Abdominal:
Som har med abdomen (bukhulen) å gjøre.
Absorpsjon:
Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.
Agitasjon:
Sinnstilstand som kjennetegnes ved at man er oppskaket, opphisset og psykomotorisk rastløs.
Agranulocytose:
Drastisk redusert forekomst av en type leukocytter som kalles granulocytter. Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til pneumoni, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.
ALAT (Alaninaminotransferase):
Enzym som hovedsakelig finnes i leverceller. Økte blodnivåer av ALAT kan sees ved leversykdommer som f.eks. hepatitter og toskiske leverskader. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.
Alkaliske fosfataser (ALP, Basiske fosfataser):
Membranbundne enzymer som katalyserer spalting av fosforsyreestere, og som hovedsakelig finnes i lever- og benvev. Økte nivåer av ALP kan sees bl.a. ved leversykdommer og skjelettilstander.
Alopesi (Håravfall, Hårtap):
Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsaker er arvelig disposisjon, men tilstanden kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.
Anamnese:
Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.
Anestesi:
Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk som f.eks. smertesans.
Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem):
Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebesvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men også varme, sollys og trykk kan være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.
Antagonist:
Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.
Antidot (Motgift):
Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.
Antihistamin:
Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.
Antihypertensiv:
Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).
Antipsykotika (Antipsykotikum, Nevroleptikum, Nevroleptika):
Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.
ASAT (Aspartataminotransferase):
Enzym som hovedsakelig finnes i lever-, hjerte- og muskelceller. Økte blodnivåer av ASAT kan sees ved leversykdommer, men kan også være tegn på hjerte- eller muskelskader. Blodnivået av ASAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.
Biotilgjengelighet:
Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.
Blefarospasme (Øyelokksspasme):
Øyelokksrykninger som skyldes spasmer i øyets ringmuskulatur.
Blod i urin (Hematuri):
Forekomst av blod i urinen.
Bradykinesi:
Trege og langsomme viljestyrte bevegelser.
Brekning (Oppkastfornemmelse):
En fysisk reaksjon ofte kombinert med kvalme, forårsaket av brekningsrefleksen (lokalisert i brekningssenteret i den forlengede marg), men som ikke nødvendigvis fører til oppkast.
CNS (Sentralnervesystemet):
Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.
Coombs test (Antiglobulintest, Antiglobulinreaksjon):
Antiglobulintest (tidligere kalt Coombs test) brukes for å undersøke forlikeligheten mellom giver og mottaker ved blodtransfusjon (blodoverføring). Testen kan utføres enten direkte eller indirekte på erytrocyttene. Direkte test viser om erytrocyttene agglutinerer med hverandre eller ikke, mens indirekte test viser om plasmaen inneholder agglutinerende antistoffer.
Diaré (Løs mage):
Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.
Diplopi (Dobbeltsyn):
Synsfeil som fører til at man ser to bilder av én gjenstand.
Direktoratet for medisinske produkter (DMP):
Tidligere «Statens legemiddelverk».
Duodenalsår (Ulcus duodeni, Tolvfingertarmsår):
Sår på tolvfingertarmen, som hovedsakelig er forårsaket av bakterien Helicobacter pylori. Duodenalsår behandles både med legemidler som reduserer syreproduksjonen i magen og med antibiotika som dreper Helicobacter pylori.
Dysfagi (Svelgevansker):
Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.
Dyskinesi:
Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.
Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer):
Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.
Dyspné (Tung pust, Tungpustethet):
Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.
EMA (The European Medicines Agency):
Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) har ansvar for den vitenskapelige evalueringen, hovedsakelig av innovative og høyteknologiske legemidler utviklet av legemiddelselskaper for bruk i EU. EMA ble opprettet i 1995 for å sikre best mulig utnyttelse av Europas vitenskapelige ressurser for evaluering av, tilsyn med og overvåkning av legemidler.
Eufori (Euforisk sinnsstemning):
Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.
Fertilitet (Fruktbarhet):
Evnen til å få barn.
Flatulens (Promping, Fising, Fjerting):
Rikelig tarmgassavgang via rektum (endetarmsåpningen).
Flebitt (Veneinflammasjon, Venebetennelse, Årebetennelse):
Inflammasjon i en vene.
Flushing (Sprutrødme):
Kraftig rødme og varmefølelse som kan oppstå plutselig over hele kroppen.
Forgiftning (Intoksikasjon):
Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
Glaukom (Grønn stær):
En gruppe øyelidelser som fører til at synsnerven svekkes. Viktigste risikofaktoren er økt intraokulært trykk. På sikt kan tilstanden medføre innskrenkninger i synsfeltet og ubehandlet kan man ende opp med tunnelsyn og i verste fall blindhet.
Glukosuri (Glykosuri):
Forekomst av glukose i urinen. Glukose finnes normalt i svært lav konsentrasjon i urinen, men konsentrasjonen øker kraftig ved visse sykdomstilstander som f.eks. diabetes mellitus og ved nyreskader.
Halveringstid (t1/2, T1/2):
Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.
Hb (Hemoglobin):
Hemoglobin er et oksygenbindende protein i erytrocyttene som gir blodet sin røde farge. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. anemi påvises. Hvis en mann har <130 gram pr. liter, så har han anemi. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.
Hemolytisk anemi:
Anemi forårsaket av at erytrocytter brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er fatigue, men kan også gi pallor.
Henoch-Schönleins purpura (IgA-vaskulitt, IgAV, HSP, Anafylaktoid purpura):
Akutt inflammasjonstilstand preget av systemisk vaskulitt med utfelling av IgA i blodkarene, og som har hudutslett (som etter hvert utvikler seg til petekkier/ekkymoser), leddplager (f.eks. artralgi), gastrointestinale smerter, oppkast og nefritt som vanlige symptomer. Tilstanden er vanligst hos barn og er noe hyppigere blant gutter.
Hjertearytmi (Arytmi, Hjerterytmeforstyrrelser, Hjertefrekvensforstyrrelser):
Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.
Horners syndrom (Bernard-Horners syndrom, Okulosympatisk paralyse):
Et sjeldent syndrom som påvirker den sympatiske delen av det autonome nervesystemet. Syndromet karakteriseres av en samsidig og oftest ensidig miose, ptose, anhidrose og enoftalmus. Årsaken er som regel interferens med de sympatiske nervebanene til øyeregionen og kan variere veldig, fra trykk årsaket av hevelser fra f.eks. insektsbitt, svulster eller skader, til omfattende skader på halsvirvlene og lungekreft. Dersom mistanke finnes for Horners syndrom bør pasienten henvises til en spesialist, slik at den underliggende årsaken kan avklares.
Hudlesjon (Kutan lesjon, Dermal lesjon):
Unormale hudforandringer sammenlignet med huden rundt.
Hyperfagi (Polyfagi):
Overspising, enten som følge av en forstyrrelse i sentralnervesystemet eller en psykisk lidelse (f.eks. tvangsspising og bulimia nervosa).
Hypertensjon (Høyt blodtrykk):
Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.
Hypoestesi (Nummenhet, Dovenhetsfølelse, Hypestesi):
Redusert berøringssans i et organ eller område.
Hypotensjon (Lavt blodtrykk):
Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.
Insomni (Søvnløshet):
Søvnforstyrrelse som gir problemer med å sove. Problemene kan bestå i at man har vanskeligheter med å sovne eller med å opprettholde lang nok søvn.
Kontraindikasjoner (Kontraindisert):
Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.
Kreatinin:
Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.
Kvalme:
Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
Leukocytt (Levkocytt):
Hvite blodceller. Del av immunforsvaret. Består av granulocytter, lymfocytter og monocytter.
Leukopeni (Leukocytopeni):
Unormalt redusert forekomst av leukocytter i blodet.
Libido (Seksualdrift, Kjønnsdrift, Sexlyst):
Begrep som brukes om seksuell lyst og begjær.
Malignt melanom (Føflekkreft):
En spesiell form for hudkreft som oppstår i hudens pigmentceller (melanocytter). Sykdommen kan også opptre i pigmentcellene i slimhinner, i øyne og i indre organer.
Malignt nevroleptikasyndrom (MNS, Nevroleptisk malignt syndrom, Malignt antipsykotikasyndrom, Antidopaminergt syndrom):
Syndrom med alvorlige symptomer (høy feber, muskelstivhet, autonom ustabilitet, skjelving og tale- og svelgevansker) som kan forekomme ved bruk av antipsykotika (nevroleptika) som påvirker stoffet dopamin i hjernen. Sjelden og alvorlig tilstand som kan gi koma og være fatal.
MAO (Monoaminoksidase):
(MAO: monoaminoksidase) Enzym som bryter ned såkalte monoaminer som for eksempel serotonin, dopamin og noradrenalin. Enzymet finnes i to former, A og B. Se også MAOH; monoaminoksidasehemmer.
MAO-hemmere (MAOH):
(MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.
Metabolisme:
Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
Munntørrhet (Xerostomi, Tørr munn):
Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.
Muskelkramper:
Ufrivillige muskelsammentrekninger.
Mydriasis (Mydriase, Pupilldilatasjon, Utvidede pupiller, Store pupiller):
Utvidet pupill.
Myokardinfarkt (Hjerteinfarkt, Hjerteattakk):
Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.
Okulogyr krise (OGC):
Dystonisk reaksjon karakterisert av et ufrivillig oppoverblikk med øynene.
Parestesi:
Unormal følelse i huden (slik som prikking, svie, hypoestesi) uten tilsynelatende fysisk årsak.
Parkinsons sykdom:
Lidelse der visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er tremor, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.
Pris (kr):
Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.
Trinnpris angis for ikke-patenterte legemidler, hvor det foreligger generisk konkurranse mellom legemidler som
Direktoratet for medisinske produkter har vurdert som likeverdige.
Les mer om pris og trinnpris på DMPs nettside.
R.gr.:
Reseptgruppe. Reseptpliktige legemidler deles inn i reseptgruppene A, B og C. Legemidler som selges uten resept angis med reseptgruppe F. Reseptgruppe CF benyttes for reseptpliktige legemidler hvor enkelte pakninger, styrker, legemiddelformer m.v. er unntatt reseptplikt.
Refusjon:
Blå resept gjelder legemidler som har forhåndsgodkjent refusjon. Aktuelle legemidler er merket med et T-symbol øverst i Felleskatalogtekstene. H-resept gjelder helseforetaksfinansierte legemidler hvor kostnadene dekkes 100% av de regionale helseforetakene. Aktuelle legemidler er merket med et H-symbol øverst i Felleskatalogtekstene.
Somnolens (Søvnighet, Døsighet):
Lett grad av redusert bevissthet.
Søvn:
En tilstand hvor kroppen er i dyp hvile, med nedsatt bevissthet, motorisk aktivitet og stoffskifte. Er nødvendig for at kroppen skal fungere normalt.
Trisyklisk antidepressiv (TCA):
En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.
Trombocytopeni (Trombopeni):
Unormalt lav forekomst av trombocytter i blodet.
Tvangsspising (Overspisingslidelse, Trøstespising):
Tilstand som karakteriseres av gjentatte overspisingsepisoder, og som kjennetegnes av mangel på kontroll.
Urinveisinfeksjon (UVI):
Infeksjon som rammer urinveiene. Som regel er det bakterier fra tarmen som forårsaker infeksjonen. Hvis den er lokalisert til de nedre urinveiene kalles den cystitt, og hvis den er lokalisert til de øvre urinveiene kalles den pyelonefritt.
Urtikaria (Elveblest):
Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Karakteriseres som røde uregelmessige vabler.
Utmattelse (Fatigue, Utmattethet):
Følelse av konstant tretthet og/eller svakhet som kan være fysisk, psykisk eller en kombinasjon av begge. Typisk for utmattelse er at tilstanden ikke blir bedre av å hvile.
Vesikler:
Mindre blemme fylt med serøs væske.
Økt spyttsekresjon (Hypersalivasjon, Sialoré, Økt salivasjon, Hypersekresjon av spytt):
Overflod av spytt og kan være et stort problem ved visse nevrologiske sykdommer.