Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Yaz 0,02 mg / 3 mg tabletter, filmdrasjerte

etinyløstradiol/drospirenon

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller apotek.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem.
  • Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
Viktig informasjon om kombinerte hormonelle prevensjonsmidler:
  • De er en av de mest pålitelige prevensjonsmetodene som finnes dersom de brukes riktig
  • De gir en liten økt risiko for å få blodpropp i en blodåre (vener eller arterier), spesielt i løpet av det første året eller når bruk av kombinerte hormonelle prevensjonsmidler gjenopptas etter en pause på 4 uker eller mer
  • Vær oppmerksom og informer legen din dersom du tror at du har symptomer på blodpropp (se avsnitt 2 “Blodpropp”).
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Yaz er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Yaz
  3. Hvordan du bruker Yaz
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Yaz
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Yaz er og hva det brukes mot
Vær oppmerksom på at legen kan ha forskrevet legemidlet til en annen bruk og/eller med en annen dosering enn angitt i pakningsvedlegget. Følg alltid legens forskrivning som er angitt på apoteketiketten.
  • Yaz er en p-pille og brukes for å forhindre graviditet.
  • Hver av de 24 lyserøde tablettene inneholder en liten mengde av to forskjellige kvinnelige kjønnshormoner, drospirenon og etinyløstradiol.
  • De 4 hvite tablettene inneholder ingen virkestoffer og kalles også placebotabletter.
  • P-piller som inneholder to typer hormoner, kalles ”kombinasjons-p-piller”.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker Yaz

Generelle merknader
Før du begynner å bruke Yaz må du lese informasjonen om blodpropper (trombose) i avsnitt 2. Det er spesielt viktig å lese om symptomene på blodpropp – se avsnitt 2 “Blodpropp”).
Før du kan begynne å bruke Yaz vil legen stille deg noen spørsmål om din og dine nære slektningers personlige sykehistorie. Legen vil også måle blodtrykket ditt og kan også komme til å ta andre prøver, avhengig av din personlige situasjon.
I dette pakningsvedlegget blir det beskrevet forskjellige situasjoner hvor du må slutte å ta Yaz eller hvor Yaz kan være mindre pålitelig. I slike situasjoner bør du enten avstå fra samleie eller bruke andre ikke-hormonelle prevensjonsmidler i tillegg, f.eks. kondom eller en annen barrieremetode. Du skal ikke bruke en kalender- eller temperaturmetode. Disse metodene kan være upålitelige, ettersom Yaz virker inn på de månedlige endringene av kroppstemperaturen og slimhinnene i livmorhalsen.
På samme måte som andre p-piller beskytter ikke Yaz mot HIV-infeksjon (AIDS) eller andre seksuelt overførbare sykdommer.

Når skal du ikke bruke Yaz
Du skal ikke bruke Yaz dersom du har noen av tilstandene som er angitt under. Dersom du har noen av tilstandene angitt under, skal du informere legen din. Legen din vil drøfte hvilke andre former for prevensjon som kan være mer passende for deg.
Bruk ikke Yaz:
  • dersom du har (eller har hatt) en blodpropp i en blodåre i beina (dyp venetrombose), i lungene (lungeemboli) eller andre organer
  • dersom du vet at du har en sykdom som påvirker blodlevringen - f.eks. såkalt protein C-mangel, protein S-mangel, antitrombin III-mangel, Faktor V Leiden eller antifosfolipidantistoffer
  • dersom du skal gjennomgå en operasjon, eller dersom du blir sengeliggende i en lang periode (se avsnittet "Blodpropp")
  • hvis du har (eller har hatt) hjerteinfarkt eller slag
  • dersom du har (eller har hatt) hjertekrampe (angina pectoris - en tilstand som forårsaker sterke brystsmerter og kan være første tegn på et hjerteinfarkt) eller drypp (transitorisk iskemisk attakk)
  • dersom du har noen av følgende sykdommer som kan øke risikoen for en blodpropp i en blodåre (arterie):
    • alvorlig diabetes med skade på blodårene
    • svært høyt blodtrykk
    • svært høyt fettinnhold i blodet (kolesterol eller triglyserider)
    • en tilstand som kalles hyperhomocysteinanemi
  • dersom du har (eller har hatt) en type migrene som kalles "migrene med aura"
  • hvis du har (eller har hatt) en leversykdom og leverfunksjonen din fortsatt ikke er normal
  • hvis nyrene dine ikke fungerer som de skal (nyresvikt)
  • hvis du har (eller har hatt) en svulst i leveren
  • hvis du har (eller har hatt) eller hvis det er mistanke om at du har brystkreft eller kreft i kjønnsorganene
  • hvis du opplever uventede blødninger fra skjeden
  • hvis du er allergisk overfor etinyløstradiol eller drospirenon eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6). Dette kan gi kløe, utslett eller hevelser.
Bruk ikke Yaz dersom du har hepatitt C og bruker legemidler som inneholder ombitasvir/paritaprevir/ritonavir og dasabuvir (se også avsnittet "Andre legemidler og Yaz").
Advarsler og forsiktighetsregler

Når bør du kontakte legen din?
Oppsøk akutt legehjelp
  • dersom du merker mulige tegn på blodpropp som kan bety at du har fått en blodpropp i beinet (dvs. dyp venøs trombose), en blodpropp i lungene (dvs. lungeemboli), et hjerteinfarkt eller et slag (se avsnittet "Blodpropp") under.
For en beskrivelse av symptomene på slike alvorlige bivirkninger, se "Slik gjenkjenner du en blodpropp".

Rådfør deg med legen din dersom noen av følgende tilstander gjelder deg.
I enkelte situasjoner må du være spesielt forsiktig når du bruker Yaz eller andre kombinasjons-p-piller, og du må kanskje undersøkes regelmessig av lege. Dersom tilstanden utvikler seg eller forverres ved bruk av Yaz, må du også rådføre deg med legen din.
  • hvis en nær slektning har eller har hatt brystkreft
  • hvis du har sykdom i leveren eller galleblæren
  • hvis du har diabetes (sukkersyke)
  • hvis du lider av depresjon
  • hvis du har Crohns sykdom eller betennelsessykdom i tarmen (ulcerøs kolitt)
  • dersom du har bindevevssykdom (systemisk lupus erythematosus SLE – en sykdom som påvirker immunforsvaret ditt)
  • hvis du har såkalt hemolytisk uremisk-syndrom (HUS – en sykdom med blodpropper som gir nyresvikt)
  • dersom du har en arvelig sykdom i de røde blodcellene (sigdcellesykdom)
  • dersom du har forhøyet fettinnhold i blodet (hypertriglyseridemi) eller noen i familien din har hatt denne tilstanden. Hypertriglyseridemi er forbundet med økt risiko for å utvikle betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt)
  • dersom du skal gjennomgå en operasjon, eller du blir sengeliggende/stillesittende i en lang periode (se avsnitt 2 "Blodpropp")
  • dersom du nettopp har født har du økt risiko for å få blodpropp. Du bør rådføre deg med legen din om hvor raskt etter fødselen du kan begynne å bruke Yaz.
  • dersom du har betennelse i blodårene under huden (overfladisk tromboflebitt)
  • dersom du har åreknuter
  • hvis du har epilepsi (se ”Andre legemidler og Yaz”)
  • hvis du har en sykdom som først viste seg under graviditet eller mens du tidligere brukte kjønnshormoner (for eksempel hørselstap, en blodsykdom som heter porfyri, hudutslett med blemmer under graviditeten (herpes gestationis), en nervesykdom som fører til plutselige kroppsbevegelser (Sydenhams chorea)
  • hvis du har eller har hatt gyldenbrune pigmentflekker (kloasme), såkalte ”svangerskapsflekker”, særlig i ansiktet. I så fall bør du unngå direkte sollys eller ultrafiolett lys.
  • hvis du har arvelig angioødem, kan legemidler som inneholder østrogener kunne forårsake eller forverre symptomene. Du bør oppsøke lege umiddelbart hvis du får symptomer på angioødem, f.eks. hevelser i ansiktet, tungen og/eller svelget og/eller problemer med å svelge eller hudutslett i tillegg til pusteproblemer.
Blodpropp
Bruk av kombinerte hormonelle prevensjonsmidler som Yaz innebærer økt risiko for blodpropp sammenlignet med ingen bruk. I sjeldne tilfeller kan blodpropper blokkere blodårene og gi alvorlige problemer.
Blodpropper kan utvikle seg
  • i blodårer kalt vener (såkalt venøs trombose eller venøs tromboembolisme)
  • i blodårer kalt arterier (såkalt arteriell trombose eller arteriell tromboembolisme).
Det er ikke alltid man blir helt frisk etter en blodpropp. I sjeldne tilfeller kan det oppstå varige skader, og i svært sjeldne tilfeller kan de være dødelige.
Det er viktig å huske på at den totale risikoen for en skadelig blodpropp på grunn av Yaz er liten.Slik gjenkjenner du en blodpropp
Oppsøk akutt medisinsk hjelp dersom du merker noen av følgende tegn eller symptomer.

Har du noen av disse symptomene?

Da kan det være

  • hevelse i ett bein eller langs en blodåre i beinet eller foten, sammen med:
    • smerte eller ømhet i beinet som, i noen tilfeller, kan merkes når du står oppreist eller går
    • økt varmefølelse i det aktuelle beinet
    • forandret hudfarge på beinet, f.eks. at det blir blekt, rødt eller blått

Dyp venetrombose

  • plutselig, uforklarlig kortpustethet eller rask pust
  • plutselig hoste uten åpenbar årsak, som kan føre til at blod hostes opp
  • sterk brystsmerte som kan øke ved dype åndedrag
  • alvorlig, lett hodepine eller svimmelhet
  • raske eller uregelmessige hjerteslag
  • kraftige smerter i magen
Hvis du er usikker, bør du snakke med legen om noen av disse symptomene, siden hoste eller kortpustethet kan feiltolkes som en mild sykdom slik som en luftveisinfeksjon (f.eks. forkjølelse).

Lungeemboli

Symptomer forekommer som regel i ett øye:
  • umiddelbart synstap eller
  • tåkesyn uten smerter som kan utvikle seg til synstap

Retinale venøse tromboser (blodpropp i øyet)

  • brystsmerter, ubehag, trykk, tyngde
  • følelse av press på eller fullhet i brystet, armen eller under brystbeinet
  • metthet, fordøyelsesproblemer eller kvelningsfornemmelse
  • ubehag i overkroppen som stråler til ryggen, kjeven, halsen, armen og magen
  • svette, kvalme, oppkast eller svimmelhet
  • ekstrem svekkelse, angst eller kortpustethet
  • raske eller uregelmessige hjerteslag

Hjerteinfarkt

  • plutselig svekkelse eller nummenhet i ansiktet, armen eller beinet, spesielt på den ene siden av kroppen
  • plutselig forvirring, vanskeligheter med å snakke eller forstå
  • plutselige vanskeligheter med å se på ett eller begge øynene
  • plutselige vanskeligheter med å gå, svimmelhet, tap av balanse eller koordinasjon
  • plutselig, kraftig eller langvarig hodepine uten noen kjent årsak
  • tap av bevissthet eller besvimelse med eller uten anfall
I noen tilfeller kan symptomene på slag være kortvarige med en nesten umiddelbar, fullstendig tilfriskning, men du bør likevel oppsøke akutt medisinsk hjelp da du kan være i faresonen for å få et nytt slag.

Slag

  • hevelse eller lett blå misfarging i en arm eller et bein
  • kraftig smerte i magen (akutt abdomen)

Blodpropper som blokkerer andre blodårer

Blodpropper i en blodåre som kalles veneHva kan skje hvis en blodpropp dannes i en vene?
  • Bruk av kombinerte hormonelle prevensjonsmidler innebærer økt risiko for å få blodpropp i en vene (venøs trombose). Disse bivirkningene er imidlertid sjeldne. Blodpropper forekommer oftest det første året.
  • Dersom blodpropp dannes i en vene i beinet eller foten, kan det gi dyp venøs trombose.
  • Dersom en blodpropp forflytter seg fra blodåren i beinet og setter seg fast i lungene, kan det forårsake en såkalt lungeemboli.
  • Svært sjeldent kan en blodpropp dannes i en vene i et annet organ, f.eks. øyet (retinal venøs trombose).
Når er risikoen for å utvikle en blodpropp i en vene høyest?
Risiko for å utvikle blodpropp i en vene er høyest det første året ved første gangs bruk av et kombinert hormonelt prevensjonsmiddel. Risikoen kan også være økt dersom bruk av et kombinert hormonelt prevensjonsmiddel (det samme preparatet eller et annet preparat) gjenopptas etter en pause på 4 uker eller mer.
Etter det første året blir risikoen lavere, men er alltid noe økt sammenlignet med ingen bruk. Når du slutter å bruke Yaz går risikoen for blodpropp tilbake til det normale innen noen få uker.
Hva er risikoen for å utvikle en blodpropp?
Risikoen avhenger av din totalrisiko for blodpropp og hvilken type kombinert hormonelt prevensjonsmiddel du bruker.
Den totale risikoen for blodpropp i beinet eller lungene med Yaz er liten.
  • Hos kvinner som ikke bruker kombinerte hormonelle prevensjonsmidler og som ikke er gravide, vil cirka 2 av 10 000 få blodpropp i løpet av ett år.
  • Av 10 000 kvinner som bruker et kombinert hormonelt prevensjonsmiddel som inneholder levonorgestrel eller noretisteron eller norgestimat, vil cirka 5‑7 kvinner få blodpropp i løpet av ett år.
  • Av 10 000 kvinner som bruker et kombinert hormonelt prevensjonsmiddel som inneholder drospirenon f.eks. Yaz, vil 9-12 kvinner få blodpropp i løpet av ett år.
  • Risiko for å få blodpropp vil variere basert på din sykehistorie (se "Faktorer som øker risikoen for en blodpropp”) under.

 

Risiko for å få blodpropp i løpet av ett år

Kvinner som ikke bruker et kombinert hormonpreparat og ikke er gravide

Cirka 2 av 10 000 kvinner

Kvinner som bruker en kombinasjons-p-pille som inneholder levonorgestrel, noretisteron eller norgestimat

Cirka 5‑7 av 10 000 kvinner

Kvinner som bruker Yaz

Cirka 9‑12 av 10 000 kvinner

Faktorer som øker risikoen for en blodpropp i en blodåre som kalles vene
Risikoen for blodpropp med Yaz er liten, men noen tilstander vil øke risikoen. Risikoen er økt:
  • dersom du er svært overvektig (kroppsmasseindeks eller BMI på over 30 kg/m2)
  • dersom et nært familiemedlem har hatt en blodpropp i beinet, lungene eller annet organ i ung alder (f.eks. under 50 år). I så fall kan du ha en arvelig blodlevringssykdom
  • dersom du må gjennomgå en operasjon, eller dersom du blir sengeliggende i en lang periode på grunn av en skade eller sykdom, eller du har gipset beinet. Det kan være nødvendig å avbryte bruk av kombinert hormonelt prevensjonsmiddel flere uker før operasjonen eller mens du er mindre mobil. Dersom du må slutte å ta Yaz, må du spørre legen din når du kan begynne å bruke det igjen.
  • etter hvert som du blir eldre (spesielt eldre enn cirka 35 år)
  • dersom du har vært gjennom en fødsel de siste ukene
Risikoen for å få blodpropp øker med flere tilstander du har.
Flyreise (>4 timer) kan midlertidig øke risikoen for blodpropp, spesielt hvis du har noen av de andre faktorene som er angitt.
Det er viktig at du informerer legen din dersom noen av disse tilstandene gjelder deg, selv om du er usikker. Legen din kan avgjøre om bruk av Yaz må avbrytes.
Det er viktig at du informerer legen dersom noen av tilstandene overfor endrer seg mens du bruker Yaz, f.eks. et nært familiemedlem får en blodpropp uten kjent årsak, eller du går mye opp i vekt.
Blodpropper i en blodåre som kalles en arterieHva kan skje hvis en blodpropp dannes i en arterie?
På samme måte som en blodpropp i en vene, kan en blodpropp i en arterie forårsake alvorlige problemer. Den kan f.eks. forårsake hjerteinfarkt eller slag.
Faktorer som øker risikoen for en blodpropp i en arterie
Det er viktig å legge merke til at risikoen for hjerteinfarkt eller slag ved bruk av Yaz er svært liten, men kan øke:
  • etter hvert som du blir eldre (spesielt eldre enn cirka 35 år)
  • dersom du røyker. Når du bruker et kombinert hormonelt prevensjonsmiddel som Yaz, rådes du til å slutte å røyke. Dersom du ikke er i stand til å slutte å røyke og du er eldre enn 35 år, vil legen råde deg til å bruke en annen prevensjonsmetode.
  • dersom du er overvektig
  • dersom du har høyt blodtrykk
  • dersom et nært familiemedlem har hatt hjerteinfarkt eller slag i ung alder (yngre enn cirka 50 år). I så fall kan du også ha høyere risiko for å få hjerteinfarkt eller slag.
  • dersom du eller noen i nær familie har høyt fettinnhold i blodet (kolesterol eller triglyserider)
  • dersom du får migrene, spesielt "migrene med aura"
  • dersom du har hjerteproblemer (hjerteklaffeil, rytmeforstyrrelse som kalles forkammerflimmer)
  • dersom du har diabetes.
Dersom du har flere enn én av disse tilstandene eller dersom noen av dem er spesielt alvorlige, kan risikoen for å utvikle blodpropp øke ytterligere.
Det er viktig at du informerer legen dersom noen av tilstandene overfor endrer seg mens du bruker Yaz, f.eks. at du begynner å røyke, et nært familiemedlem får blodpropp uten kjent årsak eller du går mye opp i vekt.
Yaz og kreft
Brystkreft forekommer noe hyppigere hos kvinner som bruker kombinasjons-p-piller, men det er uvisst om det skyldes denne behandlingen. Det kan f.eks. også skyldes at flere svulster oppdages hos kvinner som bruker kombinasjons-p-piller fordi de undersøkes oftere av lege. Forekomsten av brystsvulster blir gradvis mindre etter at behandlingen med kombinasjons-p-piller avsluttes. Det er viktig at du sjekker brystene dine jevnlig og kontakter legen din hvis du kjenner en kul i brystet.
I sjeldne tilfeller er det rapportert om godartede leversvulster, og i enda sjeldnere tilfeller er det rapportert om ondartede leversvulster hos brukere av p-piller. Kontakt legen din dersom du har uvanlig sterke magesmerter.
Psykiatriske lidelser
Noen kvinner som bruker prevensjonsmidler, inkludert Yaz, har rapportert om depresjon eller nedstemthet. Depresjon kan være alvorlig, og kan noen ganger føre til selvmordstanker. Dersom du opplever humørforandringer og symptomer på depresjon, må du kontakte legen din så raskt som mulig for å få medisinske råd.
Blødninger mellom menstruasjonene
I løpet av de første månedene du tar Yaz, kan du få uventede blødninger (blødning utenom perioden med placebotabletter). Dersom disse blødningene varer lenger enn noen få måneder, eller dersom de først begynner etter noen måneder, må legen din undersøke årsaken til dette.
Hva du må gjøre dersom du ikke får blødning i perioden med placebotabletter
Dersom du har tatt alle de lyserøde, aktive tablettene korrekt, ikke har hatt oppkast eller kraftig diaré, og du ikke har brukt noen andre legemidler, er det svært usannsynlig at du er gravid.
Dersom forventet blødning uteblir to ganger på rad, kan det hende at du er gravid. Ta omgående kontakt med din lege. Ikke begynn med neste brett før du er sikker på at du ikke er gravid.
Andre legemidler og Yaz

Fortell alltid legen som forskriver Yaz, hvilke andre legemidler eller naturpreparater du allerede bruker. Fortell også andre leger eller tannleger som forskriver andre legemidler til deg, at du bruker Yaz. De kan fortelle deg om du trenger å bruke annen prevensjon (f.eks. kondom) i tillegg, og i så fall hvor lenge, eller om bruken av et annet legemiddel du trenger bør endres.

Noen legemidler
  • kan påvirke blodverdiene av Yaz
  • kan redusere prevensjonseffekten
  • kan forårsake uventet blødning.
Disse omfatter
  • legemidler som brukes til behandling av:
    • epilepsi (f.eks. primidon, fenytoin, barbiturater, karbamazepin, okskarbazepin)
    • tuberkulose (f.eks. rifampicin)
    • virusinfeksjoner som HIV og hepatitt C (såkalte proteasehemmere og ikke-nukleosid revers transkriptasehemmere, f.eks. ritonavir, nevirapin, efavirenz)
    • soppinfeksjoner (f.eks. griseofulvin, ketokonazol)
    • artritt, artrose (etorikoksib)
    • høyt blodtrykk i blodårene i lungene (bosentan)
  • naturlegemidlet prikkperikum (johannesurt)
Yaz kan påvirke effekten av andre legemidler, f.eks.
  • legemidler som inneholder ciklosporin
  • det antiepileptiske legemidlet lamotrigin (dette kan føre til hyppigere anfall)
  • teofyllin (brukes til behandling av pusteproblemer)
  • tizanidin (brukes til behandling av muskelsmerter og/eller muskelkramper).
Du skal ikke bruke Yaz dersom du har hepatitt C og bruker legemidler som inneholder ombitasvir/paritaprevir/ritonavir og dasabuvir fordi dette kan øke leverfunksjonsverdiene (økning i leverenzymet ALAT). Legen vil forskrive en annen type prevensjonsmiddel før oppstart av behandling med disse legemidlene. Behandlingen med Yaz kan starte opp igjen ca. 2 uker etter at denne behandlingen er avsluttet. Se avsnittet "Bruk ikke Yaz").
Rådfør deg med lege eller apotek før du tar noen form for medisin.
Inntak av Yaz sammen med mat og drikke
Yaz kan tas med eller uten mat og eventuelt med litt væske.
Laboratorietester
Hvis du må ta en blodprøve, skal du si fra til legen eller laboratoriepersonalet om at du bruker p-pillen, da hormonelle prevensjonsmidler kan påvirke resultatene av enkelte prøver.
Graviditet
Hvis du er gravid, må du ikke ta Yaz. Hvis du blir gravid mens du bruker Yaz, må du slutte å ta det umiddelbart og ta kontakt med legen. Hvis du ønsker å bli gravid, kan du når som helst slutte å ta Yaz (se også ”Dersom du avbryter behandling med Yaz”).
Rådfør deg med lege eller apotek før du tar noen form for medisin.
Amming
Kvinner som ammer frarådes generelt å bruke Yaz. Hvis du ønsker å ta p-pillen mens du ammer, bør du ta kontakt med legen din.
Rådfør deg med lege eller apotek før du tar noen form for medisin.
Kjøring og bruk av maskiner
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek.
Det foreligger ikke informasjon som tyder på at Yaz påvirker evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner.
Yaz inneholder laktose
Dersom legen din har fortalt deg at du har intoleranse overfor noen sukkertyper, bør du kontakte legen din før du tar dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker Yaz
En blisterpakning inneholder 24 aktive, lyserøde tabletter og 4 hvite placebotabletter.
De to ulikt fargede Yaz-tablettene er plassert i rekkefølge. Ett brett inneholder 28 tabletter.
Ta en tablett Yaz hver dag, om ønskelig med litt vann. Du kan ta tablettene med eller uten mat, men du bør ta tablettene til omtrent samme tid hver dag.
Tablettene må ikke forveksles: Ta en lyserød tablett de første 24 dagene og deretter en hvit tablett de siste 4 dagene. Deretter skal du begynne på et nytt brett med en gang (24 lyserøde tabletter og deretter 4 hvite tabletter). Det er derfor ikke noe opphold mellom to brett.
På grunn av tablettenes ulike sammensetning er det nødvendig å begynne med den første tabletten øverst til venstre, og du må ta tablettene hver dag. For å få riktig rekkefølge, følg den retningen pilene på brettet viser.
Klargjøring av brettet
For at det skal være lett å kontrollere at man tar tabletten hver dag, leveres Yaz med 7 klistremerker som hver er påført de 7 ulike startdagene i uken. Velg det ukeklistremerket som begynner med den dagen du begynner å ta tablettene. Hvis du for eksempel begynner på en onsdag, bruker du ukeklistremerket som begynner med ”ONS”.
Sett ukeklistremerket langs toppen av Yaz-brettet hvor det står ”Fest dagsmarkeringen her”, slik at den første dagen står ovenfor tabletten som er merket ”1”.
Dagen er nå merket over hver tablett, slik at du lett kan se om du har tatt en bestemt tablett. Pilene viser rekkefølgen tablettene skal tas i.
I løpet av de 4 dagene du tar de hvite placebotablettene (placebodagene), skal menstruasjonsblødningen begynne (såkalt avbruddsblødning). Denne starter vanligvis andre eller tredje dag etter at du har tatt den siste lyserøde, aktive Yaz-tabletten. Så snart du har tatt den siste hvite tabletten, må du starte på neste brett, uansett om blødningen har opphørt eller ikke. Dette betyr at du skal starte neste brett på samme ukedag, og at menstruasjonsblødningen skal starte på samme dag hver måned.
Dersom du bruker Yaz på denne måten, vil du også være beskyttet mot graviditet i løpet av de 4 dagene du tar placebotabletter.
Når kan du begynne med første brett
  • Dersom du ikke har brukt prevensjonsmiddel med hormoner i løpet av forrige månedBegynn med Yaz på første dag i syklusen (det vil si første dag du har menstruasjonsblødning). Dersom du begynner å bruke Yaz den første dagen du har menstruasjon, er du straks beskyttet mot graviditet. Du kan også begynne på dag 2-5 i syklusen, men da må du bruke et annet prevensjonsmiddel i tillegg (for eksempel kondom) de første 7 dagene.
  • Overgang fra et kombinert hormonelt prevensjonsmiddel, p-ring eller p-plasterDu skal helst begynne å bruke Yaz dagen etter inntak av siste aktive tablett (den siste tabletten som inneholder virkestoff) for din tidligere p-pille, men senest dagen etter at den tablettfrie perioden for din tidligere p-pille er over (eller etter den siste inaktive tabletten av din tidligere p-pille). Følg rådene fra legen din hvis du skal bytte fra et kombinert prevensjonsmiddel som p-ring eller p-plaster.
  • Overgang fra en progestogenmetode (minipille (piller som kun inneholder progestogen), injeksjon, implantat eller progestogenfrigjørende spiral)Du kan skifte fra minipiller fra én dag til den neste (fra dagen implantatet eller spiralen fjernes, eller når du skulle tatt neste injeksjon), men du må bruke et annet prevensjonsmiddel i tillegg (for eksempel kondom) de første 7 dagene.
  • Etter abortFølg de rådene legen gir deg.
  • Etter fødselDu kan begynne å bruke Yaz mellom 21 og 28 dager etter fødselen. Dersom du starter senere enn dag 28, må du bruke en såkalt barrieremetode (for eksempel kondom) de første syv dagene med bruk av Yaz. Dersom du etter en fødsel har hatt samleie før du begynner å bruke Yaz (igjen), må du først forvisse deg om at du ikke er gravid, eller du må vente til neste menstruasjonsblødning.
  • Dersom du ammer og ønsker å begynne å bruke Yaz (igjen) etter en fødselLes avsnittet om “Amming”.
Spør legen din hvis du er usikker på når du kan begynne å bruke Yaz.
Dersom du tar for mye av Yaz
Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00) hvis du har fått i deg for mye legemiddel eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved et uhell. For andre spørsmål om legemidlet, kontakt lege eller apotek.
Det er ikke rapportert om alvorlige skadelige bivirkninger etter å ha tatt for mange Yaz-tabletter.
Hvis du tar flere tabletter på en gang, kan det medføre kvalme, oppkast eller blødning fra skjeden. Selv jenter som ikke har fått sin første menstruasjon, men som har tatt dette legemidlet ved et uhell, kan få slike blødninger.
Dersom du har glemt å ta Yaz
De siste 4 tablettene i 4. rad på brettet er placebotabletter. Hvis du glemmer én av disse tablettene, har det ingen innvirkning på effekten av Yaz. Kast den glemte placebotabletten.
Hvis du glemmer en lyserød, aktiv tablett (tablettene 1-24 i blisterbrettet), må du gjøre følgende:
  • Dersom du er mindre enn 24 timer for sent ute med å ta en tablett, vil ikke beskyttelsen mot graviditet være redusert. Ta tabletten så snart du husker det, og ta deretter de neste tablettene til vanlig tid.
  • Dersom du er mer enn 24 timer for sent ute med å ta en tablett, kan beskyttelsen mot graviditet være redusert. Jo flere tabletter du har glemt å ta, desto større er risikoen for å bli gravid.
Risikoen for at beskyttelsen mot graviditet er redusert, er størst dersom du glemmer en lyserød tablett på begynnelsen eller slutten av brettet. Følgende regler gjelder for denne situasjonen (se også diagrammet):
  • Du har glemt mer enn én tablett på dette brettet Ta kontakt med legen.
  • Én glemt tablett mellom dag 1-7 (første rad)
Ta den tabletten du har glemt så snart du husker det, selv om dette betyr at du må ta to tabletter samtidig. Fortsett å ta tablettene igjen til vanlig tid og benytt et annet prevensjonsmiddel i tillegg de neste 7 dagene, for eksempel kondom. Dersom du har hatt samleie uken før du glemte tabletten, må du være klar over at det finnes en risiko for å bli gravid. I et slikt tilfelle må du rådføre deg med legen.
  • Én glemt tablett mellom dag 8-14 (andre rad)
Ta den glemte tabletten så snart du husker det, selv om dette innebærer at du må ta to tabletter samtidig. Fortsett å ta tablettene igjen til vanlig tid. Beskyttelsen mot graviditet vil ikke være redusert og du trenger ikke bruke annen prevensjon i tillegg.
  • Én glemt tablett mellom dag 15-24 (tredje eller fjerde rad)
    Du kan velge mellom to muligheter:
    1. Ta den tabletten du har glemt så snart du husker det, selv om dette betyr at du må ta to tabletter samtidig. Fortsett å ta tablettene igjen til vanlig tid. I stedet for å ta de hvite placebotablettene på dette brettet, skal du kaste dem og begynne direkte med neste brett (startdagen blir en annen).
      Sannsynligvis vil du da få en menstruasjonsblødning ved slutten av neste brett - mens du tar de hvite placebotablettene - men du kan også få lette eller menstruasjonslignende blødninger i løpet av neste brett.
    2. Du kan også slutte å ta de lyserøde, aktive tablettene og fortsette direkte med de 4 hvite placebotablettene (før du tar placebotablettene må du notere den dagen du glemte å ta tabletten). Dersom du ønsker å begynne på et nytt brett på den faste startdagen, må du ta placebotabletter i mindre enn 4 dager.
Hvis du følger én av disse to anbefalingene, vil du fortsatt være beskyttet mot graviditet.
  • Dersom du har glemt å ta noen av de lyserøde, aktive tablettene på et brett og ikke får en blødning i løpet av placebodagene, så kan dette bety at du er gravid. Du må da rådføre deg med din lege før du fortsetter med neste brett.
Mangler tekstalternativ for bilde
Hva du må gjøre hvis du kaster opp eller har kraftig diaré.
Dersom du kaster opp innen 3-4 timer etter at du har tatt en lyserød, aktiv tablett eller du har kraftig diaré, er det fare for at virkestoffene i tablettene ikke tas fullstendig opp i kroppen. Situasjonen ligner da en situasjon hvor du har glemt å ta en tablett. Etter å ha kastet opp eller hatt diaré må du så raskt som mulig ta en annen tablett fra et reservebrett. Ta om mulig tabletten innen 24 timer fra det tidspunktet da du vanligvis tar tabletten. Dersom dette ikke er mulig, eller det er gått 24 timer, bør du følge de råd som er gitt under “Dersom du har glemt å ta Yaz”.
Utsettelse av menstruasjonen: Hva du trenger å vite
Selv om det ikke anbefales, er det mulig å forskyve menstruasjonsblødningen ved å la være å ta de hvite placebotablettene fra 4. rad og i stedet fortsette direkte med neste brett med Yaz. Du kan forskyve menstruasjonen til utgangen av brett nummer to. Du kan oppleve lette eller menstruasjonslignende blødninger mens du tar tablettene i brett nummer to. Avslutt brett nr. to ved å ta de 4 hvite tablettene i rad 4. Begynn deretter med neste brett.
Du kan spørre legen din om råd før du bestemmer deg for å utsette menstruasjonen.
Endring av første dag i menstruasjonsperioden: Hva du trenger å vite
Dersom du tar tablettene i samsvar med veiledningen, vil menstruasjonsblødningen begynne i placebodagene. Dersom du trenger å bytte dag for dette, kan du redusere antall placebodager – de dagene du tar de 4 hvite placebotablettene (men aldri ved å forlenge tiden - 4 er maksimum!). Dersom du for eksempel begynner å ta placebotablettene på en fredag og du vil forandre dette til tirsdag (3 dager tidligere), må du begynne på det nye brettet 3 dager tidligere enn vanlig. Det kan hende at du ikke vil få blødning i løpet av disse dagene. Du kan deretter oppleve lette eller menstruasjonslignende blødninger.
Hvis du er usikker på hvordan du skal gå frem, kan du kontakte legen din for råd.
Dersom du avbryter behandling med Yaz
Du kan slutte å ta Yaz når som helst. Hvis du ikke ønsker å bli gravid, bør du be legen om råd om andre sikre prevensjonsmetoder. Hvis du ønsker å bli gravid, kan du slutte å ta Yaz og vente på menstruasjonsblødning før du prøver å bli gravid. Da kan du lettere beregne den forventede datoen for fødselen.
Spør lege eller apotek dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det. Hvis du får bivirkninger, spesielt hvis de er alvorlige eller vedvarende, eller helsetilstanden din endres og du tror dette kan være forårsaket av Yaz, må du rådføre deg med legen din.
Det er økt risiko for blodpropp i vener (venøs tromboembolisme) eller blodpropp i arteriene (arteriell tromboembolisme) hos alle kvinner som bruker kombinerte hormonelle prevensjonsmidler. For mer detaljert informasjon om spesiell risiko ved bruk av kombinerte hormonelle prevensjonsmidler, se avsnitt 2 "Hva du må vite før du bruker Yaz".
Nedenfor finner du en liste over bivirkninger som er forbundet med bruk av Yaz:
Vanlige bivirkninger (rammer mellom 1 og 10 av 100 brukere):
  • humørsvingninger
  • hodepine
  • kvalme
  • brystsmerter, problemer med menstruasjonsperiodene, som for eksempel uregelmessig menstruasjon, uteblitt menstruasjon.
Mindre vanlige bivirkninger (rammer mellom 1 og 10 av 1000 brukere):
  • depresjon, nervøsitet, søvnighet
  • svimmelhet, prikkende og stikkende følelse
  • migrene, åreknuter, forhøyet blodtrykk
  • magesmerter, oppkast, dårlig fordøyelse, tarmgass, magebetennelse, diaré
  • kviser, kløe, utslett
  • ømhet og smerter, f.eks. ryggsmerter, smerter i armer og bein, muskelkramper
  • soppinfeksjon i skjeden, bekkensmerter, forstørrede bryster, godartede kuler i brystet, blødning fra skjeden/livmoren (som vanligvis avtar ved fortsatt behandling), utflod fra skjeden, hetetokter, skjedebetennelse (vaginitt), problemer med menstruasjonssyklusen, smertefulle menstruasjoner, kortere menstruasjonsblødninger, svært kraftige menstruasjonsblødninger, tørr skjede, unormal celleprøve fra livmorhalsen, nedsatt sexlyst
  • manglende energi, økt svetting, væskeopphopning
  • vektøkning
Sjeldne bivirkninger (rammer mellom 1 og 10 av 10 000 brukere):
  • candida (soppinfeksjon)
  • blodmangel, økt antall blodplater
  • allergiske reaksjoner
  • hormonelle (endokrine) forstyrrelser
  • økt matlyst, manglende matlyst, unormalt høye konsentrasjoner av kalium i blodet, unormalt lave konsentrasjoner av natrium i blodet
  • manglende evne til å få orgasme, søvnløshet
  • svimmelhet, skjelving
  • øyesykdom, for eksempel betennelse i øyelokket, tørre øyne
  • unormalt raske hjerteslag
  • betennelse i blodåre, neseblødning, besvimelse
  • oppsvulmet mage, tarmsykdom, følelse av å være oppblåst, magebrokk, soppinfeksjon i munnen, forstoppelse, munntørrhet
  • smerter i gallegangene eller galleblæren, betennelse i galleblæren
  • gulbrune flekker på huden, eksem, håravfall, kviselignende hudbetennelse, tørr hud, klumpete hudbetennelse, overdreven hårvekst, hudlidelse, strekkmerker på huden, hudbetennelse, lysfølsom hudbetennelse, hudknuter
  • vanskelig eller smertefull sex, skjedebetennelse (vulvovaginitt), blødning etter samleie, avbruddsblødning, brystcyste, økt antall brystceller (hyperplasi), ondartede kuler i brystet, unormal vekst i slimhinneoverflatene i livmorhalsen, innskrumpning eller reduksjon av slimhinnene i livmoren, væskefylte eggstokkcyster, forstørret livmor
  • generell følelse av å være uvel
  • vekttap
  • blodpropp i blodårer (vener eller arterier), f.eks.:
    • i et bein eller en fot
    • i en lunge (lungeemboli)
    • hjerteinfarkt
    • slag
    • lite slag eller symptomer på et forbigående slag/drypp, såkalt transitorisk iskemisk attakk
    • blodpropp i lever, mage/tarm, nyrer eller øye.
Risikoen for å få blodpropp kan være økt dersom du har andre tilstander som øker denne risikoen (se avsnitt 2 for mer informasjon om tilstandene øker risikoen for blodpropp og symptomene på blodpropp).
Følgende bivirkninger er også rapportert, men frekvensen deres kan ikke anslås utifra tilgjengelige data: overfølsomhet, erythema multiforme (rødt, sirkelformet utslett eller sår).
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/pasientmelding. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Yaz
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Dette legemidlet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser.
Bruk ikke dette legemidlet etter den utløpsdatoen som er angitt på esken etter ”Utløpsdato”. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan du skal kaste legemidler som du ikke lenger bruker. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Yaz
  • Virkestoffer er etinyløstradiol (som betadeksklatrat) og drospirenon.Hver lyserøde aktive, filmdrasjerte tablett inneholder 0,020 mg etinyløstradiol (som betadeksklatrat) og 3 mg drospirenon.
  • De hvite, filmdrasjerte tablettene inneholder ikke virkestoffer.
  • De andre innholdsstoffene er:
  • Lyserøde, aktive, filmdrasjerte tabletter:
  • Tablettkjerne: laktosemonohydrat, maisstivelse, magnesiumstearat (E 470b)
  • Filmdrasjering: hypromellose (E 464), talkum (E 553b), titandioksid (E 171) og rødt jernoksid (E 172).
  • Hvite, inaktive, filmdrasjerte tabletter:
  • Tablettkjerne: laktosemonohydrat, mikrokrystallinsk cellulose, magnesiumstearat (E 470b)
  • Filmdrasjering: hypromellose (E 464), talkum (E 553b) og titandioksid (E 171).
Hvordan Yaz ser ut og innholdet i pakningen
  • Hvert blisterbrett med Yaz inneholder 24 lyserøde aktive, filmdrasjerte tabletter i rad 1, 2, 3 og 4, og 4 hvite, filmdrasjerte placebotabletter i rad 4.
  • Yaz-tabletter, både de lyserøde og de hvite, er filmdrasjerte tabletter, tablettkjernen er overtrukket.
  • Den aktive tabletten er lyserød, rund og med konvekse overflater, med bokstavene "DS" preget i en likesidet sekskant på den ene siden.
  • Placebotabletten er hvit, rund og med konvekse overflater, med bokstavene "DP" preget i en likesidet sekskant på den ene siden.
  • Yaz leveres i pakninger med 1, 3, 6 og 13 blisterbrett, hvert med 28 tabletter.
Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.
Innehaver av markedsføringstillatelsen
Bayer AB
Box 606
SE-169 26
Sverige
Tilvirker
Bayer AG
13342 Berlin, Tyskland
og
Bayer Weimar GmbH & Co KG
Döbereinerstr. 20, 99427 Weimar, Tyskland
Dette legemidlet er godkjent i EØS-landene med følgende navn:
  • Bulgaria, Tsjekkia, Estland, Frankrike, Tyskland, Island, Irland, Italia, Latvia, Litauen, Luxembourg, Malta, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania: YAZ
  • Østerrike, Belgia, Kroatia, Danmark, Finland, Norge, Portugal, Sverige: Yaz
  • Nederland: YAZ 24+4
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 03.12.2018

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

artritt (leddbetennelse, betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

artrose (osteoartrose, osteoartritt, slitasjegikt): Nedbrytning av den glatte leddbrusken på overflaten av ben som er tilsluttet et ledd. Nedbrytningen kan være forårsaket av slitasje, skade eller sykdom, og kan gjøre det smertefullt å bevege leddet. Artrose forekommer hovedsakelig hos eldre mennesker. Oftest er det kneledd, hofteledd, fingerledd og ankler som berøres.

aura: Utstråling, karisma. Brukes i medisinsk sammenheng for å beskrive symptomersom kan oppstå før et migreneanfall (forvarsel), slik som. synsforstyrrelser, prikkinger i armer/ben, svimmelhet og talevansker.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

bmi (body mass index, kmi): (BMI: Body Mass Index, KMI: Kroppsmasseindeks) Måling som brukes for å vurdere en persons vekt i forhold til lengden. Beregnes ved å dele vekten i kilo med kvadratet av høyden i meter. En verdi mellom 18,5 og 25 regnes som normalt. Verdier mellom 25 og 30 klassifiseres som overvekt, og verdier over 30 klassifiseres som fedme.

brystkreft (brystcancer, brystsvulst, brysttumor, cancer mammae): Ondartet svulst i brystet hos kvinner. Står for ca. 30% av all kreftsykdom som rammer kvinner. Sykdommen kan behandles på mange måter, blant annet med kirurgi, stråling og kjemoterapi.

crohns sykdom (morbus crohn): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fordøyelsesproblemer (dyspepsi, fordøyelsesbesvær): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

forkammerflimmer (atrieflimmer, atriefibrillering, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

forkjølelse: Virusinfeksjon i nese og svelg. Vanlige symptomer er hoste, snue, nysing, sår hals, hodepine og ev. lett feber.

hemolytisk uremisk syndrom (hus, hemolytisk uremisyndrom): Syndrom som kjennetegnes av hemolytisk anemi, trombocytopeni og akutt nyresvikt.

hepatitt c (hepatitt c-virusinfeksjon, hcv-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt C-virus (HCV). HCV smitter hovedsakelig gjennom blod.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypertriglyseridemi: Økte nivåer av triglyserider i blodet. Triglyserider er den viktigste bestanddel i animalsk og vegetabilsk fett.

høyt blodtrykk (hypertensjon): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli: En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

vaginitt (kolpitt, skjedeinfeksjon, skjedebetennelse): Betennelse eller infeksjon i vagina (skjeden). Se også bakteriell vaginose.

venøs trombose (venetrombose, veneblodpropp): Blodpropp i en vene.

vulvovaginitt (betennelse i vulva): Betennelse eller infeksjon i vulva (de ytre kjønnsorganene) og vagina (skjeden).

økt svetting (hyperhidrose, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.