Peyona

For ubehandlede barn er anbefalt startdose 20 mg koffeinsitrat pr. kg kroppsvekt gitt ved sakte i.v. infusjon over 30 minutter ved bruk av sprøyteinfusjonspumpe eller annet doseringsutstyr for infusjon. Etter et opphold på 24 timer gis vedlikeholdsdoser på 5 mg pr. kg kroppsvekt ved sakte i.v. infusjon over 10 minutter hver 24. time. Alternativt gis det peroralt vedlikeholdsdoser på 5 mg pr. kg kroppsvekt med et kateter gjennom nesen ned i magen hver 24. time. Anbefalt start- og vedlikeholdsdose for koffeinsitrat er oppgitt i tabellen nedenfor, som forklarer forholdet mellom injeksjonsvolum og administrert dose uttrykt som koffeinsitrat. Dosen uttrykt som koffeinbase er halvparten av dosen uttrykt som koffeinsitrat (20 mg koffeinsitrat er 10 mg koffeinbase). ¹Begynner 24 timer etter startdosen.Hos for tidlig fødte barn med utilstrekkelig klinisk respons på anbefalt startdose, kan det gis en ny startdose på maks. 10-20 mg/kg kroppsvekt etter 24 timer. Høyere vedlikeholdsdoser på 10 mg/kg kroppsvekt kan vurderes ved utilstrekkelig respons, men det må tas hensyn til muligheten for akkumulering av koffein pga. lang halveringstid hos premature, samt den progressivt økende kapasiteten til å metabolisere koffein i forhold til postmenstruell alder. Koffeinnivåene i plasma skal overvåkes når klinisk indisert. Apnédiagnosen må muligens revurderes ved utilstrekkelig respons på en ekstra startdose eller en vedlikeholdsdose på 10 mg/kg​/​dag. Rutinekontroll av plasmakoffeinnivåer er ikke nødvendig hos majoriteten av for tidlig fødte barn. Regelmessig kontroll under hele behandlingen kan imidlertid være nødvendig ved ufullstendig klinisk respons eller tegn på toksisitet. I tillegg kan det være nødvendig å justere dosene iht. medisinsk vurdering etter rutinekontroll av plasmakonsentrasjoner i risikosituasjoner slik som: -Svært premature barn (<28 uker svangerskap og​/​eller kroppsvekt (<1 kg), spesielt når barnet får parenteral næringstilførsel. -Nedsatt lever- og nyrefunksjon. -Anfall. -Kjent og klinisk signifikant hjertesykdom. -Samtidig administrering av legemidler kjent for å interferere med koffeinmetabolisme. -Barn med mødre som inntar koffein under amming. Det er anbefalt å måle basislinjen for koffeinnivået hos: -Barn med mødre som kan ha inntatt store mengder koffein før fødselen. -Barn som tidligere er blitt behandlet med teofyllin som metaboliseres til koffein. Koffein har forlenget halveringstid hos premature barn og det er muligheter for akkumulering, noe som kan gjøre det nødvendig å kontrollere barn som er behandlet over lengre tid. Blodprøver for kontroll bør tas rett før neste dose i tilfeller med manglende terapeutisk effekt, og 2-4 timer etter foregående dose når det er mistanke om toksisitet. Selv om terapeutisk konsentrasjonsområde av koffein i plasma ikke er oppgitt i litteraturen, ligger koffeinnivåene i studier i forbindelse med positiv klinisk effekt i området 8-30 mg​/​liter, og det er normalt ikke noen betenkeligheter for sikkerheten ved konsentrasjoner <50 mg​/​liter.

Optimal behandlingsvarighet er ikke bestemt. Behandlingen fortsetter vanligvis inntil barnet har nådd en postmenstruell alder på 37 uker; den alderen da apné hos premature vanligvis forsvinner spontant. Denne grensen kan imidlertid revideres iht. klinisk vurdering i individuelle tilfeller, avhengig av behandlingsrespons, fortsatt tilstedeværelse av apnéepisoder til tross for behandlingen, eller andre kliniske vurderinger. Det er anbefalt at administrering av koffeinsitrat bør stoppes når pasienten har 5-7 dager uten noe vesentlig anfall av apné. Dersom pasienten har residiverende apné, kan administrering av koffeinsitrat startes opp igjen med enten en vedlikeholdsdose eller halv startdose avhengig av tidsintervallet fra stopp med koffeinsitrat og residiverende apné. Pga. sakte eliminasjon av koffein i denne pasientgruppen er det ikke behov for gradvis dosereduksjon ved behandlingsstans. Da det er en risiko for tilbakefall av apné etter avsluttet behandling bør kontroll av pasienten fortsette i ca. 1 uke.