Psykoleptika, antipsykotikum.

ATC-nr.: N05A X15

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



KAPSLER, harde 1,5 mg, 3 mg, 4,5 mg og 6 mg: Hver kapsel inneh.: Kariprazinhydroklorid tilsv. kariprazin 1,5 mg, resp. 3 mg, 4,5 mg og 6 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Alle styrker: Skjellakk, titandioksid (E 171). 3 mg, 4,5 mg og 6 mg: Allurarød AC (E 129), brilliantblå FCF (E 133). 3 mg og 4,5 mg: Gult jernoksid (E 172). 1,5 mg, 3 mg og 6 mg: Sort jernoksid (E 172).


Indikasjoner

Behandling av schizofreni hos voksne.

Dosering

Anbefalt startdose er 1,5 mg 1 gang daglig. Deretter kan dosen økes langsomt i trinn på 1,5 mg til maks. dose på 6 mg/dag, etter behov. Laveste effektive dose skal opprettholdes, ut fra behandlende leges kliniske skjønn. Pga. lang t1/2 for kariprazin og aktive metabolitter, vil doseendringer ikke reflekteres fullt ut i plasma på flere uker. Pasienten bør overvåkes for bivirkninger og behandlingsrespons i flere uker etter behandlingsoppstart og etter hver doseendring.
Bytte fra andre antipsykotika til kariprazin: Gradvis krysstitrering bør vurderes, med gradvis seponering av tidligere behandling mens kariprazinbehandlingen initieres.
Bytte til andre antipsykotika fra kariprazin: Ikke nødvendig med krysstitrering. Nytt antipsykotikum bør initieres med laveste dose mens kariprazin seponeres. Det bør tas med i vurderingen at plasmakonsentrasjonen av kariprazin og aktive metabolitter vil reduseres med 50% i løpet av ~1 uke.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh 5-9). Sikkerhet og effekt er ikke vurdert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh 10-15). Bruk er ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR ≥30 ml/minutt og <89 ml/minutt). Sikkerhet og effekt er ikke vurdert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt). Bruk er ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Ingen tilgjengelige data. Eldre ≥65 år: Tilgjengelige data er ikke tilstrekkelig for å fastslå om eldre responderer annerledes enn yngre. Forsiktighet bør derfor utvises.
Administrering: Tas 1 gang daglig til samme tid. Tas med eller uten mat.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig administrering av sterke eller moderate CYP3A4-hemmere eller CYP3A4-induktorer.

Forsiktighetsregler

Selvmordstanker og -atferd: Psykotiske lidelser er forbundet med suicidalitet (selvmordstanker, selvmordsforsøk og gjennomført selvmord), og er vanligst rapportert tidlig etter initiering eller bytte av antipsykotisk behandling. Høyrisikopasienter bør overvåkes nøye. Akatisi/rastløshet: Kariprazin kan gi akatisi og rastløshet, og bør brukes med forsiktighet til pasienter disponert for, eller som allerede viser akatisisymptomer. Akatisi utvikles tidlig i behandlingen og nøye overvåkning i 1. behandlingsfase er derfor viktig. Forebygging inkluderer langsom opptitrering, og behandlende tiltak inkluderer lett nedtitrering av kariprazin eller legemidler mot ekstrapyramidale symptomer. Dosen kan justeres, basert på individuell respons og tolerabilitet. Tardiv dyskinesi: Kan utvikles ved behandling med antipsykotika. Ved tegn og symptomer på tardiv dyskinesi, skal seponering vurderes. Parkinsons sykdom: Antipsykotika kan forverre underliggende Parkinsons sykdom og forverre symptomene. Legen bør vurdere nytte-risiko ved forskrivning av kariprazin til Parkinsons-pasienter. Okulære symptomer/katarakt: Uklar linse/katarakt er observert hos hund i prekliniske studier. Kausalitet mellom linseforandringer/katarakt sett i humanstudier og bruk av kariprazin er ikke fastslått. Pasienter som utvikler symptomer potensielt relatert til katarakt bør likevel rådes til oftalmologisk undersøkelse og revurderes for videre behandling. Malignt nevroleptikasyndrom (MNS): Er rapportert i forbindelse med antipsykotisk behandling. Kliniske manifestasjoner er hyperpyreksi, muskelrigiditet, forhøyede serumkreatinfosfokinasenivåer, endret mental status og tegn på autonom ustabilitet (uregelmessig puls eller ustabilt blodtrykk, takykardi, diaforese og hjertearytmi). Ytterligere tegn kan omfatte myoglobinuri (rabdomyolyse) og akutt nyresvikt. Kariprazin skal seponeres umiddelbart ved utvikling av tegn og symptomer på MNS, eller ved uforklarlig høy feber uten ytterligere kliniske MNS-manifestasjoner. Anfall og kramper: Skal brukes med forsiktighet ved tidligere anfall eller tilstander som potensielt senker krampeterskelen. Eldre med demens: Ikke studert hos pasienter med demens, og anbefales ikke pga. økt risiko for dødelighet. Risiko for cerebrovaskulær hendelse (CVA): Studier med demenspasienter har for visse atypiske antipsykotika vist ca. 3 × høyere risiko for CVA. Økt risiko kan ikke utelukkes for andre antipsykotika eller andre pasientgrupper. Kariprazin bør brukes med forsiktighet til pasienter med risikofaktorer for slag. Blodtrykksendringer: Kan gi både ortostatisk hypotensjon og hypertensjon. Kariprazin bør brukes med forsiktighet ved kjent kardiovaskulær sykdom som predisponerer for blodtrykksendringer, og blodtrykket bør overvåkes. EKG-endringer: QT-forlengelse kan sees ved behandling med antipsykotika. Kariprazin bør brukes med forsiktighet ved kjent kardiovaskulær sykdom, QT-forlengelse i familien eller ved behandling med legemidler som kan gi QT-forlengelse. Venøs tromboembolisme (VTE): Tilfeller av VTE er rapportert ved bruk av antipsykotika. Pasienter som behandles med antipsykotika har ofte ervervede risikofaktorer for VTE, og alle mulige risikofaktorer for VTE bør identifiseres før og under behandling med kariprazin, og forebyggende tiltak iverksettes. Hyperglykemi og diabetes mellitus: Serumnivået av glukose bør overvåkes hos diabetikere og pasienter med risikofaktorer for diabetes mellitus (f.eks. overvekt, diabetes i familien), og som behandles med atypiske antipsykotika. Glukoserelaterte bivirkninger er rapportert. Vektendringer: Signifikant vektøkning er observert, og pasientens vekt bør overvåkes regelmessig. Hjelpestoffer: Kapsler 3 mg, 4,5 mg og 6 mg inneholder allurarød AC (E 129) som kan gi allergiske reaksjoner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N05A X15
Inntak av grapefruktjuice bør unngås. P-gp-substrater: Kariprazin er en P-gp-hemmer in vitro ved dets teoretiske maks. konsentrasjon i tarm. De kliniske følgene av denne effekten er ikke helt klarlagt, men bruk av P-gp-substrater med smalt terapeutisk vindu, som f.eks. dabigatran og digoksin kan kreve særlig overvåkning og dosejusteringer. Hormonelle prevensjonsmidler: Foreløpig ukjent om kariprazin kan redusere effekten av hormonelle prevensjonsmidler med systemisk virkning. Kvinner som bruker hormonelle prevensjonsmidler bør tilføye sekundær barrieremetode. Farmakodynamiske interaksjoner: Pga. kariprazins primære effekt på CNS, må preparatet brukes med forsiktighet sammen med andre sentraltvirkende legemidler og alkohol.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen eller begrenset mengde data fra bruk til gravide. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet, inkl. misdannelser hos rotte. Anbefales ikke under graviditet. Fertile kvinner skal bruke svært effektiv prevensjon under behandling og i minst 10 uker etter avsluttet behandling. Kvinner som bruker hormonelle prevensjonsmidler med systemisk virkning, bør tilføye sekundær barrieremetode. Risiko for bivirkninger (inkl. ekstrapyramidale symptomer og/eller abstinenssymptomer som kan variere mht. alvorlighetsgrad og varighet) etter fødselen hos nyfødte eksponert for antipsykotika (inkl. kariprazin) i løpet av 3. trimester. Uro, hypertoni, hypotoni, tremor, somnolens, åndenød eller problemer med å suge er rapportert. Komplikasjonene varierer i alvorlighetsgrad. I noen tilfeller er symptomene selvbegrensende, i andre tilfeller kan behandling ved intensivavdeling og forlenget sykehusopphold være nødvendig. Nyfødte må overvåkes nøye.
Amming: Ukjent om kariprazin og dets viktigste aktive metabolitter utskilles i morsmelk hos mennesker. Utskilles i melk til diegivende rotter. Risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes, og amming bør derfor opphøre under behandlingen.
Fertilitet: Ikke vurdert. I rottestudier er lavere fertilitet og befruktningsindeks observert hos hunndyr.

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Nevrologiske: Akatisi, parkinsonisme. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, forstoppelse, oppkast. Hjerte/kar: Takyarytmi, hypertensjon. Lever/galle: Økning i leverenzymer. Muskel-skjelettsystemet: Forhøyet nivå av CK i blodet. Nevrologiske: Sedasjon, svimmelhet, dystoni, andre ekstrapyramidale lidelser og unormale bevegelsesforstyrrelser. Psykiske: Søvnforstyrrelser, angst. Stoffskifte/ernæring: Vektøkning, nedsatt appetitt, økt appetitt, dyslipidemi. Øye: Tåkesyn. Øvrige: Fatigue. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Anemi, eosinofili. Endokrine: Redusert TSH. Gastrointestinale: Gastroøsofageal reflukssykdom. Hjerte/kar: Ledningsforstyrrelser i hjertet, bradyarytmi, QT-forlengelse, unormal T-bølge, hypotensjon. Hud: Kløe, utslett. Lever/galle: Forhøyet bilirubin i blodet. Luftveier: Hikke. Nevrologiske: Letargi, dysestesi, dyskinesi, tardiv dyskinesi. Nyre/urinveier: Dysuri, pollakisuri. Psykiske: Selvmordsrelatert atferd, delirium, depresjon, nedsatt libido, økt libido, erektil dysfunksjon. Stoffskifte/ernæring: Unormalt natriumnivå i blodet, forhøyet blodsukker, diabetes mellitus. Øre: Vertigo. Øye: Øyeirritasjon, økt intraokulært trykk, akkommodasjonsforstyrrelser, redusert skarpsyn. Øvrige: Tørste. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Nøytropeni. Endokrine: Hypotyreoidisme. Gastrointestinale: Dysfagi. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse. Nevrologiske: Anfall/kramper, amnesi, afasi. Øye: Fotofobi, katarakt. Ukjent frekvens: Kjønnsorganer/bryst: Neonatalt legemiddelabstinenssyndrom. Lever/galle: Toksisk hepatitt. Nevrologiske: Malignt nevroleptikasyndrom.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Utilsiktet akutt overdosering (48 mg/dag) er rapportert hos én pasient. Pasienten opplevde ortostatisk hypotensjon og sedasjon, og ble fullstendig restituert samme dag.
Behandling: Støttende, inkl. opprettholdelse av frie luftveier, oksygenering og ventilasjon samt symptomatisk behandling. Kardiovaskulær overvåkning bør igangsettes umiddelbart, inkl. kontinuerlig EKG-overvåkning med tanke på arytmier. Ved alvorlige ekstapyramidale symptomer bør antikolinergt legemiddel administreres. Kariprazin har høy plasmaproteinbinding, og det er lite sannsynlig at hemodialyse er nyttig i behandling av overdosering. Nøye medisinsk oppfølging og overvåkning bør fortsette inntil pasienten er restituert.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Ikke fullt klarlagt. Terapeutisk effekt kan skyldes en kombinasjon av partiell agonistaktivitet på D3-, D2- og 5‑HT1A-reseptorer, og antagonistaktivitet på 5‑HT2B-, 5‑HT2A- og H1-reseptorer. Kariprazin har lav affinitet til 5‑HT2C-reseptorer og α1-reseptorer. Kariprazin har ingen målbar affinitet til kolinerge muskarinreseptorer. De to viktigste metabolittene, desmetylkariprazin (DCAR) og didesmetylkariprazin (DDCAR) har tilsvarende reseptorbinding og funksjonell aktivitetsprofil som modersubstansen in vitro.
Absorpsjon: Tmax 3-8 timer.
Proteinbinding: 96-97%.
Fordeling: Vd 916 liter.
Halveringstid: Effektiv (funksjonell) t1/2 er ~2 dager for kariprazin og DCAR, 8 dager for DDCAR og ~1 uke for samlet kariprazin.
Metabolisme: Kariprazin metaboliseres av CYP3A4 og i mindre grad av CYP2D6.
Utskillelse: 1,2% i urin og 3,7% i feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevar blisterpakningen i ytteresken for å beskytte mot lys.

Sist endret: 20.03.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

05-2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Reagila, KAPSLER, harde:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
1,5 mg28 stk. (blister)
168071
Blå resept
-
924,90CSPC_ICON
3 mg28 stk. (blister)
517228
Blå resept
-
924,90CSPC_ICON
4,5 mg28 stk. (blister)
132370
Blå resept
-
924,90CSPC_ICON
6 mg28 stk. (blister)
482466
Blå resept
-
924,90CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

afasi: Tap av tale (motorisk afasi) eller manglende evne til å forstå tale og skrift (sensorisk afasi).

akatisi: Rastløshet, angst og manglende evne til å sitte stille. Tilstanden er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika (antipsykotika).

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

amnesi (hukommelsestap, minnetap): Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

ck (kreatinkinase, kreatinfosfokinase, cpk): Et enzym som finnes i muskelvev og som spalter kreatinfosfat. Finnes normalt i lav konsentrasjon i blod, men øker ved muskelskade, f.eks. ved hjerteinfarkt.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

demens: Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaforese (hyperhidrose, økt svetting, overdreven svetting): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dyslipidemi: Ugunstig sammensetning av blodlipidene. Blodlipider består av HDL, LDL og triglyserider. HDL er det "gode kolesterolet". LDL og triglyserider er ikke like bra for kroppen, og det fins derfor retningslinjer for behandling ved et bestemt nivå. Ved dyslipidemi kan totalkolesterolverdien være normal, mens fordelingen mellom godt og dårlig kolesterol er i ubalanse.

dystoni (endret muskelspenning): Unormal muskelspenning.

dysuri (smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

fotofobi (lysskyhet, okulær lysoverfølsomhet): Lysømfintlighet.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotoni (muskelhypotoni, hypotoni i musklene, nedsatt muskelspenning): Hypotoni er minsket/nedsatt muskelspenning.

hypotyreoidisme (hypotyreose, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

katarakt (grå stær): Katarakt eller grå stær: Navn på en øyesykdom. Grå stær er en vanlig sykdom hos eldre. Ved grå stær blir øyelinsen grumset slik at lyset ikke når fram til netthinnen og man får langsomt en forverret synsskarphet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malignt nevroleptikasyndrom (mns, nevroleptisk malignt syndrom): Samling av alvorlige symptomer (feber, muskelstivhet, autonom ustabilitet) som kan forekomme ved bruk av nevroleptika (antipsykotika). Sjelden og alvorlig tilstand som kan være fatal.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nedsatt libido (nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst, redusert libido): Nedsatt seksuell lyst.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

schizofreni: Schizofreni er kjennetegnet ved vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som vanskeliggjør samvær med andre, og evnen til å fungere i arbeidsmarkedet. Sykdommens årsak er ukjent, men arv har en stor betydning.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tsh: Thyreoideastimulerende hormon.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

økt intraokulært trykk (forhøyet iop, forhøyet intraokulært trykk): Forhøyet væsketrykk i øyet.