Sialanar

Proveca

Antikolinergikum, middel mot alvorlig sialoré.

ATC-nr.: A03A B02

 

   Står ikke på WADAs dopingliste




Miljørisiko i Norge
 A03A B02
Glykopyrroniumbromid
 
PNEC: 33 μg/liter
Salgsvekt: 0,174561 kg
Miljørisiko: Bruk av glykopyrroniumbromid gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Glykopyrroniumbromid har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Glykopyrroniumbromid er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 19.04.2017) er utarbeidet av Novartis.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

MIKSTUR, oppløsning 320 μg/ml: 1 ml inneh.: Glykopyrroniumbromid 400 µg tilsv. glykopyrronium 320 µg, natriumbenzoat, propylenglykol, sukralose, sitronsyre, renset vann. Bringebærsmak.


Indikasjoner

Symptomatisk behandling av alvorlig sialoré (kronisk patologisk sikling) hos ungdom og barn ≥3 år med kroniske nevrologiske lidelser.

Dosering

Bør forskrives av lege med erfaring i behandling av barn med nevrologiske lidelser. Pga. manglende langsiktige sikkerhetsdata anbefales kortvarig intermitterende bruk.
Ungdom og barn ≥3 år: Start med glykopyrronium ca. 12,8 µg/kg pr. dose, 3 × daglig og øk hver 7. dag iht. tabellen nedenfor. Dosetitrering skal fortsettes til effekt balanseres mot bivirkninger, og justeres opp eller ned etter behov. Maks. individuell dose er glykopyrronium 64 µg/kg eller 6 ml (1,9 mg) 3 × daglig, avhengig av hva som er lavest. Dosetitreringene skal utføres i samråd med omsorgsperson, for å vurdere effekt og bivirkninger, til akseptabel vedlikeholdsdose nås. Bivirkningene minimeres ved å bruke laveste effektive dose. Det er viktig at dosevolumet i sprøyten sjekkes før den gis. Maks. volum for høyeste dose er 6 ml. Dersom en kjent antikolinerg bivirkning oppstår når dosen økes, skal dosen reduseres til den forrige lavere dosen og pasienten skal overvåkes. Bør seponeres hvis bivirkningen ikke går tilbake. Dersom forstoppelse, urinretensjon eller lungebetennelse oppstår, skal behandlingen seponeres og forskrivende lege kontaktes. Yngre barn kan være mer følsomme for bivirkninger, og dette må tas hensyn til ved dosejusteringer. Etter dosetitreringsperioden skal barnets sialoré overvåkes i samarbeid med omsorgspersonen, minst hver 3. måned, for å vurdere endring i effekt og/eller tolerabilitet over tid, og dosen skal justeres tilsvarende. Følgende tabell viser glykopyrroniumdosen i ml mikstur for hvert vektområde ved hver doseøkning (ved normal nyrefunksjon).

Vekt (kg)

Dosenivå 1

Dosenivå 2

Dosenivå 3

Dosenivå 4

Dosenivå 5

 

(~12,8 µg/kg)

(~25,6 µg/kg)

(~38,4 µg/kg)

(~51,2 µg/kg)

(~64 µg/kg)

 

ml

ml

ml

ml

ml

13-17

0,6

1,2

1,8

2,4

3

18-22

0,8

1,6

2,4

3,2

4

23-27

1

2

3

4

5

28-32

1,2

2,4

3,6

4,8

6

33-37

1,4

2,8

4,2

5,6

6

38-42

1,6

3,2

4,8

6

6

43-47

1,8

3,6

5,4

6

6

≥48

2

4

6

6

6

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Kliniske studier ikke utført. Glykopyrronium elimineres hovedsakelig via nyrene og nedsatt leverfunksjon gir sannsynligvis ikke økt eksponering. Nedsatt nyrefunksjon: Alvorlig nedsatt nyrefunksjon, se Kontraindikasjoner. Lett til moderat nedsatt nyrefunksjon (eGFR <90-≥30 ml/minutt/1,73 m2): Glykopyrroniumdosen skal reduseres med 30% iht. følgende tabell.

Vekt (kg)

Dosenivå 1

Dosenivå 2

Dosenivå 3

Dosenivå 4

Dosenivå 5

 

(~8,8 µg/kg)

(~17,6 µg/kg)

(~27,2 µg/kg)

(~36 µg/kg)

(~44,8 µg/kg)

 

ml

ml

ml

ml

ml

13-17

0,4

0,8

1,2

1,7

2,1

18-22

0,6

1,1

1,7

2,2

2,8

23-27

0,7

1,4

2,1

2,8

3,5

28-32

0,8

1,7

2,5

3,4

4,2

33-37

1

2

2,9

3,9

4,2

38-42

1,1

2,2

3,4

4,2

4,2

43-47

1,2

2,5

3,8

4,2

4,2

≥48

2

2,8

4,2

4,2

4,2

Barn <3 år: Bruk anbefales ikke pga. svært begrensede effekt- og sikkerhetsdata. Eldre >65 år: Skal ikke brukes, er kun indisert for ungdom og barn ≥3 år. Voksne: Begrensede kliniske studier. Indisert kun for ungdom og barn ≥3 år.
Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegget for bruksanvisning. Sprøyten skal skylles i varmt vann og tørke etter hver bruk.
Administrering: Kun til oral bruk. Plasser sprøyten på innsiden av barnets munn og skyv stempelet forsiktig inn slik at innholdet skyves ut. Pasienten og/eller omsorgspersonen må rådgis for å sikre at nøyaktig dose gis hver gang, for å hindre skadelige følger av antikolinerge reaksjoner. Samtidig administrering med mat gir en markert reduksjon i systemisk eksponering. Dosen bør derfor gis minst 1 time før eller minst 2 timer etter mat, eller til fastsatte tidspunkt ift. mat. Mat med høyt fettinnhold bør unngås. Hvis barnets spesifikke behov tilsier at samtidig administrering med mat er nødvendig, skal doseringen utføres konsekvent med inntak av mat. Hvis det brukes nasogastrisk sonde/ernæringssonde, skal denne skylles med 10 ml vann umiddelbart etter dosering.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Graviditet og amming. Glaukom. Urinretensjon. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (eGFR <30 ml/minutt/1,73m2), inkl. ved terminal nyresykdom som krever dialyse. Historikk med intestinal obstruksjon, ulcerøs kolitt, paralytisk ileus, pylorusstenose og myasthenia gravis. Samtidig bruk med kaliumklorid i fast form gitt oralt eller antikolinergika.

Forsiktighetsregler

Antikolinerge bivirkninger: Antikolinerge bivirkninger som f.eks. urinretensjon, forstoppelse og overoppheting pga. hemmet svetting, kan være doseavhengige og vanskelig å vurdere for funksjonshemmede barn. Overvåkning fra lege og omsorgsperson kreves, i samsvar med følgende instruksjoner. Håndtering av viktige antikolinerge bivirkninger: Omsorgspersonen skal seponere behandlingen og søke råd fra forskrivende lege dersom det oppstår forstoppelse, urinretensjon, lungebetennelse, allergisk reaksjon, pyreksi, svært varmt vær eller atferdsendring. Etter vurdering av hendelsen skal legen avgjøre om behandlingen skal opphøre eller fortsettes med lavere dose. Mangel på langtids sikkerhetsdata: Sikkerhetsdata for behandling >24 uker finnes ikke. Gitt de begrensede langsiktige sikkerhetsdataene og usikkerheten rundt potensiell risiko for karsinogenitet, skal total behandlingsvarighet være kortest mulig. Hvis kontinuerlig behandling kreves (f.eks. i en palliativ situasjon) eller hvis behandlingen gjentas periodevis (f.eks. i non-palliativ situasjon ved behandling av kronisk sykdom), skal nytte og risiko vurderes nøye for hvert enkelt tilfelle, og behandlingen holdes under nøye oppsyn. Lett til moderat sialoré: Preparatet skal ikke gis ved lett til moderat sialoré, pga. lav sannsynlighet for nytte samt bivirkningsprofilen. Hjertesykdommer: Skal brukes med forsiktighet ved akutt myokardinfarkt, høyt blodtrykk, kransarteriesykdom, hjertearytmi og tilstander karakterisert ved takykardi (herunder tyreotoksikose, hjertesvikt, hjertekirurgi), da økt hjertefrekvens, blodtrykk og rytmeforstyrrelser kan opptre. Omsorgspersonen anbefales å måle pulsen hvis barnet virker utilpass og melde fra om svært høy eller svært lav hjertefrekvens. Gastrointestinale sykdommer: Skal brukes med forsiktighet ved gastroøsofageal reflukssykdom, eksisterende forstoppelse og diaré. Tannhelse: Da nedsatt spyttsekresjon kan øke faren for sykdom i munnhule og periodontalsykdom, er det viktig med tilstrekkelig daglig tannhygiene og regelmessig tannhelsekontroll. Luftveier: Preparatet kan gi sekretfortykkelse som kan øke risiko for luftveisinfeksjon og lungebetennelse. Behandling skal seponeres ved lungebetennelse. Bivirkninger i CNS: Økte sentralnervøse bivirkninger er rapportert. Hvis dette oppstår skal dette diskuteres med omsorgsperson under behandlingsgjennomgang og redusert dose bør vurderes. Atferdsendringer skal overvåkes. Glykopyrronium er en kvartær ammoniumforbindelse og har derfor begrenset evne til å trenge gjennom blod-hjerne-barrieren. Det bør utvises forsiktighet ved kompromittert blod-hjerne-barriere, f.eks. intraventrikulær shunt, hjernesvulst og encefalitt. Øvrige bivirkninger: Hvis urinretensjon, lungebetennelse eller forstoppelse oppstår skal preparatet seponeres til bivirkningene er forsvunnet. Hjerte/kar: Det må tas hensyn til preparatets virkning på hjerte/kar-systemet (kan påvirke hjertefrekvens og blodtrykk ved doser som brukes under anestesi) når tolerabilitet vurderes. Hematologi og kjemi: Se SPC. Vekst og utvikling: Effekt på reproduksjonssystemet er ikke undersøkt. Kliniske studier har ikke vist kort- eller langsiktig virkning, men kan ikke utelukkes. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. maks. dose, dvs. praktisk talt natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan gi tåkesyn, svimmelhet og andre virkninger som kan svekke evnen til å utføre vanskelige oppgaver som f.eks. å kjøre, sykle og bruke maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A03A B02
Ingen interaksjonsstudier utført. Begrensede data for barn og ungdom. Kontraindisert ved samtidig bruk: Kaliumklorid, gitt oralt i fast form: Glykopyrronium kan øke risikoen for skade i øvre mage-tarmkanal, pga. økt gastrointestinal transittid som gir en høy lokal konsentrasjon av kaliumioner. En sammenheng med blødning i øvre mage-tarmkanal og sårdanning, stenose, perforering og obstruksjon i tynntarmen er sett. Antikolinergika: Samtidig bruk kan øke risikoen for antikolinerge bivirkninger. Antikolinergika kan forsinke gastrointestinal absorpsjon av andre antikolinergika gitt oralt, og også øke risikoen for antikolinerge bivirkninger. Samtidig bruk skal vurderes nøye: Krampestillende: Glykopyrronium kan motvirke farmakologisk effekt av legemidler med gastrointestinal prokinetisk aktivitet. Topiramat: Glykopyrronium kan potensere effekten av oligohydrose og hypertermi forbundet med bruk av topiramat, spesielt hos barn. Sederende antihistaminer: Kan gi antikolinerg tilleggseffekt. En dosereduksjon av preparatet og/eller antihistamin kan være nødvendig. Nevroleptika/antipsykotika: Effekten av nevroleptika/antipsykotika kan potenseres. En dosereduksjon av preparatet og/eller nevroleptika/antipsykotika kan være nødvendig. Muskelrelaksantia: Bruk av preparatet etter administrering av botulinumtoksin kan potensere systemisk antikolinerg effekt. Trisykliske antidepressiver (TCA) og MAO-hemmere: Kan gi antikolinerg tilleggseffekt. En redusert dose av preparatet og/eller TCA og MAO-hemmere kan være nødvendig. Opioider: Legemidler som petidin og kodein kan gi sentralnervøse og gastrointestinale tilleggsbivirkninger og øke risikoen for alvorlig forstoppelse eller paralytisk ileus og CNS-depresjon. Hvis det ikke er mulig å unngå samtidig bruk, skal pasienten overvåkes for potensielt overdreven eller langvarig CNS-depresjon og forstoppelse. Kortikosteroider: Steroidindusert glaukom kan utvikles. Samtidig bruk kan gi økt intraokulært trykk (åpenvinklet eller trangvinklet). Annet: Legemidler med antikolinerge egenskaper kan gi kumulative parasympatolytiske effekter, deriblant munntørrhet, urinretensjon, forstoppelse og forvirring, samt økt fare for antikolinergt syndrom.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kontraindisert. Ingen data på bruk hos gravide. Effektiv prevensjon bør vurderes før behandling av kvinner i fertil alder, hvis aktuelt.
Amming: Kontraindisert. Sikkerhet ved amming er ikke fastslått.
Fertilitet: Ingen data mht. effekt på human fertilitet. Hos rotter er det sett reduksjon i befruktningsrate og overlevelsesrate ved avvenning.
Glykopyrron

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Munntørrhet, forstoppelse, diaré, oppkast. Hjerte/kar: Rødme. Luftveier: Nesetetthet, redusert bronkialsekresjon. Nyre/urinveier: Urinretensjon. Psykiske: Irritabilitet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hud: Utslett. Infeksiøse: Infeksjon i øvre luftveier, lungbetennelse, urinveisinfeksjon. Luftveier: Neseblødning. Psykiske: Døsighet, opphisselse. Øvrige: Pyreksi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Halitose, øsofageal candidiasis, gastrointestinal motilitetslidelse, pseudoobstruksjon. Nevrologiske: Hodepine. Øye: Mydriasis, nystagmus. Øvrige: Dehydrering, tørste i varmt vær. Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Kvalme. Hjerte/kar: Forbigående bradykardi. Hud: Tørr hud, hemmet svetting. Luftveier: Bihulebetennelse. Nevrologiske: Søvnløshet. Nyre/urinveier: Urineringstrang. Psykiske: Rastløshet, overaktivitet, dårlig fokuseringsevne, frustrasjon, humørsvingninger, raserianfall, intermitterende eksplosiv lidelse, følsomhet, blyghet og sosial tilbaketrekning (spesifikt for barndoms- og ungdomsalder), tristhetsfølelse, gråting, frykt. Øye: Trangvinkelglaukom, fotofobi, tørre øyne. Øvrige: Angioødem, allergisk reaksjon.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Overdosering kan gi antikolinergt syndrom. Symptomer skyldes CNS-effekter, effekter i det perifere nervesystemet, eller begge. Vanlige tegn er rødme, tørr hud og tørre slimhinner, mydriasis med tapt akkomodasjon, endret mental status og feber. Ytterligere symptomer omfatter sinustakykardi, reduserte tarmlyder, funksjonell ileus, urinretensjon, høyt blodtrykk, skjelving og myoklone rykk.
Behandling: Ved antikolinergt syndrom skal legevakt med avanserte muligheter for hjerte-lungebehandling oppsøkes. Prehospital gastrointestinal dekontaminering med aktivt kull anbefales ikke, pga. faren for somnolens og anfall, og den tilhørende faren for pulmonal aspirasjon. På sykehuset kan det gis aktivt kull så lenge pasientens luftveier kan beskyttes tilstrekkelig. Fysostigminsalisylat anbefales ved takykardi med påfølgende hemodynamisk kompromittering, intraktable anfall, alvorlig agitasjon eller psykose.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: A03A B02

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Sikling reguleres hovedsakelig av parasympatisk innervering av spyttkjertlene. Glykopyrronium hemmer kompetitivt kolinerge muskarine reseptorer i spyttkjertlene og annet perifert vev, og reduserer dermed indirekte forekomsten av sikling.
Absorpsjon: Gjennomsnittlig absolutt oral biotilgjengelighet ved sammenligning av 1 oral dose på 50 µg/kg og 1 i.v. dose på 5 µg/kg er liten, ca. 3% (1,3-13,3%) hos 6 barn (7-14 år) som gjennomgår intraokulær kirurgi. Samtidig administrering med mat gir en markert reduksjon i systemisk eksponering.
Fordeling: Vd 1,31-1,83 liter/kg hos barn og ungdom. Ved 6 µg/kg i.v. dose hos voksne er distribusjons t1/2 2,2 ± 1,3 minutter.
Halveringstid: Eliminasjons t1/2 i området 2,5-4 timer etter oral administrering.
Utskillelse: Via nyrene, hovedsakelig uendret. Ca. 65% av i.v. dose utskilles renalt i løpet av de første 24 timene. Ca. 5% utskilles via gallen.

Oppbevaring og holdbarhet

Holdbarhet etter åpning: 2 måneder.

Sist endret: 10.07.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

11.05.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Sialanar, MIKSTUR, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
320 μg/ml250 ml (flaske m/adapter + sprøyte)
171056
-
-
4756,60CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agitasjon: Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

allergisk reaksjon (hypersensitivitetsreaksjon, overfølsomhetsreaksjon, overømfintlighetsreaksjon): Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angioødem (angionevrotisk ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bradykardi (refleksbradykardi, langsom puls): Langsom puls. Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

encefalitt (hjernebetennelse): Betennelse i hjernen forårsaket av infeksjon, autoimmune prosesser, forgiftning eller andre tilstander. Virusinfeksjon er en ganske vanlig årsak til hjernebetennelse.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

fotofobi (lysskyhet, okulær lysoverfølsomhet): Lysømfintlighet.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjertearytmi (arytmi, hjerterytmeforstyrrelse, hjerterytmesykdom, hjertebank, proarytmi): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

hypertermi: Unormal høy kroppstemperatur.

høyt blodtrykk (hypertensjon): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

mydriasis (mydriase, pupilldilatasjon): Utvidet pupill.

myokardinfarkt (hjerteinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

nystagmus: Gjentatte ufrivillige øyebevegelser som ofte sees ved sykdommer relatert til balanseorganene. Nystagmus er også et vanlig fenomen ved større belastning av syn- og balansesansen, for eksempel ved fiksering av blikket eller når blikket rettes i en bestemt retning.

opioid (opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

somnolens: Sykelig søvnighet.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

tyreotoksikose (hypertyreoidisme, hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.