Solu-Cortef

Glukokortikoid.

Hydrokortison forbudt iht. WADAs dopingliste

Miljørisiko i Norge

D07A A02

Hydrokortison

Miljørisiko: Miljøpåvirkning av hydrokortison kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.

Bioakkumulering: Bioakkumulering av hydrokortison kan ikke utelukkes, da data mangler.

Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at hydrokortison er persistent, da data mangler.

Miljøinformasjonen (datert 10.10.2017) er utarbeidet av McNeil.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE 100 mg og 250 mg: Hvert ferdigblandet dobbelthetteglass inneh.: Hydrokortisonnatriumsuksinat tilsv. hydrokortison 100 mg, resp. 250 mg, natriumdihydrogenfosfatmonohydrat, vannfritt dinatriumfosfat, benzylalkohol, natriumhydroksid (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker til 2 ml. Ferdigblandet oppløsning: 50 mg/ml, resp. 125 mg/ml.

Indikasjoner

Primært i behandling av akutte lidelser hvor steroidterapi er indisert. Akutt binyrebarksvikt. Sjokk forårsaket av binyrebarksvikt, ev. også av toksiske infeksjoner hvor spesifikk antibiotikaterapi er instituert. Akutte allergiske lidelser som f.eks. status asthmaticus. Ved akutte operasjoner når pasienten har stått på kortikoidterapi i lang tid.

Dosering

Lavest mulig dose som gir effekt skal gis. Ev. dosereduksjon skal gjøres gradvis.
Voksne: Vanlig initialdose er 100-300 mg, avhengig av tilstanden, gitt i.v. over minst 30 sekunder. Denne dosen kan gjentas med intervaller på 1, 3, 6 og 10 timer, avhengig av pasientens tilstand og reaksjon. Ved kritiske tilstander, særlig hos eldre pasienter med sjokk pga. svær infeksjon eller endotoksiner, kan det anbefales å gi 300-500 mg i.v. initialt, fulgt av daglige doser på 500-1000 mg i 3-5 dager om nødvendig.
Spedbarn og barn: Selv om dosen kan reduseres, bestemmes den mer av hvor alvorlig tilstanden er og av pasientens respons, enn av alder og vekt. Risiko for toksisitet av benzylalkohol må tas i betraktning, se Kontraindikasjoner og Forsiktighetsregler.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Lavere dose bør vurderes.

Tilberedning/Håndtering: Kan administreres sammen med de vanligste infusjonsoppløsningene, og følgende blandingsforhold er undersøkt: 100 mg-oppløsningen kan blandes med 100-1000 ml glukose 50 mg/ml (eller natriumklorid 9 mg/ml hvis pasienten ikke skal ha natriumrestriksjon). 250 mg-oppløsningen kan blandes med 250-1000 ml av de samme oppløsningene.

Administrering: Kan gis i.m. eller som i.v. infusjon. Se bruksanvisning i SPC eller pakningsvedlegg.

Vis instruksjonsfilm: Solu-Cortef Pfizer

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Systemiske soppinfeksjoner. Intratekal bruk, unntatt som en del av enkelte kjemoterapeutiske regimer (fortynningsmiddel med benzylalkohol skal ikke brukes). Epidural administrering. Nylig vaksinasjon med levende eller levende, svekkede vaksiner. Nyfødte eller premature.

Forsiktighetsregler

Komplikasjoner ved behandling avhenger av dose og varighet av behandlingen. Nytte-/risikovurdering må derfor foretas i hvert enkelt tilfelle, for å avgjøre dosering, varighet av behandlingen, og hvorvidt det skal gis daglig eller intermitterende behandling. Immunsuppressiv effekt/økt mottakelighet for infeksjoner: Kan øke mottakelighet for infeksjoner og kan maskere enkelte tegn på infeksjon, og nye infeksjoner kan oppstå under bruk. Pasienten bør observeres nøye og antibakteriell behandling innsettes hvis infeksjoner oppstår. Drepte/inaktiverte vaksiner kan gis, men respons kan være nedsatt. Vaksinasjon mot kopper anbefales ikke. Andre vaksinasjoner bør ikke gis pga. mulige nevrologiske komplikasjoner og manglende antistoffsvar. Bruk ved aktiv tuberkulose bør begrenses til livstruende tilstander der det gis sammen med spesifikke tuberkulosemidler. Hvis kortikosteroider er indisert ved samtidig latent tuberkulose eller tuberkulinreaktivitet, må pasienten følges opp mht. residiv. Ved langtidsbehandling bør kjemoprofylakse gis. Kaposis sarkom er rapportert ved kortikosteroidbehandling, og seponering kan gi klinisk remisjon. Rutinemessig bruk ved septisk sjokk anbefales ikke. Behandling av lengre varighet (5-11 dager) med lavdose kortikosteroider kan gi redusert dødelighet, spesielt ved vasopressor-avhengig septisk sjokk. Bør ved sjokkbehandling gis i tillegg til annen behandling (korreksjon av væske- og elektrolyttbalansen, antibiotika o.l.). Effekter på immunsystemet: Sjeldnere tilfeller av hudreaksjoner og anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner er rapportert ved parenteral kortikosteroidbehandling, og nødvendige forsiktighetsregler bør tas før administrering, spesielt hvis pasienten tidligere har vært allergisk overfor noe legemiddel. Endokrine effekter: Hos pasienter som behandles med kortikosteroider, og som blir utsatt for uvanlig stress, er økte doser med hurtigvirkende kortikosteroider før, under og etter den stressfylte situasjonen indisert. Kortikosteroider gitt over lengre tid kan undertrykke HPA-aksen (sekundær binyrebarksvikt). Grad og varighet varierer og avhenger av dose, doseringshyppighet, tidspunkt for administrering og varighet av behandling. Akutt binyrebarksvekkelse med fatalt utfall kan oppstå ved rask seponering. Legemiddelindusert sekundær binyrebarksvekkelse kan minskes ved gradvis nedtrapping av dosen. Denne type relativ svekkelse kan vare i flere måneder etter seponering, og derfor bør behandling gjenopptas dersom stressituasjoner oppstår i denne perioden. Steroid seponeringssyndrom urelatert til binyrebarksvekkelse kan oppstå ved brå seponering, og kan gi anoreksi, kvalme, oppkast, letargi, hodepine, feber, leddsmerter, hudavskalling, myalgi, vekttap og/eller hypotensjon. Glukokortikoider kan utløse eller forverre Cushings syndrom, og bør unngås hos pasienter med Cushings sykdom. Kortikosteroider har forsterket effekt ved hypotyreoidisme. Stoffskifte/ernæring: Kortikosteroider kan øke blodsukkernivået og forverre eksisterende diabetes. Pasienter på langtidsbehandling kan være mer utsatt for utvikling av diabetes mellitus. Psykiatriske effekter: Psykiatriske forstyrrelser, også alvorlige, kan opptre ved kortikosteroidbehandling, og emosjonell ustabilitet og psykotiske tendenser kan forverres. Symptomer vil typisk oppstå etter noen dager eller uker etter behandlingsstart, og de fleste forsvinner ved dosereduksjon eller seponering. Psykologiske effekter er rapportert ved seponering. Pasienter og pårørende bør oppfordres til å søke medisinsk hjelp ved psykologiske symptomer. Nevrologiske effekter: Gis med forsiktighet til pasienter som lider av krampeanfall eller myasthenia gravis. Alvorlige hendelser er rapportert ved administrering intratekalt eller epiduralt. Epidural lipomatose er rapportert, ofte ved langvarig bruk med høye doser. Effekter på øyet: Synsforstyrrelser kan forekomme. Ved symptomer som tåkesyn/andre synsforstyrrelser skal pasienten vurderes for henvisning til øyelege for evaluering av mulige årsaker, som grå stær, grønn stær eller sjeldne sykdommer som sentral serøs korioretinopati (CSCR). Brukes med forsiktighet ved okulær herpes simplex pga. mulig korneaperforasjon. Langvarig bruk kan føre til bakre suprakapsulær katarakt (grå stær) og nukleær katarakt (spesielt hos barn), eksoftalmus eller økt intraokulært trykk som kan føre til glaukom med skade på synsnerven. Økt forekomst av sekundære sopp- eller virusinfeksjoner i øyet kan oppstå. Sentral serøs chorioretinopati ved kortikosteroidbehandling har forekommet, og kan føre til netthinneavløsning. Effekter på hjertet: Kan ved høye doser og langvarig bruk gi ytterligere kardiovaskulære bivirkninger, som dyslipidemi og hypertensjon, hos pasienter med eksisterende kardiovaskulære risikofaktorer. Bør brukes med forsiktighet hos slike pasienter, og risikominimeringstiltak, ev. hjerteovervåkning, bør iverksettes om nødvendig. Ved hjertesvikt bør systemiske kortikosteroider brukes med forsiktighet og kun hvis det er strengt nødvendig. Hjertearytmier og/eller hjertestans er rapportert etter rask tilførsel av store i.v. doser (>0,5 g) gitt på <10 minutter. Vaskulære effekter: Bør brukes med forsiktighet ved tromboemboliske sykdommer eller disposisjon for dette og ved hypertensjon. Gastrointestinale effekter: Høye doser av kortikosteroider kan forårsake akutt pankreatitt. Kan maskere symptomer på magesår, peritonitt eller andre gastrointestinale lidelser som perforasjon, obstruksjon eller pankreatitt. Bør brukes med forsiktighet ved uspesifikk ulcerøs kolitt om det finnes risiko for perforasjon, abscess eller annen pyogen infeksjon. Brukes også med forsiktighet ved divertikulitt, nyopererte tarmanastomoser, aktiv eller latent ulcus pepticum. Effekter på lever og galleveier: Sykdommer i lever og galleveier er rapportert; kan være reversibelt etter seponering. Overvåkning er derfor nødvendig. Hydrokortison kan ha økt effekt ved leversykdom, da metabolisme og utskillelse er betraktelig nedsatt. Effekter på muskler og skjelett: Akutt myopati er rapportert ved høye doser, som oftest hos pasienter med nevromuskulær transmisjonssykdom (f.eks myasthenia gravis), eller ved samtidig behandling med antikolinergika. En slik akutt myopati er universiell, kan involvere okulær og respiratorisk muskulatur og gi kvadriparese. Forhøyet CK kan forekomme. Etter seponering av kortikosteroider kan det ta fra noen uker til flere år før klinisk forbedring eller komplett remisjon. Bør brukes med forsiktighet hos pasienter med osteoporose. Nyre og urinveier: Bør brukes med forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Undersøkelser: Kan gi økt blodtrykk, salt- og vannretensjon og økt utskillelse av kalium og kalsium. Saltfattig kosthold og tilskudd av kalium kan være nødvendig. Skader: Systemiske kortikosteroider skal ikke brukes til behandling av hjernetraume. Andre: Feocytokrom krise, som kan være dødelig, er rapportert etter administrering av systemiske kortikosteroider. Ved mistenkt eller identifisert feokromocytom skal nytte/risiko vurderes før administrering. Barn: Konserveringsmidlet benzylalkohol er assosiert med alvorlige bivirkninger, inkl. «gasping syndrome», som kan være dødelig hos premature og nyfødte. Ved normale doser vil benzylalkoholinnholdet vanligvis være lavere enn rapportert ved «gasping syndrome». Laveste grense for toksisitet er ukjent. Toksisitetsrisiko avhenger av mengde administrert og leverens avgiftningskapasitet. Premature og barn med lav fødselsvekt har økt toksisitetsrisiko. Benzylalkohol kan gi toksiske og anafylaktiske reaksjoner hos nyfødte og barn inntil 3 år. Vekst og utvikling hos spedbarn og barn skal følges nøye ved langvarig behandling. Veksthemming kan forekomme ved langtidsbehandling med daglige, oppdelte doser, og slik behandling skal kun brukes ved de mest alvorlige indikasjonene. Spedbarn og barn under langvarig behandling er spesielt utsatt for økt intrakranielt trykk. Høye doser kan føre til pankreatitt hos barn. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienten bør gjøres oppmerksom på mulig risiko, og rådes til å avstå fra bilkjøring og bruk av maskiner dersom besvimelse, svimmelhet eller kramper forekommer.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se H02A B09

Liste over interaksjoner (16 treff):

	Glukokortikoider H02A B Dinutuksimab beta L01X C16 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder kun ved systemisk behandling med glukokortikoider i farmakologiske doser; gjelder ikke ved substitusjonsbehandling eller lokalbehandling. Klinisk konsekvens Mulig nedsatt effekt av dinutuksimab. Interaksjonsmekanisme Produsenten av dinutuksimab anbefaler at kombinasjonen bør unngås fordi den immundempende effekten av systemiske glukokortikoider kan redusere den immunaktiveringen som er nødvendig for å få effekt av dintuksimab. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Unituxin
	Glukokortikoider H02A B Histamindihydroklorid L03A X14 - Histamindihydroklorid V04C L - Preparater til allergidiagnostikk Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ikke ved bruk av epikutantester (for eksempel TRUE-test). Gjelder ikke ved systemiske doser lavere enn 30 mg prednisolon per dag i under en uke (og tilsvarende) ved bruk av histamin som prikktest. Gjelder ikke ved lokalbehandling med glukokorikoider. Klinisk konsekvens Nedsatt eller opphevet effekt av histamin. Interaksjonsmekanisme Glukokortikoider reduserer histaminreaksjonen. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Ceplene SPC Soluprick
	Glukokortikoider H02A B Vaksiner, levende J07A N01 - Tuberkulose, levende, svekket J07A P01 - Tyfoid, oral, levende, svekket J07B D52 - Meslinger, kombinasjoner med kusma og rubella, levende svekket J07B D54 - Meslinger, kombinasjoner med kusma, rubella og varicella, levende svekket J07B F02 - Poliomyelitt oral, trivalent, levende, svekket J07B H01 - Rotavirus, levende, svekket J07B H02 - Rotavirus, femverdig, levende, assorterte J07B K01 - Varicella, levende, svekket J07B K02 - Zoster, levende svekket J07B L01 - Gulfeber, levende, svekket Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder kun ved systemisk behandling med glukokortikoider i mer enn 2 uker; gjelder ikke ved substitusjonsbehandling eller lokalbehandling. Klinisk konsekvens Risiko for generalisert infeksjon ved bruk av levende, svekkede vaksiner. Som en tommelfingerregel kan man regne med at systemiske doser på mindre enn 20 mg prednisolon per dag ikke påvirker immunsystemet og derfor er forenlig med vaksinasjon også når steroidbehandlingen er gitt i over 2 uker. Imidlertid bør en individuell vurdering alltid gjøres. Interaksjonsmekanisme En direkte effekt av pasientens immunsuppresjon. Legemiddelalternativer Bruk vaksine som er inaktivert/inneholder renset antigen hvis det er tilgjengelig mot aktuelt agens. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell: Vaksinasjon og samtidig bruk av andre legemidler. Shapiro L. Questions and Answers. Live virus vaccine and corticosteroid therapy. JAMA 1981; 246: 2075–6.
	Hydrokortison A01A C03 - Hydrokortison A07E A02 - Hydrokortison H02A B09 - Hydrokortison Barbiturater og derivater N03A A Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bare ved bruk av hydrokortison (kortisol) i tablettform. Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av hydrokortison (kanskje anslagsvis i størrelsesorden 50 %). Interaksjonsmekanisme Fenobarbital øker metabolismen av hydrokortison via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av hydrokortison kan kanskje være rundt dobbelt så høyt i kombinasjon med fenobarbital. Interaksjonsgrad vil kunne variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging og ytterligere dosejustering ved behov. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Wang YH, Shi YF, Xiang HD. Effect of rifampin on the metabolism of glucocorticoids in Addison’s disease. Zhonghua Nei Ke Za Zhi 1990; 29: 108–11 og 127.
	Hydrokortison A01A C03 - Hydrokortison A07E A02 - Hydrokortison H02A B09 - Hydrokortison Dabrafenib L01X E23 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bare ved bruk av hydrokortison (kortisol) i tablettform. Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av hydrokortison (kanskje anslagsvis i størrelsesorden 50 %). Interaksjonsmekanisme Dabrafenib øker metabolismen av hydrokortison via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av hydrokortison kan kanskje være rundt dobbelt så høyt i kombinasjon med dabrafenib. Interaksjonsgrad vil kunne variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging og ytterligere dosejustering ved behov. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Wang YH, Shi YF, Xiang HD. Effect of rifampin on the metabolism of glucocorticoids in Addison’s disease. Zhonghua Nei Ke Za Zhi 1990; 29: 108–11 og 127.
	Hydrokortison A01A C03 - Hydrokortison A07E A02 - Hydrokortison H02A B09 - Hydrokortison Efavirenz J05A G03 - Efavirenz J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bare ved bruk av hydrokortison (kortisol) i tablettform. Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av hydrokortison (kanskje anslagsvis i størrelsesorden 50 %). Interaksjonsmekanisme Efavirenz øker metabolismen av hydrokortison via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av hydrokortison kan kanskje være rundt dobbelt så høyt i kombinasjon med efavirenz. Interaksjonsgrad vil kunne variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging og ytterligere dosejustering ved behov. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Wang YH, Shi YF, Xiang HD. Effect of rifampin on the metabolism of glucocorticoids in Addison’s disease. Zhonghua Nei Ke Za Zhi 1990; 29: 108–11 og 127.
	Hydrokortison A01A C03 - Hydrokortison A07E A02 - Hydrokortison H02A B09 - Hydrokortison Enzalutamid L02B B04 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bare ved bruk av hydrokortison (kortisol) i tablettform. Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av hydrokortison (kanskje anslagsvis i størrelsesorden 50 %). Interaksjonsmekanisme Enzalutamid øker metabolismen av hydrokortison via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av hydrokortison kan kanskje være rundt dobbelt så høyt i kombinasjon med enzalutamid. Interaksjonsgrad vil kunne variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging og ytterligere dosejustering ved behov. Legemiddelalternativer Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Wang YH, Shi YF, Xiang HD. Effect of rifampin on the metabolism of glucocorticoids in Addison’s disease. Zhonghua Nei Ke Za Zhi 1990; 29: 108–11 og 127.
	Hydrokortison A01A C03 - Hydrokortison A07E A02 - Hydrokortison H02A B09 - Hydrokortison Hydantoinderivater N03A B Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bare ved bruk av hydrokortison (kortisol) i tablettform. Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av hydrokortison (kanskje anslagsvis i størrelsesorden 50 %). Interaksjonsmekanisme Fenytoin øker metabolismen av hydrokortison via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av hydrokortison kan kanskje være rundt dobbelt så høyt i kombinasjon med fenytoin. Interaksjonsgrad vil kunne variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging og ytterligere dosejustering ved behov. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Wang YH, Shi YF, Xiang HD. Effect of rifampin on the metabolism of glucocorticoids in Addison’s disease. Zhonghua Nei Ke Za Zhi 1990; 29: 108–11 og 127.
	Hydrokortison A01A C03 - Hydrokortison A07E A02 - Hydrokortison H02A B09 - Hydrokortison Johannesurt Perikum Prikkperikum N06A X25 - Prikkperikum Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bare ved bruk av hydrokortison (kortisol) i tablettform. Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av hydrokortison (kanskje anslagsvis i størrelsesorden 50 %). Interaksjonsmekanisme Karbamazepin øker metabolismen av hydrokortison via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av hydrokortison kan kanskje være rundt dobbelt så høyt i kombinasjon med johannesurt. Interaksjonsgrad vil kunne variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging og ytterligere dosejustering ved behov. Legemiddelalternativer Mange ganger kan det enkleste være å seponere johannesurt. Eventuelt kan oppstart med et annet antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, vurderes. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Wang YH, Shi YF, Xiang HD. Effect of rifampin on the metabolism of glucocorticoids in Addison’s disease. Zhonghua Nei Ke Za Zhi 1990; 29: 108–11 og 127.
	Hydrokortison A01A C03 - Hydrokortison A07E A02 - Hydrokortison H02A B09 - Hydrokortison Karbamazepin N03A F01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bare ved bruk av hydrokortison (kortisol) i tablettform. Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av hydrokortison (kanskje anslagsvis i størrelsesorden 50 %). Interaksjonsmekanisme Karbamazepin øker metabolismen av hydrokortison via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av hydrokortison kan kanskje være rundt dobbelt så høyt i kombinasjon med karbamazepin. Interaksjonsgrad vil kunne variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging og ytterligere dosejustering ved behov. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Wang YH, Shi YF, Xiang HD. Effect of rifampin on the metabolism of glucocorticoids in Addison’s disease. Zhonghua Nei Ke Za Zhi 1990; 29: 108–11 og 127.
	Glukokortikoider H02A B Midler til diabetesbehandling A10 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder kun ved systemisk behandling med glukokortikoider i farmakologiske doser; gjelder ikke ved substitusjonsbehandling eller lokalbehandling. Klinisk konsekvens Forverrelse av diabetes. Interaksjonsmekanisme Glukokortikoider kan øke blodsukkeret slik at behovet for antidiabetika blir større. Effekten øker jo høyere glukokortikoiddosen er. Monitorering Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidibetiske midlet økes ved behov. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Clore JN, Thurby-Hay L. Glucocorticoid-induced hyperglycemia. Endocr Pract 2009; 15: 469-74. Kwon S, Hermayer KL. Glucocorticoid-induced hyperglycemia. Am J Med Sci 2013; 345: 274-7.
	Glukokortikoider H02A B NSAIDs, konvensjonelle M01A A - Butylpyrazolidiner M01A A01 - Fenylbutazon M01A A02 - Mofebutazon M01A A03 - Oksyfenbutazon M01A A05 - Klofezon M01A A06 - Kebuzon M01A B - Eddiksyrederivater og lignende substanser M01A B01 - Indometacin M01A B02 - Sulindak M01A B03 - Tolmetin M01A B04 - Zomepirak M01A B05 - Diklofenak M01A B06 - Alklofenak M01A B07 - Bumadizon M01A B08 - Etodolak M01A B09 - Lonazolak M01A B10 - Fentiazak M01A B11 - Acemetacin M01A B12 - Difenpiramid M01A B13 - Oksametacin M01A B14 - Proglumetacin M01A B15 - Ketorolak M01A B16 - Aceklofenak M01A B17 - Bufeksamak M01A B51 - Indometacin, kombinasjoner M01A B55 - Diklofenak, kombinasjoner M01A C - Oksikamer M01A C01 - Piroksikam M01A C02 - Tenoksikam M01A C04 - Droksikam M01A C05 - Lornoksikam M01A C06 - Meloksikam M01A C56 - Meloksikam, kombinasjoner M01A E - Propionsyrederivater M01A E01 - Ibuprofen M01A E02 - Naproksen M01A E03 - Ketoprofen M01A E04 - Fenoprofen M01A E05 - Fenbufen M01A E06 - Benoksaprofen M01A E07 - Suprofen M01A E08 - Pirprofen M01A E09 - Flurbiprofen M01A E10 - Indoprofen M01A E11 - Tiaprofensyre M01A E12 - Oksaprozin M01A E13 - Ibuproksam M01A E14 - Deksibuprofen M01A E15 - Flunoksaprofen M01A E16 - Alminoprofen M01A E17 - Deksketoprofen M01A E18 - Naprokscinod M01A E51 - Ibuprofen, kombinasjoner M01A E52 - Naproksen og esomeprazol M01A E53 - Ketoprofen, kombinasjoner M01A E56 - Naproksen og misoprostol M01A G - Fenamater M01A G01 - Mefenamsyre M01A G02 - Tolfenamsyre M01A G03 - Flufenamsyre M01A G04 - Meklofenamsyre M01A X01 - Nabumeton R02A X01 - Flurbiprofen Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder kun ved systemisk behandling med glukokortikoider i farmakologiske doser; gjelder ikke ved substitusjonsbehandling eller lokalbehandling. Klinisk konsekvens Økt risiko for gastrointestinale komplikasjoner, væske- og elektrolyttforstyrrelser, samt blodtrykksøkning. Risikoen for mageblødning vil være i størrelesorden 2-4 ganger økt ved bruk av et NSAID, i størrelesorden 2-4 ganger økt ved bruk av at glukokortikoid og i størrelesorden 5-15 ganger økt ved bruk av kombinasjonen. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Dosetilpasning Det bør overveies å gi gastroprotektiv behandling, for eksempel med en protonpumpehemmer. Dette gjelder ikke minst hos risikopasienter, som eldre pasienter. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Carson JL, Strom BL, Schinnar R et al. The low risk of upper gastrointestinal bleeding in patients dispensed corticosteroids. Am J Med 1991; 91: 223–8. Emmanuel JH, Montgomery RD. Gastric ulcer and anti-arthritic drugs. Postgrad Med J 1971; 47: 227–32. Gabriel SE, Jaakkimainen L, Bombardier C. Risk for serious gastrointestinal complications related to use of nonsteroidal anti-inflammatory drugs. A meta-analysis. Ann Intern Med 1991; 115: 787–96. Gutthann SP, García Rodríguez LA, Raiford DS. Individual nonsteroidal antiinflammatory drugs and other risk factors for upper gastrointestinal bleeding and perforation. Epidemiology 1997; 8: 18–24. Piper JM, Ray WA, Daugherty JR et al. Corticosteroid use and peptic ulcer disease: role of nonsteroidal anti-inflammatory drugs. Ann Intern Med 1991; 114: 735–40. Weil J, Langman MJS, Wainwright P et al. Peptic ulcer bleeding: accessory risk factors and interactions with non-steroidal anti-inflammatory drugs. Gut 2000; 46: 27–31.
	Hydrokortison A01A C03 - Hydrokortison A07E A02 - Hydrokortison H02A B09 - Hydrokortison Rifampicin J04A B02 - Rifampicin J04A M02 - Rifampicin og isoniazid J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bare ved bruk av hydrokortison (kortisol) i tablettform. Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av hydrokortison (kanskje anslagsvis i størrelsesorden 50 %). Interaksjonsmekanisme Rifampicin øker metabolismen av hydrokortison via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av hydrokortison kan kanskje være rundt dobbelt så høyt i kombinasjon med rifampicin. Interaksjonsgrad vil kunne variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging og ytterligere dosejustering ved behov. Legemiddelalternativer Rifabutin er en svakere induktor enn rifampicin, men også rifabutin kan føre til lavere konsentrasjoner av legemidler som det kombineres med, i alle fall av midler som påvirkes i betydelig grad av rifampicin. Ofte er imidlertid graden av påvirkning med rifabutin langt mer usikker enn med rifampicin, siden interaksjoner med rifabutin gjerne er dårligere studert. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Wang YH, Shi YF, Xiang HD. Effect of rifampin on the metabolism of glucocorticoids in Addison’s disease. Zhonghua Nei Ke Za Zhi 1990; 29: 108–11 og 127.
	Glukokortikoider H02A B Vaksiner, inaktiverte J07A E01 - Kolera, inaktivert, helcelle J07A F01 - Difteritoksoid J07A G01 - Hemophilus influenzae B, renset antigen konjugert J07A H03 - Meningokokk A,C, divalent renset polysakkarid antigen J07A H04 - Meningokokk A,C,Y,W-135, tetravalent renset polysakkarid antigen J07A H07 - Meningokokk C, renset polysakkarid antigen konjugert J07A H08 - Meningokokk A,C,Y,W-135, tetravalent renset polysakkarid antigen konjugert J07A H09 - Meningokokk B, mulitkomponent vaksine J07A J51 - Kikhoste, inaktivert, helcelle, kombinasjoner med toksoider J07A J52 - Kikhoste, renset antigen, kombinasjoner med toksoider J07A L01 - Pneumokokk, renset polysakkarid antigen J07A L02 - Pneumokokk, renset polysakkarid antigen konjugert J07A L52 - Pneumokokk, renset polisakkarid antigen og Hemophilus influenzae, konjugert J07A M01 - Tetanustoksoid J07A M51 - Tetanustoksoid, kombinasjoner med difteritoksoid J07A P03 - Tyfoid, renset polysakkarid antigen J07B A01 - Encefalitt, skogflåttbåren, inaktivert helvirus J07B A02 - Japansk encefalitt, inaktivert helvirus J07B B01 - Influensa, inaktivert, helvirus J07B B02 - Influensa, renset antigen J07B C01 - Hepatitt B, renset antigen J07B C02 - Hepatitt A, inaktivert, helvirus J07B C20 - Kombinasjoner J07B F03 - Poliomyelitt, trivalent, inaktivert helvirus J07B G01 - Rabies, inaktivert, helvirus J07B M01 - Papillomavirus (human type 6,11,16,18) J07B M02 - Papillomavirus (human type 16,18) J07C A02 - Difteri-kikhoste-poliomyelitt-tetanus J07C A04 - Hemophilus influenzae B og poliomyelitt J07C A06 - Difteri-Hemophilus influenzae B-kikhoste-poliomyelitt-tetanus J07C A08 - Hemophilus influenzae B og hepatitt B J07C A09 - Difteri-Hemophilus influenzae B-kikhoste-poliomyelitt-tetanus-hepatitt B J07C A10 - Tyfoid-hepatitt A Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder kun ved systemisk behandling med glukokortikoider i mer enn 2 uker; gjelder ikke ved substitusjonsbehandling eller lokalbehandling. Klinisk konsekvens Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. Interaksjonsmekanisme En direkte effekt av pasientens immunsuppresjon. Monitorering Følg opp med måling av antistoffer mot aktuelle agens hvis mulig og vurder revaksinasjon ved lave titere. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell: Vaksinasjon og samtidig bruk av andre legemidler.
	Glukokortikoider H02A B Warfarin B01A A03 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder trolig kun ved systemisk bruk av høye doser glukokortikoider (i størrelsesorden 500-1000 mg metylprednisolon eller tilsvarende for andre glukokortikoider). Klinisk konsekvens Økt INR (i gjennomsnitt økte INR fra 2,3 til 3,6 i en studie). Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Monitorering Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Hazlewood KA, Fugate SE, Harrison DL. Effect of oral corticosteroids on chronic warfarin therapy. Ann Pharmacother 2006; 40: 2101–6. Kaufman M. Treatment of multiple sclerosis with high-dose corticosteroids may prolong the prothrombin time to dangerous levels in patients taking warfarin. Mult Scler 1997; 3: 248–9. Ruud E, Holmstrøm H, Bergan S et al. Oral anticoagulation with warfarin is significantly influenced by steroids and CYP2C9 polymorphisms in children with cancer. Pediatr Blood Cancer 2008; 50: 710–3.
	Glukokortikoider H02A B Fluorokinoloner J01M A Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder kun ved systemisk behandling med glukokortikoider i farmakologiske doser; gjelder ikke ved substitusjonsbehandling eller lokalbehandling. Klinisk konsekvens Økt risiko for achillestendinitt/achillesseneruptur. Risikoen var i en studie omtrent 3-4-doblet ved bruk av fluorkinoloner, omtrent 3-4-doblet ved bruk av glukokortikoider og omtrent 9-10-doblet ved bruk av kombinasjonen. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Parmar C, Meda KP. Achilles tendon rupture associated with combination therapy of levofloxacin and steroid in four patients and a review of the literature. Foot Ankle Int 2007; 28: 1287-9. Wise BL, Peloquin C, Choi H et al. Impact of age, sex, obesity, and steroid use on quinolone-associated tendon disorders. Am J Med 2012; 125: 1228.e23-8.

Samtidig behandling med CYP3A-hemmere forventes å gi økt risiko for systemiske bivirkninger. Kombinasjon bør unngås med mindre fordel oppveier risiko, og pasienten skal da overvåkes. Ved samtidig bruk av CYP3A4-hemmere eller CYP3A4-induktorer kan det bli nødvendig å hhv. redusere eller øke hydrokortisondosen. Ved samtidig bruk av andre CYP3A4-substrater kan det være behov for dosejustering. Dosejusteringer av hydrokortison kan være nødvendig dersom østrogen legges til eller tas bort fra et stabilt doseregime. Kombinasjon med NSAID øker risiko for gastrointestinal sårutvikling. Kan øke clearance av høydose acetylsalisylsyre. Effekt på perorale antikoagulantia er variabel, og kan både øke og senke antikoagulantianivåene. Koagulasjonsparametre bør monitoreres for å oppnå ønsket antikoagulerende effekt. Akutt myopati er rapportert ved samtidig bruk av høye kortikosteroiddoser med antikolinergika, som nevromuskulære blokkere. Antagonistisk effekt av kortikosteroider på nevromuskulære blokkere er sett. Kan gi redusert effekt av antikolinesteraser. Dosejustering av antidiabetika kan bli nødvendig, da kortikosteroider kan øke blodsukkernivå. Samtidig bruk med hjerteglykosider kan øke risiko for arytmi eller digitalistoksisitet forbundet med hypokalemi. Hos disse pasientene skal serumelektrolytter, spesielt kaliumnivåer, overvåkes nøye. Samtidig bruk med kaliumsparende midler (diuretika) skal monitoreres nøye mtp. hypokalemi. Det er også økt risiko for hypokalemi ved samtidig bruk av amfotericin B, xantiner eller β₂-agonister. Samtidig bruk av amfotericin B har ført til hjertehypertrofi og hjertesvikt.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kortikosteroider er teratogene i dyreforsøk. Det er ikke påvist økt forekomst av misdannelser etter bruk i svangerskapet hos mennesker. Kortikosteroider krysser placenta. Det er vist økt forekomst av lav fødselsvekt hos spedbarn av mødre som har tatt kortikosteroider, som synes å være doserelatert og kan reduseres ved å gi lavere dose. Etter langtidsbehandling til gravide er det påvist redusert placentavekt, samt katarakt og risiko for binyrebarksuppresjon hos det nyfødte barnet. Benzylalkohol krysser placenta. Preparatet skal bare benyttes under graviditet dersom fordelen for mor oppveier risikoen for barnet.

Amming: Anbefales ikke. Skilles ut i morsmelk. Det er risiko for at barnet påvirkes ved bruk av terapeutiske doser.

Fertilitet: Redusert fertilitet hos dyr.

Hydrokortison

Bivirkninger

Avhengig av dosering og behandlingstid. Bivirkninger som kan opptre ved langtidsbehandling med glukokortikoider er meget sjeldne ved parenteral korttidsbehandling. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Øye: Tåkesyn. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Leukocytose. Endokrine: Cushingoid sykdom, hypopituitarisme, steroidseponeringssyndrom. Gastrointestinale: Magesår (med mulig perforasjon og blødning), tarmperforasjon, gastrointestinal blødning, pankreatitt, øsofagitt, abdominal distensjon, magesmerter, diaré, dyspepsi, kvalme. Hjerte/kar: Hjertesvikt (hos disponerte), hypertensjon, hypotensjon, trombose. Hud: Angioødem, hirsutisme, petekkier, ekkymose, hudatrofi, erytem, hyperhidrose, striae, utslett, kløe, urticaria, akne, hypopigmentering. Immunsystemet: Hypersensitivitet (legemiddelindusert), anafylaktisk reaksjon, anafylaktoid reaksjon. Infeksiøse: Opportunistisk infeksjon, infeksjon. Kjønnsorganer/bryst: Menstruasjonsforstyrrelser. Luftveier: «Gasping syndrome», pulmonær embolisme, hikke. Muskel-skjelettsystemet: Muskelsvakhet, myalgi, myopati, muskelatrofi, osteonekrose, osteoporose, patologiske frakturer, nevropatisk artropati, artralgi, veksthemming, kompresjonsfrakturer i ryggvirvler, seneruptur. Nevrologiske: Epidural lipomatose, økt intrakranielt trykk, benign intrakraniell hypertensjon, kramper, amnesi, kognitive forstyrrelser, svimmelhet, hodepine. Psykiske: Affektive forstyrrelser (inkl. depresjon, eufori, sårbarhet, legemiddelavhengighet, selvmordstanker), psykotiske lidelser (inkl. mani, vrangforestillinger, hallusinasjoner og schizofreni), personlighetsforandringer, forvirring, angst, humørsvingninger, unormal oppførsel, søvnløshet, irritabilitet. Stoffskifte/ernæring: Metabolsk acidose, natriumretensjon, væskeretensjon, hypokalemisk alkalose, dyslipidemi, redusert glukosetoleranse, økt insulinbehov eller behov for peroralt antidiabetikum, lipomatose, økt appetitt som kan føre til vektøkning. Svulster/cyster: Kaposis sarkom (har forekommet hos kortikosteroidbehandlede). Undersøkelser: Økt intraokulært trykk, redusert karbohydrattoleranse, kaliumtap, økt kalsium i urin, økning i ALAT, ASAT og alkalisk fosfatase, økt urea i blodet, nedsatt respons på hudtester. Øre: Vertigo. Øye: Sentral serøs korioretinopati, katarakt, glaukom eksoftalmus. Øvrige: Redusert sårtilheling, perifert ødem, utmattelse, malaise, reaksjon på injeksjonsstedet.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Liten risiko for akutt toksisitet. Støttende og symptomatisk behandling bør gis.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: For glukokortikoider H02A B

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Antiinflammatorisk og immunsuppressiv effekt. Forbindelsen hydrolyseres omtrent umiddelbart av esteraser i blodet til hydrokortison og natriumsuksinat. Stimulerer sannsynligvis transkripsjonen, dvs. dannelse av mRNA kodet av DNA. Påvirker dannelsen av cellefunksjonsregulerende proteiner med resulterende katabolsk effekt i muskel, hud, lymfe, fett og bindevev, anabolsk effekt i lever.

Absorpsjon: Raskt når det gis i.m.

Proteinbinding: Ca. 92%. Bindes til transkortin og albumin.

Fordeling: Vd_ss 20-40 liter.

Utskillelse: Nesten fullstendig innen 12 timer.

Oppbevaring og holdbarhet

Skal ikke oppbevares i kjøleskap. Skal ikke fryses. Ferdigblandet oppløsning er holdbar i 24 timer ved høyst 25°C.

Andre opplysninger

Når oppløsningen blandes som beskrevet under Tilberedning/Håndtering, varierer oppløsningenes pH mellom 7 og 8 og molaritetene for 100 mg, resp. 250 mg vil være 0,36 M, resp. 0,57 M. (Isoton saltvannsoppløsning = 0,28 M.)

Sist endret: 01.11.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

16.10.2018

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Solu-Cortef, PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
100 mg	5 sett (tokammerhettegl.) 161117	- -	147,10	C	SPC_ICON
250 mg	1 sett (tokammerhettegl.) 161091	- -	161,90	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

abscess (byll, abscessdannelse, bylldannelse): Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

alkalose (baseose): Forstyrrelse i kroppens syre-basebalanse. En redusert hydrogenionkonsentrasjon fører til at blodets pH (surhetsgrad) stiger over 7,45.

amnesi (hukommelsestap, minnetap): Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

binyrebarksvikt: Tilstand der utskillelsen av steroidhormoner fra binyrebarken er for lav i forhold til kroppens behov.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cushings sykdom: Cushings sykdom skyldes en hypofysesvulst som gir økt produksjon av ACTH. Cushings sykdom er den vanligste årsaken til Cushings syndrom. Sykdommen kan gi fedme som spesielt gir seg utslag i ansikt, hals og overkropp. Andre symptomer kan være benskjørhet, høyt blodtrykk, maskulin behåring, menstruasjonsopphør og for mye kroppsvæske.

cushings syndrom: Et symptomkompleks som er forårsaket av langvarig utsettelse av for høye nivåer av glukokortikoider fra binyrebarken, eller også noen ganger langtidsbehandling med glukokortikoider som legemiddel. Syndromet kan gi fedme som spesielt gir seg utslag i ansikt, hals og overkropp. Andre symptomer kan være benskjørhet, høyt blodtrykk, maskulin behåring, menstruasjonsopphør og for mye kroppsvæske.

cyp3a-hemmer: Se CYP3A4-hemmer.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

divertikulitt (betennelse i divertikler): Betennelse i vevet rundt en divertikkel.

dyslipidemi: Ugunstig sammensetning av blodlipidene. Blodlipider består av HDL, LDL og triglyserider. HDL er det "gode kolesterolet". LDL og triglyserider er ikke like bra for kroppen, og det fins derfor retningslinjer for behandling ved et bestemt nivå. Ved dyslipidemi kan totalkolesterolverdien være normal, mens fordelingen mellom godt og dårlig kolesterol er i ubalanse.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

ekkymose (blåmerke, blodutredelse): Liten hudblødning, gir blåmerke.

embolisme (embolidannelse): En sykdomstilstand som oppstår av en plutselig tilstopping av blodstrømmen. Tilstoppingen skyldes en dannelse av en embolus som oftest stammer fra en blodpropp dannet et annet sted i blodsirkulasjonen. Embolisme kan også skyldes plakk av kolesterol, bakterieklumper, kreftceller eller injiserte substanser som luftbobler eller uoppløselige partikler som føres med blodet.

epidural: Noe som har med området som ligger rett utenfor hjerne- og ryggmargshinnen.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

eufori (oppstemthet): Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

frakturer: Skjelettbrudd i ben eller brusk. Skyldes vanligvis at benet utsettes for en høyere belastning enn det tåler. De vanligste symptomene er smerte og hevelse.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

grå stær (katarakt): Katarakt eller grå stær: Navn på en øyesykdom. Grå stær er en vanlig sykdom hos eldre. Ved grå stær blir øyelinsen grumset slik at lyset ikke når fram til netthinnen og man får langsomt en forverret synsskarphet.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hpa-akse (hypothalamus-hypofyse-binyre (hpa)-akse, hypothalamus-hypofyse-binyre-akse): (HPA: Hypothalamic-Pituitary-Adrenal) En tenkt akse mellom hypothalamus, hypofyse og binyrer; 3 organer som via hormoner/signalstoff påvirker hverandre og regulerer kroppsfunksjoner som metabolisme, hjerte-karsystem, immunsystem, CNS og reproduksjon.

hyperhidrose (overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotyreoidisme (hypotyreose, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malaise (sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

petekkier (punkthudblødninger): Små punktformede hudblødninger.

schizofreni: Schizofreni er kjennetegnet ved vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som vanskeliggjør samvær med andre, og evnen til å fungere i arbeidsmarkedet. Sykdommens årsak er ukjent, men arv har en stor betydning.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vannretensjon (væskeretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

veksthemming (vekstretardasjon): Forsinket vekst. Se også intrauterin vekstretardasjon.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.