Solu-Medrol

Glukokortikoid.

PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 40 mg og 125 mg: Hvert ferdigblandet tokammerhetteglass inneh.: Metylprednisolonnatriumsuksinat tilsv. metylprednisolon 40 mg, resp. 125 mg, laktose (inj. 40 mg), natriumdihydrogenfosfatmonohydrat, vannfritt natriumfosfat, vann til injeksjonsvæsker til 1 ml, resp. 2 ml. Uten konserveringsmiddel.

PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 500 mg og 1 g: Hvert sett inneh.: I) Hetteglass: Metylprednisolonnatriumsuksinat tilsv. metylprednisolon 500 mg, resp. 1 g, natriumdihydrogenfosfatmonohydrat, vannfritt natriumfosfat. II) Glassampulle: Benzylalkohol 70 mg, resp. 140 mg, vann til injeksjonsvæsker til 7,8 ml, resp. 15,6 ml. Med konserveringsmiddel.

Indikasjoner

Primært til behandling av akutte lidelser hvor antiinflammatorisk og immunsuppressiv effekt tilsiktes. Allergiske og revmatiske tilstander. Også ved visse kollagenoser og visse hud-, øye-, gastrointestinale-, respiratoriske-, hematologiske- og neoplastiske sykdommer. Enkelte former av hjerneødem og enkelte andre ødematøse tilstander.

Dosering

10-120 mg, avhengig av lidelsens alvorlighetsgrad. Dosen kan gjentas hver 6.-24. time, avhengig av pasientens reaksjon og tilstand.
Ryggmargsskade: Ved behandlingsstart innen 3 timer etter skade: 30 mg/kg administreres i.v. som bolus over 15 minutter. Etter en 45 minutters pause gis en kontinuerlig infusjon av 5,4 mg/kg/time i 23 timer. Ved behandlingsstart 3-8 timer etter skade: 30 mg/kg administreres i.v. som bolus over 15 minutter. Etter en 45 minutters pause gis en kontinuerlig infusjon av 5,4 mg/kg/time i 47 timer. Infusjonspumpen bør settes på et separat intravenøst sted.
Hjerneødem ved cerebral tumor:

	Dose (mg)	Administrering	Intervall i timer	Varighet
Preoperativt	40	I.m.	6	2-3 dager
Postoperativt	40	I.m.	6	3-5 dager
	20	Oralt	6	1 dag
	12	Oralt	6	1 dag
	8	Oralt	8	1 dag
	4	Oralt	12	1 dag
	4	Oralt	-	1 dag

Behandlingen bør fortrinnsvis avsluttes etter totalt 10 dager.
Hjerneødem etter cerebral traume: 40-125 mg i.v. eller i.m. hver 4.-6. time i 4-7 dager. Bør seponeres så snart pasientens tilstand har stabilisert seg.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon: Brukes med forsiktighet, se Forsiktighetsregler. Barn og ungdom: Dosering bestemmes basert på alvorlighetsgraden av tilstanden snarere enn alder og vekt, og kan reduseres hvis nødvendig.

Tilberedning/Håndtering: Kan gis som i.v. infusjon i glukose 50 mg/ml eller natriumklorid 9 mg/ml. Er også blandbar med de fleste andre vanlig brukte infusjonsoppløsninger samt plasma og fullblod. Bør gis separat fra andre legemidler, for å unngå kompatibilitets- og stabilitetsproblemer.

Administrering: Bruk riktig injeksjonsteknikk, se SPC. Gis som i.v. eller i.m. injeksjon.

Kontraindikasjoner

Systemiske soppinfeksjoner. Overfølsomhet for innholdsstoffene. Intratekal eller epidural administrering. Bruk av levende eller svekkede vaksiner hos immunsupprimerte pasienter. Solu-Medrol 500 mg og 1 g: Bruk hos nyfødte eller premature. Kun Solu-Medrol 40 mg: Inneholder laktosemonohydrat fra kumelk, og er kontraindisert hos pasienter med kjent eller mistenkt allergi mot kumelk.

Forsiktighetsregler

Komplikasjoner avhenger av dose og behandlingsvarighet, og en nytte-/risikovurdering må foretas i hvert enkelt tilfelle. Lavest mulig effektive dose skal gis. Ved ev. dosereduksjon skal dette gjøres gradvis. Nødvendige forholdsregler må tas for å unngå intravaskulær injeksjon. Immunsuppressive/infeksiøse: Kan øke mottakelighet for infeksjoner, maskere enkelte tegn på infeksjon, og nye infeksjoner kan oppstå under bruk. F.eks. kan vannkopper og meslinger få et mer alvorlig, og av og til dødelig utfall hos ikke-immuniserte barn og voksne som bruker kortikosteroider. Pasienten bør observeres nøye, og antibakteriell behandling innsettes ved infeksjon. Brukes med stor forsiktighet ved kjente eller mistenkte parasittære infeksjoner som f.eks. skyldes rundorm (Strongyloides). Kortikosteroidindusert immunsuppresjon kan føre til Strongyloides hyperinfeksjon med stor spredning av larver, ofte fulgt av alvorlig enterokolitt og potensielt dødelig gramnegativ septikemi. Bruk ved aktiv tuberkulose bør begrenses til livstruende tilstander der det gis sammen med spesifikke tuberkulosemidler. Hvis indisert ved samtidig latent tuberkulose eller tuberkulinreaktivitet, må pasienten følges opp mht. residiv. Ved langtidsbehandling bør kjemoprofylakse gis. Kaposis sarkom er sett, og seponering av behandlingen kan gi klinisk remisjon. Bruk ved septisk sjokk er omstridt, se SPC. Immunforsvaret: Allergiske reaksjoner kan oppstå. Sjeldnere tilfeller av hudreaksjoner og anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner er sett ved parenteral behandling. Nødvendige forholdsregler bør tas før administrering, spesielt ved tidligere legemiddelallergi. Kumelkallergi: Gjelder kun Solu-Medrol 40 mg som inneholder laktosemonohydrat produsert fra bovint opphav. Kan inneholde spor av kumelkproteiner. Alvorlige allergiske reaksjoner, inkl. bronkospasme og anafylaksi, er rapportert hos pasienter som er allergiske mot kumelkproteiner, og som ble behandlet for akutte allergiske tilstander. Allergiske reaksjoner på kumelkproteiner bør vurderes hos pasienter som får Solu-Medrol 40 mg til behandling av akutte allergiske tilstander der symptomene forverres eller der nye allergiske symptomer oppstår. Administrering av Solu-Medrol 40 mg bør stoppes, og pasientens tilstand bør behandles tilsvarende. Endokrine: Langtidsbehandling med kortikosteroider kan hemme HPA-aksen (sekundær binyrebarksvekkelse). Grad og varighet av binyrebarksvekkelse varierer hos den enkelte pasient, og avhenger av dose, doseringshyppighet, tidspunkt for administrering, samt behandlingsvarighet. Binyrebarksvikt kan minimaliseres ved å gi dobbel dagsdose 1 gang annenhver morgen. Akutt binyrebarksvekkelse med fatalt utfall kan i tillegg oppstå ved rask seponering av glukokortikoider, men kan reduseres ved gradvis dosenedtrapping. Denne typen relativ svekkelse kan vedvare i flere måneder etter seponering. Hormonbehandling bør derfor gjenopptas dersom det oppstår stressituasjoner i løpet av perioden. Ved brå seponering av glukokortikoider kan et steroid-seponeringssyndrom oppstå, som tilsynelatende ikke er relatert til binyrebarksvekkelse. Syndromet gir symptomer som anoreksi, kvalme, oppkast, letargi, hodepine, feber, leddsmerter, hudavskalling, myalgi, vekttap, og/eller hypotensjon. Unngås ved Cushings syndrom, da glukokortikoider kan utløse eller forverre tilstanden. Kortikosteroider har forsterket effekt ved hypotyreoidisme. Stoffskifte/ernæring: Langtidsbehandling kan øke blodglukose, forverre eksisterende diabetes og disponere for diabetes mellitus. Pasienter med diabetes kan få økt behov for insulin eller perorale blodsukkersenkende medisiner. Psykiske: Psykiske forstyrrelser kan opptre med kortikosteroidbehandling (varierende fra eufori, søvnløshet, humørsvingninger, personlighetsforandringer og alvorlig depresjon, til åpenbare psykotiske manifestasjoner). Emosjonell ustabilitet eller psykotiske tendenser kan forverres. Potensielt alvorlige psykiske bivirkninger kan oppstå, vanligvis i løpet av noen dager eller uker etter behandlingsstart. De fleste reaksjonene forsvinner etter dosereduksjon eller seponering, men spesifikk behandling kan være nødvendig. Pasient og pårørende bør oppfordres til å søke medisinsk hjelp ved slike symptomer, spesielt ved mistanke om depresjon eller selvmordstanker. De bør også være oppmerksomme på mulige psykiske forstyrrelser som kan oppstå enten under eller umiddelbart etter dosenedtrapping/seponering. Nevrologiske: Gis med forsiktighet til pasienter med krampeanfall og hos pasienter med myasthenia gravis. Øye: Synsforstyrrelser kan forekomme. Ved symptomer som tåkesyn/andre synsforstyrrelser skal pasienten vurderes for henvisning til øyelege for evaluering av mulige årsaker, som grå stær, grønn stær eller sjeldne sykdommer som sentral serøs korioretinopati (CSCR). Brukes med forsiktighet hos pasienter med okulær herpes simplex, pga. mulig korneaperforasjon. Langvarig bruk kan føre til bakre subkapsulær katarakt (grå stær) og nukleær katarakt (spesielt hos barn), eksoftalmus, eller økt intraokulært trykk som kan føre til glaukom med mulig skade på synsnerven. Mulighet for økt forekomst av sekundære sopp- eller virusinfeksjoner. Sentral serøs chorioretinopati, som kan føre til netthinneavløsning, har forekommet. Hjerte/kar: Pasienter med eksisterende kardiovaskulære risikofaktorer kan være disponert for kardiovaskulære tilleggseffekter grunnet bivirkninger som dyslipidemi og hypertensjon, ved langtidsbruk av høye doser. Risikoreduksjon og ytterligere hjerteovervåkning kan være nødvendig. Hjertearytmier og/eller sirkulasjonssvikt og/eller hjertestans er sett etter rask tilførsel av store i.v. doser. Bradykardi er rapportert under og etter administrering av store doser, og kan forekomme uavhengig av infusjonshastighet og/eller -varighet. Bør brukes med forsiktighet ved hypertensjon, og kun hvis strengt nødvendig ved hjertesvikt. Vaskulært: Trombose, inkl. venøs tromboembolisme, er rapportert. Brukes med varsomhet ved tromboemboliske sykdommer, eller hos de som kan være disponert for dette. Gastrointestinale: Høye doser av kortikosteroider kan forårsake akutt pankreatitt. Kan maskere symptomer på magesår, slik at perforasjon eller blødning kan oppstå uten betydelig smerte. Kan maskere peritonitt eller andre tegn/symptomer forbundet med gastrointestinale lidelser som perforasjon, obstruksjon eller pankreatitt. Brukes med forsiktighet ved uspesifikk ulcerøs kolitt dersom det er risiko for perforasjon, abscess eller annen pyogen infeksjon. Brukes også med forsiktighet ved divertikulitt, nyopererte tarmanastomoser, aktiv eller latent magesår. Lever/galle: Legemiddelutløst leverskade, inkl. akutt hepatitt eller økte leverenzymer, kan være forårsaket av syklisk pulserende i.v. administrering (vanligvis ved startdose ≥1 g/dag). Det er også rapportert om sjeldne tilfeller av levertoksisitet, vanligvis reversibelt ved behandlingsavbrudd. Latenstiden kan være flere uker eller mer. Overvåkning er nødvendig. Kortikosteroider vil ha en forsterket effekt hos pasienter med cirrhose. Muskel-skjelettsystemet: Akutt myopati er sett ved høye doser, spesielt ved nevromuskulær transmisjonssykdom (f.eks. myasthenia gravis), eller ved samtidig behandling med antikolinergika (som nevromuskulære blokkere, f.eks. pankuron). Dette kan involvere okulær og respiratorisk muskulatur og kan gi kvadriparese. Forhøyet kreatinkinase kan oppstå. Klinisk bedring eller opphør av symptomene kan ta uker eller år etter seponering. Langvarig bruk av høye doser glukokortikoider kan føre til utvikling av osteoporose. Nyre/urinveier: Forsiktighet ved systemisk sklerose (blodtrykk og nyrefunksjon (s-kreatinin) bør kontrolleres regelmessig) fordi økt forekomst av akutt nyresvikt (SRC – «scleroderma renal crisis») er sett ved daglige prednisolondoser på ≥15 mg. Hos pasienter med systemisk sklerose som har brukt metylprednisolon er enkelttilfeller av SRC rapportert. Årsakssammenheng kan ikke utelukkes. Brukes med forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Undersøkelser: Moderate eller høye doser kan forårsake forhøyet blodtrykk, salt- og væskeretensjon, samt økt utskillelse av kalium. Saltfattig kosthold og tilskudd av kalium kan være nødvendig. Kortikosteroider gir økt utskillelse av kalsium. Barn: Solu-Medrol 500 mg og 1 g inneholder konserveringsmiddelet benzylalkohol som er assosiert med alvorlige bivirkninger, inkl. «gasping syndrom», som kan være dødelig hos premature og nyfødte. Ved normale doser vil benzylalkoholinnholdet vanligvis være lavere enn rapportert ved «gasping syndrom». Laveste grense for toksisitet er imidlertid ukjent. Toksisitetsrisiko avhenger av mengde administrert og leverens og nyrenes avgiftningskapasitet. Premature og barn med lav fødselsvekt har økt toksisitetsrisiko, og benzylalkohol kan gi toksiske og anafylaktiske reaksjoner hos nyfødte og barn inntil 3 år. Kontraindisert hos nyfødte og premature. Vekst og utvikling hos spedbarn og barn skal følges nøye ved langvarig bruk. Veksthemming kan forekomme hos barn på langtidsbehandling med daglige, oppdelte doser. Slik behandling skal kun brukes dersom strengt nødvendig. Bivirkningene kan vanligvis unngås eller minimaliseres ved dosering annenhver dag, med dobbel dagsdose. Spedbarn og barn som er under langvarig behandling er spesielt utsatt for økt intrakranielt trykk. Høye doser kan føre til pankreatitt. Øvrige: Systemiske kortikosteroider er ikke indisert for, og skal derfor ikke brukes til behandling av hjernetraume. Pasienter med feokromocytom har økt risiko for hypertensiv krise. Inneholder >1 mmol natrium pr. dose ved doser >125 mg, noe som må tas i betraktning ved kontrollert natriumdiett. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienter som opplever svimmelhet, vertigo, synsforstyrrelser eller tretthet bør ikke kjøre bil eller bruke maskiner.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Metylprednisolon metaboliseres hovedsakelig av CYP3A4. Samtidig behandling med CYP3A-hemmere forventes å øke risikoen for systemiske bivirkninger. Kombinasjonen bør unngås med mindre fordelen oppveier risikoen, og pasienten skal da overvåkes og metylprednisolondosen titreres for å unngå steroidtoksisitet. Samtidig administrering av CYP3A4-induktorer kan nødvendiggjøre doseøkning av metylprednisolon for å oppnå ønsket resultat. Ved samtidig bruk av andre CYP3A4-substrater, kan leverclearance av metylprednisolon påvirkes, med påfølgende behov for dosejustering. Bivirkninger som sees ved bruk av hvert enkelt legemiddel separat, vil kunne ha en høyere forekomst ved samtidig administrering. Koagulasjonsparametre bør monitoreres ved samtidig bruk av perorale antikoagulantia. Kortikosteroider kan påvirke effekten av antikolinergika. Høydose NSAID kan gi økt forekomst av GI-blødninger og -sårdannelse. Samtidig bruk av acetylsalisylsyre kan føre til økt risiko for salisylattoksisitet ved seponering av metylprednisolon. Samtidig bruk av kaliumsparende midler (diuretika) samt amfotericin B, xantiner eller β₂-agonister kan gi økt risiko for hypokalemi. Aminoglutetimidindusert binyrebarksuppresjon kan gi ytterligere endokrine forandringer ved langvarig bruk av glukokortikoider. Steroider kan gi redusert effekt av antikolinesteraser ved myasthenia gravis. Dosejustering ved samtidig bruk av antidiabetika kan være nødvendig, da kortikosteroider kan øke blodsukkernivået.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kortikosteroider passerer placenta. Det er ikke påvist økt forekomst av medfødte misdannelser etter bruk av kortikosteroider i svangerskapet. Langvarig behandling med kortikosteroider hos gravide har vist redusert fødsels- og placentavekt, risiko for katarakt og/eller binyrebarksuppresjon hos det nyfødte barnet. Ingen kjent effekt på fødselsveer eller forløsning. Benzylalkohol kan passere over i placenta. Metylprednisolon skal kun brukes under graviditet dersom fordelen for moren oppveier risikoen for fosteret.

Amming: Går over i morsmelk. Metylprednisolon kan hemme vekst og forstyrre endogen glukokortikoidproduksjon hos spedbarn som ammes. Amming frarådes.

Fertilitet: Påvirkning på human fertilitet er ukjent. Gir redusert fertilitet i dyrestudier. Kvinner: Menstruasjonsforstyrrelser og amenoré er rapportert etter behandling. Menn: Langvarig behandling kan hemme spermatogenesen (redusert produksjon, samt nedsatt motilitet av sædceller), men endring i fertilitet er ikke rapportert.

Bivirkninger

Avhenger av dosering og behandlingstid. Bivirkninger som kan opptre ved langvarig behandling med glukokortikoider er meget sjeldne ved parenteral korttidsbehandling.

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Ukjent frekvens	Leukocytose
Endokrine
Vanlige	Binyrebarkatrofi, cushinglignende symptombilde, hemming av endogen ACTH- og kortisolutskillelse
Ukjent frekvens	Nedsatt hypofysefunksjon, steroid-seponeringssyndrom
Gastrointestinale
Vanlige	Magesår (perforert eller blødende)
Ukjent frekvens	Abdominal distensjon, abdominalsmerte, diaré, dyspepsi, intestinal perforasjon, kvalme, mageblødning, pankreatitt, ulcerøs øsofagitt, øsofagitt
Generelle
Vanlige	Perifert ødem, svekket tilheling
Ukjent frekvens	Fatigue, malaise, reaksjon på injeksjonsstedet
Hjerte
Ukjent frekvens	Arytmi, hjertesvikt (hos disponerte)
Hud
Vanlige	Akne, ekkymose, hudatrofi
Ukjent frekvens	Angioødem, erytem, hirsutisme, hyperhidrose, hypopigmentering, kløe, petekkier, strekkmerker, urticaria, utslett
Immunsystemet
Ukjent frekvens	Anafylaktisk reaksjon, anafylaktoid reaksjon, overfølsomhet (legemiddelindusert)
Infeksiøse
Vanlige	Infeksjon
Ukjent frekvens	Opportunistisk infeksjon (f.eks. aktivering av latent tuberkulose), peritonitt
Kar
Vanlige	Hypertensjon
Ukjent frekvens	Hypotensjon, trombotiske hendelser
Kjønnsorganer/bryst
Ukjent frekvens	Menstruasjonsforstyrrelse
Lever/galle
Ukjent frekvens	Forhøyede leverenzymverdier (f.eks. ALAT og ASAT), hepatitt
Luftveier
Ukjent frekvens	Hikke, lungeembolisme
Muskel-skjelettsystemet
Vanlige	Muskelsvakhet, osteoporose, veksthemming
Ukjent frekvens	Artralgi, muskelatrofi, myalgi, myopati, nevropatisk artropati, osteonekrose, patologisk fraktur
Nevrologiske
Ukjent frekvens	Amnesi, anfall, epidural lipomatose, hodepine, kognitiv forstyrrelse, svimmelhet, økt intrakranielt trykk (med papilleødem)
Psykiske
Vanlige	Affektive lidelser (inkl. depresjon, eufori)
	Følgende bivirkninger var mest vanlig hos barn: Humørsvingninger, unormal atferd, insomni, irritabilitet
Ukjent frekvens	Affektiv lidelse (inkl. økt sårbarhet, legemiddelavhengighet, selvmordstanker), angst, forvirring, personlighetsforandring, psykiske lidelser, psykotisk forstyrrelse (inkl. mani, vrangforestillinger, hallusinasjoner og schizofreni)
Skader/komplikasjoner
Ukjent frekvens	Seneruptur, spinal kompresjonsfraktur
Stoffskifte/ernæring
Vanlige	Natriumretensjon, væskeretensjon
Ukjent frekvens	Dyslipidemi, forverring av diabetes mellitus og manifestering av latent diabetes, hypokalemisk alkalose, lipomatose, metabolsk acidose, redusert glukosetoleranse, økt appetitt (som kan føre til vektøkning), økt behov for insulin (eller peroralt antidiabetikum)
Undersøkelser
Vanlige	Hypokalemi
Ukjent frekvens	Nedsatt respons på hudtester, redusert karbohydrattoleranse, økt ALP, økt intraokulært trykk, økt kalsium i urin, økt karbamid i blod
Øre
Ukjent frekvens	Vertigo
Øye
Vanlige	Katarakt
Sjeldne	Tåkesyn
Ukjent frekvens	Eksoftalmus, glaukom, korioretinopati

Avhenger av dosering og behandlingstid. Bivirkninger som kan opptre ved langvarig behandling med glukokortikoider er meget sjeldne ved parenteral korttidsbehandling.

Frekvens	Bivirkning
Vanlige
Endokrine	Binyrebarkatrofi, cushinglignende symptombilde, hemming av endogen ACTH- og kortisolutskillelse
Gastrointestinale	Magesår (perforert eller blødende)
Generelle	Perifert ødem, svekket tilheling
Hud	Akne, ekkymose, hudatrofi
Infeksiøse	Infeksjon
Kar	Hypertensjon
Muskel-skjelettsystemet	Muskelsvakhet, osteoporose, veksthemming
Psykiske	Affektive lidelser (inkl. depresjon, eufori)
	Følgende bivirkninger var mest vanlig hos barn: Humørsvingninger, unormal atferd, insomni, irritabilitet
Stoffskifte/ernæring	Natriumretensjon, væskeretensjon
Undersøkelser	Hypokalemi
Øye	Katarakt
Sjeldne
Øye	Tåkesyn
Ukjent frekvens
Blod/lymfe	Leukocytose
Endokrine	Nedsatt hypofysefunksjon, steroid-seponeringssyndrom
Gastrointestinale	Abdominal distensjon, abdominalsmerte, diaré, dyspepsi, intestinal perforasjon, kvalme, mageblødning, pankreatitt, ulcerøs øsofagitt, øsofagitt
Generelle	Fatigue, malaise, reaksjon på injeksjonsstedet
Hjerte	Arytmi, hjertesvikt (hos disponerte)
Hud	Angioødem, erytem, hirsutisme, hyperhidrose, hypopigmentering, kløe, petekkier, strekkmerker, urticaria, utslett
Immunsystemet	Anafylaktisk reaksjon, anafylaktoid reaksjon, overfølsomhet (legemiddelindusert)
Infeksiøse	Opportunistisk infeksjon (f.eks. aktivering av latent tuberkulose), peritonitt
Kar	Hypotensjon, trombotiske hendelser
Kjønnsorganer/bryst	Menstruasjonsforstyrrelse
Lever/galle	Forhøyede leverenzymverdier (f.eks. ALAT og ASAT), hepatitt
Luftveier	Hikke, lungeembolisme
Muskel-skjelettsystemet	Artralgi, muskelatrofi, myalgi, myopati, nevropatisk artropati, osteonekrose, patologisk fraktur
Nevrologiske	Amnesi, anfall, epidural lipomatose, hodepine, kognitiv forstyrrelse, svimmelhet, økt intrakranielt trykk (med papilleødem)
Psykiske	Affektiv lidelse (inkl. økt sårbarhet, legemiddelavhengighet, selvmordstanker), angst, forvirring, personlighetsforandring, psykiske lidelser, psykotisk forstyrrelse (inkl. mani, vrangforestillinger, hallusinasjoner og schizofreni)
Skader/komplikasjoner	Seneruptur, spinal kompresjonsfraktur
Stoffskifte/ernæring	Dyslipidemi, forverring av diabetes mellitus og manifestering av latent diabetes, hypokalemisk alkalose, lipomatose, metabolsk acidose, redusert glukosetoleranse, økt appetitt (som kan føre til vektøkning), økt behov for insulin (eller peroralt antidiabetikum)
Undersøkelser	Nedsatt respons på hudtester, redusert karbohydrattoleranse, økt ALP, økt intraokulært trykk, økt kalsium i urin, økt karbamid i blod
Øre	Vertigo
Øye	Eksoftalmus, glaukom, korioretinopati

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Sjeldne tilfeller av akutt toksisitet og/eller død. Frekvente, gjentatte doser (daglig eller flere ganger pr. uke) over en lengre periode kan resultere i en cushingoid tilstand. Bradyarytmier er observert etter i.v. administrering av høye doser.

Behandling: Støttende og symptomatisk behandling bør gis. Kan utskilles ved dialyse.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Antiinflammatorisk og immunsuppressiv effekt. Har større antiinflammatorisk effekt enn prednisolon, og 5 ganger hydrokortisonets glukokortikoide effekt. Samtidig er den mineralkortikoide (saltretinerende) effekten minimal. Stimulerer sannsynligvis transkripsjonen, dvs. dannelse av mRNA kodet av DNA. Påvirker dannelsen av cellefunksjonsregulerende proteiner med resulterende katabolsk effekt i muskel, hud, lymfe, fett og bindevev, anabolsk effekt i lever.

Absorpsjon: T_max ca. 2 timer etter i.m. administrering.

Proteinbinding: Ca. 77%.

Fordeling: Vd ca. 1,4 liter/kg.

Halveringstid: Ca. 1,8-5,2 timer. Total clearance: Ca. 5-6 ml/minutt/kg.

Metabolisme: I lever, hovedsakelig via CYP3A4. Hovedmetabolittene er 20α-hydroksymetylprednisolon og 20β-hydroksymetylprednisolon. Kan også være substrat for ABC- (ATP-bindende kassett) transportører, P-gp.

Utskillelse: Hovedsakelig via urinen som frie og konjugerte metabolitter, noe også i feces og galle.

Oppbevaring og holdbarhet

Ferdigblandet oppløsning er holdbar i 12 timer ved høyst 25°C. Fra et mikrobiologisk synspunkt bør ferdig oppløsning benyttes umiddelbart.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Solu-Medrol, PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
40 mg	10 sett (tokammerhettegl.) 051028		Blå resept -	421,00	C
125 mg	1 sett (tokammerhettegl.) 143339		Blå resept -	117,00	C

Solu-Medrol, PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
500 mg	1 sett (hettegl. + glassamp.) 143347		Blå resept -	201,90	C
1 g	1 sett (hettegl. + glassamp.) 465187		Blå resept Byttegruppe	313,70	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 15.11.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

31.10.2019

Abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

Abscess (Byll, Abscessdannelse, Bylldannelse): Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Acetylsalisylsyre (ASA): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

Acidose (Syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

ACTH (Adrenokortikotropt hormon, Kortikotropin): Hormon som dannes i hypofysens forlapp. Stimulerer dannelse og utskillelse av kortisol i binyrebarken.

Agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

Akne (Acne vulgaris, Kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

ALAT (Alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

Alkalose (Baseose): Forstyrrelse i kroppens syre-basebalanse. En redusert hydrogenionkonsentrasjon fører til at blodets pH (surhetsgrad) stiger over 7,45.

Allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

Allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

Amenoré (Manglende menstruasjonsblødning, Fravær av menstruasjon): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

Amnesi (Hukommelsestap, Minnetap): Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

Anafylaksi (Anafylaktisk reaksjon, Anafylakse): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

Angst (Engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

Antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

Antikoagulantia (Antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

ASAT (Aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

Binyrebarksvikt (Binyrebarkinsuffisiens): Tilstand der utskillelsen av steroidhormoner fra binyrebarken er for lav i forhold til kroppens behov.

Bolus: En bolus er en liten mengde væske som raskt injiseres i blodet. Hensikten med en bolusdose kan være å raskt å oppnå en høy konsentrasjon av legemiddel i blodet, slik at også virkningen kommer tidligere.

Bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

Cerebral: Som gjelder storhjernen.

Clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

Cushings syndrom: Et symptomkompleks som er forårsaket av langvarig utsettelse av for høye nivåer av glukokortikoider fra binyrebarken, eller også noen ganger langtidsbehandling med glukokortikoider som legemiddel. Syndromet kan gi fedme som spesielt gir seg utslag i ansikt, hals og overkropp. Andre symptomer kan være benskjørhet, høyt blodtrykk, maskulin behåring, menstruasjonsopphør og for mye kroppsvæske.

CYP3A-hemmer: Se CYP3A4-hemmer.

CYP3A4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av legemidlene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

CYP3A4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

Diabetes mellitus (Sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

Dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

Divertikulitt (Betennelse i divertikler): Betennelse i vevet rundt en divertikkel.

Dyslipidemi: Ugunstig sammensetning av blodlipidene. Blodlipider består av HDL, LDL og triglyserider. HDL er det "gode kolesterolet". LDL og triglyserider er ikke like bra for kroppen, og det fins derfor retningslinjer for behandling ved et bestemt nivå. Ved dyslipidemi kan totalkolesterolverdien være normal, mens fordelingen mellom godt og dårlig kolesterol er i ubalanse.

Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

Ekkymose: Liten hudblødning, gir blåmerke.

Enterokolitt (Tarmkatarr, Tynn- og tykktarmsbetennelse): Betennelse både i tynn- og tykktarmen.

Epidural: Noe som har med området som ligger rett utenfor hjerne- og ryggmargshinnen.

Erytem (Rødhet i huden, Hudrødme): Diffus rødhet i huden.

Eufori (Oppstemthet): Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

Feber (Pyreksi, Febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

Feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Fraktur (Benfraktur, Brudd, Benbrudd, Beinbrudd, Beinfraktur): Skjelettbrudd i ben eller brusk. Skyldes vanligvis at benet utsettes for en høyere belastning enn det tåler. De vanligste symptomene er smerte og hevelse.

Glaukom (Grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

Glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.

Glukose (Dekstrose, Dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

Grå stær (Katarakt): Katarakt eller grå stær: Navn på en øyesykdom. Grå stær er en vanlig sykdom hos eldre. Ved grå stær blir øyelinsen grumset slik at lyset ikke når fram til netthinnen og man får langsomt en forverret synsskarphet.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hjertestans (Hjertestopp, Asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

HPA-akse (Hypothalamus-hypofyse-binyre (HPA)-akse, Hypothalamus-hypofyse-binyre-akse): (HPA: Hypothalamic-Pituitary-Adrenal) En tenkt akse mellom hypothalamus, hypofyse og binyrer; 3 organer som via hormoner/signalstoff påvirker hverandre og regulerer kroppsfunksjoner som metabolisme, hjerte-karsystem, immunsystem, CNS og reproduksjon.

Hyperhidrose (Økt svetting, Overdreven svetting, Diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

Hypotyreoidisme (Hypotyreose, Lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

I.m. (Intramuskulær, Intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Immunsuppressivt (Immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Infeksjon (Infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

Insomni (Søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

Intravaskulær (Intravaskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravaskulært.

Kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

Kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

Kreatinkinase (CK, Kreatinfosfokinase, CPK): Et enzym som finnes i muskelvev og som spalter kreatinfosfat. Finnes normalt i lav konsentrasjon i blod, men øker ved muskelskade, f.eks. ved hjerteinfarkt.

Kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Malaise (Sykdomsfølelse, Uvelhetsfølelse, Utilpasshet, Illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

Meslinger (Morbilli): Barnesykdom som skyldes infeksjon med morbilli-virus. I dag er de fleste vaksinert med MMR-vaksine, og meslinger er derfor en sjelden sykdom i Norge.

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Mineralkortikoider: En gruppe kortikosteroider som regulerer vann- og saltbalansen. De påvirker nyrene slik at natrium holdes tilbake i kroppen og kalium utskilles via urinen.

Myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

NSAID: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

Osteoporose (Benskjørhet, Beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

Parenteral (Parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

Petekkier (Punkthudblødninger): Små punktformede hudblødninger.

Schizofreni: Schizofreni er kjennetegnet ved vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som vanskeliggjør samvær med andre, og evnen til å fungere i arbeidsmarkedet. Sykdommens årsak er ukjent, men arv har en stor betydning.

Septikemi (Sepsis, Blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

Trombose (Trombedannelse, Blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

Tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

Ulcerøs kolitt (Kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

Urticaria (Elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

Veksthemming (Vekstretardasjon): Forsinket vekst. Se også intrauterin vekstretardasjon.

Væskeretensjon (Vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

Ødem (Væskeoppsamling, Væskeopphopning, Væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

Økt intraokulært trykk (Økt IOP, Forhøyet intraokulært trykk): Forhøyet væsketrykk i øyet.

Øsofagitt (Spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.