Scatol

Anthelmintikum, avermektin.

Står ikke på WADAs dopingliste

TABLETTER 3 mg: Hver tablett inneh.: Ivermektin 3 mg, hjelpestoffer.

Indikasjoner

Behandling av gastrointestinal strongyloidiasis (anguillulosis). Behandling av mistenkt eller diagnostisert mikrofilarieremi hos pasienter med lymfatisk filariasis forårsaket av Wuchereria bancrofti. Behandling av human sarkoptisk skabb: Behandling er berettiget dersom diagnosen skabb er fastslått klinisk og/eller ved parasittologisk undersøkelse; uten en formell diagnose er behandling ikke berettiget ved pruritus. Det bør tas hensyn til offisielle retningslinjer, som vanligvis vil omfatte retningslinjer fra WHO og helsemyndigheter.

Dosering

Gastrointestinal strongyloidiasis: Anbefalt enkeltdose er 200 μg/kg kroppsvekt. Veiledende dose bestemt ut ifra pasientens vekt:

Kroppsvekt (kg)	Enkeltdose (antall tabletter à 3 mg)
15-24	1
25-35	2
36-50	3
51-65	4
66-79	5
≥80	6

Mikrofilarieremi forårsaket av Wuchereria bancrofti: Anbefalt enkeltdose er 150-200 μg/kg kroppsvekt 1 gang hver 6. måned. I endemiske områder hvor behandling kun kan gis 1 gang hver 12. måned, er anbefalt dose 300-400 μg/kg for å opprettholde tilstrekkelig undertrykkelse av mikrofilarieremi. Veiledende dose bestemt ut ifra pasientens vekt:

Kroppsvekt (kg)	Dose gitt 1 gang hver 6. måned (antall tabletter à 3 mg)	Dose gitt 1 gang hver 12. måned (antall tabletter à 3 mg)
15-25	1	2
26-44	2	4
45-64	3	6
65-84	4	8

Alternativt kan dosen bestemmes ut ifra pasientens høyde dersom vekt er utilgjengelig. Dosen blir som følger:

Høyde (cm)	Dose gitt 1 gang hver 6. måned (antall tabletter à 3 mg)	Dose gitt 1 gang hver 12. måned (antall tabletter à 3 mg)
90-119	1	2
120-140	2	4
141-158	3	6
>158	4	8

Human sarkoptisk skabb: Anbefalt enkeltdose er 200 μg/kg kroppsvekt. Vanlig skabb: Fullstendig bedring oppnås etter 4 ukers behandling. Vedvarende pruritus eller hudlesjoner krever ikke en ny behandling i denne perioden. Administrering av en ny dose <2 uker etter 1. dose skal kun vurderes; a) dersom det oppstår nye spesifikke lesjoner b) dersom den parasittologiske undersøkelsen er positiv på dette tidspunktet. Kraftig skabb med skorpedannelse: Ved disse kraftig infiserte formene kan det være nødvendig med en ny dose innen 8-15 dager etter ivermektin og/eller med samtidig lokalbehandling for å oppnå bedring. Merknad til pasienter som behandles mot skabb: Kontaktpersoner, spesielt familiemedlemmer og partnere, bør gjennomgå en medisinsk undersøkelse så snart som mulig, og ved behov gis umiddelbar behandling mot skabb. Det bør iverksettes hygienetiltak for å forebygge reinfeksjon (dvs. holde fingernegler korte og rene), og offisielle anbefalinger vedrørende vask av klær og sengetøy bør følges nøye.

Spesielle pasientgrupper: Barn <15 kg: Sikkerhet ikke fastslått. Eldre: Data mangler. Klinisk erfaring har ikke påvist forskjell i respons hos eldre. Generelt skal eldre behandles med forsiktighet, som følge av høyere forekomst av nedsatt lever-, nyre- eller hjertefunksjon, samt av samtidig sykdom og annen behandling.

Administrering: Tas med vann på tom mage. Dosen kan tas når som helst på døgnet, men det skal ikke inntas mat inntil 2 timer før eller 2 timer etter inntak av dosen, da det er ukjent hvordan mat påvirker absorpsjonen. Hos barn <6 år bør tablettene knuses før svelging.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Advarsler: Effekt og doseringsregime hos immunkompromitterte pasienter med intestinal strongyloidiasis er ikke fastslått i relevante kliniske studier. Vedvarende infestasjon etter enkeltdose med ivermektin er sett, spesielt hos denne typen pasienter. Ivermektin er ikke en profylaktisk behandling mot infeksjon med filarier eller anguillulosis. Ingen data som viser effekt av ivermektin foreligger, hverken mht. drap eller hemming av modning av infeksiøse larver hos mennesker. Ivermektin er ikke vist å ha noen aktivitet mot voksne ormer av noen av filarierartene. Ivermektin er ikke vist å ha noen gunstig effekt på tropisk pulmonalt eosinofilisyndrom, lymfadenitt eller lymfangitt sett ved filarierinfeksjon. Etter administrering av ivermektin er intensitet og alvorlighetsgrad av bivirkninger sannsynligvis relatert til mikrofilariertettheten før behandling, spesielt i blodet. Hos pasienter med samtidig Loa loa-infeksjon er mikrofilariertettheten som oftest høy, spesielt i blodet, noe som disponerer pasienter for en økt risiko for alvorlige bivirkninger. CNS-bivirkninger (encefalopatier) er i sjeldne tilfeller sett hos pasienter som behandles med ivermektin og som samtidig har infeksjon med et stort antall Loa loa-mikrofilarier. Følgelig bør det i områder med endemisk Loa loa tas spesielle forholdsregler før ivermektinbehandling. Samtidig behandling med dietylkarbamazinsitrat (DEC) og ivermektin mot filariasis forårsaket av Wuchereria Bancrofti i Afrika er ikke anbefalt. Samtidig infeksjon med andre mikrofilarier, slik som Loa loa, kan medføre omfattende mikrofilarieremi hos infiserte pasienter. Systemisk eksponering for DEC hos slike pasienter kan medføre alvorlige bivirkninger relatert til dette legemidlets raske og effektive mikrofilaricide effekter. Etter administrering av legemidler med en rask mikrofilaricidal virkning, slik som DEC, hos pasienter med elveblindhet (onchocerciasis), er kutane og/eller systemiske reaksjoner av varierende alvorlighetsgrad (Mazzotti-reaksjonen) og oftalmologiske reaksjoner rapportert. Disse reaksjonene skyldes sannsynligvis inflammatoriske responser på nedbrytningsprodukter frigjort fra døde mikrofilarier. Pasienter som behandles med ivermektin mot elveblindhet (onchoceriasis) kan også få disse reaksjonene første gang de behandles. Etter behandling med et mikrofilaricidalt legemiddel kan pasienter med hyperreaktiv onkodermatitt eller «Sowda» (sett spesielt i Jemen) være mer utsatt enn andre for å få alvorlige hudbivirkninger (ødem og forverring av onkodermatitt). Bilkjøring og bruk av maskiner: Påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner er ikke undersøkt. Muligheten for at bivirkninger, som svimmelhet, somnolens, vertigo og tremor, kan påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner, kan ikke utelukkes.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se P02C F01
Ingen interaksjonsstudier er utført.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Etter massebehandling av onchocerciasis indikerte begrensede data fra gravide ingen bivirkninger. Ingen andre epidemiologiske data foreligger hittil. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet, men funnenes prediktive verdi er ikke fastslått. Ivermektin skal kun brukes når det er indisert.

Amming: <2% av administrert dose skilles ut i morsmelk. Sikkerhet ved bruk er ikke fastslått hos nyfødte. Ivermektin kan gis til mødre som ammer hvis forventet fordel oppveier potensiell risiko for spedbarnet.

Fertilitet: Ivermektin hadde ingen uønskede effekter på fertilitet hos rotter ved opptil 3 × maks. anbefalt human dose på 200 μg/kg (basert på mg/m²/døgn).

Ivermektin

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller

Bivirkninger er relatert til parasittettheten, og er milde og forbigående i de fleste tilfeller, men alvorlighetsgraden kan være økt hos pasienter infisert med >1 type parasitt, spesielt ved Loa loa-infestasjon.

Bivirkningsoppslag

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Ikke angitt	Hypereosinofili
Hud
Svært sjeldne	Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
Lever/galle
Ikke angitt	Hyperbilirubinemi, unormal leverfunksjon (inkl. akutt hepatitt)
Luftveier
Ikke angitt	Dyspné¹
Muskel-skjelettsystemet
Ikke angitt	Rygg- eller nakkesmerte¹
Nevrologiske
Sjeldne	Alvorlige og potensielt fatale tilfeller av encefalopati¹
Ikke angitt	Letargi¹, stupor eller koma¹, urin- og/eller fekal inkontinens¹, vansker med å stå/gå¹
Nyre/urinveier
Ikke angitt	Hematuri
Psykiske
Ikke angitt	Endringer i mentaltilstand¹, forvirring¹
Undersøkelser
Ikke angitt	Økte leverenzymer
Øye
Ikke angitt	Okulær hyperemi¹, subkonjunktival blødning¹

¹Sett spesielt hos pasienter med samtidig kraftig Loa loa-infeksjon.

Hos pasienter med skabb kan forbigående forverring av kløe sees ved behandlingsstart.

Voksen Ascaris-utstøting er sett etter inntak av ivermektin.

Bivirkningsoppslag

Frekvens	Bivirkning
Sjeldne
Nevrologiske	Alvorlige og potensielt fatale tilfeller av encefalopati¹
Svært sjeldne
Hud	Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
Ikke angitt
Blod/lymfe	Hypereosinofili
Lever/galle	Hyperbilirubinemi, unormal leverfunksjon (inkl. akutt hepatitt)
Luftveier	Dyspné¹
Muskel-skjelettsystemet	Rygg- eller nakkesmerte¹
Nevrologiske	Letargi¹, stupor eller koma¹, urin- og/eller fekal inkontinens¹, vansker med å stå/gå¹
Nyre/urinveier	Hematuri
Psykiske	Endringer i mentaltilstand¹, forvirring¹
Undersøkelser	Økte leverenzymer
Øye	Okulær hyperemi¹, subkonjunktival blødning¹

¹Sett spesielt hos pasienter med samtidig kraftig Loa loa-infeksjon.

Hos pasienter med skabb kan forbigående forverring av kløe sees ved behandlingsstart.

Voksen Ascaris-utstøting er sett etter inntak av ivermektin.

Bivirkninger sett ved behandling av strongyloidiasis

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Ikke angitt	Forbigående hypereosinofili, leukopeni/anemi
Gastrointestinale
Ikke angitt	Abdominalsmerte, diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast
Generelle
Ikke angitt	Asteni
Nevrologiske
Ikke angitt	Somnolens, svimmelhet, tremor
Stoffskifte/ernæring
Ikke angitt	Anoreksi
Undersøkelser
Ikke angitt	Økt ALAT/alkalisk fosfatase
Øre
Ikke angitt	Vertigo

Bivirkninger sett ved behandling av strongyloidiasis

Frekvens	Bivirkning
Ikke angitt
Blod/lymfe	Forbigående hypereosinofili, leukopeni/anemi
Gastrointestinale	Abdominalsmerte, diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast
Generelle	Asteni
Nevrologiske	Somnolens, svimmelhet, tremor
Stoffskifte/ernæring	Anoreksi
Undersøkelser	Økt ALAT/alkalisk fosfatase
Øre	Vertigo

Bivirkninger sett ved behandling av Wuchereria bancrofti-filariasis

Intensiteten av bivirkninger synes ikke å være doseavhengig, men relatert til mikrofilarietettheten i blod.

Organklasse	Bivirkning
Gastrointestinale
Ikke angitt	Abdominale og epigastriske smerter
Generelle
Ikke angitt	Asteni, diffus smerte, feber, frysninger, følelse av ubehag, svakhet
Hud
Ikke angitt	Hyperhidrose
Kar
Ikke angitt	Ortostatisk hypotensjon
Kjønnsorganer/bryst
Ikke angitt	Testikkelsmerte
Luftveier
Ikke angitt	Følelse av pustebesvær, hoste, sår hals
Muskel-skjelettsystemet
Ikke angitt	Artralgi, myalgi
Nevrologiske
Ikke angitt	Hodepine
Stoffskifte/ernæring
Ikke angitt	Appetittforstyrrelser (som anoreksi, kvalme)
Øre
Ikke angitt	Vertigo

Bivirkninger sett ved behandling av Wuchereria bancrofti-filariasis

Intensiteten av bivirkninger synes ikke å være doseavhengig, men relatert til mikrofilarietettheten i blod.

Frekvens	Bivirkning
Ikke angitt
Gastrointestinale	Abdominale og epigastriske smerter
Generelle	Asteni, diffus smerte, feber, frysninger, følelse av ubehag, svakhet
Hud	Hyperhidrose
Kar	Ortostatisk hypotensjon
Kjønnsorganer/bryst	Testikkelsmerte
Luftveier	Følelse av pustebesvær, hoste, sår hals
Muskel-skjelettsystemet	Artralgi, myalgi
Nevrologiske	Hodepine
Stoffskifte/ernæring	Appetittforstyrrelser (som anoreksi, kvalme)
Øre	Vertigo

Bivirkninger sett hos pasienter infisert med Onchocerca volvulus

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Ikke angitt	Lymfadenitt¹, lymfadenopati¹
Gastrointestinale
Ikke angitt	Diaré¹, kvalme¹, oppkast¹
Generelle
Ikke angitt	Asteni¹, feber¹, ødem¹
Hjerte
Ikke angitt	Takykardi¹
Hud
Ikke angitt	Kløe¹, urticarialignende utslett¹
Infeksiøse
Ikke angitt	Konjunktivitt¹, korioretinitt²
Kar
Ikke angitt	Ortostatisk hypotensjon¹
Luftveier
Svært sjeldne	Astmaeksaserbasjoner (noen få tilfeller er sett)
Muskel-skjelettsystemet
Ikke angitt	Artralgi¹, myalgi (inkl. abdominal myalgi)¹
Nevrologiske
Ikke angitt	Hodepine¹
Øre
Ikke angitt	Vertigo¹
Øye
Ikke angitt	Anterior uveitt², keratitt², konjunktival blødning, konjunktivitt², korioiditt², limbitt², unormal følelse i øyet², øyelokksødem²

¹Overfølsomhetsreaksjon sett som følge av mikrofilariedød-reaksjon av Mazzotti-typen. I sjeldne tilfeller er disse symptomene alvorlige.

²Sett etter behandling, men kan skyldes selve sykdommen. Var sjelden alvorlig og opphørte vanligvis uten kortikosteroidbehandling.

Bivirkninger sett hos pasienter infisert med Onchocerca volvulus

Frekvens	Bivirkning
Svært sjeldne
Luftveier	Astmaeksaserbasjoner (noen få tilfeller er sett)
Ikke angitt
Blod/lymfe	Lymfadenitt¹, lymfadenopati¹
Gastrointestinale	Diaré¹, kvalme¹, oppkast¹
Generelle	Asteni¹, feber¹, ødem¹
Hjerte	Takykardi¹
Hud	Kløe¹, urticarialignende utslett¹
Infeksiøse	Konjunktivitt¹, korioretinitt²
Kar	Ortostatisk hypotensjon¹
Muskel-skjelettsystemet	Artralgi¹, myalgi (inkl. abdominal myalgi)¹
Nevrologiske	Hodepine¹
Øre	Vertigo¹
Øye	Anterior uveitt², keratitt², konjunktival blødning, konjunktivitt², korioiditt², limbitt², unormal følelse i øyet², øyelokksødem²

¹Overfølsomhetsreaksjon sett som følge av mikrofilariedød-reaksjon av Mazzotti-typen. I sjeldne tilfeller er disse symptomene alvorlige.

²Sett etter behandling, men kan skyldes selve sykdommen. Var sjelden alvorlig og opphørte vanligvis uten kortikosteroidbehandling.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Tilfeller av utilsiktet overdosering er sett, men ingen har resultert i død.

Symptomer: Ved utilsiktet forgiftning med ukjente ivermektindoser tiltenkt veterinærbruk (oral bruk, til injeksjon, kutan bruk) er utslett, kontakteksem, ødem, hodepine, vertigo, asteni, kvalme, oppkast, diaré og abdominalsmerte sett. Krampeanfall, ataksi, dyspné, parestesi og urticaria er også sett.

Behandling: Symptomatisk behandling og overvåkning på sykehus med væsketilførsel og hypertensiv behandling, dersom nødvendig. Selv om det ikke foreligger spesifikke studier, anbefales det å unngå kombinasjon av GABA-agonister ved behandling av utilsiktet ivermektinforgiftning.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: P02C F01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Høy affinitet til glutamatstyrte kloridkanaler som finnes i nerve- og muskelceller hos virvelløse dyr. Binding til disse kanalene bidrar til en økning i membranpermeabilitet for kloridioner, som fører til hyperpolarisering av nerve- eller muskelceller, og resulterer i nevromuskulær paralyse, noe som medfører at visse parasitter dør. Ivermektin interagerer også med andre ligandstyrte kloridkanaler, slik som den som omfatter GABA-nevrotransmitteren. Pattedyr har ikke glutamatstyrte kloridkanaler. Avermektiner har lav affinitet til andre ligandstyrte kloridkanaler. De passerer i liten grad blod-hjerne-barrieren.

Absorpsjon: Gjennomsnittlig C_max av hovedkomponenten (H2B1a) sett ca. 4 timer etter oral administrering av en 12 mg enkeltdose er 46,6 (± 21,9) ng/ml. Plasmakonsentrasjonen øker med økende dose, vanligvis proporsjonalt.

Halveringstid: Ca. 12 timer for ivermektin og ca. 3 dager for metabolitter.

Metabolisme: CYP3A4 er viktigste isoform i levermetabolismen av ivermektin.

Utskillelse: Nesten utelukkende i feces, <1% via urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C.

Sist endret: 05.05.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

22.11.2019

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Scatol, TABLETTER:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
3 mg	4 stk. (blister) 156811	SPC_ICON	- -	552,30	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fekal inkontinens (fecesinkontinens): Tap av tarmkontroll som fører til ufrivillig lekkasje av avføring.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gaba: (GABA: gammaaminosmørsyre) er den viktigste hemmende signalsubstansen i sentralnervesystemet. Når GABA utskilles i synapsen mellom nerveceller hemmes impulsoverføringen mellom nervecellene. For lave konsentrasjonen av GABA fører til for høy aktivitet i cellene, og en effekt av dette er epilepsi.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri: Blod i urinen.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

keratitt (hornhinnebetennelse, korneal inflammasjon): Betennelse øyets hornhinne. Forårsakes av skade, bakterier, virus, sopp eller autoimmun sykdom. Symptomer er smerter, lysskyhet, nedsatt syn, tåreflod og sammenkniping av øyet.

konjunktivitt (øyekatarr): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

korioretinitt (koroiretinitt, chorioretinal betennelse): Betennelse i årehinnen og netthinnen i øyet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

skabb: Skabb er en infeksjon med en liten, gulbrun midd. Skabb klør og er plagsomt, og det smitter, men det er ufarlig.

somnolens (søvnighet, døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

uveitt: Betennelse/inflammasjon i øyet som rammer uvea. Uvea inkluderer regnbuehinnen (iris), strålelegemet (corpus ciliare) og årehinnen (choroidea).

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.