Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.
INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt penn 6 mg/ml: 1 ml inneh.: Liraglutid 6 mg, dinatriumfosfatdihydrat, propylenglykol, fenol, saltsyre/natriumhydroksid (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.
Indikasjoner
Voksne: Supplement til diett med redusert kaloriinntak og økt fysisk aktivitet for vektkontroll hos voksne pasienter med initial BMI på ≥30 kg/m2 (fedme), eller ≥27-<30 kg/m2 (overvekt) ved forekomst av minst én vektrelatert komorbiditet, som dysglykemi (prediabetes eller diabetes mellitus type 2), hypertensjon, dyslipidemi eller obstruktiv søvnapné. Behandling med Saxenda 3,0 mg daglig skal seponeres etter 12 uker, dersom pasienten ikke oppnår et vekttap på minst 5% av opprinnelig kroppsvekt. Ungdom ≥12 år: Som supplement til et sunt kosthold og økt fysisk aktivitet for vektkontroll hos ungdom ≥12 år med fedme (BMI tilsv. ≥30 kg/m2 som internasjonal grenseverdi hos voksne, se tabell 1) og kroppsvekt >60 kg. Behandling med 3,0 mg Saxenda daglig, eller maks. tolererte dose, skal seponeres og reevalueres etter 12 uker, dersom pasienten ikke oppnår reduksjon i BMI eller BMI z-score ≥4%.
Tabell 1. IOTF BMI grenseverdi for fedme i aldersgruppen 12‑18 år, basert på kjønn:
Alder (år)
BMI tilsv. 30 kg/m2 for voksne iht. internasjonale grenseverdier
Gutter
Jenter
12
26,02
26,67
12,5
26,43
27,24
13
26,84
27,76
13,5
27,25
28,20
14
27,63
28,57
14,5
27,98
28,87
15
28,30
29,11
15,5
28,60
29,29
16
28,88
29,43
16,5
29,14
29,56
17
29,41
29,69
17,5
29,70
29,84
18
30,00
30,00
Dosering
Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen.
Voksne
Startdose 0,6 mg 1 gang daglig. Dosen bør økes til 3,0 mg 1 gang daglig i trinn på 0,6 mg med minst 1 ukes intervall for å bedre gastrointestinal toleranse, se tabell 1. Hvis opptrappingen til neste dosenivå ikke tolereres i 2 påfølgende uker, skal seponering overveies. Daglig dose >3,0 mg anbefales ikke. Tabell 2. Doseopptrappingsplan:
Dose
Uke
Doseopptrapping
0,6 mg
1
1,2 mg
2
1,8 mg
3
2,4 mg
4
Vedlikeholdsdose
3,0 mg
Ungdom (≥12 år)
For ungdom 12-<18 år benyttes tilsvarende doseopptrappingsplan som for voksne (se tabell 2). Dosen bør økes til 3,0 mg (vedlikeholdsdose), eller til maks. tolererte dose oppnås. Daglig dose >3,0 mg anbefales ikke.
Diabetes mellitus type 2
Skal ikke brukes i kombinasjon med annen GLP-1-reseptoragonist. Ved oppstart med liraglutid skal dosereduksjon av insulin eller insulinsekretagoger (som sulfonylureapreparater) overveies for å redusere hypoglykemirisikoen. Egenmåling av blodglukose er nødvendig for å justere dosen av insulin eller insulinsekretagoger.
Glemt dose Ved glemt dose <12 timer tas dosen så snart som mulig. Ved glemt dose >12 timer tas ikke utelatt dose, men dosering fortsetter fra neste planlagte dose. Det skal ikke tas en ekstra dose eller større dose som erstatning for den utelatte dosen.
Spesielle pasientgrupper
Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering ved mild eller moderat nedsatt leverfunksjon, men forsiktighet bør utvises. Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.
Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved mild eller moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR ≥30 ml/minutt). Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt) inkl. terminal nyresykdom.
Barn <12 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått.
Eldre: Ingen dosejustering pga. alder nødvendig. Bruk til eldre ≥75 år anbefales ikke pga. begrenset erfaring.
Tilberedning/Håndtering Bruksanvisning i pakningsvedlegget må følges nøye. Oppløsning som ikke fremstår som klar og fargeløs, eller nesten fargeløs, skal ikke brukes. Injeksjonsvæske som har vært frosset skal ikke brukes. Utformet til bruk sammen med NovoFine engangsnåler med lengde opptil 8 mm. Pasienten må instrueres om å kaste injeksjonsnålen etter hver injeksjon og oppbevare pennen uten påsatt injeksjonsnål. Dette hindrer kontaminering, infeksjon og lekkasje, og sikrer at doseringen blir nøyaktig. Blandbarhet: Skal ikke blandes med andre legemidler.
Administrering Administreres 1 gang daglig, når som helst på dagen, men det er å foretrekke at det injiseres til omtrent samme tid hver dag. Tas uavhengig av måltider. Kun til s.c. bruk. Skal ikke administreres i.v. eller i.m. Injiseres i abdomen, låret eller overarmen. Injeksjonssted og tidspunktet kan endres uten å justere dosen.
Saxenda «Novo Nordisk» injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn 6 mg/ml
Film pasient
Instruksjonsfilm for bruk av ferdigfylt penn.
30.08.2022
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene.
Forsiktighetsregler
Skal ikke brukes som erstatning for insulin ved diabetes mellitus. Diabetisk ketoacidose er rapportert hos insulinavhengige pasienter etter rask seponering eller dosereduksjon av insulin. Ikke anbefalt ved kongestiv hjertesvikt NYHA klasse IV, pga. manglende klinisk erfaring. Sikkerhet og effekt av liraglutid for vektkontroll er ikke fastslått hos pasienter som behandles med andre preparater for vektkontroll, ved fedme sekundært til endokrine sykdommer, spiseforstyrrelser eller behandling med legemidler som kan gi vektøkning, og bruk anbefales derfor ikke. Begrenset erfaring med inflammatorisk tarmsykdom og diabetisk gastroparese, og bruk anbefales ikke, da dette er forbundet med forbigående gastrointestinale bivirkninger, inkl. kvalme, oppkast og diaré. Pankreatitt: Akutt pankreatitt er sett ved bruk av GLP-1-reseptoragonister, og pasienten bør informeres om de karakteristiske symptomene på akutt pankreatitt. Ved mistanke om pankreatitt bør preparatet seponeres; dersom akutt pankreatitt bekreftes, bør behandlingen ikke gjenopptas. Gallestein og kolecystitt: Høyere forekomst av gallestein og kolecystitt er sett med liraglutid, og kan føre til sykehusinnleggelse og kolecystektomi. Omfattende vekttap kan øke risikoen for gallestein og dermed kolecystitt, men forklarer bare delvis den høyere forekomsten. Pasienten bør informeres om de karakteristiske symptomene på gallestein og kolecystitt. Thyreoideasykdom: I studier med diabetes type 2 er thyreoideabivirkninger, slik som struma, rapportert, spesielt ved allerede eksisterende thyreoideasykdom. Preparatet bør derfor brukes med forsiktighet ved thyreoideasykdom. Hjertefrekvens: Økning i hjertefrekvens er sett. Hjertefrekvensen skal overvåkes med jevne mellomrom i samsvar med vanlig klinisk praksis. Pasienten bør informeres om symptomene på økt hjertefrekvens. Ved klinisk relevant vedvarende økning i hvilepuls, skal behandlingen seponeres. Dehydrering: Tegn og symptomer på dehydrering, inkl. nedsatt nyrefunksjon og akutt nyresvikt er rapportert for GLP-1-reseptoragonister. Pasienten bør informeres om potensiell risiko for dehydrering i forbindelse med gastrointestinale bivirkninger, og ta forholdsregler for å unngå væskemangel. Hypoglykemi: Pasienter med diabetes mellitus type 2 som får liraglutid i kombinasjon med insulin og/eller sulfonylurea, kan ha økt hypoglykemirisiko. Risikoen kan reduseres ved å redusere dosen av insulin og/eller sulfonylurea. Episoder med klinisk signifikant hypoglykemi er rapportert hos ungdom (≥12 år) som behandles med liraglutid. Pasienter bør informeres om karakteristiske hypoglykemisymptomer og hensiktsmessige tiltak. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. dose, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen eller ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Svimmelhet kan oppstå, hovedsakelig de 3 første behandlingsmånedene. Forsiktighet bør utvises ved svimmelhet.
Risiko for forsinket hypoglykemisk effekt ved inntak av store mengder alkohol. Dessuten mindre tydelige hypoglykemisymptomer. Inntak av søte alkoholholdige drikkevarer kan øke blodsukkeret.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Det er imidlertid kjent at alkohol hemmer glukoneogenesen, slik at kroppens evne til å motregulere hypoglykemianfall (for eksempel forårsaket av antidiabetika) vil være nedsatt under alkoholpåvirkning.
Monitorering
Pasientene bør informeres om at inntak av store mengder alkohol bør unngås, at det er fornuftig å innta mat samtidig, at man bør være ekstra forsiktig med søte alkoholdrikker, samt at følingssymptomene kan bli annerledes ved inntak av alkohol.
Økt risiko for hypoglykemi, spesielt når fibratet kombineres med insulin eller sulfonylureapreparater. Bedret glykemisk kontroll er også rapportert.
Interaksjonsmekanisme
En rekke ulike mekanismer er foreslått, inklusive nedsatt insulinresistens, fortrenging fra plasmaproteinene av sulfonylureapreparater, og nedsatt renal ekskresjon av sulfonylureapreparater.
Monitorering
Pasienten bør informeres om den økte risikoen for hypoglykemi.
Ohsawa K, Koike N, Takamura T et al. Hypoglycaemic attacks after administration of bezafibrate in three cases of non-insulin dependent diabetes mellitus. J Jpn Diabetes Soc 1994; 37: 295–300.
Forholdsregler bør tas
Midler til diabetesbehandling A10
Glukokortikoider H02A B
Situasjonskriterium
Gjelder kun ved systemisk behandling med glukokortikoider i farmakologiske doser; gjelder ikke ved substitusjonsbehandling eller lokalbehandling.
Klinisk konsekvens
Forverrelse av diabetes.
Interaksjonsmekanisme
Glukokortikoider kan øke blodsukkeret slik at behovet for antidiabetika blir større. Effekten øker jo høyere glukokortikoiddosen er.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidibetiske midlet økes ved behov.
Økt hypoglykemisk effekt (i en studie måtte insulindosen i gjennomsnitt reduseres med 25 % - i en annen studie ble blodsukkerkontrollen ved bruk av glibenklamid bedre ved samtidig bruk av hydroksyklorokin). Ved bruk av hydroksyklorokin ved malaria, kan også malariasykdommen i seg selv bidra til å utløse hypoglykemi.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Hydroksyklorokin kan muligens både øke utskillsen av insulin fra pankreas og hemme nedbrytningen av insulin.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidibetiske midlet reduseres ved behov.
Økt risiko for hypoglykemi, spesielt når fibratet kombineres med insulin eller sulfonylureapreparater. Bedret glykemisk kontroll er også rapportert.
Interaksjonsmekanisme
En rekke ulike mekanismer er foreslått, inklusive nedsatt insulinresistens, fortrenging fra plasmaproteinene av sulfonylureapreparater, og nedsatt renal ekskresjon av sulfonylureapreparater.
Monitorering
Pasienten bør informeres om den økte risikoen for hypoglykemi.
Usikker mekanisme. En direkte insulinfrisettende effekt på pankreas av MAO-hemmerne har vært forslått.
Monitorering
Pasienten bør informeres om risikoen for lavt blodsukker/hypoglykemi. Blodsukkernivåene bør monitoreres og dosen av de antidiabetiske midlene eventuelt reduseres.
Økt hypoglykemisk effekt av insulin ved type 1-diabetes. Varierende effekt ved type 2-diabetes (ingen effekt på insulin, nedsatt effekt av sulfonylureapreparater).
Interaksjonsmekanisme
Oktreotid hemmer den blodsukkerøkende effekten av veksthormon og glukagon. Dermed reduseres insulinbehovet ved type 1-diabetes. Oktreotid motvirker effekten av sulfonylureapreparater på insulinsekresjonen i pankreas ved type 2-diabetes.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidiabetiske midlet endres ved behov.
Økt blodsukkersenkende effekt. Dette er sett når både testosteron (eller andre anabole/androgene sterioder) kombineres med insulin og med perorale antidiabetika. I en studie var reduksjonen i blodsukkerkonsentrasjonen på 1,6 mmol/l og reduksjonen i HbA1c på 0,37 %.
Interaksjonsmekanisme
Uklar mekanisme. Det er mulig at testosteron øker insulinsensitivitetn, selv om androgener ofte blir ansett å kunne redusere glukosetoleransen.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger. Eventuelt må dosen av det antidiabetiske legemidlet justeres.
Økt blodsukkersenkende effekt; hypoglykemi er beskrevet hos enkeltpasienter. Dette er særlig sett når ACE-hemmere kombineres med insulin eller sulfonylureapreparater. I systematiske studier har det vært vanskelig å påvise noen signifikant effekt, noe som tyder på at det finnes enkeltpasienter som av en eller annen grunn er svært følsomme for interaksjonen, mens flertallet pasienter ikke påvirkes.
Interaksjonsmekanisme
Uklar mekanisme. Flere teorier er fremsatt, blant annet at ACE-hemmere bedrer insulinfølsomheten og/eller øker glukosemetabolismen.
Mulig økt hypoglykemisk effekt ved samtidig bruk av betablokkere og insulin (gjelder trolig i første rekke uselektive betabokkere). Effekten har ikke vært mulig å påvise i systematiske (kasus-kontroll-)studier. Uselektive betablokkere kan til en viss grad redusere de vanlige (adrenerge) varselsymptomene ved hypoglykemi, men i stedet føre til kraftig økt blodtrykk. I tillegg kan uselektive betablokkere muligens redusere effekten av sulfonylureapreparater.
Interaksjonsmekanisme
Uselektive betablokkere motvirker de adrenerge mekanismene som fører til økt blodsukker via glukosefrigjøring fra leveren ved hypoglykemi. Betablokkere hemmer de adrenerge symptomene som oppstår via stimulering av betareseptorer ved hypoglykemi. Uselektive betablokkere vil via blokade av beta-2-reseptorer kunne gi hypertensjon ved hypoglykemi fordi den vasokonstriksjonen som adrenalin gir via stimulering av alfareseptorer ikke lenger balanseres av den vasodilatasjonen som stimulering av beta-2-reseptorer ellers ville ha gitt. Uselektive betablokkere kan også hemme den frigjøringen av insulin som sulfonylureapreparatene gir i pankreas.
G02B B01 - Vaginalring med progestogen og østrogen
G03A A - Progestogener og østrogener, faste kombinasjoner
G03A A01 - Etynodiol og etinyløstradiol
G03A A02 - Kingestanol og etinyløstradiol
G03A A03 - Lynestrenol og etinyløstradiol
G03A A04 - Megestrol og etinyløstradiol
G03A A05 - Noretisteron og etinyløstradiol
G03A A06 - Norgestrel og etinyløstradiol
G03A A07 - Levonorgestrel og etinyløstradiol
G03A A08 - Medroksyprogesteron og etinyløstradiol
G03A A09 - Desogestrel og etinyløstradiol
G03A A10 - Gestoden og etinyløstradiol
G03A A11 - Norgestimat og etinyløstradiol
G03A A12 - Drospirenon og etinyløstradiol
G03A A13 - Norelgestromin og etinyløstradiol
G03A A14 - Nomegestrol og østradiol
G03A A15 - Klormadinon og etinyløstradiol
G03A A16 - Dienogest og etinyløstradiol
G03A A17 - Medroksyprogesteron og østradiol
G03A A18 - Drospirenon og estetrol
G03A B - Progestogener og østrogener, sekvensmidler
G03A B01 - Megestrol og etinyløstradiol
G03A B02 - Lynestrenol og etinyløstradiol
G03A B03 - Levonorgestrel og etinyløstradiol
G03A B04 - Noretisteron og etinyløstradiol
G03A B05 - Desogestrel og etinyløstradiol
G03A B06 - Gestoden og etinyløstradiol
G03A B07 - Klormadinon og etinyløstradiol
G03A B08 - Dienogest og østradiol
G03A B09 - Norgestimat og etinyløstradiol
G03C A01 - Etinyløstradiol
G03H B - Antiandrogener og østrogener
G03H B01 - Cyproteron og østrogen
Klinisk konsekvens
Økt eller nedsatt antidiabetisk effekt.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Flere alternative mekanismer er foreslått, inludert endret kortisolutskillelse, endret vevsopptak av glukose, endret produksjon og utnyttelse av glukose i leveren og økt prduksjon av veksthormon.
Interaksjonsstudier er kun utført hos voksne. In vitro har liraglutid vist svært lavt potensiale for farmakokinetiske interaksjoner med virkestoffer relatert til CYP450 og plasmaproteinbinding. Den lille forsinkelsen i magetømming som liraglutid medfører, kan påvirke absorpsjon av orale legemidler som tas samtidig. Interaksjonsstudier viste ingen klinisk relevant forsinkelse av absorpsjonen, og dosejustering er derfor ikke nødvendig. Noen få pasienter rapporterte minst én episode med kraftig diaré. Diaré kan påvirke absorpsjonen av orale legemidler som tas samtidig. Klinisk relevant interaksjon med virkestoff med dårlig oppløselighet eller med lav terapeutisk indeks, slik som warfarin, kan ikke utelukkes. Ved oppstart av liraglutidbehandling hos pasienter på warfarin eller andre kumarinderivater, anbefales hyppigere INR-monitorering.
Graviditet, amming og fertilitet
Liraglutid
Erfaring med bruk hos gravide mangler
Relative doseverdier: Overgang til morsmelk angis som minimal (< 2 %), liten (2-5 %), moderat (5-10 %) eller høy (10-50 %) basert på fraksjon av morens dose/kg kroppsvekt som barnet tilføres. (Barnets relative dose.) Over 3-4 ukers bruk ansees som langtidsbehandling.
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler, men den er trolig minimal. Erfaring med bruk hos ammende er minimal
GraviditetBegrensede data. Dyrestudier viser reproduksjonstoksisitet. Human risiko er ukjent. Skal ikke brukes under graviditet. Behandlingen seponeres hvis pasienten blir gravid eller ønsker å bli gravid.
AmmingOvergang i morsmelk er ukjent. Dyrestudier viser liten overgang til morsmelk. Prekliniske studier har vist behandlingsrelatert reduksjon av neonatal vekst hos diende rotter. Bør ikke brukes under amming pga. manglende erfaring.
FertilitetBortsett fra en svak reduksjon i antall levende implantat, indikerer dyrestudier ingen skadelige effekter.
Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Hyppigst sett er gastrointestinale bivirkninger, vanligvis milde til moderate, forbigående, og fører normalt ikke til seponering. Sees vanligvis i løpet av de første behandlingsukene, og avtar innen få dager eller uker med fortsatt behandling. Eldre ≥65 år og pasienter med mild/moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR ≥30 ml/minutt) kan ha høyere forekomst. Akutt nyresvikt er rapportert med GLP-1-reseptoragonister, vanligvis ved væskemangel som følge av kvalme, oppkast eller diaré. Ved diabetes mellitus type 2 er alvorlig hypoglykemi sett hos 0,7% ved samtidig sulfonylureabehandling, og hos 1,5% ved samtidig behandling med insulin og opptil 2 orale antidiabetika med en liraglutiddose på 3,0 mg daglig. Generelt var frekvens, type og alvorlighetsgrad av bivirkninger hos ungdom med fedme tilsvarende det som sees hos voksne. Oppkast oppstod dobbelt så hyppig hos ungdom sammenlignet med voksne.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 17,4 mg s.c. til bruker ga kraftige GI-symptomer, uten hypoglykemi.
Klinikk: Risiko for hypoglykemi er lav, men kan ikke utelukkes. GI-symptomer. Ev. angioødem, pankreatitt og lokale reaksjoner på injeksjonsstedet.
Behandling: Symptomatisk behandling. Ved større inntak følg blodsukkeret.
SymptomerOverdoser på opptil 72 mg (24 × anbefalt dose) er rapportert. Klinikk inkluderte sterk kvalme, kraftig oppkast og alvorlig hypoglykemi.
BehandlingEgnet støttebehandling initieres iht. pasientens kliniske tegn og symptomer. Pasienten skal observeres for kliniske tegn på dehydrering og blodglukosenivåene skal overvåkes.
Egenskaper og miljø
KlassifiseringGLP-1-analog fremstilt ved rekombinant DNA-teknologi, 97% aminosyresekvenshomologi med endogent humant GLP-1.
VirkningsmekanismeBindes til og aktiverer GLP-1-reseptoren (GLP-1R). GLP-1 er en fysiologisk regulator for appetitt og matinntak, men nøyaktig virkningsmekanisme er ikke helt klarlagt. I dyrestudier førte perifer administrering til opptak i spesifikke hjerneområder involvert i appetittregulering, der liraglutid, via spesifikk aktivering av GLP-1R, økte hovedsignalene for metthet og svekket hovedsignalene for sult, som igjen førte til lavere kroppsvekt. GLP-1-reseptorer er også uttrykt på spesifikke steder i hjerte, blodkar, immunsystem og nyrer. I musemodeller på aterosklerose forhindret liraglutid progresjon av aortaplakk og inflammasjon i plakk ble redusert. Hadde også gunstig effekt på plasmalipider. Reduserte ikke plakkstørrelsen på allerede etablerte plakk. Human kroppsvekt reduseres hovedsakelig via reduksjon av fettmasse, der den relative reduksjonen av visceralt fett er større enn reduksjonen av underhudsfett. Appetitten reguleres ved å øke metthetsfølelsen og samtidig redusere sultfølelsen og behovet for å spise. Energiforbruket øker ikke. Insulinutskillelsen stimuleres, glukagonutskillelsen reduseres på en glukoseavhengig måte, og fastende og postprandial glukose reduseres. Den glukosenedsettende effekten er mer uttalt ved prediabetes og diabetes sammenlignet med pasienter med normoglykemi.
AbsorpsjonLangsom, Tmax ca. 11 timer. Gjennomsnittlig steady state-konsentrasjon (AUCτ/24) er ca. 31 nmol/liter ved BMI 30-40 kg/m2, etter administrering av 3,0 mg. Eksponeringen øker proporsjonalt med dosen. Absolutt biotilgjengelighet etter s.c. administrering er ca. 55%. Eksponeringen reduseres med 13-23% ved mild til moderat nedsatt leverfunksjon. Eksponeringen er signifikant lavere (44%) ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Eksponeringen reduseres med hhv. 33%, 14%, 27% og 26% ved mild (ClCR 50-80 ml/minutt), moderat (30-50 ml/minutt), alvorlig (<30 ml/minutt) nedsatt nyrefunksjon, og ved dialysekrevende terminal nyresykdom.
Proteinbinding>98 %.
FordelingGjennomsnittlig tilsynelatende Vd er 20-25 liter for en person som veier ca. 100 kg.
HalveringstidGjennomsnittlig clearance er ca. 0,9-1,4 liter/time med en t1/2 for eliminasjon på ca. 13 timer.
MetabolismeEndogent på lignende måte som store proteiner uten noe spesifikt organ som hovedeliminasjonsvei.
UtskillelseIntakt liraglutid sees ikke i urin eller feces etter en radiomerket liraglutiddose. Kun en mindre del av administrert radioaktivitet utskilles som liraglutidrelaterte metabolitter i urin eller feces (hhv. 6% og 5%). Radioaktiviteten i urin og feces utskilles hovedsakelig i løpet av de første 6-8 dagene og korresponderer med hhv. 3 mindre metabolitter.
A10B X07
Liraglutid
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 03.05.2021) er utarbeidet av Novo Nordisk.
Før første gangs bruk: Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Oppbevares ikke inntil fryseseksjonen. La hetten sitte på pennen for å beskytte mot lys. Etter første gangs bruk: Oppbevares ved høyst 30°C eller oppbevares i kjøleskap (2-8°C) i maks. 1 måned.
Pakninger, priser og refusjon
Saxenda, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt penn:
1Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet
2Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
16.12.2021
Sist endret: 12.01.2022 (priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
