Saxenda

GLP-1-analog.

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt penn 6 mg/ml: 1 ml inneh.: Liraglutid 6 mg, dinatriumfosfatdihydrat, propylenglykol, fenol, saltsyre/natriumhydroksid (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.

Indikasjoner

Supplement til diett med redusert kaloriinntak og økt fysisk aktivitet for vektkontroll hos voksne pasienter med initial BMI på ≥30 kg/m² (fedme), eller ≥27-<30 kg/m² (overvekt) ved forekomst av minst én vektrelatert komorbiditet, som dysglykemi (prediabetes eller diabetes mellitus type 2), hypertensjon, dyslipidemi eller obstruktiv søvnapné. Behandling med Saxenda 3,0 mg daglig skal seponeres etter 12 uker, dersom pasienten ikke oppnår et vekttap på minst 5% av opprinnelig kroppsvekt.

Dosering

For å forbedre sporbarheten skal navn og batchnr. registreres.
Voksne: Startdose 0,6 mg 1 gang daglig. Dosen bør økes til 3,0 mg 1 gang daglig i trinn på 0,6 mg med minst 1 ukes intervall for å bedre gastrointestinal toleranse, se tabell 1. Hvis opptrappingen til neste dosenivå ikke tolereres i 2 påfølgende uker, skal seponering overveies. Daglige doser >3,0 mg anbefales ikke. Tabell 1. Doseopptrappingsplan:

	Dose	Uke
Doseopptrapping	0,6 mg	1
	1,2 mg	2
	1,8 mg	3
	2,4 mg	4
Vedlikeholdsdose	3,0 mg

Diabetes mellitus type 2: Skal ikke brukes i kombinasjon med annen GLP-1-reseptoragonist. Ved oppstart med liraglutid skal dosereduksjon av insulin eller insulinsekretagoger (som sulfonylureapreparater) overveies for å redusere hypoglykemirisikoen. Egenmåling av blodglukose er nødvendig for å justere dosen av insulin eller insulinsekretagoger.

Glemt dose: Ved glemt dose <12 timer tas dosen så snart som mulig. Ved glemt dose >12 timer tas ikke utelatt dose, men dosering fortsetter fra neste planlagte dose. Det skal ikke tas en ekstra dose eller større dose som erstatning for den utelatte dosen.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering ved mild eller moderat nedsatt leverfunksjon, men forsiktighet bør utvises. Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved mild eller moderat nedsatt nyrefunksjon (Cl_CR ≥30 ml/minutt). Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (Cl_CR <30 ml/minutt) inkl. terminal nyresykdom. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått, ingen doseringsanbefalinger kan gis. Eldre: Ingen dosejustering pga. alder nødvendig. Bruk til eldre ≥75 år anbefales ikke pga. begrenset erfaring.

Tilberedning/Håndtering: Bruksanvisning i pakningsvedlegget må følges nøye. Oppløsning som ikke fremstår som klar og fargeløs, eller nesten fargeløs, skal ikke brukes. Injeksjonsvæske som har vært frosset skal ikke brukes. Utformet til bruk sammen med NovoFine engangsnåler med lengde opptil 8 mm. Pasienten må instrueres om å kaste injeksjonsnålen etter hver injeksjon og oppbevare pennen uten påsatt injeksjonsnål. Dette hindrer kontaminering, infeksjon og lekkasje, og sikrer at doseringen blir nøyaktig. Blandbarhet: Skal ikke blandes med andre legemidler.

Administrering: Administreres 1 gang daglig, når som helst på dagen, men det er å foretrekke at det injiseres til omtrent samme tid hver dag. Tas uavhengig av måltider. Kun til s.c. bruk. Skal ikke administreres i.v. eller i.m. Injiseres i abdomen, låret eller overarmen. Injeksjonssted og tidspunktet kan endres uten å justere dosen.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Skal ikke brukes som erstatning for insulin ved diabetes mellitus. Diabetisk ketoacidose er rapportert hos insulinavhengige pasienter etter rask seponering eller dosereduksjon av insulin. Ikke anbefalt ved kongestiv hjertesvikt NYHA klasse IV, pga. manglende klinisk erfaring. Sikkerhet og effekt av liraglutid for vektkontroll er ikke fastslått hos pasienter som behandles med andre preparater for vektkontroll, ved fedme sekundært til endokrine sykdommer, spiseforstyrrelser eller behandling med legemidler som kan gi vektøkning, og bruk anbefales derfor ikke. Begrenset erfaring med inflammatorisk tarmsykdom og diabetisk gastroparese, og bruk anbefales ikke, da dette er forbundet med forbigående gastrointestinale bivirkninger, inkl. kvalme, oppkast og diaré. Pankreatitt: Akutt pankreatitt er sett ved bruk av GLP-1-reseptoragonister, og pasienten bør informeres om de karakteristiske symptomene på akutt pankreatitt. Ved mistanke om pankreatitt bør preparatet seponeres; dersom akutt pankreatitt bekreftes, bør behandlingen ikke gjenopptas. Gallestein og kolecystitt: Høyere forekomst av gallestein og kolecystitt er sett med liraglutid, og kan føre til sykehusinnleggelse og kolecystektomi. Omfattende vekttap kan øke risikoen for gallestein og dermed kolecystitt, men forklarer bare delvis den høyere forekomsten. Pasienten bør informeres om de karakteristiske symptomene på gallestein og kolecystitt. Thyreoideasykdom: I studier med diabetes type 2 er thyreoideabivirkninger, slik som struma, rapportert, spesielt ved allerede eksisterende thyreoideasykdom. Preparatet bør derfor brukes med forsiktighet ved thyreoideasykdom. Hjertefrekvens: Økning i hjertefrekvens er sett. Hjertefrekvensen skal overvåkes med jevne mellomrom i samsvar med vanlig klinisk praksis. Pasienten bør informeres om symptomene på økt hjertefrekvens. Ved klinisk relevant vedvarende økning i hvilepuls, skal behandlingen seponeres. Dehydrering: Tegn og symptomer på dehydrering, inkl. nedsatt nyrefunksjon og akutt nyresvikt er rapportert for GLP-1-reseptoragonister. Pasienten bør informeres om potensiell risiko for dehydrering i forbindelse med gastrointestinale bivirkninger, og ta forholdsregler for å unngå væskemangel. Hypoglykemi: Pasienter med diabetes mellitus type 2 som får liraglutid i kombinasjon med insulin og/eller sulfonylurea, kan ha økt hypoglykemirisiko. Risikoen kan reduseres ved å redusere dosen av insulin og/eller sulfonylurea. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. dose, dvs. praktisk talt natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen eller ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Svimmelhet kan oppstå, hovedsakelig de 3 første behandlingsmånedene. Forsiktighet bør utvises ved svimmelhet.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

In vitro har liraglutid vist svært lavt potensiale for farmakokinetiske interaksjoner med virkestoffer relatert til CYP450 og plasmaproteinbinding. Den lille forsinkelsen i magetømming som liraglutid medfører, kan påvirke absorpsjon av orale legemidler som tas samtidig. Interaksjonsstudier viste ingen klinisk relevant forsinkelse av absorpsjonen, og dosejustering er derfor ikke nødvendig. Noen få pasienter rapporterte minst én episode med kraftig diaré. Diaré kan påvirke absorpsjonen av orale legemidler som tas samtidig. Klinisk relevant interaksjon med virkestoff med dårlig oppløselighet eller med lav terapeutisk indeks, slik som warfarin, kan ikke utelukkes. Ved oppstart av liraglutidbehandling hos pasienter på warfarin eller andre kumarinderivater, anbefales hyppigere INR-monitorering.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrensede data. Dyrestudier viser reproduksjonstoksisitet. Human risiko er ukjent. Skal ikke brukes under graviditet. Behandlingen seponeres hvis pasienten blir gravid eller ønsker å bli gravid.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Dyrestudier viser liten overgang til morsmelk. Prekliniske studier har vist behandlingsrelatert reduksjon av neonatal vekst hos diende rotter. Bør ikke brukes under amming pga. manglende erfaring.

Fertilitet: Bortsett fra en svak reduksjon i antall levende implantat, indikerer dyrestudier ingen skadelige effekter.

Bivirkninger

Hyppigst sett er gastrointestinale bivirkninger, vanligvis milde til moderate, forbigående, og fører normalt ikke til seponering. Sees vanligvis i løpet av de første behandlingsukene, og avtar innen få dager eller uker med fortsatt behandling. Eldre ≥65 år og pasienter med mild/moderat nedsatt nyrefunksjon (Cl_CR ≥30 ml/minutt) kan ha høyere forekomst. Akutt nyresvikt er rapportert med GLP-1-reseptoragonister, vanligvis ved væskemangel som følge av kvalme, oppkast eller diaré.

Ved diabetes mellitus type 2 er alvorlig hypoglykemi sett hos 0,7% ved samtidig sulfonylureabehandling, og hos 1,5% ved samtidig behandling med insulin og opptil 2 orale antidiabetika med en liraglutiddose på 3,0 mg daglig.

Organklasse	Bivirkning
Gastrointestinale
Svært vanlige	Diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast
Vanlige	Abdominal distensjon, dyspepsi, flatulens, gastritt, gastroøsofageal reflukssykdom, munntørrhet, raping, øvre abdominalsmerte
Mindre vanlige	Forsinket ventrikkeltømming, pankreatitt
Generelle
Vanlige	Asteni, reaksjon på injeksjonsstedet, tretthet
Mindre vanlige	Malaise
Hjerte
Mindre vanlige	Takykardi
Hud
Mindre vanlige	Urticaria
Immunsystemet
Sjeldne	Anafylaktisk reaksjon
Lever/galle
Vanlige	Gallestein
Mindre vanlige	Kolecystitt
Nevrologiske
Vanlige	Dysgeusi, svimmelhet
Nyre/urinveier
Sjeldne	Akutt nyresvikt, nedsatt nyrefunksjon
Psykiske
Vanlige	Insomni
Stoffskifte/ernæring
Vanlige	Hypoglykemi (hos pasienter uten diabetes mellitus type 2, de fleste tilfellene var milde)
Mindre vanlige	Dehydrering
Undersøkelser
Vanlige	Økt amylase, økt lipase

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Gastrointestinale	Diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast
Vanlige
Gastrointestinale	Abdominal distensjon, dyspepsi, flatulens, gastritt, gastroøsofageal reflukssykdom, munntørrhet, raping, øvre abdominalsmerte
Generelle	Asteni, reaksjon på injeksjonsstedet, tretthet
Lever/galle	Gallestein
Nevrologiske	Dysgeusi, svimmelhet
Psykiske	Insomni
Stoffskifte/ernæring	Hypoglykemi (hos pasienter uten diabetes mellitus type 2, de fleste tilfellene var milde)
Undersøkelser	Økt amylase, økt lipase
Mindre vanlige
Gastrointestinale	Forsinket ventrikkeltømming, pankreatitt
Generelle	Malaise
Hjerte	Takykardi
Hud	Urticaria
Lever/galle	Kolecystitt
Stoffskifte/ernæring	Dehydrering
Sjeldne
Immunsystemet	Anafylaktisk reaksjon
Nyre/urinveier	Akutt nyresvikt, nedsatt nyrefunksjon

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Overdoser på opptil 72 mg (24 × anbefalt dose) er rapportert. Klinikk inkluderte sterk kvalme, kraftig oppkast og alvorlig hypoglykemi.

Behandling: Egnet støttebehandling initieres iht. pasientens kliniske tegn og symptomer. Pasienten skal observeres for kliniske tegn på dehydrering og blodglukosenivåene skal overvåkes.

Egenskaper

Klassifisering: GLP-1-analog fremstilt ved rekombinant DNA-teknologi, 97% aminosyresekvenshomologi med endogent humant GLP-1.

Virkningsmekanisme: Bindes til og aktiverer GLP-1-reseptoren (GLP-1R). GLP-1 er en fysiologisk regulator for appetitt og matinntak, men nøyaktig virkningsmekanisme er ikke helt klarlagt. I dyrestudier førte perifer administrering til opptak i spesifikke hjerneområder involvert i appetittregulering, der liraglutid, via spesifikk aktivering av GLP-1R, økte hovedsignalene for metthet og svekket hovedsignalene for sult, som igjen førte til lavere kroppsvekt. GLP-1-reseptorer er også uttrykt på spesifikke steder i hjerte, blodkar, immunsystem og nyrer. I musemodeller på aterosklerose forhindret liraglutid progresjon av aortaplakk og inflammasjon i plakk ble redusert. Hadde også gunstig effekt på plasmalipider. Reduserte ikke plakkstørrelsen på allerede etablerte plakk. Human kroppsvekt reduseres hovedsakelig via reduksjon av fettmasse, der den relative reduksjonen av visceralt fett er større enn reduksjonen av underhudsfett. Appetitten reguleres ved å øke metthetsfølelsen og samtidig redusere sultfølelsen og behovet for å spise. Energiforbruket øker ikke. Insulinutskillelsen stimuleres, glukagonutskillelsen reduseres på en glukoseavhengig måte, og fastende og postprandial glukose reduseres. Den glukosenedsettende effekten er mer uttalt ved prediabetes og diabetes sammenlignet med pasienter med normoglykemi.

Absorpsjon: Langsom, T_max ca. 11 timer. Gjennomsnittlig steady state-konsentrasjon (AUC_τ/24) er ca. 31 nmol/liter ved BMI 30-40 kg/m², etter administrering av 3,0 mg. Eksponeringen øker proporsjonalt med dosen. Absolutt biotilgjengelighet etter s.c. administrering er ca. 55%. Eksponeringen reduseres med 13-23% ved mild til moderat nedsatt leverfunksjon. Eksponeringen er signifikant lavere (44%) ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Eksponeringen reduseres med hhv. 33%, 14%, 27% og 26% ved mild (Cl_CR 50-80 ml/minutt), moderat (30-50 ml/minutt), alvorlig (<30 ml/minutt) nedsatt nyrefunksjon, og ved dialysekrevende terminal nyresykdom.

Proteinbinding: >98 %.

Fordeling: Gjennomsnittlig tilsynelatende Vd er 20-25 liter for en person som veier ca. 100 kg.

Halveringstid: Gjennomsnittlig clearance er ca. 0,9-1,4 liter/time med en t_¹/₂ for eliminasjon på ca. 13 timer.

Metabolisme: Endogent på lignende måte som store proteiner uten noe spesifikt organ som hovedeliminasjonsvei.

Utskillelse: Intakt liraglutid sees ikke i urin eller feces etter en radiomerket liraglutiddose. Kun en mindre del av administrert radioaktivitet utskilles som liraglutidrelaterte metabolitter i urin eller feces (hhv. 6% og 5%). Radioaktiviteten i urin og feces utskilles hovedsakelig i løpet av de første 6-8 dagene og korresponderer med hhv. 3 mindre metabolitter.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Oppbevares ikke inntil fryseseksjonen. La hetten sitte på pennen for å beskytte mot lys. Etter første gangs bruk: Oppbevares ved høyst 30°C eller oppbevares i kjøleskap (2-8°C) i maks. 1 måned.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Saxenda, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt penn:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
6 mg/ml	5 × 3 ml (ferdigfylt penn) 034982		- -	2835,00	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 07.10.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

24.09.2020

Abdomen (Bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

Abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi, Anafylakse): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

Aterosklerose (Åreforkalkning): Avleiring på innsiden av blodårene, slik at åreveggene blir tykkere og blodpassasjen trangere. Avleiringen består av fett (spesielt kolesterol), betennelsesceller og produkter av disse.

Biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

BMI (Body Mass Index, KMI): (BMI: Body Mass Index, KMI: Kroppsmasseindeks) Måling som brukes for å vurdere en persons vekt i forhold til lengden. Beregnes ved å dele vekten i kilo med kvadratet av høyden i meter. En verdi mellom 18,5 og 25 regnes som normalt. Verdier mellom 25 og 30 klassifiseres som overvekt, og verdier over 30 klassifiseres som fedme.

Clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

CYP450 (Cytokrom P-450, CYP): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

Diabetes mellitus (Sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Dyslipidemi: Ugunstig sammensetning av blodlipidene. Blodlipider består av HDL, LDL og triglyserider. HDL er det "gode kolesterolet". LDL og triglyserider er ikke like bra for kroppen, og det fins derfor retningslinjer for behandling ved et bestemt nivå. Ved dyslipidemi kan totalkolesterolverdien være normal, mens fordelingen mellom godt og dårlig kolesterol er i ubalanse.

Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Flatulens (Promping): Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Gallestein (Kolelitiasis, Cholelitiasis): Små steiner som dannes i galleblæren og blant annet består av kolesterol og kalk. Svært mange mennesker har gallestein uten å oppleve problemer. Noen ganger faller de imidlertid ned i gallegangene og gir tilstopping. Da kan sterke smerter oppstå under høyre ribbensbue, og man kan bli kvalm. I alvorlige tilfeller kan gulsott eller galleblærebetennelse oppstå.

Gastritt (Magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

Gastroøsofageal reflukssykdom (GERD, GØRS): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

Glukose (Dekstrose, Dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hypoglykemi (Lavt blodsukker, Føling, Insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

I.m. (Intramuskulær, Intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Infeksjon (Infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

Inflammasjon (Betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

Inflammatorisk tarmsykdom (IBD): Begrepet brukes for en rekke kroniske inflammatoriske sykdommer i tarmkanalen av ukjent årsak. De vanligste typene er ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.

Insomni (Søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

Ketoacidose: Ketoacidose betyr at blodets surhetsgrad øker (pH i blodet synker), som følge av at antall ketonlegemer (stoffer/metabolitter som dannes ved fettforbrenningen) øker kraftig på kort tid. En sterk forsuring av blodet kan være livstruende.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Malaise (Sykdomsfølelse, Uvelhetsfølelse, Utilpasshet, Illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Munntørrhet (Xerostomi, Tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

S.c. (Subkutan, Subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

Steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

Struma (Forstørret skjoldkjertel): Forstørret skjoldkjertel.

Takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

Urticaria (Elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.