Antidepressiv, SSRI.

N06A B05 (Paroksetin)



TABLETTER, filmdrasjerte 10 mg og 20 mg: Hver tablett inneh.: Paroksetinhydrokloridhemihydrat tilsv. paroksetin 10 mg, resp. 20 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: 10 mg: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 20 mg: Titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Depresjon. Tvangslidelse. Panikklidelse med og uten agorafobi. Sosial angstlidelse/sosial fobi. Generalisert angstlidelse. Posttraumatisk stresslidelse.

Dosering

Depresjon: 20 mg daglig. Kan økes gradvis med 10 mg opptil 50 mg daglig avhengig av klinisk effekt. Opptrappingshastigheten bør vurderes ut fra klinikken.
Tvangslidelse: 40 mg daglig. Start behandlingen med 20 mg daglig og øk gradvis med 10 mg. Kan økes opptil 60 mg daglig avhengig av klinisk effekt.
Panikklidelse: 40 mg daglig. Start behandlingen med 10 mg daglig og øk gradvis med 10 mg avhengig av pasientens respons. Kan økes opptil 60 mg daglig avhengig av klinisk effekt. Lav initial dose vil redusere potensiell forverring av panikksymptomene som kan oppstå i begynnelsen av behandlingen.
Sosial angstlidelse/sosial fobi, generalisert angstlidelse, posttraumatisk stresslidelse: 20 mg daglig. For pasienter som ikke responderer på 20 mg, kan dosen titreres opp trinnvis 10 mg til høyst 50 mg daglig avhengig av klinisk respons.
Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Rask seponering bør unngås. Gradvis nedtrapping av daglig dose med 10 mg med 1 ukes mellomrom er benyttet. Om ikke-tolererbare symptomer oppstår som følge av dosereduksjon eller avsluttet behandling kan det vurderes å fortsette behandling med sist forskrevne dose. Dosen kan deretter reduseres ytterligere, men mer gradvis.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon/alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt): Dosen bør begrenses til nedre del av doseringsområde. Barn og ungdom <18 år: Bør ikke brukes ettersom paroksetin er assosiert med økt risiko for suicidal oppførsel og fiendtlighet, samt effekt er ikke etablert. Eldre: Dosen bør ikke overskride 40 mg daglig.
Administrering: Tas som 1 dose daglig. Bør tas om morgenen sammen med mat for å redusere ev. ubehag (kvalme). Bør svelges hel med 1 glass vann. Bør ikke tygges. Kan deles i 2 like doser ved behov (delestrek).

Kontraindikasjoner

Kjent overfølsomhet for preparatet. Samtidig bruk av tioridazin. Samtidig bruk av MAO-hemmere, grunnet risiko for serotoninergt syndrom. I spesielle tilfeller kan linezolid gis i kombinasjon med paroksetin, under forutsetning av tett observasjon for symptomer på serotoninergt syndrom og monitorering av blodtrykk. Samtidig bruk av pimozid.

Forsiktighetsregler

Paroksetin bør ikke brukes i behandling av barn og ungdom <18 år. Dersom en likevel bestemmer seg for å behandle, bør pasienten overvåkes nøye mht. suicidale symptomer. Depresjon er assosiert med økt risiko for selvmordstanker, selvpåførte skader og selvmord inntil remisjon oppnås. Ikke alle oppnår bedring løpet av de første ukene eller etter lengre tid med behandling, og pasienter bør derfor følges opp nøye inntil remisjon. Andre psykiatriske lidelser hvor paroksetin er forskrevet kan også være assosiert med økt risiko for suicidrelaterte hendelser. Slike lidelser kan i tillegg være komorbide med depresjon. Under behandling bør derfor også disse pasientene følges opp nøye inntil remisjon. Paroksetin er assosiert med utvikling av akatisi, oftest i løpet av de første ukene av behandlingen, og doseøkning er da ugunstig. Kombinasjon av paroksetin og nevroleptiske og/eller andre serotoninerge legemidler (f.eks. L-tryptofan, oksytriptan) kan i sjeldne tilfeller forårsake serotoninergt syndrom eller malignt nevroleptisk syndrom, og medføre potensielt livstruende situasjoner (med symptomer som hypertermi, rigiditet, myoklonus, autonomisk ustabilitet med mulige raske fluktuasjoner av vitale tegn, endringer i mental status inkl. forvirring, irritabilitet, ekstrem agitasjon som utvikler seg til delirium og koma). I slike tilfeller bør behandling avsluttes. Det bør gå minst 1 uke etter seponering av paroksetin før behandling med enhver MAO-hemmer startes. Behandling med paroksetin kan startes 2 uker etter seponering av en irreversibel MAO-hemmer eller minst 24 timer etter seponering av en reversibel MAO-hemmer. Bør brukes med varsomhet hos pasienter med tidligere mani, og bør seponeres hos pasienter som går inn i en manisk fase. Forsiktighet bør utvises ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, og ved nedsatt leverfunksjon. Paroksetin kan endre glykemisk kontroll hos diabetikere, og dosejustering av insulin og/eller orale antidiabetika kan være nødvendig. Studier antyder også at kombinasjon av paroksetin og pravastatin kan gi økt blodsukkernivå, og diabetikere kan ha behov for dosejustering av orale antidiabetika og/eller insulin. Brukes med varsomhet ved epilepsi. Forekomst av krampeanfall er <0,1% hos behandlede pasienter. Preparatet bør seponeres ved krampeanfall. Begrenset klinisk erfaring med samtidig behandling med ECT. Kan forårsake mydriasis, og bør brukes med forsiktighet hos pasienter med trangvinklet glaukom eller som tidligere har hatt glaukom. Vanlige forsiktighetsregler bør følges ved hjertelidelser. Sjeldne tilfeller av hyponatremi er sett, hovedsakelig hos eldre pasienter, men normaliseres vanligvis ved seponering. Forsiktighet bør utvises ved risiko for hyponatremi, f.eks. som følge av samtidig inntak av andre legemidler eller ved cirrhose. Unormale blødninger i huden (f.eks. ekkymoser, purpura), og andre blødningsmanifestasjoner som gastrointestinale og gynekologiske blødninger er sett. Bør brukes med varsomhet hos pasienter som samtidig behandles med medikamenter som gir økt blødningsrisiko og hos pasienter som har kjent blødningstendens eller predisponert tilstand. Eldre kan ha økt risiko for ikke-menstruelle blødninger. Paroksetin kan redusere konsentrasjonen av endoksifen, en viktig metabolitt av tamoksifen. Hvis mulig skal derfor paroksetin unngås under tamoksifenbehandling. Paroksetin kan redusere kolinesteraseaktiviteten i plasma, og forlenge blokkeringsaktiviteten til mivakurium og suksametonium. Seponering bør vurderes ved langvarig forhøyelse av leververdier. Seponeringsreaksjoner er vanlig ved seponering av paroksetin, spesielt ved brå seponering. Hos de fleste er disse symptomene milde til moderate, men hos noen kan de være intense (se Bivirkninger). Det er anbefalt at doseringen trappes gradvis ned ved behandlingsslutt. SSRI/SNRI kan gi symptomer på seksuell dysfunksjon. Langvarig seksuell dysfunksjon der symptomene har fortsatt etter seponering av SSRI/SNRI er rapportert. Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett, og er så godt som natriumfritt.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Samtidig bruk av paroksetin med serotoninerge legemidler kan føre til 5-HT-assosierte effekter (serotoninergt syndrom). Forsiktighet anbefales og en grundigere klinisk monitorering påkreves når serotoninerge legemidler, f.eks. L-tryptofan, triptaner, tramadol, linezolid, metyltioniniumklorid, SSRI, litium og preparater som inneholder johannesurt (prikkperikum) kombineres med paroksetin. Paroksetin hemmer CYP2D6-indusert metabolisme av pimozid. Paroksetindoser i nedre del av doseringsområde anbefales ved samtidig bruk med legemidler som hemmer legemiddelmetaboliserende enzymer. Paroksetin gitt daglig gir en signifikant økning i plasmanivået av procyklidin. Paroksetin hemmer CYP2D6 og gir økte plasmakonsentrasjoner av samtidig administrerte legemidler som metaboliseres av dette enzymet, inkl. TCA (f.eks. klomipramin, nortriptylin, desipramin), nevroleptika av fentiazintypen (f.eks. perfenazin, tioridazin), risperidon, atomoksetin, visse typer 1c antiarytmika (f.eks. propafenon, flekainid) og metoprolol. Samtidig bruk av metoprolol ved hjertesvikt er ikke anbefalt. En redusert effekt av tamoksifen grunnet en farmakokinetisk interaksjon mellom CYP2D6-inhibitorer og tamoksifen-metabolitten endoksifen, gjør at samtidig administrering med en potent CYP2D6-inhibitor (inkl. paroksetin) bør unngås. Inntak av alkohol bør unngås. Brukes med forsiktighet hos pasienter som behandles med orale antikoagulasjonsmidler, legemidler med effekt på platefunksjon eller som kan øke blødningsrisikoen (f.eks. atypiske antipsykotika som klozapin, fentiaziner, de fleste TCA, ASA, NSAID, COX-2-hemmere), samt ved blødningsforstyrrelser eller ved predisponert tilstand. Samtidig bruk av paroksetin og pravastatin kan gi økt blodsukkernivå.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Må kun brukes på streng indikasjon da det er sett økt risiko for medfødte misdannelser, særlig kardiovaskulære, assosiert med bruk av paroksetin i 1. trimester. Behandlende lege må derfor vurdere andre behandlingsalternativer for gravide eller kvinner som planlegger å bli gravide. Brå seponering bør unngås. Nyfødte bør observeres for følgende symptomer dersom moren bruker paroksetin i de siste stadiene av graviditeten, spesielt i 3. trimester: Respirasjonsnød, cyanose, apné, krampeanfall, temperatursvingninger, vanskeligheter med amming, oppkast, hypoglykemi, hypertoni, hypotoni, hyperrefleksi, tremor, nervøsitet, irritabilitet, letargi, konstant gråt, somnolens og vanskeligheter med å sove. Symptomene kan enten skyldes serotoninerg påvirkning eller seponeringsreaksjoner. Komplikasjonene starter hovedsakelig omgående eller tidlig (<24 timer) etter fødsel. Data antyder at bruk av SSRIer under graviditet, særlig sent i svangerskapet, kan gi økt risiko for persistent pulmonal hypertensjon hos nyfødte (PPHN).
Amming: Går over i morsmelk i små mengder. Amming kan vurderes, da ingen legemiddelrelatert påvirkning forventes.
Fertilitet: Ukjent om fertilitet hos mennesker påvirkes. Dyrestudier har vist at paroksetin kan påvirke sædkvaliteten, og in vitro-data med humant materiale indikerer det samme.

 

Bivirkninger

Fra kliniske studier og spontanrapporter

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Mindre vanligeUnormale blødninger, spesielt i hud og slimhinner (inkl. ekkymoser og gynekologisk blødning)
Svært sjeldneTrombocytopeni
Endokrine
Svært sjeldneSIADH
Gastrointestinale
Svært vanligeKvalme
VanligeDiaré, forstoppelse, munntørrhet, oppkast
Svært sjeldneGastrointestinal blødning
Ukjent frekvensMikroskopisk kolitt
Generelle
VanligeAsteni, økt vekt
Ukjent frekvensPerifert ødem
Hjerte
Mindre vanligeSinustakykardi
SjeldneBradykardi
Hud
VanligeSvetting
Mindre vanligeKløe, utslett
Svært sjeldneAlvorlige kutane bivirkninger (inkl. erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse), fotosensitivitetsreaksjon, urticaria
Immunsystemet
Svært sjeldneAlvorlige og potensielt dødelige allergiske reaksjoner (inkl. anafylaktiske reaksjoner og angioødem)
Kar
Mindre vanligeForbigående økning eller reduksjon i blodtrykk (først og fremst hos pasienter med preeksisterende hypertensjon eller angst), ortostatisk hypotensjon
Kjønnsorganer/bryst
Svært vanligeSeksuell dysfunksjon
SjeldneHyperprolaktinemi/galaktoré, menstruasjonsforstyrrelser (inkl. menoragi, metroragi, amenoré, forsinket- og uregelmessig menstruasjon)
Svært sjeldnePriapisme
Lever/galle
SjeldneØkte leverenzymer
Svært sjeldneLeverpåvirkning (som hepatitt, noen ganger med gulsott og/eller leversvikt)
Luftveier
VanligeGjesping
Muskel-skjelettsystemet
SjeldneArtralgi, myalgi
Ukjent frekvensEpidemiologiske studier med pasienter ≥50 år, viser økt risiko for benfrakturer hos pasienter som bruker SSRI- og TCA-preparater
Nevrologiske
VanligeHodepine, svekket konsentrasjonsevne, svimmelhet, tremor
Mindre vanligeEkstrapyramidale forstyrrelser
SjeldneKrampeanfall, restless legs-syndrom
Svært sjeldneSerotonergt syndrom (symptomer kan inkludere agitasjon, forvirring, hyperhidrose, hallusinasjoner, hyperrefleksi, myoklonus, skjelving, takykardi og tremor)
Nyre/urinveier
Mindre vanligeUrininkontinens, urinretensjon
Psykiske
VanligeAgitasjon, insomni, somnolens, unormale drømmer (inkl. mareritt)
Mindre vanligeForvirring, hallusinasjon
SjeldneAkatisi1, angst1, depersonalisering1, mani1, panikkanfall1
Ukjent frekvensAggresjon1, bruksisme1, selvmordsatferd1,2, selvmordstanker1,2
Stoffskifte/ernæring
VanligeRedusert appetitt, økt kolesterol i blod
Mindre vanligeEndret glykemisk kontroll hos diabetikere
SjeldneHyponatremi (hovedsakelig hos eldre og kan skyldes SIADH)
Øre
Ukjent frekvensTinnitus
Øye
VanligeTåkesyn
Mindre vanligeMydriasis
Svært sjeldneAkutt glaukom

Fra kliniske studier og spontanrapporter

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GastrointestinaleKvalme
Kjønnsorganer/brystSeksuell dysfunksjon
Vanlige
GastrointestinaleDiaré, forstoppelse, munntørrhet, oppkast
GenerelleAsteni, økt vekt
HudSvetting
LuftveierGjesping
NevrologiskeHodepine, svekket konsentrasjonsevne, svimmelhet, tremor
PsykiskeAgitasjon, insomni, somnolens, unormale drømmer (inkl. mareritt)
Stoffskifte/ernæringRedusert appetitt, økt kolesterol i blod
ØyeTåkesyn
Mindre vanlige
Blod/lymfeUnormale blødninger, spesielt i hud og slimhinner (inkl. ekkymoser og gynekologisk blødning)
HjerteSinustakykardi
HudKløe, utslett
KarForbigående økning eller reduksjon i blodtrykk (først og fremst hos pasienter med preeksisterende hypertensjon eller angst), ortostatisk hypotensjon
NevrologiskeEkstrapyramidale forstyrrelser
Nyre/urinveierUrininkontinens, urinretensjon
PsykiskeForvirring, hallusinasjon
Stoffskifte/ernæringEndret glykemisk kontroll hos diabetikere
ØyeMydriasis
Sjeldne
HjerteBradykardi
Kjønnsorganer/brystHyperprolaktinemi/galaktoré, menstruasjonsforstyrrelser (inkl. menoragi, metroragi, amenoré, forsinket- og uregelmessig menstruasjon)
Lever/galleØkte leverenzymer
Muskel-skjelettsystemetArtralgi, myalgi
NevrologiskeKrampeanfall, restless legs-syndrom
PsykiskeAkatisi1, angst1, depersonalisering1, mani1, panikkanfall1
Stoffskifte/ernæringHyponatremi (hovedsakelig hos eldre og kan skyldes SIADH)
Svært sjeldne
Blod/lymfeTrombocytopeni
EndokrineSIADH
GastrointestinaleGastrointestinal blødning
HudAlvorlige kutane bivirkninger (inkl. erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse), fotosensitivitetsreaksjon, urticaria
ImmunsystemetAlvorlige og potensielt dødelige allergiske reaksjoner (inkl. anafylaktiske reaksjoner og angioødem)
Kjønnsorganer/brystPriapisme
Lever/galleLeverpåvirkning (som hepatitt, noen ganger med gulsott og/eller leversvikt)
NevrologiskeSerotonergt syndrom (symptomer kan inkludere agitasjon, forvirring, hyperhidrose, hallusinasjoner, hyperrefleksi, myoklonus, skjelving, takykardi og tremor)
ØyeAkutt glaukom
Ukjent frekvens
GastrointestinaleMikroskopisk kolitt
GenerellePerifert ødem
Muskel-skjelettsystemetEpidemiologiske studier med pasienter ≥50 år, viser økt risiko for benfrakturer hos pasienter som bruker SSRI- og TCA-preparater
PsykiskeAggresjon1, bruksisme1, selvmordsatferd1,2, selvmordstanker1,2
ØreTinnitus

1Kan også skyldes underliggende sykdom.

2Sett under behandling eller like etter seponering.

Symptomer sett ved seponering av paroksetin (spesielt brå)

OrganklasseBivirkning
Gastrointestinale
Mindre vanligeDiaré, kvalme
Hjerte
Mindre vanligePalpitasjoner
Hud
Mindre vanligeSvetting
Nevrologiske
VanligeHodepine, sanseforstyrrelser (inkl. parestesier og elektrisk sjokkfølelse), svimmelhet
Mindre vanligeTremor
Psykiske
VanligeAngst, søvnforstyrrelser (inkl. intense drømmer)
Mindre vanligeAffektlabilitet, agitasjon, forvirring, irritabilitet
Øye
Mindre vanligeSynsforstyrrelse

Hos de fleste er disse reaksjonene milde til moderate og selvbegrensende, men kan være alvorlige og/eller av lengre varighet.

Symptomer sett ved seponering av paroksetin (spesielt brå)

FrekvensBivirkning
Vanlige
NevrologiskeHodepine, sanseforstyrrelser (inkl. parestesier og elektrisk sjokkfølelse), svimmelhet
PsykiskeAngst, søvnforstyrrelser (inkl. intense drømmer)
Mindre vanlige
GastrointestinaleDiaré, kvalme
HjertePalpitasjoner
HudSvetting
NevrologiskeTremor
PsykiskeAffektlabilitet, agitasjon, forvirring, irritabilitet
ØyeSynsforstyrrelse

Hos de fleste er disse reaksjonene milde til moderate og selvbegrensende, men kan være alvorlige og/eller av lengre varighet.

Bivirkninger sett i kliniske studier med barn og ungdom

Økt risiko for suicidal atferd (inkl. selvmordsforsøk og selvmordstanker), selvskading og økt fiendtlighet. Nedsatt appetitt, tremor, svette, hyperkinesi, agitasjon, følelsesmessig labilitet (inkl. gråt og humørsvingninger), blødningsrelaterte bivirkninger, hovedsakelig fra hud og slimhinner. Hendelser observert etter seponering/nedtrapping av paroksetin: Følelsesmessig labilitet (inkl. gråt, humørsvingninger, selvskading, selvmordstanker og selvmordsforsøk), nervøsitet, svimmelhet, kvalme og abdominalsmerter.

Bivirkninger sett i kliniske studier med barn og ungdom

Økt risiko for suicidal atferd (inkl. selvmordsforsøk og selvmordstanker), selvskading og økt fiendtlighet. Nedsatt appetitt, tremor, svette, hyperkinesi, agitasjon, følelsesmessig labilitet (inkl. gråt og humørsvingninger), blødningsrelaterte bivirkninger, hovedsakelig fra hud og slimhinner. Hendelser observert etter seponering/nedtrapping av paroksetin: Følelsesmessig labilitet (inkl. gråt, humørsvingninger, selvskading, selvmordstanker og selvmordsforsøk), nervøsitet, svimmelhet, kvalme og abdominalsmerter.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: I tillegg til symptomer nevnt under bivirkninger er feber og ufrivillige muskelsammentrekninger rapportert. Rekonvalesens er generelt uten komplikasjoner selv når doser opptil 2 g tas alene. Enkelte tilfeller av koma eller EKG-forandringer er rapportert, og svært sjelden med fatalt utfall, men stort sett i forbindelse med andre psykotrope legemidler, med eller uten alkohol.
Behandling: Det kan vurderes å gi 20-30 g aktivt kull, hvis mulig innen få timer etter overdosering for å redusere paroksetinabsorpsjon. Støttende behandling med hyppig monitorering av vitale tegn og nøye observasjon er nødvendig. Pasienthåndtering som klinisk indisert.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Virkningen antas å skyldes spesifikk hemming av serotoninopptak i hjernens nevroner. Lav affinitet til α1-, α2- og β-adrenerge reseptorer, dopamin D2-, 5-HT1-lignende-, 5-HT2-, histamin H1- og muskarinkolinerge reseptorer. Nedsetter ikke psykomotoriske funksjoner og gir ingen potensering av alkohol. Paroksetin gir ikke forandringer av blodtrykk, hjertefrekvens og EKG av klinisk betydning.
Absorpsjon: God, men gjennomgår first pass-metabolisme. Steady state oppnås etter 7-14 dager, og farmakokinetikken synes ikke å endres ved langtidsbehandling.
Proteinbinding: Ca. 95%.
Fordeling: I stor grad til vev, kun 1% residerer i plasma.
Halveringstid: Ca. 24 timer.
Metabolisme: Metaboliseres tilnærmet fullstendig. Hovedmetabolitter er polare og konjugerte oksidasjons- og metyleringsprodukter som antas ikke å ha en terapeutisk effekt.
Utskillelse: Ca. 64% utskilles som metabolitter i urinen og ca. 36% i feces.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Seroxat, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
10 mg28 stk. (blister)
015964
Blå resept
-
146,10C
20 mg100 stk. (blister)
038448
Blå resept
Byttegruppe
329,20 (trinnpris 205,50)C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 20.10.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

25.09.2020