Solu-Cortef

Glukokortikoid.

PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE 100 mg og 250 mg: Hvert ferdigblandet tokammerhetteglass inneh.: Hydrokortisonnatriumsuksinat tilsv. hydrokortison 100 mg, resp. 250 mg, natriumdihydrogenfosfatmonohydrat, vannfritt dinatriumfosfat, benzylalkohol, natriumhydroksid (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker til 2 ml. Ferdigblandet oppløsning: 50 mg/ml, resp. 125 mg/ml.

Indikasjoner

Primært i behandling av akutte lidelser hvor steroidterapi er indisert. Akutt binyrebarksvikt. Sjokk forårsaket av binyrebarksvikt, ev. også av toksiske infeksjoner hvor spesifikk antibiotikaterapi er instituert. Akutte allergiske lidelser som f.eks. status asthmaticus. Ved akutte operasjoner når pasienten har stått på kortikoidterapi i lang tid.

Dosering

Lavest mulig dose som gir effekt skal gis. Ev. dosereduksjon skal gjøres gradvis.
Voksne: Vanlig initialdose er 100-300 mg, avhengig av tilstanden, gitt i.v. over minst 30 sekunder. Denne dosen kan gjentas med intervaller på 1, 3, 6 og 10 timer, avhengig av pasientens tilstand og reaksjon. Ved kritiske tilstander, særlig hos eldre pasienter med sjokk pga. stor infeksjon eller endotoksiner, kan det anbefales å gi 300-500 mg i.v. initialt, etterfulgt av 500-1000 mg daglig i 3-5 dager om nødvendig.
Spedbarn og barn: Selv om dosen kan reduseres, bestemmes den mer av tilstandens alvorlighetsgrad og pasientens respons, enn av alder og vekt. Risiko for toksisitet av benzylalkohol må tas i betraktning, se Kontraindikasjoner og Forsiktighetsregler.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Lavere dose bør vurderes.

Tilberedning/Håndtering: Kan administreres sammen med de vanligste infusjonsoppløsningene, og følgende blandingsforhold er undersøkt: 100 mg-oppløsningen kan blandes med 100-1000 ml glukose 50 mg/ml (eller natriumklorid 9 mg/ml hvis pasienten ikke skal ha natriumrestriksjon). 250 mg-oppløsningen kan blandes med 250-1000 ml av de samme oppløsningene.

Administrering: Kan gis ved i.m. injeksjon eller som i.v. injeksjon/infusjon. Se bruksanvisning i SPC eller pakningsvedlegg.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Systemiske soppinfeksjoner. Intratekal bruk, unntatt som en del av enkelte kjemoterapeutiske regimer (fortynningsmiddel med benzylalkohol skal ikke brukes). Epidural administrering. Nylig vaksinasjon med levende eller levende, svekkede vaksiner. Nyfødte eller premature.

Forsiktighetsregler

Komplikasjoner ved behandling avhenger av dose og varighet av behandlingen. Nytte-/risikovurdering må derfor foretas i hvert enkelt tilfelle, for å avgjøre dosering, varighet, og hvorvidt det skal gis daglig eller intermitterende behandling. Immunsuppressiv effekt/økt mottakelighet for infeksjoner: Kan øke mottakelighet for infeksjoner og kan maskere enkelte tegn på infeksjon, og nye infeksjoner kan oppstå under bruk. Pasienten bør observeres nøye og antibakteriell behandling innsettes hvis infeksjoner oppstår. Inaktiverte vaksiner kan gis, men respons kan være nedsatt. Vaksinasjon mot kopper anbefales ikke. Andre vaksinasjoner bør ikke gis pga. mulige nevrologiske komplikasjoner og manglende antistoffsvar. Bruk ved aktiv tuberkulose bør begrenses til livstruende tilstander der det gis sammen med spesifikke tuberkulosemidler. Hvis kortikosteroider er indisert ved samtidig latent tuberkulose eller tuberkulinreaktivitet, må pasienten følges opp mht. residiv. Ved langtidsbehandling bør kjemoprofylakse gis. Kaposis sarkom er rapportert ved kortikosteroidbehandling, og seponering kan gi klinisk remisjon. Rutinemessig bruk ved septisk sjokk anbefales ikke. Behandling av lengre varighet (5-11 dager) med lavdose kortikosteroider kan gi redusert dødelighet, spesielt ved vasopressor-avhengig septisk sjokk. Bør ved sjokkbehandling gis i tillegg til annen behandling (korreksjon av væske- og elektrolyttbalansen, antibiotika o.l.). Effekter på immunsystemet: Sjeldnere tilfeller av hudreaksjoner og anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner er rapportert ved parenteral kortikosteroidbehandling, og nødvendige forsiktighetsregler bør tas før administrering, spesielt hvis pasienten tidligere har vært allergisk overfor noe legemiddel. Endokrine effekter: Hos pasienter som behandles med kortikosteroider, og som blir utsatt for uvanlig stress, er økte doser med hurtigvirkende kortikosteroider før, under og etter den stressfylte situasjonen indisert. Kortikosteroider gitt over lengre tid kan undertrykke HPA-aksen (sekundær binyrebarksvikt). Grad og varighet varierer og avhenger av dose, doseringshyppighet, tidspunkt for administrering og varighet av behandling. Akutt binyrebarksvekkelse med fatalt utfall kan oppstå ved rask seponering. Legemiddelindusert sekundær binyrebarksvekkelse kan minskes ved gradvis nedtrapping av dosen. Denne type relativ svekkelse kan vare i flere måneder etter seponering, og derfor bør behandling gjenopptas dersom stressituasjoner oppstår i denne perioden. Steroid seponeringssyndrom urelatert til binyrebarksvekkelse kan oppstå ved brå seponering, og kan gi anoreksi, kvalme, oppkast, letargi, hodepine, feber, leddsmerter, hudavskalling, myalgi, vekttap og/eller hypotensjon. Glukokortikoider kan utløse eller forverre Cushings syndrom, og bør unngås hos pasienter med Cushings sykdom. Kortikosteroider har forsterket effekt ved hypotyreoidisme. Stoffskifte/ernæring: Kortikosteroider kan øke blodsukkernivået og forverre eksisterende diabetes. Pasienter på langtidsbehandling kan være mer utsatt for utvikling av diabetes mellitus. Psykiatriske effekter: Psykiatriske forstyrrelser, også alvorlige, kan opptre ved kortikosteroidbehandling, og emosjonell ustabilitet og psykotiske tendenser kan forverres. Symptomer vil typisk oppstå etter noen dager eller uker etter behandlingsstart, og de fleste forsvinner ved dosereduksjon eller seponering. Psykologiske effekter er rapportert ved seponering. Pasienter og pårørende bør oppfordres til å søke medisinsk hjelp ved psykologiske symptomer. Nevrologiske effekter: Gis med forsiktighet til pasienter som lider av krampeanfall eller myasthenia gravis. Alvorlige hendelser er rapportert ved administrering intratekalt eller epiduralt. Epidural lipomatose er rapportert, ofte ved langvarig bruk med høye doser. Effekter på øyet: Synsforstyrrelser kan forekomme. Ved symptomer som tåkesyn/andre synsforstyrrelser skal pasienten vurderes for henvisning til øyelege for evaluering av mulige årsaker, som grå stær, grønn stær eller sjeldne sykdommer som sentral serøs korioretinopati (CSCR). Brukes med forsiktighet ved okulær herpes simplex pga. mulig korneaperforasjon. Langvarig bruk kan føre til bakre suprakapsulær katarakt (grå stær) og nukleær katarakt (spesielt hos barn), eksoftalmus eller økt intraokulært trykk som kan føre til glaukom med skade på synsnerven. Økt forekomst av sekundære sopp- eller virusinfeksjoner i øyet kan oppstå. Sentral serøs chorioretinopati ved kortikosteroidbehandling har forekommet, og kan føre til netthinneavløsning. Effekter på hjertet: Kan ved høye doser og langvarig bruk gi ytterligere kardiovaskulære bivirkninger, som dyslipidemi og hypertensjon, hos pasienter med eksisterende kardiovaskulære risikofaktorer. Bør brukes med forsiktighet hos slike pasienter, og risikominimeringstiltak, ev. hjerteovervåkning, bør iverksettes om nødvendig. Ved hjertesvikt bør systemiske kortikosteroider brukes med forsiktighet og kun hvis det er strengt nødvendig. Hjertearytmier og/eller hjertestans er rapportert etter rask tilførsel av store i.v. doser (>0,5 g) gitt på <10 minutter. Vaskulære effekter: Bør brukes med forsiktighet ved tromboemboliske sykdommer eller disposisjon for dette og ved hypertensjon. Gastrointestinale effekter: Høye doser av kortikosteroider kan gi akutt pankreatitt. Kan maskere symptomer på magesår, peritonitt eller andre gastrointestinale lidelser som perforasjon, obstruksjon eller pankreatitt. Bør brukes med forsiktighet ved uspesifikk ulcerøs kolitt om det finnes risiko for perforasjon, abscess eller annen pyogen infeksjon. Brukes også med forsiktighet ved divertikulitt, nyopererte tarmanastomoser, aktiv eller latent ulcus pepticum. Effekter på lever og galleveier: Sykdommer i lever og galleveier er rapportert; kan være reversibelt etter seponering. Overvåkning er derfor nødvendig. Hydrokortison kan ha økt effekt ved leversykdom, da metabolisme og utskillelse er betraktelig nedsatt. Effekter på muskler og skjelett: Akutt myopati er rapportert ved høye doser, som oftest hos pasienter med nevromuskulær transmisjonssykdom (f.eks myasthenia gravis), eller ved samtidig behandling med antikolinergika. En slik akutt myopati er universiell, kan involvere okulær og respiratorisk muskulatur og gi kvadriparese. Forhøyet CK kan forekomme. Etter seponering av kortikosteroider kan det ta fra noen uker til flere år før klinisk forbedring eller komplett remisjon. Bør brukes med forsiktighet hos pasienter med osteoporose. Nyre og urinveier: Bør brukes med forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Undersøkelser: Kan gi økt blodtrykk, salt- og vannretensjon og økt utskillelse av kalium og kalsium. Saltfattig kosthold og tilskudd av kalium kan være nødvendig. Skader: Systemiske kortikosteroider skal ikke brukes til behandling av hjernetraume. Andre: Feocytokrom krise, som kan være dødelig, er rapportert etter administrering av systemiske kortikosteroider. Ved mistenkt eller identifisert feokromocytom skal nytte/risiko vurderes før administrering. Barn: Konserveringsmidlet benzylalkohol er assosiert med alvorlige bivirkninger, inkl. «gasping syndrome», som kan være dødelig hos premature og nyfødte. Ved normale doser vil benzylalkoholinnholdet vanligvis være lavere enn rapportert ved «gasping syndrome». Laveste grense for toksisitet er ukjent. Toksisitetsrisiko avhenger av mengde administrert og leverens avgiftningskapasitet. Premature og barn med lav fødselsvekt har økt toksisitetsrisiko. Benzylalkohol kan gi toksiske og anafylaktiske reaksjoner hos nyfødte og barn inntil 3 år. Vekst og utvikling hos spedbarn og barn skal følges nøye ved langvarig behandling. Veksthemming kan forekomme ved langtidsbehandling med daglige, oppdelte doser, og slik behandling skal kun brukes ved de mest alvorlige indikasjonene. Spedbarn og barn under langvarig behandling er spesielt utsatt for økt intrakranielt trykk. Høye doser kan føre til pankreatitt hos barn. Hypertrofisk kardiomyopati er sett etter administrering av hydrokortison til premature nyfødte. Egnet diagnostisk evaluering og overvåkning av hjertets funksjon og struktur skal gjennomføres. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienten bør gjøres oppmerksom på mulig risiko, og rådes til å avstå fra bilkjøring og bruk av maskiner dersom besvimelse, svimmelhet eller kramper forekommer.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Samtidig behandling med CYP3A-hemmere forventes å gi økt risiko for systemiske bivirkninger. Kombinasjon bør unngås med mindre fordel oppveier risiko, og pasienten skal da overvåkes. Ved samtidig bruk av CYP3A4-hemmere eller CYP3A4-induktorer kan det bli nødvendig å hhv. redusere eller øke hydrokortisondosen. Ved samtidig bruk av andre CYP3A4-substrater kan det være behov for dosejustering. Dosejusteringer av hydrokortison kan være nødvendig dersom østrogen legges til eller tas bort fra et stabilt doseregime. Kombinasjon med NSAID øker risiko for gastrointestinal sårutvikling. Kan øke clearance av høydose acetylsalisylsyre. Effekt på perorale antikoagulantia er variabel, og kan både øke og senke antikoagulantianivåene. Koagulasjonsparametre bør monitoreres for å oppnå ønsket antikoagulerende effekt. Akutt myopati er rapportert ved samtidig bruk av høye kortikosteroiddoser med antikolinergika, som nevromuskulære blokkere. Antagonistisk effekt av kortikosteroider på nevromuskulære blokkere er sett. Kan gi redusert effekt av antikolinesteraser. Dosejustering av antidiabetika kan bli nødvendig, da kortikosteroider kan øke blodsukkernivå. Samtidig bruk med hjerteglykosider kan øke risiko for arytmi eller digitalistoksisitet forbundet med hypokalemi. Hos disse pasientene skal serumelektrolytter, spesielt kaliumnivåer, overvåkes nøye. Samtidig bruk med kaliumsparende midler (diuretika) skal monitoreres nøye mtp. hypokalemi. Det er også økt risiko for hypokalemi ved samtidig bruk av amfotericin B, xantiner eller β₂-agonister. Samtidig bruk av amfotericin B har ført til hjertehypertrofi og hjertesvikt.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kortikosteroider er teratogene i dyreforsøk. Det er ikke påvist økt forekomst av misdannelser etter bruk i svangerskapet hos mennesker. Kortikosteroider krysser placenta. Det er vist økt forekomst av lav fødselsvekt hos spedbarn av mødre som har tatt kortikosteroider, som synes å være doserelatert og kan reduseres ved å gi lavere dose. Etter langtidsbehandling til gravide er det påvist redusert placentavekt, samt katarakt og risiko for binyrebarksuppresjon hos det nyfødte barnet. Benzylalkohol krysser placenta. Preparatet skal bare benyttes under graviditet dersom fordelen for mor oppveier risikoen for barnet.

Amming: Anbefales ikke. Skilles ut i morsmelk. Det er risiko for at barnet påvirkes ved bruk av terapeutiske doser.

Fertilitet: Redusert fertilitet hos dyr.

Bivirkninger

Avhengig av dosering og behandlingstid. Bivirkninger som kan opptre ved langtidsbehandling med glukokortikoider er meget sjeldne ved parenteral korttidsbehandling.

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Ukjent frekvens	Leukocytose
Endokrine
Ukjent frekvens	Cushingoid sykdom, hypopituitarisme, steroid-seponeringssyndrom
Gastrointestinale
Ukjent frekvens	Abdominal distensjon, diaré, dyspepsi, gastrointestinal blødning, intestinal perforasjon, kvalme, magesmerter, magesår (med mulig perforasjon og blødning), pankreatitt, øsofagitt
Generelle
Ukjent frekvens	Fatigue, malaise, perifert ødem, reaksjon på injeksjonsstedet, svekket tilheling
Hjerte
Ukjent frekvens	Hjertesvikt (hos disponerte), hypertrofisk kardiomyopati hos premature nyfødte
Hud
Ukjent frekvens	Akne, angioødem, ekkymose, erytem, hirsutisme, hudatrofi, hyperhidrose, hypopigmentering av hud, kløe, petekkier, strekkmerker, urticaria, utslett
Immunsystemet
Ukjent frekvens	Anafylaktisk reaksjon, anafylaktoid reaksjon, legemiddeloverfølsomhet
Infeksiøse
Ukjent frekvens	Infeksjon, opportunistisk infeksjon
Kar
Ukjent frekvens	Hypertensjon, hypotensjon, trombose
Kjønnsorganer/bryst
Ukjent frekvens	Menstruasjonsforstyrrelser
Luftveier
Ukjent frekvens	Gasping syndrom, hikke, lungeembolisme
Muskel-skjelettsystemet
Ukjent frekvens	Artralgi, muskelatrofi, muskelsvakhet, myalgi, myopati, nevropatisk artropati, osteonekrose, osteoporose, patologisk fraktur, veksthemming
Nevrologiske
Ukjent frekvens	Amnesi, benign intrakraniell hypertensjon, epidural lipomatose, hodepine, kognitive forstyrrelser, krampeanfall, svimmelhet, økt intrakranielt trykk
Psykiske
Ukjent frekvens	Affektive forstyrrelser (inkl. depresjon, eufori, affektlabilitet, legemiddelavhengighet, selvmordstanker), angst, forvirring, humørsvingninger, insomni, irritabilitet, personlighetsforandring, psykotiske lidelser (inkl. mani, vrangforestillinger, hallusinasjoner og schizofreni), unormal atferd
Skader/komplikasjoner
Ukjent frekvens	Seneruptur, spinal kompresjonsfraktur
Stoffskifte/ernæring
Ukjent frekvens	Dyslipidemi, hypokalemisk alkalose, lipomatose, metabolsk acidose, natriumretensjon, redusert glukosetoleranse, væskeretensjon, økt appetitt, økt insulinbehov (eller behov for peroralt antidiabetikum), økt vekt
Svulster/cyster
Ukjent frekvens	Kaposis sarkom (har forekommet hos kortikosteroidbehandlede)
Undersøkelser
Ukjent frekvens	Kaliumtap, nedsatt respons på hudtester, redusert karbohydrattoleranse, økt ALAT, økt ALP, økt ASAT, økt intraokulært trykk, økt kalsium i urin, økt urea i blodet, økt vekt
Øre
Ukjent frekvens	Vertigo
Øye
Sjeldne	Tåkesyn
Ukjent frekvens	Eksoftalmus, glaukom, katarakt, sentral serøs korioretinopati

Avhengig av dosering og behandlingstid. Bivirkninger som kan opptre ved langtidsbehandling med glukokortikoider er meget sjeldne ved parenteral korttidsbehandling.

Frekvens	Bivirkning
Sjeldne
Øye	Tåkesyn
Ukjent frekvens
Blod/lymfe	Leukocytose
Endokrine	Cushingoid sykdom, hypopituitarisme, steroid-seponeringssyndrom
Gastrointestinale	Abdominal distensjon, diaré, dyspepsi, gastrointestinal blødning, intestinal perforasjon, kvalme, magesmerter, magesår (med mulig perforasjon og blødning), pankreatitt, øsofagitt
Generelle	Fatigue, malaise, perifert ødem, reaksjon på injeksjonsstedet, svekket tilheling
Hjerte	Hjertesvikt (hos disponerte), hypertrofisk kardiomyopati hos premature nyfødte
Hud	Akne, angioødem, ekkymose, erytem, hirsutisme, hudatrofi, hyperhidrose, hypopigmentering av hud, kløe, petekkier, strekkmerker, urticaria, utslett
Immunsystemet	Anafylaktisk reaksjon, anafylaktoid reaksjon, legemiddeloverfølsomhet
Infeksiøse	Infeksjon, opportunistisk infeksjon
Kar	Hypertensjon, hypotensjon, trombose
Kjønnsorganer/bryst	Menstruasjonsforstyrrelser
Luftveier	Gasping syndrom, hikke, lungeembolisme
Muskel-skjelettsystemet	Artralgi, muskelatrofi, muskelsvakhet, myalgi, myopati, nevropatisk artropati, osteonekrose, osteoporose, patologisk fraktur, veksthemming
Nevrologiske	Amnesi, benign intrakraniell hypertensjon, epidural lipomatose, hodepine, kognitive forstyrrelser, krampeanfall, svimmelhet, økt intrakranielt trykk
Psykiske	Affektive forstyrrelser (inkl. depresjon, eufori, affektlabilitet, legemiddelavhengighet, selvmordstanker), angst, forvirring, humørsvingninger, insomni, irritabilitet, personlighetsforandring, psykotiske lidelser (inkl. mani, vrangforestillinger, hallusinasjoner og schizofreni), unormal atferd
Skader/komplikasjoner	Seneruptur, spinal kompresjonsfraktur
Stoffskifte/ernæring	Dyslipidemi, hypokalemisk alkalose, lipomatose, metabolsk acidose, natriumretensjon, redusert glukosetoleranse, væskeretensjon, økt appetitt, økt insulinbehov (eller behov for peroralt antidiabetikum), økt vekt
Svulster/cyster	Kaposis sarkom (har forekommet hos kortikosteroidbehandlede)
Undersøkelser	Kaliumtap, nedsatt respons på hudtester, redusert karbohydrattoleranse, økt ALAT, økt ALP, økt ASAT, økt intraokulært trykk, økt kalsium i urin, økt urea i blodet, økt vekt
Øre	Vertigo
Øye	Eksoftalmus, glaukom, katarakt, sentral serøs korioretinopati

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Liten risiko for akutt toksisitet. Støttende og symptomatisk behandling bør gis.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Antiinflammatorisk og immunsuppressiv effekt. Forbindelsen hydrolyseres omtrent umiddelbart av esteraser i blodet til hydrokortison og natriumsuksinat. Stimulerer sannsynligvis transkripsjonen, dvs. dannelse av mRNA kodet av DNA. Påvirker dannelsen av cellefunksjonsregulerende proteiner med resulterende katabolsk effekt i muskel, hud, lymfe, fett og bindevev, anabolsk effekt i lever.

Absorpsjon: Raskt når det gis i.m.

Proteinbinding: Ca. 92%. Bindes til transkortin og albumin.

Fordeling: Vd_ss 20-40 liter.

Utskillelse: Nesten fullstendig innen 12 timer.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C. Skal ikke oppbevares i kjøleskap. Skal ikke fryses. Ferdigblandet oppløsning er holdbar i 24 timer.

Andre opplysninger

Når oppløsningen blandes som beskrevet under Tilberedning/Håndtering, varierer oppløsningenes pH mellom 7 og 8 og molaritetene for 100 mg, resp. 250 mg vil være 0,36 M, resp. 0,57 M. (Isoton saltvannsoppløsning = 0,28 M.)

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Solu-Cortef, PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
100 mg	5 sett (tokammerhettegl.) 161117		- -	247,20	C
250 mg	1 sett (tokammerhettegl.) 161091		- -	175,80	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 05.02.2021
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

13.01.2021

Abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

Abscess (Byll, Verkebyll, Abscessdannelse, Bylldannelse): Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Acetylsalisylsyre (ASA): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

Acidose: Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

Agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

Akne (Acne vulgaris, Kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

ALAT (Alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

Alkalose: Forstyrrelser i kroppens syre-basebalanse. En redusert hydrogenionkonsentrasjon fører til at blodets pH (surhetsgrad) stiger over 7,45.

Amnesi (Hukommelsestap): Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi, Anafylakse): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

Angst (Engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

Antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

Antikoagulantia (Antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelser, Hjertefrekvensforstyrrelser): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

ASAT (Aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

Binyrebarksvikt (Binyrebarkinsuffisiens): Tilstand der utskillelsen av steroidhormoner fra binyrebarken er for lav i forhold til kroppens behov.

CK (Kreatinkinase, Kreatinfosfokinase, CPK): Et enzym som finnes i muskelvev og som spalter kreatinfosfat. Finnes normalt i lav konsentrasjon i blod, men øker ved muskelskade, f.eks. ved hjerteinfarkt.

Clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

Cushings sykdom: Cushings sykdom skyldes en hypofysesvulst som gir økt produksjon av ACTH. Cushings sykdom er den vanligste årsaken til Cushings syndrom. Sykdommen kan gi fedme som spesielt gir seg utslag i ansikt, hals og overkropp. Andre symptomer kan være benskjørhet, høyt blodtrykk, maskulin behåring, menstruasjonsopphør og for mye kroppsvæske.

Cushings syndrom: Et symptomkompleks som er forårsaket av langvarig utsettelse av for høye nivåer av glukokortikoider fra binyrebarken, eller også noen ganger langtidsbehandling med glukokortikoider som legemiddel. Syndromet kan gi fedme som spesielt gir seg utslag i ansikt, hals og overkropp. Andre symptomer kan være benskjørhet, høyt blodtrykk, maskulin behåring, menstruasjonsopphør og for mye kroppsvæske.

CYP3A-hemmer: Se CYP3A4-hemmer.

CYP3A4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av legemidlene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

CYP3A4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

CYP3A4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

Diabetes mellitus: Finnes som to typer: Type 1 (insulinavhengig diabetes; skyldes at bukspyttkjertelen har for lav eller manglende insulinproduksjon), og type 2 (skyldes delvis at bukspyttkjertelen har for liten evne til insulinproduksjon, og delvis insulinresistens)

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

Divertikulitt (Inflammasjon i divertikler, Betennelse i divertikler): Betennelse i vevet rundt en divertikkel.

Dyslipidemi: Ugunstig sammensetning av blodlipidene. Blodlipider består av HDL, LDL og triglyserider. HDL er det "gode kolesterolet". LDL og triglyserider er ikke like bra for kroppen, og det fins derfor retningslinjer for behandling ved et bestemt nivå. Ved dyslipidemi kan totalkolesterolverdien være normal, mens fordelingen mellom godt og dårlig kolesterol er i ubalanse.

Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

Ekkymose: Liten hudblødning, gir blåmerke.

Epidural: Noe som har med området som ligger rett utenfor hjerne- og ryggmargshinnen.

Erytem (Rødhet i huden, Hudrødme): Diffus rødhet i huden.

Eufori (Oppstemthet, Euforisk sinnsstemning): Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

Feber (Pyreksi, Febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

Feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Fraktur (Benfraktur, Brudd, Benbrudd, Beinbrudd, Beinfraktur): Skjelettbrudd i ben eller brusk. Skyldes vanligvis at benet utsettes for en høyere belastning enn det tåler. De vanligste symptomene er smerte og hevelse.

Glaukom (Grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Sykdommen kan ofte innebære høyt trykk inne i øyet. På sikt kan tilstanden medføre innskrenkninger i synsfeltet og ubehandlet kan man ende opp med tunnelsyn. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

Glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.

Glukose (Dekstrose, Dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

Grå stær (Katarakt): Katarakt eller grå stær: Navn på en øyesykdom. Grå stær er en vanlig sykdom hos eldre. Ved grå stær blir øyelinsen grumset slik at lyset ikke når fram til netthinnen og man får langsomt en forverret synsskarphet.

Hjertestans (Hjertestopp): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

HPA-akse (Hypothalamus-hypofyse-binyre (HPA)-akse, Hypothalamus-hypofyse-binyre-akse): (HPA: Hypothalamic-Pituitary-Adrenal) En tenkt akse mellom hypothalamus, hypofyse og binyrer; 3 organer som via hormoner/signalstoff påvirker hverandre og regulerer kroppsfunksjoner som metabolisme, hjerte-karsystem, immunsystem, CNS og reproduksjon.

Hyperhidrose (Økt svetting, Overdreven svetting, Diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

Hypotyreoidisme (Hypotyreose, Lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

I.m. (Intramuskulær, Intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Immunsuppressivt (Immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Infeksjon (Infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

Insomni (Søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

Kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Lungeembolisme (Lungeemboli, Pulmonal embolisme, Embolisme i lungene): Sykdomstilstand forårsaket av emboliserende blodpropper (embolier) som har satt seg i lungekretsløpet.

Malaise (Sykdomsfølelse, Uvelhetsfølelse, Utilpasshet, Illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

NSAID: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

Osteoporose (Benskjørhet, Beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

Parenteral (Parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

Petekkier (Punkthudblødninger): Små punktformede hudblødninger.

Schizofreni: Schizofreni er kjennetegnet ved vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som vanskeliggjør samvær med andre, og evnen til å fungere i arbeidsmarkedet. Sykdommens årsak er ukjent, men arv har en stor betydning.

Trombose (Trombedannelse, Blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

Tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

Ulcerøs kolitt (Kronisk tykktarminflammasjon, Kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

Urticaria (Elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

Vannretensjon (Væskeretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

Veksthemming (Vekstretardasjon): Forsinket vekst. Se også intrauterin vekstretardasjon.

Ødem (Væskeoppsamling, Væskeopphopning, Væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

Økt intraokulært trykk (Økt IOP, Økt IOT, Forhøyet intraokulært trykk): Forhøyet væsketrykk i øyet.

Øsofagitt (Spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.