Septocaine

Septocaine Forte

Lokalanestetikum med karkontraherende middel til odontologisk bruk.

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 40 mg/ml + 5 μg/ml: Septocaine: 1 ml inneh.: Artikainhydroklorid 40 mg, adrenalin 5 μg (som tartrat), natriummetabisulfitt, dinatriumedetat, natriumklorid, natriumhydroksid, vann til injeksjonsvæsker. Uten konserveringsmiddel.

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 40 mg/ml + 10 μg/ml: Septocaine Forte: 1 ml inneh.: Artikainhydroklorid 40 mg, adrenalin 10 μg (som tartrat), natriummetabisulfitt, dinatriumedetat, natriumklorid, natriumhydroksid, vann til injeksjonsvæsker. Uten konserveringsmiddel.

Indikasjoner

Lokal- og lokalregional anestesi ved dentale prosedyrer hos voksne, ungdom og barn ≥4 år (eller ≥20 kg kroppsvekt).

Dosering

Preparatet skal kun brukes av, eller under tilsyn av, leger eller tannleger som har tilstrekkelig opplæring og som er kjent med diagnostisering og behandling av systemisk toksisitet. Det skal sikres at egnet gjenopplivingsutstyr og legemidler er tilgjengelige før regional anestesi induseres med lokalanestetika, for å muliggjøre rask behandling av eventuelle respiratoriske eller kardiovaskulære nødsituasjoner. Pasientens bevissthetstilstand skal overvåkes etter hver injeksjon. Laveste dose som gir effektiv anestesi skal brukes. Nødvendig dose må fastsettes på individuell basis. For de fleste rutinemessige dentale prosedyrer anbefales det å bruke Septocaine 40 mg/ml + 5 μg/ml. For mer komplekse prosedyrer, f.eks. når det kreves uttalt hemostase, anbefales det å bruke Septocaine Forte 40 mg/ml + 10 μg/ml.
Voksne: Normal dose for en rutinemessig prosedyre hos voksne er 1 sylinderampulle, men innholdet i <1 sylinderampulle kan være tilstrekkelig for effektiv anestesi. Etter tannlegens skjønn kan det være nødvendig med flere sylinderampuller ved mer omfattende prosedyrer, men uten å overskride anbefalt maks. dose.
Ungdom 12-18 år: Maks. dose artikain er 7 mg/kg, med en absolutt maks. dose artikain på 500 mg. Maks. dose artikain på 500 mg tilsvarer en frisk voksen med kroppsvekt >70 kg. Følgende tabeller viser maks. anbefalt dose:
Septocaine 40 mg/ml + 5 μg/ml:

Pasientens kroppsvekt (kg)	Maks. dose med artikain (mg)	Adrenalindose (mg)	Totalt volum (ml) og tilsvarende i antall sylinderampuller à 1,7 ml
40	280	0,035	7 ml (4,1 sylinderampuller)
50	350	0,044	8,8 ml (5,2 sylinderampuller)
60	420	0,053	10,5 ml (6,2 sylinderampuller)
≥70	490	0,061	12,3 ml (7 sylinderampuller)

Septocaine Forte 40 mg/ml + 10 μg/ml:

Pasientens kroppsvekt (kg)	Maks. dose med artikain (mg)	Adrenalindose (mg)	Totalt volum (ml) og tilsvarende i antall sylinderampuller à 1,7 ml
40	280	0,070	7 ml (4,1 sylinderampuller)
50	350	0,088	8,8 ml (5,2 sylinderampuller)
60	420	0,105	10,5 ml (6,2 sylinderampuller)
≥70	490	0,123	12,3 ml (7 sylinderampuller)

Barn 4-11 år: Mengden som skal injiseres, skal fastsettes etter barnets alder og vekt samt inngrepets omfang. Gjennomsnittlig effektiv dose artikain er 2 mg/kg for enkle prosedyrer og 4 mg/kg for komplekse prosedyrer. Laveste dose som gir effektiv dental anestesi skal brukes. Hos barn ≥4 år (eller ≥20 kg) er maks. dose 7 mg/kg, med en absolutt maks. dose artikain på 385 mg for et friskt barn med kroppsvekt 55 kg. Følgende tabeller viser maks. anbefalte dose:
Septocaine 40 mg/ml + 5 μg/ml:

Pasientens kroppsvekt (kg)	Maks. dose med artikain (mg)	Adrenalindose (mg)	Totalt volum (ml) og tilsvarende i antall sylinderampuller à 1,7 ml
20	140	0,018	3,5 ml (2,1 sylinderampuller)
30	210	0,026	5,3 ml (3,1 sylinderampuller)
40	280	0,035	7 ml (4,1 sylinderampuller)
55	385	0,048	9,6 ml (5,6 sylinderampuller)

Septocaine Forte 40 mg/ml + 10 μg/ml:

Pasientens kroppsvekt (kg)	Maks. dose med artikain (mg)	Adrenalindose (mg)	Totalt volum (ml) og tilsvarende i antall sylinderampuller à 1,7 ml
20	140	0,035	3,5 ml (2,1 sylinderampuller)
30	210	0,053	5,3 ml (3,1 sylinderampuller)
40	280	0,070	7 ml (4,1 sylinderampuller)
55	385	0,096	9,6 ml (5,6 sylinderampuller)

Samtidig bruk av sedativer for å redusere angst hos pasienten: Maks. sikkker dose med lokalanestetika kan være lavere hos sederte pasienter pga. en tilleggseffekt fra sedativet i form av CNS-demping (se Interaksjoner).

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Særlig forsiktighet skal utvises ved administrering av laveste dose som gir effektiv anestesi hos pasienter med nedsatt leverfunksjon, særlig etter gjentatt dosering. Dette gjelder selv om 90% av artikain først inaktiveres av uspesifikke plasmaesteraser i vev og blod. Nedsatt nyrefunksjon: Laveste dose som gir effektiv anestesi skal brukes. Pga. manglende data skal det utvises forsiktighet ved administrering av laveste dose som gir effektiv anestesi hos pasienter med nyreproblemer. Økte plasmanivåer av preparatet kan oppstå hos disse pasientene, særlig etter gjentatt bruk. Ved nødvendig gjentatt injeksjon skal pasienten overvåkes tett for å identifisere ev. tegn på relativ overdosering (se Overdosering/Forgiftning). Barn ≤4 år: Sikkerhet ved bruk er ikke fastslått, ingen tilgjengelige data. Eldre: Se Nedsatt nyrefunksjon ovenfor da samme forsiktighetsregler også gjelder for eldre. Pasienter med kolinesterasemangel i plasma: Økte plasmanivåer av preparatet kan forekomme hos pasienter med kolinesterasemangel eller som er under behandling med acetylkolinesterasehemmere, ettersom 90% av preparatet inaktiveres av esteraser i plasma, se Forsiktighetsregler. Derfor skal laveste dose som gir effektiv anestesi brukes.

Tilberedning/Håndtering: Kun til engangsbruk. Brukes umiddelbart etter at sylinderampullen er åpnet. For å unngå infeksjonsrisiko (f.eks. hepatittsmitte) skal sprøyten og nålene som brukes til å trekke opp oppløsningen, alltid være nye og sterile. Hvis bare en del av innholdet i sylinderampullen er brukt, må resten kasseres.

Administrering: Til infiltrasjon og perinevral bruk i munnhulen. Lokalanestetika skal injiseres med forsiktighet når det er betennelse og/eller infeksjon på injeksjonsstedet. Injeksjonshastigheten skal være svært lav (1 ml/minutt). Når preparatet brukes for infiltrering eller regional blokkanestesi, skal injeksjonen alltid gjøres langsomt og med forutgående aspirering. Risikoer forbundet med utilsiktet intravaskulær injeksjon: Utilsiktet intravaskulær injeksjon kan forårsake plutselig høye nivåer av adrenalin og artikain i systemisk sirkulasjon. Dette kan være forbundet med alvorlige bivirkninger som kramper, etterfulgt av demping av CNS og det kardiorespiratoriske systemet og koma, som utvikler seg til respirasjons- og sirkulasjonsstans. For å sikre at nålen ikke penetrerer et blodkar under injisering skal aspirasjon utføres før lokalanestetikumet injiseres. Fraværet av blod i sprøyten garanterer imidlertid ikke at intravaskulær injeksjon er unngått. Risikoer forbundet med intranevral injeksjon: Utilsiktet intranevral injeksjon kan føre til at legemidlet beveger seg bakover langs nerven. For å unngå intranevral injeksjon og for å forebygge nerveskader i forbindelse med nerveblokader, skal nålen alltid trekkes langsomt tilbake hvis pasienten får en følelse av elektrisk støt under injeksjon, eller hvis injeksjonen er særlig smertefull. Hvis det oppstår nerveskade fra nålen, kan den nevrotoksiske effekten forverres av artikains potensielle kjemiske nevrotoksisitet og nærværet av adrenalin, da dette kan svekke den perinevrale blodtilførselen og hindre lokal utvasking av artikain.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller overfølsomhet for andre lokalanestetika av amidtypen. Pasienter med epilepsi som ikke er tilstrekkelig kontrollert med behandling.

Forsiktighetsregler

Laveste dose som gir effektiv anestesi skal brukes. Før bruk av dette legemidlet er det viktig: -Å avklare pasientens nåværende behandlinger og behandlingshistorikk; -Å opprettholde verbal kontakt med pasienten; -Å ha gjenopplivingsutstyr tilgjengelig (se Dosering og Overdosering/Forgiftning). Spesielle advarsler: Preparatet må brukes med særlig forsiktighet hos pasienter med følgende tilstander (og det bør vurderes å utsette dental kirurgi hvis tilstanden er alvorlig og/eller ustabil): Pasienter med kardiovaskulære lidelser: Laveste dose som gir effektiv anestesi skal brukes ved: -Forstyrrelser ved dannelsen av hjerteimpulser og ledningsforstyrrelser (f.eks. AV-blokk grad II eller III, markant bradykardi), -akutt dekompensert hjertesvikt (akutt kongestiv hjertesvikt), -hypotensjon, -pasienter med paroksysmal takykardi eller absolutte arytmier med rask hjertefrekvens, -pasienter med ustabil angina eller en historikk med nylig (<6 måneder) myokardinfarkt, -pasienter med nylig (<3 måneder) koronararteriebypass-kirurgi, -pasienter som tar ikke-selektive betablokkere (f.eks. propranolol) pga. risiko for hypertensiv krise eller alvorlig bradykardi (se Interaksjoner), -pasienter med ukontrollert hypertensjon, -samtidig behandling med trisykliske antidepressiver (TCA); da disse virkestoffene kan intensivere de kardiovaskulære effektene av adrenalin (se Interaksjoner). Preparatet må brukes med forsiktighet hos pasienter med følgende lidelser: Pasienter med epileptisk sykdom: Pga. de konvulsive virkningene skal alle lokalanestetika brukes med stor forsiktighet. Pasienter med kolinesterasemangel i plasma: Når kliniske tegn på overdosering oppstår ved vanlig dosering av anestetika og når en vaskulær injeksjon er utelukket, kan det være mistanke om kolinesterasemangel i plasma. I dette tilfellet skal det utvises forsiktighet ved den neste injeksjonen, og en redusert dose skal brukes. Pasienter med nyre- eller leversykdom: Se Dosering. Pasienter med myasthenia gravis som behandles med acetylkolinesterasehemmere: Laveste dose som gir effektiv anestesi skal brukes. Pasienter med porfyri: Preparatet skal kun brukes hos pasienter med akutt porfyri når det ikke er noe tryggere alternativ tilgjengelig. Det skal tas egnede forholdsregler for alle pasienter med porfyri, da preparatet kan utløse porfyri. Pasienter med samtidig behandling med halogenerte inhalasjonsanestetika: Laveste dose som gir effektiv anestesi skal brukes (se Interaksjoner). Pasienter som får behandling med platehemmende/blodfortynnende legemidler eller som lider av koagulasjonsforstyrrelser: Preparatet skal gis med forsiktighet hos disse pasientene, pga. økt blødningsrisiko. Den økte blødningsrisikoen er mer forbundet med prosedyren enn med legemidlet. Eldre: Se Dosering. Bruk av Septocaine 40 mg/ml + 5 μg/ml skal vurderes fremfor Septocaine Forte 40 mg/ml + 10 μg/ml (pga. det lavere innholdet av adrenalin på 5 μg/ml) hos følgende pasienter: -Pasienter med kardiovaskulære sykdommer (f.eks. hjertesvikt, koronar hjertesykdom, historikk med myokardinfarkt, hjertearytmi, hypertensjon), -pasienter med cerebrale sirkulasjonsforstyrrelser eller historikk med slag (det anbefales at dental behandling med artikain/adrenalin utsettes i 6 måneder etter et slag, pga. risikoen for tilbakevendende slag), -pasienter med ukontrollert diabetes (preparatet skal brukes med forsiktighet pga. den hyperglykemiske effekten av adrenalin), -pasienter med tyreotoksikose (preparatet skal brukes med forsiktighet pga. adrenalininnholdet), -pasienter med feokromocytom (preparatet skal brukes med forsiktighet pga. adrenalininnholdet), -pasienter som er mottakelige for akutt vinkelblokkglaukom (preparatet skal brukes med forsiktighet pga. adrenalininnholdet. Preparatet skal brukes sikkert og effektivt under egnede forhold: Adrenalin svekker blodstrømmen i tannkjøttet og kan potensielt forårsake vevsnekrose. Svært sjeldne tilfeller av forlenget og irreversibel nerveskade og tap av smakssans er rapportert etter analgesi ved mandibulær blokk. De lokalbedøvende effektene kan reduseres når preparatet injiseres i et betent eller infisert område. Dosen må også reduseres ved hypoksi, hyperkalemi og metabolsk acidose. Det er risiko for bittskade (lepper, kinn, slimhinner og tunge), særlig hos barn. Pasienten skal derfor rådes til å unngå å tygge tyggegummi eller spise før normal følelse er gjenopprettet. Hjelpestoffer: Preparatet inneholder natriummetabisulfitt, et sulfitt som i sjeldne tilfeller kan forårsake overfølsomhetsreaksjoner og bronkospasme. Hvis det er risiko for en allergisk reaksjon skal et annet legemiddel velges for anestesi (se Kontraindikasjoner). Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. sylinderampulle, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Preparatet kan ha en liten påvirkning på evnen til å kjøre og bruke maskiner. Svimmelhet (inkl. vertigo, synsforstyrrelse og fatigue) kan oppstå etter administrering. Derfor skal ikke pasienter forlate tannlegekontoret før de har kommet til hektene (vanligvis innen 30 minutter) etter den dentale prosedyren.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Interaksjoner med artikain som krever forsiktighetsregler ved bruk: Andre lokalanestetika: Toksisiteten til lokalanestetika er additiv. Den totale dosen av alle administrerte lokalanestetika skal ikke overskride maks. anbefalte dose av legemidlene som brukes. Sedativer (legemidler som svekker CNS, f.eks. benzodiazepin, opioider): Dersom sedativer brukes til å redusere pasientens uro, skal det brukes reduserte doser med anestetika, ettersom lokalanestetika, i likhet med sedativer, demper CNS. I kombinasjon kan dette ha en additiv effekt (se Dosering). Interaksjoner med adrenalin som krever forsiktighetsregler ved bruk: Halogenerte flyktige anestetika (f.eks. halotan): Det bør brukes reduserte doser av dette legemidlet pga. sensitivisering av hjertet for de arytmogene effektene av katekolaminer; risiko for alvorlig ventrikkelarytmi. Det anbefales å snakke med anestesilege før administrering av lokalanestetika under generell anestesi. Postganglioniske adrenergisk blokkerende midler (f.eks. guanadrel, guanetidin og rauwolfia alkaloider): Det bør brukes reduserte doser av dette legemidlet under tett medisinsk overvåkning, med nøye aspirering, pga. mulig økt respons på adrenergiske vasokonstriktorer; risiko for hypertensjon og andre kardiovaskulære effekter. Ikke-selektive betaadrenerge blokkere (f.eks. propranolol, nadolol): Det bør brukes reduserte doser av dette legemidlet pga. mulig økning i blodtrykk og økt risiko for bradykardi. Trisykliske antidepressiver (f.eks. amitriptylin, desipramin, imipramin, nortriptylin, maprotilin og protriptylin): Dose og administreringshastighet av dette legemidlet bør reduseres pga. økt risiko for alvorlig hypertensjon. COMT-hemmere (katekol-O-metyltransferasehemmere; f.eks. entakapon, tolkapon): Arytmier, økt hjertefrekvens og blodtrykksvariasjoner kan oppstå. Det bør gis en redusert mengde adrenalin i dental anestesi til pasienter på COMT-hemmere. MAO-hemmere (både A-selektive (f.eks. moklobemid) og ikke-selektive (f.eks. fenelzin, tranylcypromin, linezolid): Hvis samtidig bruk av disse legemidlene ikke kan unngås, bør dosen og administreringshastigheten for dette preparatet reduseres, og preparatet skal brukes under tett medisinsk tilsyn pga. mulig potensering av effektene av adrenalin som øker risikoen for hypertensiv krise. Legemidler som forårsaker arytmier (f.eks. antiarytmika som digitalis, kinidin): Dosen av dette legemidlet bør reduseres pga. den økte risikoen for arytmi når adrenalin og digitalisglykosider administreres samtidig til pasienter. Nøye aspirering før administrering anbefales. Legemidler av ergot-type (f.eks. metysergid, ergotamin, ergonovin): Bruk dette legemidlet under tett medisinsk tilsyn pga. additive eller synergistiske økninger i blodtrykk og/eller iskemisk respons. Sympatomimetiske vasopressorer (f.eks. hovedsakelig kokain, men også amfetaminer, fenylefrin, pseudoefedrin, oksymetazolin): Det er en risiko for adrenerg toksisitet. Hvis en sympatomimetisk vasopressor har vært brukt de siste 24 timene, skal den planlagte dentale behandlingen utsettes. Fenotiaziner (og andre nevroleptika): Bruk med forsiktighet hos pasienter som tar fenotiaziner, mtp. risikoen for hypotensjon pga. mulig hemming av adrenalineffekten.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Dyrestudier med preparatet samt med artikain alene har ikke vist skadelige effekter ved graviditet, embryonal/føtal utvikling, fødsel eller postnatal utvikling. Dyrestudier har vist at adrenalin er toksisk for reproduksjon ved doser høyere enn anbefalt maks. dose. Det er ingen erfaring i bruk av artikain hos gravide, unntatt under fødsel. Adrenalin og artikain krysser placentabarrieren, selv om artikain gjør dette i mindre grad enn andre lokalanestetika. Serumkonsentrasjoner av artikain målt hos nyfødte var ca. 30% av nivåene hos mor. Ved utilsiktet intravaskulær administrering hos mor kan adrenalin redusere perfusjon i livmoren. Under graviditet bør Septocaine Forte 40 mg/ml + 10 μg/ml kun brukes etter en grundig analyse av nytte-/risikoforholdet. Pga. det lavere adrenalininnholdet bør bruk av Septocaine 40 mg/ml + 5 μg /ml foretrekkes fremfor Septocaine Forte 40 mg/ ml + 10 μg/ml.

Amming: Som følge av det raske fallet i serumnivåer og den raske eliminasjonen, finnes det ikke klinisk relevante mengder av artikain i morsmelk. Adrenalin blir skilt ut i morsmelk, men har også kort halveringstid. Det er vanligvis ikke nødvendig å avbryte ammingen ved kortvarig bruk, med start 5 timer etter anestesi.

Fertilitet: Dyrestudier har ikke vist noen effekt på fertilitet. Det forventes ikke skadelige effekter på human fertilitet ved terapeutiske doser.

Bivirkninger

Bivirkninger etter administrering er vanligvis doserelaterte. De kan også oppstå pga. overfølsomhet, idiosynkrasi eller redusert toleranse hos pasienten. Forstyrrelser i nervesystemet, lokale reaksjoner på injeksjonsstedet, overfølsomhet, hjerte- og karforstyrrelser er de hyppigst forekommende bivirkningene. Alvorlige bivirkninger er vanligvis systemiske.

Organklasse	Bivirkning
Gastrointestinale
Vanlige	Hevelse i tunge, lepper og tannkjøtt
Mindre vanlige	Diaré, glossitt, kvalme, oppkast, stomatitt
Sjeldne	Eksfoliasjon/ulcerasjon i tannkjøtt/munnslimhinner
Ukjent frekvens	Dysfagi, glossodyni, hevelse i kinnene
Generelle
Mindre vanlige	Smerte på injeksjonsstedet
Sjeldne	Asteni, eksfoliasjon/nekrose på injeksjonsstedet, fatigue, frysninger
Ukjent frekvens	Kuldefølelse, lokalisert hevelse, varmefølelse
Hjerte
Vanlige	Bradykardi, takykardi
Sjeldne	Palpitasjoner
Ukjent frekvens	Hjerteledningsforstyrrelser (AV-blokk)
Hud
Mindre vanlige	Kløe, utslett
Sjeldne	Angioødem (inkl. ansikts-, tunge-, leppe-, faryngeale, laryngeale og periorbitale ødemer), urticaria
Ukjent frekvens	Erytem, hyperhidrose
Immunsystemet
Sjeldne	Allergisk reaksjon¹, anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner
Infeksiøse
Vanlige	Gingivitt
Kar
Vanlige	Hypotensjon (med mulig sirkulatorisk kollaps)
Mindre vanlige	Hypertensjon
Sjeldne	Hetetokter
Ukjent frekvens	Lokal/regional hyperemi, vasodilatasjon, vasokonstriksjon
Luftveier
Sjeldne	Bronkospasme/astma, dyspné²
Ukjent frekvens	Dysfoni (heshet)¹
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanlige	Nakkesmerte
Sjeldne	Muskelrykninger⁴
Ukjent frekvens	Forverring av nevromuskulære symptomer ved Kearns-Sayre syndrom, trismus
Nevrologiske
Vanlige	Nevropatier (ageusi, allodyni, hodepine, hyperestesi, neuralgi, oral og perioral dysestesi (inkl. dysgeusi dvs. metallsmak, smaksforstyrrelser), oral og perioral hypoestesi, termohyperestesi)⁴
Mindre vanlige	Svie
Sjeldne	Forstyrrelser i ansiktsnerver (lammelse, paralyse og parese)², Horners syndrom (øyelokksptose, enoftalmus, miose), nystagmus, somnolens
Svært sjeldne	Parestesi (vedvarende hypoestesi og ageusi) etter mandibulære eller mindre alveolære nerveblokker³
Psykiske
Sjeldne	Nervøsitet/angst⁴
Ukjent frekvens	Eufori
Øre
Sjeldne	Hypakusi, tinnitus⁴
Øye
Sjeldne	Diplopi (oftalmoplegi)⁴, enoftalmus, miose, ptose, synssvekkelse (forbigående blindhet)⁴

¹Allergiske reaksjoner må ikke forveksles med synkopale episoder (hjertepalpitasjoner pga. adrenalin).

²En 2-ukers forsinkelse i debut for facial paralyse er beskrevet etter administrering av artikain kombinert med adrenalin, og tilstanden var uforandret 6 måneder senere.

³Disse nevrale patologiene kan oppstå med ulike symptomer på uvanlige fornemmelser. Parestesi kan defineres som spontan, unormal, vanligvis ikke-smertefull følelse (f.eks. brennende følelse, prikking, kribling eller kløe) godt utover anestesiens forventede varighet. De fleste tilfellene av parestesi rapportert etter dental behandling, er forbigående og går over i løpet av dager, uker eller måneder. Vedvarende parestesi, oftest etter nerveblokk i kjevebenet, kjennetegnes av langsom, ufullstendig eller manglende tilfriskning.

⁴Flere alvorlige bivirkninger, som agitasjon, angst/nervøsitet, tremor, taleforstyrrelse, kan være varselstegn før CNS-hemming. Dersom slike tegn oppstår, skal pasienten bes om å hyperventilere, og overvåkning igangsettes (se Overdosering/Forgiftning).

Frekvens	Bivirkning
Vanlige
Gastrointestinale	Hevelse i tunge, lepper og tannkjøtt
Hjerte	Bradykardi, takykardi
Infeksiøse	Gingivitt
Kar	Hypotensjon (med mulig sirkulatorisk kollaps)
Nevrologiske	Nevropatier (ageusi, allodyni, hodepine, hyperestesi, neuralgi, oral og perioral dysestesi (inkl. dysgeusi dvs. metallsmak, smaksforstyrrelser), oral og perioral hypoestesi, termohyperestesi)⁴
Mindre vanlige
Gastrointestinale	Diaré, glossitt, kvalme, oppkast, stomatitt
Generelle	Smerte på injeksjonsstedet
Hud	Kløe, utslett
Kar	Hypertensjon
Muskel-skjelettsystemet	Nakkesmerte
Nevrologiske	Svie
Sjeldne
Gastrointestinale	Eksfoliasjon/ulcerasjon i tannkjøtt/munnslimhinner
Generelle	Asteni, eksfoliasjon/nekrose på injeksjonsstedet, fatigue, frysninger
Hjerte	Palpitasjoner
Hud	Angioødem (inkl. ansikts-, tunge-, leppe-, faryngeale, laryngeale og periorbitale ødemer), urticaria
Immunsystemet	Allergisk reaksjon¹, anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner
Kar	Hetetokter
Luftveier	Bronkospasme/astma, dyspné²
Muskel-skjelettsystemet	Muskelrykninger⁴
Nevrologiske	Forstyrrelser i ansiktsnerver (lammelse, paralyse og parese)², Horners syndrom (øyelokksptose, enoftalmus, miose), nystagmus, somnolens
Psykiske	Nervøsitet/angst⁴
Øre	Hypakusi, tinnitus⁴
Øye	Diplopi (oftalmoplegi)⁴, enoftalmus, miose, ptose, synssvekkelse (forbigående blindhet)⁴
Svært sjeldne
Nevrologiske	Parestesi (vedvarende hypoestesi og ageusi) etter mandibulære eller mindre alveolære nerveblokker³
Ukjent frekvens
Gastrointestinale	Dysfagi, glossodyni, hevelse i kinnene
Generelle	Kuldefølelse, lokalisert hevelse, varmefølelse
Hjerte	Hjerteledningsforstyrrelser (AV-blokk)
Hud	Erytem, hyperhidrose
Kar	Lokal/regional hyperemi, vasodilatasjon, vasokonstriksjon
Luftveier	Dysfoni (heshet)¹
Muskel-skjelettsystemet	Forverring av nevromuskulære symptomer ved Kearns-Sayre syndrom, trismus
Psykiske	Eufori

¹Allergiske reaksjoner må ikke forveksles med synkopale episoder (hjertepalpitasjoner pga. adrenalin).

²En 2-ukers forsinkelse i debut for facial paralyse er beskrevet etter administrering av artikain kombinert med adrenalin, og tilstanden var uforandret 6 måneder senere.

Barn og ungdom 4-18 år: Sikkerhetsprofilen var lik hos pediatrisk populasjon, sammenlignet med voksne. Utilsiktet mykvevsskade ble imidlertid sett hyppigere, særlig hos barn 3-7 år, pga. den forlengede bløtvevsanestesien.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

C01C A24

Adrenalin

C01C A24

Adrenalin

Toksisitet: Store individuelle forskjeller. Forgiftningssymptomer kan oppstå selv ved terapeutisk dosering. Kardial status er mer avgjørende for toksisitet enn selve dosen. Svært kort halveringstid (1 minutt). Moderate doser inaktiveres i mage-tarmkanalen (perorale inntak hos spedbarn/små barn bør likevel vurderes for observasjon sykehus). Inhalasjon kan gi systempåvirkning. Barn: Toksisk dose er svært varierende. Spedbarn er risikogruppe. 5-10 ganger terapeutisk dose gir ofte alvorlig forgiftning. Voksne: >0,5 mg s.c. eller i.m. til sykehus. Injeksjon i finger (autoinjektor) observeres som regel hjemme (ev. varmt vann og massasje). Til lege/sykehus ved langvarig eller uttalt iskemi.

Klinikk: Vasokonstriksjon, hypertensjon og stimulering av hjertet er hovedproblemet. Ved i.v. administrering inntrer effektene i løpet av sekunder, ofte med spontan bedring i løpet av minutter, slik at man sjelden rekker å starte behandling. Typisk er voldsom uro, tremor, svetting, uttalt hypertensjon og takykardi. Ved alvorlig forgiftning takyarytmier, hjerteinfarkt, hypertermi og lungeødem. Risiko for hjerneblødning. Peroralt inntak kan i tillegg gi iskemi i tarm, spesielt hos spedbarn/små barn. Injeksjon i finger (autoinjektor) kan gi iskemi.

Behandling: I alvorlige tilfeller (høyt blodtrykk) må behandlingen startes raskt! EKG-overvåkning, vasodilaterende midler i.v. og oksygenbehandling ved systemtoksisitet. Gi diazepam i.v. ved uro. Ved injeksjon i finger varmt vann og massasje (kan ofte gjøres hjemme). Øvrig symptomatisk behandling.

N01B B58

Artikain, kombinasjoner

N01B B58

Artikain, kombinasjoner

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk og behandling: Se Amider, N01B B

Typer av overdoseringer: Overdosering av lokalanestetika, i videste forstand kan forstås som -absolutt overdose, -relativ overdose; som utilsiktet injisering i et blodkar, eller unormal, rask absorpsjon i systemisk sirkulasjon, eller forsinket metabolisme og eliminasjon av legemiddel. Ved relativ overdose vises symptomene vanligvis i løpet av de første minuttene, mens ved absolutt overdose vises tegn på toksisitet, avhengig av injeksjonsstedet, senere etter injeksjonen.

Symptomer: Pga. en overdose (absolutt eller relativ) kan de første manifesteringene, ettersom eksitasjon kan være forbigående eller fraværende, være søvnighet som går over i bevisstløshet og pustestans. Pga. artikain: Symptomene er doseavhengige og har progressiv alvorlighetsgrad innenfor nevrologiske manifesteringer (presynkope, synkope, hodepine, rastløshet, oppstemthet, forvirring, desorientering, svimmelhet (ørhet), tremor, stupor, dyp CNS-hemming, tap av bevissthet, koma, kramper (inkl. tonisk-klonisk anfall), taleforstyrrelse (f.eks. dysartri, logoré), vertigo, balanseforstyrrelse (ustabilitet), øyemanifesteringer (mydriase, uklart syn, akkomodasjonsforstyrrelse), etterfulgt av vaskulær (blekhet (lokal, regional, generell)), respiratorisk (apné (pustestans)), bradypné, takypné, gjesping, respirasjonshemming) og til slutt hjertetoksisitet (hjertestans, myokarddepresjon). Acidose forsterker de toksiske effektene av lokalanestetika. Pga. adrenalin: Symptomene er doseavhengige og har progressiv alvorlighetsgrad innenfor nevrologiske manifesteringer (rastløshet, oppstemthet, presynkope, synkope, etterfulgt av vaskulær (blekhet (lokal, regional, generell)), respiratorisk (apné (pustestans)), bradypné, takypné, gjesping, respirasjonshemming) og til slutt hjertetoksisitet (hjertestans, myokarddepresjon).

Behandling: Det skal sikres at gjenopplivningsutstyr og nødvendige legemidler er tilgjengelige før administrering av regional anestesi med lokalanestetika, for å muliggjøre rask behandling av eventuelle respiratoriske eller kardiovaskulære nødsituasjoner. Overdosesymptomenes alvorlighet gjør at legen/tannlegen skal iverksette behandling som å sikre luftveiene og gi assistert ventilasjon umiddelbart. Pasientens bevissthetstilstand skal overvåkes etter hver injeksjon av anestetika; hvis det oppstår tegn på akutt systemisk toksisitet, skal injiseringen stoppes umiddelbart. Endre pasientens stilling til ryggleie om nødvendig. CNS-symptomer (kramper, CNS-hemming) må umiddelbart behandles med egnet luftveis-/respirasjonsstøtte og administrering av antikonvulsiva. Optimal oksygenering og ventilering og sirkulasjonsstøtte, samt behandling av acidose, kan forebygge hjertestans. Dersom kardiovaskulær hemming oppstår (hypotensjon, bradykardi), skal egnet behandling med i.v. væsker, vasopressor og/eller inotrope legemidler vurderes. Barn skal gis doser som er egnet for alder og vekt. Ved hjertestans skal det umiddelbart iverksettes hjerte-lunge-redning.

Egenskaper

Klassifisering: Artikain, et lokalt amidanestetikum i kombinasjon med adrenalin som karkontraherende middel.

Virkningsmekanisme: Artikain blokkerer nervenes ledningsevne reversibelt. Denne består av å redusere eller hindre den store, forbigående permeabiliteten i eksitable membraner for natrium (Na⁺), som normalt oppstår pga. lett depolarisering av membranen. Disse virkningene fører til den anestetiske virkningen. Ettersom den anestetiske virkningen utvikler seg progressivt i nerven, øker terskelen for elektrisk eksitabilitet gradvis, virkningspotensialets stigningshastighet reduseres og impulsledning går langsommere. Adrenalin virker direkte på både alfa- og betaadrenerge reseptorer; betaadrenergiske virkninger dominerer. Adrenalin gjør at effekten av artikain varer lenger, og reduserer risikoen for for høyt opptak av artikain i den systemiske sirkulasjonen.

Absorpsjon: T_max-verdier mellom 10-12 minutter med C_max-verdier fra 400-2100 ng/ml. Effekt inntrer etter 1,5-1,8 minutt ved infiltrering og 1,4-3,6 minutt ved nerveblokk. Anestetisk varighet av Septocaine 40 mg/ml + 5 μg /ml er på 45-60 minutter for pulpal anestesi og 120-300 minutter for mykvevsanestesi. Anestetisk varighet av Septocaine Forte 40 mg/ml + 10 μg/ml er på 60-75 minutter for pulpal anestesi og 180-360 minutter for mykvevsanestesi.

Proteinbinding: 68,5-80,8% av artikain bindes til humant serumalbumin. Binding til γ-globuliner er lavere (8,6-23,7%).

Fordeling: Vd i plasma for artikain: Ca. 4 liter/kg.

Halveringstid: Eliminasjons t_¹/₂ ca. 20-40 minutter for artikain.

Metabolisme: Artikain HCl metaboliseres raskt av karboksyesterase i plasma til sin primære metabolitt, artikainsyre.

Utskillelse: Hovedsakelig i urin, med 53-57% av administrert dose eliminert i løpet av de første 24 timer etter submukøs administrering. Artikainsyre er den primære metabolitt i urin. Artikain utgjør kun 2% av den totale dosen som skilles ut i urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C. Skal ikke fryses. Oppbevar sylinderampullen tett lukket i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Brukes umiddelbart etter at sylinderampullen er åpnet.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Septocaine, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
40 mg/ml + 5 μg/ml	50 × 1,7 ml (sylinderampuller) 002490		- -	393,70	C

Septocaine Forte, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
40 mg/ml + 10 μg/ml	50 × 1,7 ml (sylinderampuller) 002518		- -	406,10	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 16.12.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

15.11.2019

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Acidose (Syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

Adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

Adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.

Agitasjon (Hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

Allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

Analgesi: Smerteløshet, opphevet smertefornemmelse gjennom bedøvelse, f.eks. i forbindelse med en operasjon.

Anestesi (Bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

Angina (Angina pectoris, Hjertekrampe, AP): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

Angst (Engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

Antiarytmika (Antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

Apné: Pause eller total stans i lungenes ventilasjon.

Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

Astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

AV-blokk (Atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

Betennelse (Inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

Bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

Cerebral: Som gjelder storhjernen.

CNS (Sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Diplopi (Dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

Dysfagi (Svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

Dysfoni: Forstyrrelser i lyddannelsen, heshet.

Dyspné (Tung pust, Tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

Epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

Erytem (Rødhet i huden, Hudrødme): Diffus rødhet i huden.

Eufori (Oppstemthet, Euforisk sinnsstemning): Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

Feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Gingivitt (Tannkjøttinflammasjon, Tannkjøttbetennelse): Inflammasjon i kanten av tannkjøttet. Er en forløper til periodontitt, som er en alvorlig betennelse. Symptomer kan være blødende tannkjøtt ved tannpussing og at tannkjøttet er rødt og hovent.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hjertestans (Hjertestopp): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

Hyperhidrose (Økt svetting, Overdreven svetting, Diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

Hyperkalemi (Kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Infeksjon (Infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

Intravaskulær (Intravaskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravaskulært.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

MAO-hemmere (MAOH): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

Mydriase (Mydriasis, Pupilldilatasjon, Utvidede pupiller, Store pupiller): Utvidet pupill.

Myokardinfarkt (Hjerteinfarkt, Hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

Nevroleptika (Antipsykotikum, Antipsykotika, Nevroleptikum): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

Nystagmus: Gjentatte ufrivillige øyebevegelser som ofte sees ved sykdommer relatert til balanseorganene. Nystagmus er også et vanlig fenomen ved større belastning av syn- og balansesansen, for eksempel ved fiksering av blikket eller når blikket rettes i en bestemt retning.

Opioid: Opioider er substanser som virker på opioidreseptorer i CNS (hjernen) og utøver smertestillende effekt. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

Sedativ: Avslappende, beroligende.

Somnolens (Søvnighet, Døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

Stomatitt (Munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

Takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

TCA (Trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

Tinnitus (Øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

Tyreotoksikose (Hypertyreoidisme, Hypertyreose, Høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

Urticaria (Elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

Ødem (Væskeoppsamling, Væskeopphopning, Væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.