Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.


Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

TABLETTER 2,5 mg, 5 mg og 20 mg: Hver tablett inneh.: Prednisolon 2,5 mg, resp. 5 mg og 20 mg, laktose, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Alvorlige lidelser der først og fremst antiinflammatorisk og immunsuppressiv effekt tilsiktes.
Norsk legemiddelhåndbok: Glukokortikoider for systemisk effekt og lokal injeksjon

Dosering

Individuell.
Voksne
Initialt 5-100 mg eller mer om nødvendig. Gradvis reduksjon til laveste vedlikeholdsdose (se Forsiktighetsregler). Ved substitusjonsbehandling med steroider bør det tilstrebes minst mulig hemming av ACTH-sekresjonen. Døgndosen bør derfor, hvis mulig, gis som enkeltdose om morgenen. Døgndoser <7,5-10 mg gitt som morgendose, vil hos de fleste ikke gi alvorlig forstyrrelse av binyrebarkfunksjonen. For enkelte sykdommer kan vedlikeholdsbehandling skje ved at det gis dobbel steroiddose hver 2. morgen.
Barn
Kortikosteroider gir vekstretardasjon hos barn og utvikling kan stoppe opp etter få ukers behandling pga. redusert veksthormonutskillelse. Behandlingen bør begrenses til lavest mulig dose i kortest mulig tid. Vedlikeholdsdose hos barn bør gradvis reduseres til laveste dose som gir tilfredsstillende sykdomskontroll og minimum av bivirkninger. Vekst og utvikling skal følges nøye opp ved langtidsbehandling av barn​/​spedbarn.
SeponeringNorsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt​/​redusert virkning av gjenværende legemidler.

Langtidsbehandling bør trappes ned langsomt for å unngå seponeringssyndrom. Binyrebarksvekkelse kan vedvare i flere måneder etter seponering og erstatningsbehandling kan være nødvendig i perioder med stress (kirurgi, sykdom). Risiko for binyrebarksvikt kan reduseres ved behandling hver 2. dag.
Administrering Enkeltdose bør tas om morgenen. Ved behov for oppdelte dagsdoser, bør største dose tas om morgenen. Samtidig inntak av grapefrukt​/​grapefruktjuice bør unngås. Kan knuses. Kan deles i like doser (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Systemiske soppinfeksjoner. Pasienter som nylig er blitt vaksinert med levende eller svekkede virus eller bakterier.

Forsiktighetsregler

Lengre behandlingskurer kan gi økt forekomst av uønskede effekter, avhengig av dose og behandlingsvarighet. Ved langtidsbehandling bør pasienten observeres for suppresjon av HPA-aksen (binyreinsuffisiens), Cushings syndrom, hyperglykemi og glukosuri. Seponering: Se Dosering. Hjerte​/​kar: Risiko for venstre ventrikkelveggruptur, og bør brukes med forsiktighet ved nylig hjerteinfarkt. Kan føre til natrium- og vannretensjon, og bør brukes med forsiktighet ved hypertensjon og​/​eller hjertefeil. Begrensning i saltinntak og kaliumtilskudd kan være nødvendig. Infeksjon: Bør brukes med forsiktighet ved kjent eller mistenkt infeksjon. Høyere doser enn det som kreves for erstatningsterapi kan øke mottakeligheten for infeksjon, eksisterende infeksjon kan forverres og latent infeksjon kan aktiveres. Symptomer kan maskeres til infeksjonen er blitt alvorlig og nye infeksjoner kan være vanskelige å lokalisere. Behandling kan gi økt risiko for alvorlige eller fatale infeksjoner ved virusinfeksjoner som vannkopper eller meslinger. Pasienten bør unngå eksponering for virusinfeksjoner og umiddelbart kontakte lege dersom eksponert. Langvarig bruk kan øke risikoen for okulære infeksjoner. Pasienter med herpes simplex keratitt har økt risiko for hornhinneskader pga. maskering av infeksjonen. Kortikosteroider kan interferere med aktiv immunisering. Pasienter som får kortikosteroider som substitusjonsterapi f.eks. ved Addisons sykdom kan imidlertid immuniseres. Tuberkulose: Kan øke risikoen for aktivering av latent tuberkulose og pasienter med latent tuberkulose skal følges nøye. Ved langtidsbehandling kan kjemoterapi mot tuberkulose være nødvendig. Bruk ved aktiv tuberkulose bør begrenses til akutte, kraftig utbredte tilstander og gis sammen med spesifikk tuberkulosebehandling. Gastrointestinale: Glukokortikoidbehandling kan maskere peritonitt og andre tegn og symptomer assosiert med gastrointestinale tilstander som perforasjon, obstruksjon eller pankreatitt, og bør derfor brukes ved forsiktighet ved uspesifikk ulcerøs kolitt, divertikulitt og ileitt, nylig tarmanastomose og ved aktiv eller latent ulcus pepticum. Diabetes: Prednisolon øker glukoneogenesen og behandling med høye doser kan gi reversibel benign steroiddiabetes med lav følsomhet for insulin og lavt glukosenivå i nyrene. Ved kjent diabetes kan det gi redusert diabeteskontroll og behov for justering av insulindosen. Osteoporose: Langvarig behandling øker risikoen for osteoporose. Administrering av kalsium og vitamin D3 kan hindre bentap. Psykiske bivirkninger: Kan opptre ved kortikosteroidbehandling, varierende fra eufori, insomni, humørsvingninger, personlighetsforandringer, alvorlig depresjon eller symptomer på psykose. I tillegg kan emosjonell ustabilitet eller psykotiske tendenser forverres. Dette kan oppstå ved behandlingsstart og under dosejustering. Symptomer vil typisk kunne oppstå i løpet av noen dager eller uker etter behandlingsstart. De fleste symptomene forsvinner ved dosereduksjon​/​seponering, men spesifikk behandling kan være nødvendig. Psykiske effekter med ukjent frekvens er rapportert ved seponering. Pasient og​/​eller omsorgsperson bør oppfordres til å søke medisinsk hjelp ved psykiske symptomer, spesielt ved mistanke om depresjon eller selvmordstanker. Nyrekrise ved sklerodermi: Ved systemisk sklerose (sklerodermi) må det utvises forsiktighet når prednisolon gis i daglige doser på ≥15 mg. Det er sett økt forekomst av nyrekrise med hypertensjon og redusert vannlating, som kan være fatal. Blodtrykk og nyrefunksjon (serumkreatinin) må derfor kontrolleres rutinemessig. Om nyrekrise mistenkes må blodtrykket følges opp nøye. Synsforstyrrelser: Kan sees ved bruk av systemiske og topikale kortikosteroider. Ved symptomer som tåkesyn eller andre synsforstyrrelser, skal pasienten vurderes for henvisning til øyelege for evaluering av mulige årsaker, som kan omfatte grå stær, grønn stær eller sjeldne sykdommer som sentral serøs korioretinopati (CSCR). Øvrige: Brukes med forsiktighet ved Cushings syndrom, magesår, nyre- og hjerteinsuffisiens, tromboflebitt, forekomst av lymfekreft (tumorlysesyndrom er sett), leversykdom, myasthenia gravis (myopatier kan forverres), latent epilepsi, hyperparatyreoidisme (kan gjøre sykdommen manifest), hypotyreoidisme. Kan endre koagulasjonstiden. Pediatrisk populasjon: Se Dosering. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Samtidig bruk med vaksiner som inneholder levende eller svekkede virus​/​bakterier er kontraindisert til pasienter som får høydose prednisolon. Det anbefales å fullføre vaksinering med levende vaksiner i god tid før behandling startes. Ved bruk av inaktiverte vaksiner er det risiko for redusert respons på vaksinen. Samtidig bruk med kaliumreduserende diuretika fører til additiv renal kaliumutskillelse, og øker risikoen for hypokalemi og medfølgende hjertearytmier. Samtidig bruk med digitalisglykosider fører til økt kaliumutskillelse, som gir økt risiko for digitalisglykosidtoksisitet. Samtidig bruk av amfotericin B fører til økt renal kaliumutskillelse som gir økt risiko for hypokalemi og medfølgende hjertearytmier. Ved samtidig bruk av acetylsalisylsyre øker utskillelsen av acetylsalisylsyre og dermed reduseres effekten. Acetylsalisylsyre og NSAID er kjent for å gi additive bivirkninger som kan føre til gastrointestinal blødning og magesår. Kombinasjon øker risikoen for gastrointestinale komplikasjoner, væske- og elektrolyttforstyrrelser og økt blodtrykk. Samtidig langvarig bruk av nevromuskulære blokkere reduserer effekten av nevromuskulær blokade og øker risikoen for myopati ved antagonisme. Johannesurt kan øke metabolismen av prednisolon via CYP3A4 og samtidig behandling bør unngås. Kombinasjonsbehandling med kortikosteroider og NSAID øker risikoen for gastrointestinale komplikasjoner, væske- og elektrolyttforstyrrelser og blodtrykksøkning. Prednisolon kan redusere effekten av antihypertensiv behandling. Fenobarbital, rifampicin, fenytoin og karbamazepin kan øke metabolismen av prednisolon via CYP3A4 og gi nedsatt effekt. Dosebehovet av prednisolon vil være hhv. ca. 2-3 (fenobarbital og rifampicin) og 1,5-2 (fenytoin og karbamazepin) × høyere ved kombinasjonsbehandling. Klinisk effekt bør følges nøye, og pasienten bør observeres for tegn på bivirkninger. Samtidig bruk med ciklosporin kan føre til økt serumkonsentrasjon av prednisolon som følge av nedsatt prednisolonmetabolisme, og øke risikoen for bivirkninger. Kortikosteroider øker blodsukkernivået og behovet for antidiabetika, og kan forverre diabetes. Blodsukkernivået bør følges og antidiabetikadosen økes ved behov. Initialt nedsatt, senere økt (toksisk) effekt av syklofosfamid. Det bør utvises forsiktighet hos pasienter som bruker perorale antikoagulantia, spesielt ved bruk av høye doser. INR bør overvåkes og antikoagulantiadosen tilpasses. Ketokonazol og itrakonazol kan hemme metabolismen av prednisolon via CYP3A4 og dosebehovet av prednisolon vil anslagsvis være 30-50% lavere ved samtidig behandling. Pasienten bør følges nøye for tegn på bivirkninger, og prednisolondosen justeres. Samtidig administrering med fluorokinoloner gir additive farmakodynamiske effekter og økt risiko for seneruptur. Østrogenholdige p-piller kan hemme metabolismen av prednisolon og øke effekten av behandlingen, og dermed øke risikoen for bivirkninger. Dosebehovet av prednisolon vil være redusert i kombinasjon med østrogenholdige p-piller og doseringen må tilpasses. Samtidig behandling med CYP3A-hemmere, inkl. kobicistat, forventes å øke risikoen for systemiske bivirkninger. Kombinasjonen bør unngås med mindre fordelen oppveier økt risiko, og pasienten skal da overvåkes. Inntak av 1/2-1 liter grapefruktjuice kan hemme nedbrytningen av kortikosteroider og økt mineralkortikoid effekt er påvist.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetKortikosteroider er teratogene i dyreforsøk. Relevans ved human bruk er ikke avklart, men det er ikke påvist økt forekomst av misdannelser. Etter langtidsbehandling er det vist lav placenta- og fødselsvekt, samt risiko for binyrebarksuppresjon hos den nyfødte. Preparatet kan bare brukes under graviditet dersom fordelen for mor og barn oppveier risikoen for barnet.
AmmingGår over i morsmelk, men risiko for påvirkning av barnet synes lite sannsynlig ved terapeutiske doser. Amming frarådes ved særlig høye doser.
FertilitetKvinner: Behandling med kortikosteroider kan føre til menstruasjonsforstyrrelser og amenoré. Menn: Langvarig kortikosteroidterapi kan hemme spermatogenesen (redusert produksjon, samt nedsatt motilitet av sædcellene).

 

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning


Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeAntiinflammatorisk og immunsuppressiv effekt. Prednisolon og prednison har hhv. 5 og 4 ganger sterkere antiinflammatorisk effekt enn hydrokortison. Den mineralkortikoide (saltretinerende) effekt er noe mindre enn hydrokortisonets. Stimulerer sannsynligvis transkripsjonen, dvs. dannelse av mRNA kodet av DNA. Påvirker dannelsen av cellefunksjonsregulerende proteiner med resulterende katabol effekt i knokler, brusk, muskel, hud, lymfe, fett og bindevev, anabol effekt i lever.
AbsorpsjonNesten fullstendig.
ProteinbindingCa. 90%.
HalveringstidCa. 3 timer.
UtskillelseI urinen som frie og konjugerte metabolitter. Ca. 20% utskilles som ukonjugert prednisolon.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C.

 

Pakninger, priser og refusjon

Prednisolon, TABLETTER:

Styrke Pakning
Varenr.		 Refusjon Pris (kr) R.gr.
2,5 mg 100 stk. (boks)
536375

Blå resept

 118,80 C
5 mg 50 stk. (boks)
124982

Blå resept

 86,10 C
100 stk. (boks)
124990

Blå resept

 135,90 C
20 mg 25 stk. (boks)
044917

Blå resept

 103,20 C
100 stk. (boks)
045047

Blå resept

 269,90 C

Individuell stønad

Prednisolon
Legemidler: Prednisolon tabletter
Indikasjon: Annen ikke-infeksiøs gastroenteritt og kolitt. Infantile spasmer. Encefalitt, myelitt og encefalomyelitt. Akutt perikarditt.


For blåreseptsøknad og -vedtak, se Tjenesteportal for helseaktører


Medisinbytte

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https:​/​/dmp.no​/​offentlig-finansiering​/​medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp


SPC (preparatomtale)

Prednisolon TABLETTER 2,5 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Prednisolon TABLETTER 5 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Prednisolon TABLETTER 20 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

14.01.2022


Sist endret: 14.03.2022
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)