komplikasjoner
Ukjent frekvensSeneruptur, spinal kompresjonsfraktur
Stoffskifte/ernæring
VanligeNatriumretensjon, væskeretensjon
Ukjent frekvensDyslipidemi, forverring av diabetes mellitus og manifestering av latent diabetes, hypokalemisk alkalose, lipomatose, metabolsk acidose, redusert glukosetoleranse, økt appetitt (som kan føre til vektøkning), økt behov for insulin (eller peroralt antidiabetikum)
Undersøkelser
VanligeHypokalemi
Ukjent frekvensNedsatt respons på hudtester, redusert karbohydrattoleranse, økt ALP, økt intraokulært trykk, økt kalsium i urin, økt karbamid i blod
Øre
Ukjent frekvensVertigo
Øye
VanligeKatarakt
SjeldneTåkesyn
Ukjent frekvensEksoftalmus, glaukom, korioretinopati

Avhenger av dosering og behandlingstid. Bivirkninger som kan opptre ved langvarig behandling med glukokortikoider er meget sjeldne ved parenteral korttidsbehandling.

FrekvensBivirkning
Vanlige
EndokrineBinyrebarkatrofi, cushinglignende symptombilde, hemming av endogen ACTH- og kortisolutskillelse
GastrointestinaleMagesår (perforert eller blødende)
GenerellePerifert ødem, svekket tilheling
HudAkne, ekkymose, hudatrofi
InfeksiøseInfeksjon
KarHypertensjon
Muskel-skjelettsystemetMuskelsvakhet, osteoporose, veksthemming
PsykiskeAffektive lidelser (inkl. depresjon, eufori)
Følgende bivirkninger var mest vanlig hos barn: Humørsvingninger, unormal atferd, insomni, irritabilitet
Stoffskifte/ernæringNatriumretensjon, væskeretensjon
UndersøkelserHypokalemi
ØyeKatarakt
Sjeldne
ØyeTåkesyn
Ukjent frekvens
Blod/lymfeLeukocytose
EndokrineNedsatt hypofysefunksjon, steroid-seponeringssyndrom
GastrointestinaleAbdominal distensjon, abdominalsmerte, diaré, dyspepsi, intestinal perforasjon, kvalme, mageblødning, pankreatitt, ulcerøs øsofagitt, øsofagitt
GenerelleFatigue, malaise, reaksjon på injeksjonsstedet
HjerteArytmi, hjertesvikt (hos disponerte)
HudAngioødem, erytem, hirsutisme, hyperhidrose, hypopigmentering, kløe, petekkier, strekkmerker, urticaria, utslett
ImmunsystemetAnafylaktisk reaksjon, anafylaktoid reaksjon, overfølsomhet (legemiddelindusert)
InfeksiøseOpportunistisk infeksjon (f.eks. aktivering av latent tuberkulose), peritonitt
KarHypotensjon, trombotiske hendelser
Kjønnsorganer/brystMenstruasjonsforstyrrelse
Lever/galleForhøyede leverenzymverdier (f.eks. ALAT og ASAT), hepatitt
LuftveierHikke, lungeembolisme
Muskel-skjelettsystemetArtralgi, muskelatrofi, myalgi, myopati, nevropatisk artropati, osteonekrose, patologisk fraktur
NevrologiskeAmnesi, anfall, epidural lipomatose, hodepine, kognitiv forstyrrelse, svimmelhet, økt intrakranielt trykk (med papilleødem)
PsykiskeAffektiv lidelse (inkl. økt sårbarhet, legemiddelavhengighet, selvmordstanker), angst, forvirring, personlighetsforandring, psykiske lidelser, psykotisk forstyrrelse (inkl. mani, vrangforestillinger, hallusinasjoner og schizofreni)
Skader/komplikasjonerSeneruptur, spinal kompresjonsfraktur
Stoffskifte/ernæringDyslipidemi, forverring av diabetes mellitus og manifestering av latent diabetes, hypokalemisk alkalose, lipomatose, metabolsk acidose, redusert glukosetoleranse, økt appetitt (som kan føre til vektøkning), økt behov for insulin (eller peroralt antidiabetikum)
UndersøkelserNedsatt respons på hudtester, redusert karbohydrattoleranse, økt ALP, økt intraokulært trykk, økt kalsium i urin, økt karbamid i blod
ØreVertigo
ØyeEksoftalmus, glaukom, korioretinopati

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Sjeldne tilfeller av akutt toksisitet og/eller død. Frekvente, gjentatte doser (daglig eller flere ganger pr. uke) over en lengre periode kan resultere i en cushingoid tilstand. Bradyarytmier er observert etter i.v. administrering av høye doser.
Behandling: Støttende og symptomatisk behandling bør gis. Kan utskilles ved dialyse.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Antiinflammatorisk og immunsuppressiv effekt. Har større antiinflammatorisk effekt enn prednisolon, og 5 ganger hydrokortisonets glukokortikoide effekt. Samtidig er den mineralkortikoide (saltretinerende) effekten minimal. Stimulerer sannsynligvis transkripsjonen, dvs. dannelse av mRNA kodet av DNA. Påvirker dannelsen av cellefunksjonsregulerende proteiner med resulterende katabolsk effekt i muskel, hud, lymfe, fett og bindevev, anabolsk effekt i lever.
Absorpsjon: Tmax ca. 2 timer etter i.m. administrering.
Proteinbinding: Ca. 77%.
Fordeling: Vd ca. 1,4 liter/kg.
Halveringstid: Ca. 1,8-5,2 timer. Total clearance: Ca. 5-6 ml/minutt/kg.
Metabolisme: I lever, hovedsakelig via CYP3A4. Hovedmetabolittene er 20α-hydroksymetylprednisolon og 20β-hydroksymetylprednisolon. Kan også være substrat for ABC- (ATP-bindende kassett) transportører, P-gp.
Utskillelse: Hovedsakelig via urinen som frie og konjugerte metabolitter, noe også i feces og galle.

Oppbevaring og holdbarhet

Ferdigblandet oppløsning er holdbar i 12 timer ved høyst 25°C. Fra et mikrobiologisk synspunkt bør ferdig oppløsning benyttes umiddelbart.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Solu-Medrol, PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
40 mg10 sett (tokammerhettegl.)
051028
Blå resept
-
421,00C
125 mg1 sett (tokammerhettegl.)
143339
Blå resept
-
117,00C

Solu-Medrol, PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
500 mg1 sett (hettegl. + glassamp.)
143347
Blå resept
-
201,90C
1 g1 sett (hettegl. + glassamp.)
465187
Blå resept
Byttegruppe
313,70C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 15.11.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

31.10.2019