Antidepressiv.

ATC-nr.: N06A B05

  

   Står ikke på WADAs dopingliste




Miljørisiko i Norge
 N06A B05
Paroksetin
 
PNEC: 0,14 μg/liter
Salgsvekt: 92,379127 kg
Miljørisiko: Bruk av paroksetin gir lav risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Paroksetin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Paroksetin er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 22.12.2017) er utarbeidet av GlaxoSmithKline.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 10 mg og 20 mg: Hver tablett inneh.: Paroksetinhydrokloridhemihydrat tilsv. paroksetin 10 mg, resp. 20 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: 10 mg: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 20 mg: Titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Depresjon. Tvangslidelse. Panikklidelse med og uten agorafobi. Sosial angstlidelse/sosial fobi. Generalisert angstlidelse. Posttraumatisk stresslidelse.

Dosering

Depresjon: 20 mg daglig. Kan økes gradvis med 10 mg opptil 50 mg daglig avhengig av klinisk effekt. Opptrappingshastigheten bør vurderes ut fra klinikken.
Tvangslidelse: 40 mg daglig. Start behandlingen med 20 mg daglig og øk gradvis med 10 mg. Kan økes opptil 60 mg daglig avhengig av klinisk effekt.
Panikklidelse: 40 mg daglig. Start behandlingen med 10 mg daglig og øk gradvis med 10 mg avhengig av pasientens respons. Kan økes opptil 60 mg daglig avhengig av klinisk effekt. Lav initial dose vil redusere potensiell forverring av panikksymptomene som kan oppstå i begynnelsen av behandlingen.
Sosial angstlidelse/sosial fobi, generalisert angstlidelse, posttraumatisk stresslidelse: 20 mg daglig. For pasienter som ikke responderer på 20 mg, kan dosen titreres opp trinnvis 10 mg til høyst 50 mg daglig avhengig av klinisk respons.
Seponering: Rask seponering bør unngås. Gradvis nedtrapping av daglig dose med 10 mg med 1 ukes mellomrom er benyttet. Om ikke-tolererbare symptomer oppstår som følge av dosereduksjon eller avsluttet behandling kan det vurderes å fortsette behandling med sist forskrevne dose. Dosen kan deretter reduseres ytterligere, men mer gradvis.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon/alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt: Dosen bør begrenses til nedre del av doseringsområde. Barn og ungdom <18 år: Bør ikke brukes ettersom paroksetin er assosiert med økt risiko for suicidal oppførsel og fiendtlighet, samt effekt er ikke etablert. Eldre: Dosen bør ikke overskride 40 mg daglig.
Administrering: Tas som 1 dose daglig. Bør tas om morgenen sammen med mat for å redusere ev. ubehag (kvalme). Bør svelges hel med 1 glass vann. Bør ikke tygges. Kan deles i 2 like doser ved behov (delestrek).

Kontraindikasjoner

Kjent overfølsomhet for preparatet. Samtidig bruk av tioridazin. Samtidig bruk av MAO-hemmere, grunnet risiko for serotoninergt syndrom. I spesielle tilfeller kan linezolid gis i kombinasjon med paroksetin, under forutsetning av tett observasjon for symptomer på serotoninergt syndrom og monitorering av blodtrykk. Samtidig bruk av pimozid.

Forsiktighetsregler

Paroksetin bør ikke brukes i behandling av barn og ungdom <18 år. Dersom en likevel bestemmer seg for å behandle, bør pasienten overvåkes nøye mht. suicidale symptomer. Depresjon er assosiert med økt risiko for selvmordstanker, selvpåførte skader og selvmord inntil remisjon oppnås. Ikke alle oppnår bedring løpet av de første ukene eller etter lengre tid med behandling, og pasienter bør derfor følges opp nøye inntil remisjon. Andre psykiatriske lidelser hvor paroksetin er forskrevet kan også være assosiert med økt risiko for suicidrelaterte hendelser. Slike lidelser kan i tillegg være komorbide med depresjon. Under behandling bør derfor også disse pasientene følges opp nøye inntil remisjon. Paroksetin er assosiert med utvikling av akatisi, oftest i løpet av de første ukene av behandlingen, og doseøkning er da ugunstig. Kombinasjon av paroksetin og nevroleptiske og/eller andre serotoninerge legemidler (f.eks. L-tryptofan, oksytriptan) kan i sjeldne tilfeller forårsake serotoninergt syndrom eller malignt nevroleptisk syndrom, og medføre potensielt livstruende situasjoner (med symptomer som hypertermi, rigiditet, myoklonus, autonomisk ustabilitet med mulige raske fluktuasjoner av vitale tegn, endringer i mental status inkl. forvirring, irritabilitet, ekstrem agitasjon som utvikler seg til delirium og koma). I slike tilfeller bør behandling avsluttes. Det bør gå minst 1 uke etter seponering av paroksetin før behandling med enhver MAO-hemmer startes. Behandling med paroksetin kan startes 2 uker etter seponering av en irreversibel MAO-hemmer eller minst 24 timer etter seponering av en reversibel MAO-hemmer. Bør brukes med varsomhet hos pasienter med tidligere mani, og bør seponeres hos pasienter som går inn i en manisk fase. Forsiktighet bør utvises ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, og ved nedsatt leverfunksjon. Paroksetin kan endre glykemisk kontroll hos diabetikere, og dosejustering av insulin og/eller orale antidiabetika kan være nødvendig. Studier antyder også at kombinasjon av paroksetin og pravastatin kan gi økt blodsukkernivå, og diabetikere kan ha behov for dosejustering av orale antidiabetika og/eller insulin. Brukes med varsomhet ved epilepsi. Forekomst av krampeanfall er <0,1% hos behandlede pasienter. Preparatet bør seponeres ved krampeanfall. Begrenset klinisk erfaring med samtidig behandling med ECT. Kan forårsake mydriasis, og bør brukes med forsiktighet hos pasienter med trangvinklet glaukom eller som tidligere har hatt glaukom. Vanlige forsiktighetsregler bør følges ved hjertelidelser. Sjeldne tilfeller av hyponatremi er sett, hovedsakelig hos eldre pasienter, men normaliseres vanligvis ved seponering. Forsiktighet bør utvises ved risiko for hyponatremi, f.eks. som følge av samtidig inntak av andre legemidler eller ved cirrhose. Unormale blødninger i huden (f.eks. ekkymoser, purpura), og andre blødningsmanifestasjoner som gastrointestinale og gynekologiske blødninger er sett. Bør brukes med varsomhet hos pasienter som samtidig behandles med medikamenter som gir økt blødningsrisiko og hos pasienter som har kjent blødningstendens eller predisponert tilstand. Eldre kan ha økt risiko for ikke-menstruelle blødninger. Paroksetin kan redusere konsentrasjonen av endoksifen, en viktig metabolitt av tamoksifen. Hvis mulig skal derfor paroksetin unngås under tamoksifenbehandling. Paroksetin kan redusere kolinesteraseaktiviteten i plasma, og forlenge blokkeringsaktiviteten til mivakurium og suksametonium. Seponering bør vurderes ved langvarig forhøyelse av leververdier. Seponeringsreaksjoner er vanlig ved seponering av paroksetin, spesielt ved brå seponering. Hos de fleste er disse symptomene milde til moderate, men hos noen kan de være intense (se Bivirkninger). Det er anbefalt at doseringen trappes gradvis ned ved behandlingsslutt.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N06A B05
Samtidig bruk av paroksetin med serotoninerge legemidler kan føre til 5-HT assosierte effekter (serotoninergt syndrom). Forsiktighet anbefales og en grundigere klinisk monitorering påkreves når serotoninerge legemidler, f.eks. L-tryptofan, triptaner, tramadol, linezolid, metyltioniniumklorid, SSRIer, litium og preparater som inneholder johannesurt (Hypericum perforatum) kombineres med paroksetin. Paroksetin hemmer CYP2D6-indusert metabolisme av pimozid. Paroksetindoser i nedre del av doseringsområde anbefales ved samtidig bruk med legemidler som hemmer legemiddelmetaboliserende enzymer. Paroksetin gitt daglig gir en signifikant økning i plasmanivået av procyklidin. Paroksetin hemmer CYP2D6 og gir økte plasmakonsentrasjoner av samtidig administrerte legemidler som metaboliseres av dette enzymet, inkl. TCA (f.eks. klomipramin, nortriptylin, desipramin), nevroleptika av fentiazintypen (f.eks. perfenazin, tioridazin), risperidon, atomoksetin, visse typer 1c antiarytmika (f.eks. propafenon, flekainid) og metoprolol. Samtidig bruk av metoprolol ved hjertesvikt er ikke anbefalt. En redusert effekt av tamoksifen grunnet en farmakokinetisk interaksjon mellom CYP2D6-inhibitorer og tamoksifen-metabolitten endoksifen, gjør at samtidig administrering med en potent CYP2D6-inhibitor (inkl. paroksetin) bør unngås. Inntak av alkohol bør unngås. Brukes med forsiktighet hos pasienter som behandles med orale antikoagulasjonsmidler, legemidler med effekt på platefunksjon eller som kan øke blødningsrisikoen (f.eks. atypiske antipsykotika som klozapin, fentiaziner, de fleste TCA, ASA, NSAID, COX-2-hemmere), samt ved blødningsforstyrrelser eller ved predisponert tilstand. Samtidig bruk av paroksetin og pravastatin kan gi økt blodsukkernivå.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Må kun brukes på streng indikasjon da det er sett økt risiko for medfødte misdannelser, særlig kardiovaskulære, assosiert med bruk av paroksetin i 1. trimester. Behandlende lege må derfor vurdere andre behandlingsalternativer for gravide eller kvinner som planlegger å bli gravide. Brå seponering bør unngås. Nyfødte bør observeres for følgende symptomer dersom moren bruker paroksetin i de siste stadiene av graviditeten, spesielt i 3. trimester: Respirasjonsnød, cyanose, apné, krampeanfall, temperatursvingninger, vanskeligheter med amming, oppkast, hypoglykemi, hypertoni, hypotoni, hyperrefleksi, tremor, nervøsitet, irritabilitet, letargi, konstant gråt, somnolens og vanskeligheter med å sove. Symptomene kan enten skyldes serotoninerg påvirkning eller seponeringsreaksjoner. Komplikasjonene starter hovedsakelig omgående eller tidlig (<24 timer) etter fødsel. Data antyder at bruk av SSRIer under graviditet, særlig sent i svangerskapet, kan gi økt risiko for persistent pulmonal hypertensjon hos nyfødte (PPHN).
Amming: Går over i morsmelk i små mengder. Amming kan vurderes, da ingen legemiddelrelatert påvirkning forventes.
Fertilitet: Ukjent om fertilitet hos mennesker påvirkes. Dyrestudier har vist at paroksetin kan påvirke sædkvaliteten, og in vitro-data med humant materiale indikerer det samme.
Paroksetin

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme. Kjønnsorganer/bryst: Seksuell dysfunksjon. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Diaré, forstoppelse, oppkast, munntørrhet. Hud: Svetting. Luftveier: Gjesping. Nevrologiske: Svimmelhet, tremor, hodepine, nedsatt konsentrasjon. Psykiske: Somnolens, insomni, agitasjon, unormale drømmer (inkl. mareritt). Stoffskifte/ernæring: Økt kolesterolnivå, nedsatt appetitt. Øye: Tåkesyn. Øvrige: Asteni, vektøkning. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Unormale blødninger, spesielt i hud og slimhinner (inkl. ekkymoser og gynekologisk blødning). Hjerte/kar: Forbigående økning eller reduksjon i blodtrykk, først og fremst hos pasienter med preeksisterende hypertensjon eller angst. Postural hypotensjon. Sinus takykardi. Hud: Utslett, pruritus. Nevrologiske: Ekstrapyramidale forstyrrelser. Nyre/urinveier: Urinretensjon, urininkontinens. Psykiske: Forvirring, hallusinasjoner. Stoffskifte/ernæring: Endret glykemisk kontroll hos diabetikere. Øye: Mydriasis. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Bradykardi. Kjønnsorganer/bryst: Hyperprolaktinemi/galaktoré, menstruasjonsforstyrrelser (inkl. menoragi, metroragi, amenoré, forsinket- og uregelmessig menstruasjon). Lever/galle: Økning i leverenzymer. Kan skyldes SIADH. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi. Nevrologiske: Krampeanfall, «restless legs»-syndrom. Psykiske: Maniske reaksjoner, angst, depersonalisering, panikkanfall, akatisi. Kan også skyldes underliggende sykdom. Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi, hovedsakelig hos eldre. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Trombocytopeni. Endokrine: Syndrom av forstyrret antidiuretisk hormonsekresjon (SIADH). Gastrointestinale: Gastrointestinal blødning. Hud: Alvorlige kutane bivirkninger inkl. erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse, urticaria, fotosensitivitetsreaksjoner. Immunsystemet: Alvorlige og potensielt dødelige allergiske reaksjoner (inkl. anafylaktiske reaksjoner og angioødem). Kjønnsorganer/bryst: Priapisme. Lever/galle: Leverpåvirkning (som hepatitt, noen ganger med gulsott og/eller leversvikt). Nevrologiske: Serotoninergt syndrom (symptomer kan inkl. agitasjon, forvirring, diaforese, hallusinasjoner, hyperrefleksi, myoklonus, skjelving, takykardi og tremor). Øye: Akutt glaukom. Ukjent frekvens: Psykiske: Selvmordsforestilling, suicidal atferd og aggresjon. Kan også skyldes underliggende sykdom. Tilfeller av selvmordsforestilling og suicidal atferd er rapportert under behandling eller like etter seponering Øre: Tinnitus. Øvrige: Perifere ødem. Epidemiologiske studier med pasienter ≥50 år, viser økt risiko for benfrakturer hos pasienter som bruker SSRI- og TCA-preparater. Symptomer sett ved seponering av paroksetin (spesielt brå): Vanlige (≥1/100 til <1/10): Svimmelhet, sanseforstyrrelser (inkl. parestesier og elektrisk sjokkfølelse), søvnforstyrrelser (inkl. intense drømmer), angst og hodepine. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Agitasjon, kvalme, tremor, forvirring, svetting, emosjonell ustabilitet, synsforstyrrelser, palpitasjoner, diaré og irritabilitet. Hos de fleste er disse reaksjonene milde til moderate og selvbegrensende, men kan være alvorlige og/eller av lengre varighet. Bivirkninger sett i kliniske studier med barn: Økt risiko for suicidal atferd (inkl. selvmordsforsøk og selvmordstanker), selvskading og økt fiendtlighet. Nedsatt appetitt, tremor, svette, hyperkinesi, agitasjon, følelsesmessig labilitet (inkl. gråt og humørsvingninger), blødningsrelaterte bivirkninger, hovedsakelig fra hud og slimhinner. Hendelser observert etter seponering/nedtrapping av paroksetin: Følelsesmessig labilitet (inkl. gråt, humørsvingninger, selvskading, selvmordstanker og selvmordsforsøk), nervøsitet, svimmelhet, kvalme og abdominalsmerter.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: I tillegg til symptomer nevnt under bivirkninger er feber og ufrivillige muskelsammentrekninger rapportert. Rekonvalesens er generelt uten komplikasjoner selv når doser opptil 2 g tas alene. Enkelte tilfeller av koma eller EKG-forandringer er rapportert, og svært sjelden med fatalt utfall, men stort sett i forbindelse med andre psykotrope legemidler, med eller uten alkohol.
Behandling: Det kan vurderes å gi 20-30 g aktivt kull, hvis mulig innen få timer etter overdosering for å redusere paroksetinabsorpsjon. Støttende behandling med hyppig monitorering av vitale tegn og nøye observasjon er nødvendig. Pasienthåndtering som klinisk indisert.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N06A B05

Egenskaper

Klassifisering: Potent og selektiv SSRI.
Virkningsmekanisme: Virkningen antas å skyldes spesifikk hemming av serotoninopptak i hjernens nevroner. Lav affinitet til α1-, α2- og beta-adrenergereseptorer, dopamin D2-, 5-HT1-lignende-, 5-HT2-, histamin H1- og muskarinkolinergereseptorer. Nedsetter ikke psykomotoriske funksjoner og gir ingen potensering av alkohol. Paroksetin gir ikke forandringer av blodtrykk, hjertefrekvens og EKG av klinisk betydning.
Absorpsjon: God, men gjennomgår first pass-metabolisme. Steady state oppnås etter 7-14 dager, og farmakokinetikken synes ikke å endres ved langtidsbehandling.
Proteinbinding: Ca. 95%.
Fordeling: 1% residerer i plasma.
Halveringstid: Ca. 24 timer.
Metabolisme: Hovedmetabolitter er polare og konjugerte oksidasjons- og metyleringsprodukter som antas ikke å ha en terapeutisk effekt.
Utskillelse: Bifasisk ved first pass-metabolisme, og deretter ved systemisk eliminasjon. Metaboliseres tilnærmet fullstendig. Ca. 64% utskilles som metabolitter i urinen og ca. 36% i feces.

Sist endret: 22.06.2015
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

05.06.2015

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Seroxat, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
10 mg28 stk. (blister)
015964
Blå resept
Byttegruppe
146,40CSPC_ICON
20 mg100 stk. (blister)
038448
Blå resept
Byttegruppe
329,90 (trinnpris 205,90)CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agitasjon: Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agorafobi (plassangst): Fobi for offentlige steder. Personer som lider av agorafobi føler et stort ubehag for å være på steder med mange mennesker, f.eks. varehus, T-bane eller buss. Symptomer er svette, hjertebank og kvalme.

akatisi: Rastløshet, angst og manglende evne til å sitte stille. Tilstanden er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika (antipsykotika).

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angioødem: Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvening. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

apné (åndedrettsstans): Pause eller total stans i lungenes ventilasjon.

asa (acetylsalisylsyre): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

bradykardi (refleksbradykardi, langsom puls): Langsom puls. Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cirrhose: Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

cox (cyklooksygenase): (COX: cyklooksygenase) Et enzym i kroppen som kan danne stoffer som øker smerte, feber og betennelse. Cyklooksygenase finnes i to former, COX-1 og COX-2. COX-1 danner også stoffer som beskytter magens slimhinne og som er nødvendig for å stoppe blødninger. COX-2 oppstår hovedsakelig ved betennelse. COX-enzymer hemmes av mange vanlige smertestillende legemidler.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

ekkymose: Liten hudblødning, gir blåmerke.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

fobier: Angsttilstand, som kjennetegnes av vedvarende og irrasjonell redsel for bestemte ting, handlinger eller situasjoner, som den som rammes kjenner seg tvunget til å unngå. Vedkommende er bevisst at redselen er overdrevet eller umotivert.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

galaktoré: Utskillelse av melk fra brystene uten at man ammer. Kan i spesielle tilfeller også ramme menn.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

gulsott (ikterus, hyperbilirubinemi): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hyperkinesi: Ufrivillige kroppsbevegelser med unormal styrke, retning og hastighet.

hyperprolaktinemi: Ved hyperprolaktinemi er det forhøyede nivåer av hormonet prolaktin i blodet. Prolaktin utskilles normalt når barnet suger på morens bryst, og gjør at brystene produsere mer melk.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertermi: Unormal høy kroppstemperatur.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

menoragi (kraftig menstruasjonsblødning, økt menstruasjonsblødning): Kraftig og regelmessig menstruasjon som varer mer enn 8 dager og/eller med blødningsmengde over 80 ml/menstruasjon. Hos de fleste er årsaken ukjent, men kjente årsaker er livmorinnlegg (spiral) og livmorknuter (myomer).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

mydriasis (mydriase, pupilldilatasjon): Utvidet pupill.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

siadh (syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion, uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon): (SIADH: Syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion) Uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon: Tilstand der kroppen mister for mye salter og holder tilbake for mye vann via nyrene, pga. vedvarende forhøyet utskillelse av hormonet ADH. Det fins mange årsaker til dette, f.eks. ADH-produserende svulster, skader eller sykdommer i bestemte hjernestrukturer og i lungene, samt enkelte legemidler.

somnolens: Sykelig søvnighet.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

tinnitus (øresus): Øresus. Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni: Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

tvangslidelser (obsessive tilstander, ocd): Psykisk lidelse som kjennetegnes ved stadig tilbakevendende tanker man ikke klarer å stoppe og/eller tvangshandlinger.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.