Septocaine

Septocaine Forte

Septodont

Lokalanestetikum med karkontraherende middel.

ATC-nr.: N01B B58

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk


Indikasjoner | Dosering | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering / Forgiftning | Egenskaper | Oppbevaring og holdbarhet | Pakninger, priser og refusjon

Miljørisiko i Norge
 C01C A24
Adrenalin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av adrenalin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Adrenalin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at adrenalin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 19.12.2018) er utarbeidet av Meda.
Les mer på Fass
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 40 mg/ml + 5 μg/ml: Septocaine: 1 ml inneh.: Artikainhydroklorid 40 mg, adrenalin 5 μg (som tartrat), natriummetabisulfitt, natriumedetat, natriumklorid, natriumhydroksid, vann til injeksjonsvæsker. Uten konserveringsmiddel.


INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 40 mg/ml + 10 μg/ml: Septocaine Forte: 1 ml inneh.: Artikainhydroklorid 40 mg, adrenalin 10 μg (som tartrat), natriummetabisulfitt, natriumedetat, natriumklorid, natriumhydroksid, vann til injeksjonsvæsker. Uten konserveringsmiddel.


Indikasjoner

Septocaine: Lokalanestesi ved kortvarige, ukompliserte behandlinger i dental praksis. Septocaine Forte: Lokalanestesi ved større, kompliserte behandlinger i dental praksis.

Dosering

1 sylindrett Septocaine 40 mg/ml + 5 μg/ml (1,7 ml) = 68 mg artikain + 8,5 μg adrenalin. 1 sylindrett Septocaine Forte 40 mg/ml + 10 μg/ml (1,7 ml) = 68 mg artikain + 17 μg adrenalin.
Voksne: 1 sylindrett er tilstrekkelig ved normale inngrep/prosedyrer. Injiseringen skal gjøres langsomt (ca. 1 ml/minutt). Overskrid ikke maks. dose på 7 mg artikain pr. kg. kroppsvekt, dvs. ca. 7 sylindretter for en person på 70 kg.
Barn >4 år: Skal ikke gis til barn <4 år pga. manglende erfaring. Maks. dose for barn >4 år er 7 mg/kg. Enkle inngrep: 0,04 ml/kg. For barn med kroppsvekt 20 kg tilsvarer dette en 1/2 sylindrett og med kroppsvekt 40 kg 1 sylindrett. Kompliserte inngrep: 0,07 ml/kg. For barn med kroppsvekt 20 kg tilsvarer dette en 3/4 sylindrett og med kroppsvekt 40 kg 11/2 sylindretter.
Tilberedning/Håndtering: Lateksfrie sylindretter. Kun beregnet til engangsbruk. Hvis det er nødvendig å desinfisere sylindretten skal den tørkes av med et desinfeksjonsmiddel. Sylindretten skal ikke legges i desinfiserende oppløsninger pga. risiko for at desinfeksjonsmiddelet kan komme i kontakt med injeksjonsvæsken.
Administrering: Lokal infiltrasjon eller blokade. For å unngå mekanisk forårsaket nerveskade og mulighet for parestesi, skal sprøytespissen settes forsiktig inn og pasientens reaksjoner overvåkes. Ved plutselig prikkende, brennende eller elektrisk følelse, skal nålen tas ut og settes på et annet sted før injisering. Intranevral injeksjon eller skade i det perinevrale vaskulære system kan forårsake lokal nerveskade. Unngå intravasal injeksjon ved alltid å aspirere nøye. Injiser sakte (ca. 1 ml/minutt). Dentale injeksjonssystemer kan generere høyt trykk hvis de ikke brukes forsiktig. Dette kan føre til nerveskade eller lokal vevsnekrose.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Kjent overfølsomhet for lokalanestetika av amidtypen. Adrenalin anses kontraindisert ved tyreotoksikose, ved alvorlig hjertesykdom (spesielt takykardi). Pasienter som bruker MAO-hemmere eller trisykliske antidepressiver (TCA). Pasienter med bronkospastisk allergisk reaksjon på sulfitter.

Forsiktighetsregler

Unngå intravasal injeksjon ved å aspirere nøye. Toksisk reaksjon kan forekomme ved intravasal injeksjon eller ved overdosering. Brukes med forsiktighet på diabetikere. Bør ikke injiseres direkte i inflammert eller infisert vev. Inneholder natriummetabisulfitt (som stabilisator for adrenalinet) som kan forårsake eller forverre anafylaktiske reaksjoner og bør derfor ikke gis ved overfølsomhet for sulfitter. Gis med forsiktighet til pasienter med kardiovaskulær sykdom.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N01B B58
Følgende kombinasjoner kan kreve dosereduksjon: Cimetidin, betablokkere, inhalasjonanestetika (inkl. kloroform), maprotilin og ikke-selektive MAO-hemmere.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Sikkerheten ved bruk under graviditet er ikke klarlagt da human erfaring er utilstrekkelig. Dyrestudier viser ikke reproduksjonstoksiske effekter. Dette betyr nødvendigvis ikke fravær av skadelige effekter på humane foster. Bør ikke brukes under graviditet.
Amming: Går over i morsmelk, men det vurderes som lite sannsynlig at barn som ammes blir påvirket.
Artikain|Adrenalin

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Bradykardi, takykardi. Hud: Ansiktsødem. Nevrologiske: Hodepine. Undersøkelser: Blodtrykksfall. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, diaré. Hjerte/kar: Blodtrykksstigning. Hud: Pruritus. Nevrologiske: Parestesi, hypoestesi. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Myokardial depresjon og hjertestans. Hud: Angioødem, vevsnekrose. Nevrologiske: Paralyse av ansiktsnerver, epilepsi, svimmelhet, opphisselse, forvirring, skjelving. Psykiske: Nervøsitet, uro. Øye: Diplopi, mydriasis, ptosis, miosis og enoftalmus. Immunsystemet: Allergiske reaksjoner og i alvorligere tilfeller anafylaktisk sjokk. Generelt: Langvarig forstyrrelse av nerveledning kan forekomme etter injeksjon av artikain. Ev. sensoriske forstyrrelser går vanligvis over i løpet av 8 uker.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

De fleste bivirkninger ved bruk av produktet skyldes overdosering. Ved odontologisk bruk skjer dette vanligvis ved aksidentell intravasal injeksjon.
Symptomer: Relativ overdosering: CNS-effekter kan oppstå, selv ved små doser hvis oppløsningen injiseres intravasalt. Kramper kan forekomme. Absolutt overdosering: CNS-effekter og kardiovaskulære bivirkninger. Ved aksidentell intravasal injeksjon kan følgende CNS-bivirkninger forekomme: Diplopi, eksitasjon, hørselsforandringer, uro, trykkfølelse over bryst og panne, taleproblemer, muskelfascikulasjoner samt tap av følelse i tungen. Injeksjonen må avbrytes straks noen av disse symptomene merkes. Om CNS-påvirkningen ikke avtar, kan bevisstløshet, generelle kramper og tilslutt respirasjonsstans utvikles. Kardiovaskulære symptomer dukker oftest opp sent i forløpet ved overdosering. Dersom intravasal bolusinjeksjon gis, kan høy blodkonsentrasjon i koronarkar gi uttalt myokarddepresjon og ev. hjertestans. På denne måten kan sirkulasjonspåvirkning inntreffe som eneste bivirkning eller ev. før CNS-relaterte effekter.
Behandling: Symptomatisk. Alvorlige bivirkninger behandles raskt med kunstig ventilasjon, hjertemassasje, barbiturater, diazepam eller muskelrelakserende midler.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For artikain, kombinasjoner N01B B58 og adrenalin C01C A24

Egenskaper

Klassifisering: Lokalanestetikum med adrenalin som karkontraherende middel.
Virkningsmekanisme: Hurtig og reversibel hindring av nerveimpulsens transmisjon. Artikain har rask effekt, høy anestesifrekvens og lav toksisitet. Adrenalinet gir høy konsentrasjon av artikain over lengre tid på injeksjonsstedet og reduserer faren for systemisk påvirkning. Virkningstid: Septocaine: Ca. 45 minutter pulpaanestesi. Septocaine Forte: Ca. 75 minutter pulpaanestesi.
Absorpsjon: Etter submukøs dental injeksjon av artikainoppløsning som inneholder 1:200 000 adrenalin, oppnås maks. konsentrasjon av artikain i blodet innen ca. 30 minutter etter injeksjon.
Proteinbinding: Ca. 60-80% av artikainhydroklorid bindes til humant serumalbumin og γ-globuliner ved 37°C in vitro.
Halveringstid: Ca. 44 minutter.
Metabolisme: Artikain HCl metaboliseres raskt av karboksyesterase i plasma til sin primære metabolitt, artikainsyre.
Utskillelse: Hovedsakelig i urin, med 53-57% av administrert dose eliminert i løpet av de første 24 timer etter submukøs administrering. Artikainsyre er den primære metabolitt i urin. Artikain utgjør kun 2% av den totale dosen som skilles ut i urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i ytteremballasjen ved maks. 25°C. Skal ikke fryses.

Sist endret: 14.02.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

15.11.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Septocaine, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.		Refusjon1
Byttegruppe		Pris (kr)2R.gr.3SPC
40 mg/ml + 5 μg/ml50 × 1,7 ml (sylindretter)
002490		-
-		342,30CSPC_ICON

Septocaine Forte, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.		Refusjon1
Byttegruppe		Pris (kr)2R.gr.3SPC
40 mg/ml + 10 μg/ml50 × 1,7 ml (sylindretter)
002518		-
-		342,30CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diplopi (dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

mydriasis (mydriase, pupilldilatasjon): Utvidet pupill.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

tyreotoksikose (hypertyreoidisme, hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.