Ropivacain Fresenius Kabi

Fresenius Kabi

Lokalanestetikum.

ATC-nr.: N01B B09

 

   Står ikke på WADAs dopingliste - Forbudt metode (utvid)

Bestill bekreftelse på dopingsøk



INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 2 mg/ml: 1 ml inneh.: Ropivakainhydroklorid 2 mg, natriumklorid, natriumhydroksid, saltsyre, vann til injeksjonsvæsker. Uten konserveringsmiddel. pH 4-6.


INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 2 mg/ml, 5 mg/ml, 7,5 mg/ml og 10 mg/ml: 1 ml inneh.: Ropivakainhydroklorid 2 mg, resp. 5 mg, 7,5 mg og 10 mg, natriumklorid, natriumhydroksid, saltsyre, vann til injeksjonsvæsker. Uten konserveringsmiddel. pH 4-6.


Indikasjoner

Infusjons- og injeksjonsvæske 2 mg/ml: Akutt smertebehandling (voksne og barn >12 år): Kontinuerlig epidural infusjon eller intermitterende bolusdoser ved postoperativ smerte eller fødselssmerter. Infiltrasjonsblokader. Kontinuerlig perifer nerveblokade ved kontinuerlig infusjon eller intermitterende bolusinjeksjoner f.eks. for postoperativ smertelindring. Akutt smertebehandling hos barn >1 år-≤12 år: Enkel og kontinuerlig perifer nerveblokade. Akutt smertebehandling hos nyfødte, spedbarn og barn ≤12 år (per- og postoperativt): Kaudal epidural blokade. Kontinuerlig epidural infusjon. Injeksjonsvæske: 5 mg/ml: Voksne: Operasjonsanestesi ved intratekal administrering. Barn 1-12 år: Akutt smertebehandling (per- og postoperativt): Enkel perifer nerveblokade. 7,5 og 10 mg/ml: Operasjonsanestesi (voksne og barn >12 år): Epiduralblokader ved kirurgi, inkl. keisersnitt. Større nerveblokader. Infiltrasjonsblokader.

Dosering

Preparatet skal kun brukes av eller under tilsyn av lege med erfaring i regional anestesi. Lavest mulig dose for adekvat anestesi skal tilstrebes.
Voksne og barn >12 år: Tabellen under gir veiledende dosering for vanlige blokader. Dosen bør tilpasses blokadens omfang og pasientens allmenntilstand. Individuell variasjon mht. anslagstid og varighet. Generelt krever operasjonsanestesi (f.eks. epiduralanestesi) høyere konsentrasjoner og doser enn analgesi ved akutt smertebehandling.

 

Konsentrasjon
(mg/ml)

Volum
(Dose)

Anslagstid
(Varighet)

Anestesi ved kirurgiske inngrep:

Lumbal epidural administrering:

Kirurgi

7,5

15-25 ml
(113-188 mg)

10-20 minutter
(3-5 timer)

 

10

15-20 ml
(150-200 mg)

10-20 minutter
(4-6 timer)

Keisersnitt

7,5

15-20 ml
(113-150 mg)2

10-20 minutter
(3-5 timer)

Torakal epidural injeksjon:

Blokade ved postoperativ
smertelindring

7,5

5-15 ml, avh. av
inj. nivå
(38-113 mg)

10-20 minutter

Intratekal administrering:

Kirurgi

5

3-5 ml
(15-25 mg)

1-5 minutter
(2-6 timer)

Større nerveblokade1:

Plexus brachialisblokade

7,5

30-40 ml
(225-300 mg)3

10-25 minutter
(6-10 timer)

Infiltrasjonsblokade:
(f.eks. mindre nerveblokader og
infiltrasjon)


7,5


1-30 ml
(7,5-225 mg)


1-15 minutter
(2-6 timer)

Akutt smertebehandling:

Lumbal epidural administrering:

 

 

 

Bolus

2

10-20 ml
(20-40 mg)

10-15 minutter
(0,5-1,5 timer)

Intermitterende injeksjoner «top-up» (f.eks. smertebehandling ved fødsel)

2

10-15 ml
(20-30 mg)

Minimum intervall 30 minutter

 

 

 

 

Kontinuerlig infusjon
(f.eks. smertebehandling ved fødsel)

2

6-10 ml/time
(12-20 mg/time)

 

Postoperativ analgesi

2

6-14 ml/time
(12-28 mg/time)

 

Torakal epidural infusjon:

 

 

 

Kontinuerlig infusjon
(postoperativ analgesi)

2

6-14 ml/time
(12-28 mg/time)

 

Infiltrasjonsblokade:
(f.eks. mindre nerveblokader og
infiltrasjon)


2


1-100 ml
(2-200 mg)


1-5 minutter
(2-6 timer)

Perifer nerveblokade:
(femoral eller interskalen blokade)

 

 

 

Kontinuerlig infusjon eller
intermitterende injeksjon
(f.eks. postoperativ analgesi)

2

5-10 ml/time
(10-20 mg/time)

 

1Av større nerveblokader er det kun for brakial pleksusblokade en doseanbefaling kan gis. 2Gradvis doseøkning anbefales. Initialt gis en dose på ca. 100 mg (97,5 mg = 13 ml, 105 mg = 14 ml) som injiseres over 3-5 minutter. Ytterligere 2 doser på i alt 50 mg kan gis om nødvendig. 3For større nerveblokader skal dosen justeres iht. valgt injeksjonssted og pasientens tilstand. Ved interskalen og supraklavikulær brakial pleksusblokade sees høyere frekvens av alvorlige bivirkninger, uavhengig av hvilket lokalanestetikum som brukes.For å unngå intravaskulær injeksjon bør forsiktig aspirasjon gjentas før og under injeksjon av hoveddosen, som gis langsomt 25-50 mg/minutt (2/7,5/10 mg/ml kan også gis trinnvis), under nøye observasjon av og i kontakt med pasienten. Ved perinevral og epidural injeksjon av store doser anbefales en testdose på 3-5 ml lidokain 2% med adrenalin 1:200 000. Utilsiktet intravaskulær injeksjon kan gi midlertidig pulsøkning, og utilsiktet intratekal injeksjon kan gi symptomer på spinalblokade. Injeksjonen skal avbrytes umiddelbart hvis toksiske symptomer oppstår. Ved brakial pleksusblokade er det gitt godt tolererte enkeltdoser på 300 mg til et begrenset antall pasienter. Det er gitt godt tolererte enkeltdoser på inntil 250 mg epiduralt. Før intratekal injeksjon skal subaraknoidalrommet identifiseres, og klar cerebrospinalvæske (CSF) sees fra spinalnålen eller påvises ved aspirasjon. Ved langvarige blokader, enten ved kontinuerlig infusjon eller gjentatte bolusdoser, må risikoen for å nå toksisk plasmakonsentrasjon og lokal nerveskade vurderes. Kumulative doser opptil 675 mg for kirurgi og postoperativ analgesi gitt over 24 timer, er godt tolerert av voksne. Det samme gjelder kontinuerlig epidural infusjon postoperativt, opptil 28 mg/time i 72 timer. Til et begrenset antall pasienter er det gitt opptil 800 mg/døgn, med relativt få bivirkninger. Postoperativ smertebehandling: Om ikke blokaden er gjort preoperativt, startes epiduralblokaden med injeksjonsvæske 7,5 mg/ml via epiduralkateter. Analgesi vedlikeholdes med infusjonsvæske 2 mg/ml som infusjon. Infusjonshastighet på 6-14 ml (12-28 mg) pr. time gir tilstrekkelig analgesi ved moderat til sterk postoperativ smerte, med kun svak og ikke-progressiv motorisk blokade. Maks. epiduralblokade er 3 døgn. Teknikken gir betydelig redusert opioidbehov. Ropivakain 2 mg/ml alene, eller blandet med fentanyl 1-4 μg/ml, er gitt som epiduralinfusjon i opptil 72 timer. Kombinasjonen gir økt smertelindring, men opioide bivirkninger. Bruk av ropivakain i konsentrasjoner >7,5 mg/ml er ikke undersøkt ved keisersnitt. Ved langvarig perifer nerveblokade, som kontinuerlig infusjon eller ved gjentatte injeksjoner, må risikoen for å nå toksisk plasmanivå eller for å forårsake lokal nerveskade vurderes. Femoral- og interskalenblokade oppnås med 300 mg, resp. 225 mg, ropivakain 7,5 mg/ml før kirurgi. Analgesien opprettholdes med ropivakain 2 mg/ml. Infusjonshastighet eller intermitterende injeksjoner på 10-20 mg pr. time over 48 timer gir tilfredsstillende analgesi, og er godt tolerert.
Barn 0-12 år: Tabellen under gir veiledende dosering, individuelle variasjoner forekommer. Ved høy kroppsvekt er gradvis dosereduksjon ofte nødvendig, basert på idealvekt. Volumet ved en enkelt kaudal epidural blokade og ved epidurale bolusdoser skal ikke overstige 25 ml. Dosene for perifer blokade forutsetter at retningslinjer for bruk på barn følges, og at det ikke foreligger alvorlig sykdom. Mer konservativ dosering og tett oppfølging anbefales ved alvorlig sykdom.

Akutt smertebehandling:
(per- og postoperativt)

Konsentrasjon
(mg/ml)

Volum

Dose

Enkel kaudal epidural bruk:

 

 

 

Blokader under T12, barn med kroppsvekt opptil 25 kg

2

1 ml/kg

2 mg/kg

Enkeltinjeksjon for perifer nerveblokade (f.eks. ilioinguinal nerveblokade, plexus brachialisblokade):

 

 

 

Barn 1-12 år

5

0,5-0,6 ml/kg

2,5-3 mg/kg

Kontinuerlig epidural infusjon:
Barn med kroppsvekt opptil 25 kg

 

 

 

0-6 måneder

 

 

 

Bolusdose1

2

0,5-1 ml/kg

1-2 mg/kg

Infusjon inntil 72 timer

2

0,1 ml/kg/time

0,2 mg/kg/time

6-12 måneder

 

 

 

Bolusdose1

2

0,5-1 ml/kg

1-2 mg/kg

Infusjon inntil 72 timer

2

0,2 ml/kg/time

0,4 mg/kg/time

1-12 år

 

 

 

Bolusdose2

2

1 ml/kg

2 mg/kg

Infusjon inntil 72 timer

2

0,2 ml/kg/time

0,4 mg/kg/time

1Doser i nedre doseintervall anbefales for torakal epiduralblokade, mens doser i øvre doseintervall anbefales for lumbal eller kaudal epiduralblokade. 2Anbefales for lumbal epiduralblokade. Det anbefales å redusere bolusdosen for torakal epiduralanalgesi.Enkeltinjeksjoner for perifer nerveblokade (f.eks. ilioinguinal nerveblokade, plexus brachialisblokade) skal ikke overstige 2,5-3 mg/kg. Kontinuerlig infusjon for perifer nerveblokade anbefales ved 0,2-0,6 mg/kg/time (0,1-0,3 ml/kg/time) i opptil 72 timer. Bruk av ropivakain til premature barn er ikke dokumentert. Epidural injeksjon/infusjon: Det anbefales forsiktig aspirasjon før og under injeksjon for å unngå intravaskulær injeksjon. Vitale funksjoner må observeres nøye under injeksjon. Ved symptomer på toksisitet må injeksjonen avbrytes umiddelbart. En enkelt kaudal epidural injeksjon med ropivakain 2 mg/ml gir tilstrekkelig postoperativ analgesi under T12 hos de fleste pasienter ved bruk av en dose på 2 mg/kg og volum 1 ml/kg. Volumet kan ved kaudal epidural injeksjon justeres for å oppnå en annen distribusjon av sensorblokade. Hos barn >4 år er det gitt doser inntil 3 mg/kg (3 mg/ml), med høyere forekomst av motorisk blokade. Fraksjonering av beregnet dose anbefales, uavhengig av administrering. Bruk av 7,5 og 10 mg/ml er forbundet med systemiske og sentrale toksiske effekter hos barn, lavere styrker (2 mg/ml, 5 mg/ml) er derfor mer egnet.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Bør brukes med forsiktighet ved alvorlig leversykdom. Ved gjentatte doser kan dosereduksjon være nødvendig pga. forsinket eliminasjon. Nedsatt nyrefunksjon: Vanligvis ikke behov for dosejustering ved bruk av enkeltdoser eller korttidsbehandling.
Tilberedning/Håndtering: Beregnet til éngangsbruk. Ev. rester kastes. I alkaliske oppløsninger kan det oppstå utfelling, da ropivakain er tungt oppløselig ved pH >6. Ampullene passer til Luer lock og sprøyter med Luer fit. Infusjonsvæsken, i infusjonsposer av plast, er kjemisk og fysisk kompatibel med følgende legemidler:

Konsentrasjon av ropivakain: 1-2 mg/ml

 

Tilleggsoppløsning

Konsentrasjon1

Fentanylsitrat

1-10 μg/ml

Sufentanilsitrat

0,4-4 μg/ml

Morfinsulfat

20-100 μg/ml

Klonidinhydroklorid

5-50 μg/ml

1Angitte konsentrasjonsintervall er større enn de som normalt brukes. Epidurale infusjoner av Ropivacain Fresenius Kabi med hhv. sufentanilsitrat, morfinsulfat eller klonidinhydroklorid er ikke undersøkt i kliniske studier.Blandingene er kjemisk og fysisk stabile i 30 dager ved opptil 20-30°C. Fra et mikrobiologisk synspunkt bør blandingene brukes umiddelbart. Bruk ved andre oppbevaringsbetingelser er på brukerens eget ansvar og skal ikke overstige 24 timer ved 2-8°C.
Administrering: 2 mg/ml: Til perinevral og epidural injeksjon/infusjon. 7,5 og 10 mg/ml: Til perinevral og epidural injeksjon. 5 mg/ml: Intratekal injeksjon. Enkeltinjeksjon for perifer nerveblokade (barn 1-12 år): Nøye aspirasjon før og under injeksjon anbefales for å forhindre intravaskulær injeksjon. Pasientens vitale funksjoner bør følges nøye under injeksjonen. Dersom toksiske symptomer oppstår, bør injeksjonen stoppes umiddelbart. Fraksjonering av beregnet lokalbedøvelsesdose anbefales. Lavere dosering kan ofte være nødvendig ved bruk av ultralydteknikker. Høy total plasmakonsentrasjon, uten forekomst av systemisk toksiske hendelser, er sett når ropivakain 5 mg/ml ble gitt i doser på 3,5 mg/kg (0,7 ml/kg). Det er anbefalt å bruke en lavere ropivakainkonsentrasjon for blokader hvor høye volum >3 mg/kg (0,6 ml/kg) dose kreves (f.eks. fascia iliaca-kompartmentblokade).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene og andre lokalanestetika av amidtypen. Vanlige kontraindikasjoner relatert til epiduralanestesi. I.v. regional anestesi. Obstetrisk paracervikal anestesi. Hypovolemi.

Forsiktighetsregler

Regional anestesi skal alltid utføres i godt utstyrte lokaler av kvalifisert personell. Nødvendig utstyr og legemidler for overvåkning og resuscitering skal være umiddelbart tilgjengelig. Ved omfattende blokade bør pasientens tilstand optimaliseres, og det bør legges inn en i.v. kanyle før blokaden settes i gang. Ansvarlig lege bør ta nødvendige forholdsregler for å unngå intravaskulær injeksjon, samt ha tilstrekkelig kompetanse for diagnostisering og behandling av bivirkninger, systemisk toksisitet og andre komplikasjoner. Større perifere nerveblokader kan innebære bruk av store volum lokalanestetika i høygradig vaskularisert vev, ofte nær store årer med økt risiko for intravaskulær injeksjon og/eller hurtig systemisk absorpsjon som kan medføre høye plasmakonsentrasjoner. Noen lokalanestesiprosedyrer, som injeksjoner i hode- eller nakkeregionen, kan ha høyere risiko for alvorlige bivirkninger. Total spinalblokade kan forekomme dersom en epiduraldose utilsiktet settes intratekalt, eller dersom for stor dose gis intratekalt. Forsiktighet må utvises ved dårlig allmenntilstand pga. høy alder eller andre kompliserende faktorer som f.eks. partiell eller komplett hjerteblokk, fremskreden leversykdom eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Pasienter med hypovolemi, uansett årsak, kan utvikle plutselig og alvorlig hypotensjon under epiduralanestesi. Pasienter behandlet med antiarytmika klasse III må overvåkes nøye, ev. med EKG, fordi virkningen på hjertet kan være additiv. Ropivakain metaboliseres i lever og bør brukes med forsiktighet ved alvorlig leversykdom. Acidose og redusert plasmaproteinkonsentrasjon, som ofte sees ved kronisk nyresvikt, kan øke risikoen for systemisk toksisitet. Sjeldne tilfeller av hjertestans er rapportert ved bruk av ropivakain ved epiduralanestesi eller perifere nerveblokader, spesielt etter utilsiktet intravaskulær injeksjon hos eldre og hos pasienter med hjertesykdom. Gjenopplivning kan være vanskelig. Ved hjertestans kan det være nødvendig med forlenget gjenopplivning. Preparatet er muligens porfyrinogent, og skal kun forskrives til pasienter med akutt porfyri når det ikke finnes annen sikker behandling. Kondrolyse er sett hos pasienter som har fått postoperativ intraartikulær kontinuerlig infusjon. De fleste tilfellene har involvert skulderleddet. Intraartikulær kontinuerlig infusjon er ikke en godkjent indikasjon for ropivakain, og bør unngås da effekt og sikkerhet ikke er fastslått. Injeksjon skal ikke settes i områder med inflammasjon. Legemidlet inneholder natrium, dette må tas i betraktning ved kontrollert natriumdiett. Nyfødte: Stor variasjon i plasmakonsentrasjon hos nyfødte. Økt risiko for systemisk toksisitet, spesielt ved kontinuerlig epiduralinfusjon. Anbefalt dosering er basert på begrensede kliniske data. Tett monitorering er påkrevd mht. systemisk toksisitet (f.eks. tegn på CNS-toksisitet, EKG, SpO2) og lokal nevrotoksisitet (f.eks. forlenget rekonvalesens). Pga. langsom eliminasjon må overvåkningen fortsette en tid etter avsluttet infusjon. Barn: Intratekal administrering hos spedbarn og større barn er ikke dokumentert. Sikkerhet og effekt av ropivakain 5 mg/ml for perifer nerveblokkering er ikke etablert for barn <1 år, og bruk er ikke godkjent hos disse.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N01B B09
Det bør utvises forsiktighet ved samtidig bruk av andre lokalanestetika eller legemidler med strukturell likhet med lokalanestetika av amidtypen. Ved samtidig bruk av legemidler for generell anestesi eller opioider, kan effekt og bivirkninger forsterkes. Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av antiarytmika klasse III. Plasmaclearance for ropivakain ble redusert med opptil 77% ved samtidig bruk av fluvoksamin (potent CYP1A2-hemmer). Langtidsbehandling med ropivakain bør unngås ved samtidig bruk av potente CYP1A2-hemmere.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Med unntak av epidural bruk i obstetrikken finnes ikke relevante data om bruk under graviditet. Dyrestudier tyder ikke på direkte eller indirekte skadelig effekt på graviditet, embryonal/føtal utvikling, fødsel eller postnatal utvikling.
Amming: Utskillelse i morsmelk ukjent.

Bivirkninger

Systemiske og lokale bivirkninger skyldes vanligvis for høy dose, rask absorpsjon eller utilsiktet intravaskulær injeksjon. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme. Hjerte/kar: Hypotensjon1. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Oppkast2. Hjerte/kar: Bradykardi, hypertensjon, takykardi. Nevrologiske: Parestesier, svimmelhet, hodepine. Nyre/urinveier: Urinretensjon. Øvrige: Temperaturøkning, stivhet, frysninger, ryggsmerter. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Synkope. Luftveier: Dyspné. Nevrologiske: Symptomer på CNS-toksisitet (kramper, grand mal-anfall, slaganfall, ørhet, cirkumoral parestesi, nummenhet i tunge, hyperakusis, tinnitus, synsforstyrrelser, dysartri, muskelrykninger, tremor)3, hypoestesi. Psykiske: Angst. Øvrige: Hypotermi. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Hjertestans, hjertearytmi. Nevrologiske: Dyskinesi. Øvrige: Allergiske reaksjoner (anafylaktiske reaksjoner, angionevrotisk ødem og urticaria). 1Hypotensjon forekommer sjeldnere hos barn (>1/100). 2Oppkast forekommer hyppigere hos barn (>1/10). 3Oppstår vanligvis pga. utilsiktet intravaskulær injeksjon, overdose eller rask absorpsjon.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Ved utilsiktet intravaskulær injeksjon kan systemiske toksiske reaksjoner inntreffe umiddelbart (i løpet av sekunder til få minutter). Ved overdosering kan det ta 1-2 timer før maks. plasmakonsentrasjon nås, avhengig av injeksjonssted, og tegn på toksisitet kan derfor oppstå sent.
Symptomer: Systemiske toksiske reaksjoner omfatter hovedsakelig CNS og det kardiovaskulære systemet. Initialt sees symptomer som syns- eller hørselsforstyrrelser, perioral følelsesløshet, svimmelhet, ørhet, prikkende følelse og parestesier. Dysartri, muskulær rigiditet og muskelrykninger er mer alvorlige tegn og kan inntre før generelle kramper. Kardiovaskulær toksisitet indikerer en mer alvorlig situasjon. Hypotensjon, bradykardi, arytmier og hjertestans kan oppstå ved høy systemisk konsentrasjon av lokalanestetika. Hos barn kan det være vanskelig å oppdage tidlige tegn på toksisitet, pga. vanskeligheter med å uttrykke seg verbalt eller pga. generell anestesi.
Behandling: Injeksjonen avbrytes umiddelbart, og CNS-symptomer (kramper, CNS-depresjon) behandles umiddelbart med ventilasjonsstøtte og antikonvulsiva. Ved sirkulasjonsstans må hjerte-lungeredning iverksettes umiddelbart. Optimal oksygentilførsel, ventilasjon og sirkulatorisk støtte samt behandling av acidose er av avgjørende betydning. Ved kardiovaskulær depresjon (hypotensjon, bradykardi) må behandling med i.v. væske, vasopressor og/eller inotrope midler vurderes. Ved hjertestans kan forlenget gjenopplivingsforsøk være nødvendig.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N01B B09

Egenskaper

Klassifisering: Lokalanestetikum av amidtypen, ren S-(-)-enantiomer.
Virkningsmekanisme: Har både anestetisk og analgetisk virkning. Ved høye doser oppnås operasjonsanestesi, ved lavere doser sensorisk blokade med begrenset og ikke-progressiv motorisk blokade. Lang virketid. Anslagstid og varighet av den lokalanestetiske effekten avhenger av injeksjonssted og dose, men påvirkes ikke av tilsatt vasokonstriktor (f.eks. adrenalin).
Absorpsjon: Bifasisk fra epiduralrommet, også hos barn. Systemisk eksponering er høyere hos nyfødte og også noe høyere hos barn mellom 1-6 måneder sammenlignet med eldre barn. Det skyldes at modningen av leverfunksjonen ikke er fullstendig.
Fordeling: Plasmakonsentrasjon avhenger av dose, administreringsmåte og vevsgjennomblødning på injeksjonsstedet. Lineær farmakokinetikk.
Halveringstid: Voksne: Tofasisk: 14 minutter og 4 timer. Nyfødt: 6,3 timer. 1 måned: 5 timer. 6 måneder: 3,6 timer. 1 år: 3,2 timer. 4 år: 2,8 timer. 10 år: 3,3 timer. Clearance ved alder >6 måneder er som hos voksne.
Metabolisme: I lever.
Utskillelse: Metabolitter via urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Skal ikke oppbevares i kjøleskap eller fryses. Infusjonsvæske 2 mg/ml: Oppbevares ved høyst 30°C.

Sist endret: 23.03.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

16.12.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Ropivacain Fresenius Kabi, INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
2 mg/ml5 × 100 ml (pose)
446839
-
Byttegruppe
525,10CSPC_ICON
5 × 200 ml (pose)
455721
-
Byttegruppe
1013,90CSPC_ICON

Ropivacain Fresenius Kabi, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
2 mg/ml5 × 10 ml (plastamp.)
532092
-
Byttegruppe
127,10CSPC_ICON
5 × 20 ml (plastamp.)
403581
-
Byttegruppe
218,00CSPC_ICON
5 mg/ml5 × 10 ml (plastamp.)
397863
-
-
198,30CSPC_ICON
7,5 mg/ml5 × 10 ml (plastamp.)
496615
-
Byttegruppe
199,30CSPC_ICON
5 × 20 ml (plastamp.)
085869
-
Byttegruppe
362,30CSPC_ICON
10 mg/ml5 × 10 ml (plastamp.)
075389
-
Byttegruppe
228,40CSPC_ICON
5 × 20 ml (plastamp.)
133594
-
Byttegruppe
420,50CSPC_ICON
Plastampullene er sterilpakket i blister.

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

analgesi: Smerteløshet, opphevet smertefornemmelse gjennom bedøvelse, f.eks. i forbindelse med en operasjon.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angionevrotisk ødem (angioødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

bolus: En bolus er en liten mengde væske som raskt injiseres i blodet. Hensikten med en bolusdose kan være å raskt å oppnå en høy konsentrasjon av legemiddel i blodet, slik at også virkningen kommer tidligere.

bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp1a2-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP1A2. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP1A2, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP1A2: Cimetidin, ciprofloksacin, fluvoksamin, koffein, P-piller, vemurafenib.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

epidural: Noe som har med området som ligger rett utenfor hjerne- og ryggmargshinnen.

epiduralanestesi (epiduralbedøvelse): Ved epiduralanestesi injiseres det legemiddel inn i et område rett utenfor hjerne- og ryggmargshinnen som gir lokal bedøvelse/smertelindring.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjerte-lungeredning (hlr): Førstehjelp ved hjertestans eller resirasjonssvikt.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

intravaskulær (intravaskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravaskulært.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

opioid (opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

slaganfall (hjerneslag, slag): Plutselig tap av nervefunksjoner pga. oksygenmangel eller blødning i hjernen. Forårsakes ofte av en blodpropp i blodårene i hjernen.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.