Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Voltaren 25 mg/ml injeksjonsvæske / konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

diklofenaknatrium

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller apotek.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Voltaren er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Voltaren
  3. Hvordan du bruker Voltaren
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Voltaren
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Voltaren er og hva det brukes mot
Vær oppmerksom på at legen kan ha forskrevet legemidlet til en annen bruk og/eller med en annen dosering enn angitt i pakningsvedlegget. Følg alltid legens forskrivning som er angitt på apoteketiketten.
Voltaren er et såkalt ikke-steroid antiinflammatorisk legemiddel (NSAID) med betennelsesdempende, smertestillende og febernedsettende egenskaper. Preparatet lindrer raskt både spontan smerte og smerte ved bevegelse. Voltaren reduserer også hevelse i forbindelse med betennelsestilstander (inflammasjoner) og sårødemer.
Voltaren injeksjonsvæske brukes til behandling av smerter i forbindelse med sten i urinlederen og smerte etter operasjon hos voksne.
Kontroller mens du bruker Voltaren
Dersom du har etablert hjerte- og karsykdom eller signifikante risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, vil legen din jevnlig vurdere om du skal fortsette behandlingen med Voltaren, særlig hvis behandlingen varer i mer enn 4 uker.
Hvis du har nedsatt funksjon av nyre, lever eller blod, må du ta blodprøver under behandlingen. Disse vil kontrollere enten leverfunksjonen din (nivået av transaminaser) eller nyrefunksjonen din (nivået av kreatinin) eller blodcellene dine (nivået av hvite og røde blodceller og blodplater). Legen din tar hensyn til disse blodprøvene i en vurdering av om du må slutte å bruke Voltaren eller endre dosen.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker Voltaren
Bruk ikke Voltaren
  • dersom du er allergisk (overfølsom) overfor diklofenaknatrium, natriummetabisulfitt eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6).
  • dersom du tidligere har fått blødninger eller sår i mage eller tarm ved bruk av betennelsesdempende legemidler, eller har tilbakevendende sår eller blødning i mage (to eller flere atskilte episoder med påvist sår eller blødning).
  • dersom du har sår eller blødninger i mage eller tarm.
  • dersom du tidligere har fått astmaanfall, elveblest, akutt tett nese eller hevelser i ansikt, lepper, tunge, hals og/eller armer og ben (tegn på angioødem) ved bruk av preparater som inneholder acetylsalisylsyre eller andre betennelsesdempende legemidler.
  • dersom du har etablert hjertesykdom og / eller cerebrovaskulær sykdom f.eks hvis du har hatt et hjerteinfarkt, hjerneslag, drypp (TIA) eller blokkeringer i blodårene til hjertet eller hjernen, eller en bypass-operasjon eller inngrep for å fjerne blokkeringer.
  • dersom du har eller har hatt problemer med blodsirkulasjonen (perifer arteriell sykdom).
  • dersom du har alvorlig hjertesvikt, leversvikt eller nyresvikt.
  • dersom du er mer enn 6 måneder gravid.
Hvis du tror du er allergisk, rådfør deg med legen din.
Advarsler og forsiktighetsregler
  • Hvis du har eller har hatt følgende symptomer eller sykdommer, bør du opplyse legen om dette før behandlingen begynner: Sår i mage eller tarm eller andre magesykdommer (for eksempel ulcerøs kolitt, Crohns sykdom), tett nese (i forbindelse med polypper i nesen, sesongallergi), kroniske luftveisproblemer, nedsatt leverfunksjon eller leversykdom, hjertesvikt, astma, blodsykdom eller nedsatt nyrefunksjon.
  • Hvis du opplever noen av følgende symptomer ved bruk av Voltaren, bør du ta kontakt med lege: Uvanlige symptomer i mage eller tarm (for eksempel sår eller blødninger), reaksjoner i huden (for eksempel utslett, kløe), slimhinnereaksjoner eller andre typer allergiske reaksjoner.
  • Hvis legemidlet skal brukes over en lengre periode. I slike tilfeller vil legen utføre blodanalyser.
  • Ved langtidsbruk (>3 mnd) av Voltaren med inntak annenhver dag eller oftere, kan hodepine utvikles eller forverres og bør ikke behandles med økning av dosen. Ved mistanke om hodepine fremkalt av Voltaren bør lege kontaktes.
  • Hvis du prøver å bli gravid.
  • Legemidler som Voltaren kan være forbundet med en liten økning i risiko for hjerteinfarkt eller hjerneslag, spesielt i høye doser og ved langtidsbehandling. Det er derfor viktig at du ikke tar Voltaren i lengre perioder enn anbefalt, og ikke tar mer enn anbefalt dose.
Rådfør deg med lege før du bruker Voltaren:
  • dersom du røyker.
  • dersom du har diabetes.
  • dersom du har angina, blodpropp, høyt blodtrykk, forhøyet kolesterolnivå eller forhøyet kolesterolnivå.
  • Hvis du har hjerteproblemer, har hatt hjerneslag eller tror du er i risikogruppen for å få slike problemer, bør du søke råd hos lege eller farmasøyt før oppstart av behandlingen. Bivirkninger kan reduseres ved å bruke laveste effektive dose som gir symptomlindring, i kortest mulig tid.
  • Hvis du på noe tidspunkt under behandlingen med Voltaren opplever noen tegn eller symptomer på hjerte- eller karbivirkninger slik som brystsmerter, kortpustethet, svakhet eller slørete tale må du kontakte lege umiddelbart.
Eldre pasienter, spesielt de som er skjøre eller har lav kroppsvekt, bør være oppmerksomme på at de kan være mer følsomme overfor virkningen av Voltaren enn andre voksne. De må følge legens instruksjoner nøye.
Andre legemidler og Voltaren
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker eller nylig har brukt andre legemidler, dette gjelder også reseptfrie legemidler.
Voltaren kan påvirke eller bli påvirket av andre legemidler som tas samtidig.
Det er spesielt viktig å si ifra til legen din dersom du bruker noen av følgende legemidler:
  • Litium eller visse legemidler brukt i behandlingen av depresjoner (SSRIer, selektive serotonin reopptakshemmere).
  • Digoksin (legemiddel mot hjerteproblemer).
  • Visse legemidler brukt i behandling av høyt blodtrykk og hjertefeil (ACE-hemmere og betablokkere).
  • Vanndrivende legemidler (diuretika).
  • Probenecid.
  • Metotreksat (legemiddel som brukes mot artritt og noen former for kreft).
  • Legemidler som brukes i behandlingen av diabetes, unntatt insulin.
  • Blodfortynnende legemidler.
  • Andre smertestillende og betennelsesdempende midler (for eksempel ibuprofen eller acetylsalicylsyre).
  • Kortikosteroider (legemidler brukt for å dempe betente områder i kroppen).
  • Ciklosporin, takrolimus (legemidler som brukes av pasienter som har fått transplantert et organ).
  • Trimetoprim (et legemiddel som brukes for å forhindre eller behandle urinveisinfeksjoner).
  • Kinoloner (legemidler som brukes mot infeksjoner).
  • Kolestipol eller kolestyramin (legemidler som øker utskillelsen av gallesyre).
  • Vorikonazol (legemiddel som brukes ved soppinfeksjoner).
  • Fenytoin (legemiddel som brukes i behandling av epilepsi).
  • Rifampicin (et antibiotikum som brukes ved bakterieinfeksjoner).
Graviditet og amming
Rådfør deg med lege eller apotek før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror du kan være gravid eller planlegger å bli gravid. Legen din vil snakke med deg om den potensielle risikoen ved å ta Voltaren under graviditet eller amming.
Voltaren kan gjøre det vanskeligere å bli gravid. Fortell legen din om du planlegger å bli gravid eller om du har vanskeligheter med å bli det.
Som for andre legemidler som inneholder acetylsalisylsyre eller andre NSAIDs, må du, dersom du er gravid, informere legen din før du bruker Voltaren. Bruk ikke Voltaren dersom du er kommet lenger enn 6. måned av graviditeten.
Legemidlet går over i morsmelk i små mengder. Rådfør deg derfor med lege før du bruker Voltaren under amming.
Kjøring og bruk av maskiner
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek.
Hvis du opplever synsforstyrrelser, svimmelhet, søvnighet eller andre forandringer, bør du ikke kjøre bil eller betjene maskiner.
Viktige opplysninger om noen av innholdsstoffene i Voltaren
Voltaren injeksjonsvæske inneholder natriummetabisulfitt, som i sjeldne tilfeller kan forårsake alvorlige overfølsomhetsreaksjoner og sammentrekninger av luftveiene.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker Voltaren
Voltaren injeksjonsvæske gis normalt av helsepersonell som injeksjon i en muskel eller infusjon over 0,5 til 2 timer i en blodåre. Dosen bestemmes av legen som tilpasser den for deg. Injeksjonsvæsken anbefales ikke brukt til barn. Infusjon i en blodåre bør kun gis i sykehus.
Dersom du får for mye av Voltaren
Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjonen (tlf: 22 59 13 00) hvis du har fått i deg for mye legemiddel eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved et uhell. For andre spørsmål om legemidlet, kontakt lege eller apotek.
Dersom du har glemt en dose Voltaren
Du må ikke ta en dobbel dose som erstatning for en glemt dose.
Spør lege eller apotek dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan Voltaren forårsake bivirkninger, men ikke alle får det. De vanligste bivirkningene er knyttet til mage-tarmsystemet. Det kan forekomme dannelse av sår eller hull i magesekk og tolvfingertarm, og blødning fra mage eller tolvfingertarm, som kan være livstruende, særlig hos eldre.
Avslutt bruken av Voltaren og kontakt lege umiddelbart hvis du opplever:
  • Lette kramper og ømhet i magen, som opptrer kort tid etter påbegynt behandling med Voltaren og etterfølges av rektal blødning eller blodig diaré, vanligvis innen 24 timer etter at magesmertene begynte (ukjent frekvens, kan ikke anslås ut fra de tilgjengelige dataene).
Vanlige bivirkninger (forekommer hos mellom 1 av 10 og 1 av 100 pasienter) er:
Magesmerter, kvalme, oppkast, diaré, luft i magen, utslett, hodepine, svimmelhet, vertigo, appetittløshet, fordøyelsesvansker, unormale leververdier (økte nivåer av transaminaser) og smerte, hardhet og reaksjoner på injeksjonsstedet.
Mindre vanlige bivirkninger (forekommer hos mellom 1 av 100 og 1 av 1000 pasienter) er:
Hjerteinfarkt, hjertesvikt, hjertebank, brystsmerter.
Sjeldne bivirkninger (forekommer hos mellom 1 av 1000 og 1 av 10000 pasienter) er:
Magekatarr, sår eller blødninger fra mage og tarm, blodig oppkast, blodig diaré, mørk avføring, kløende utslett (tegn på elveblest), hepatitt, gulsott, leversykdommer, søvnighet (tegn på søvnløshet), astma (inkludert tungpusthet), væskeansamlinger i kroppen (ødem), overfølsomhetsreaksjoner, anafylaktiske og anafylaktoide reaksjoner (inkludert blodtrykksfall og sjokk) og hevelse og vevsdød på injeksjonsstedet.
Svært sjeldne bivirkninger (forekommer hos færre enn 1 av 10000 pasienter) er:
Blodbildeforandringer, hevelse i hud og slimhinner (inkludert hevelse i ansiktet), desorientering, depresjon, søvnløshet, mareritt, irritabilitet, psykotiske forstyrrelser, prikking eller følelsesløshet i hender eller føtter, svekket hukommelse, kramper, angst, skjelvinger, hjernehinnebetennelse, skade på hjernens blodårer, sykdommer (for eksempel betennelse) i munn, spiserør, mage eller tarm, forstoppelse, munnsår, oppsvulmet, rød eller sår tunge, bukspyttkjertelbetennelse, kramper i øvre del av magen, spesielt etter måltid, alvorlige hudreaksjoner, kløe, kløende, rødt og brennende utslett (tegn på eksem), rødme i huden (tegn på erytem), håravfall, synssvekkelse, tåkesyn, dobbeltsyn, nedsatt hørsel, øresus, smaksforstyrrelser, høyt blodtrykk, årebetennelse, lungebetennelse, akutt leverbetennelse, leversvikt, blod i urinen, akutt nyreskade (nyresvikt), forstyrret nyrefunksjon og verkebyller på injeksjonsstedet. Samtidig forekomst av brystsmerter og allergiske reaksjoner (tegn på Kounis syndrom).
Bivirkninger med ukjent frekvens (kan ikke anslås ut fra de tilgjengelige data) er:
Vevsskade på injeksjonsstedet.
Legemidler som Voltaren kan være forbundet med en liten økning i risiko for hjerteinfarkt eller hjerneslag.
Hvis det oppstår synsforstyrrelser mens du behandles med Voltaren, kontakt lege fordi det kan være nødvendig med en undersøkelse av øynene for å utelukke andre årsaker.
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/bivirkninger-og-sikkerhet/meld-bivirkninger/bivirkningsmelding-for-pasienter. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Voltaren
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Oppbevares ved høyst 30ºC.
Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys.
Bruk ikke Voltaren etter utløpsdatoen som er angitt på esken og etiketten etter EXP. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Voltaren:
  • Virkestoff er diklofenaknatrium
  • Andre innholdsstoffer er: Mannitol, natriummetabisulfitt, benzylalkohol, propylenglykol, natriumhydroksid, vann til injeksjonsvæsker.
Hvordan Voltaren ser ut og innholdet i pakningen:
Ampuller av klart glass med et blått brekkpunkt og en rød og to grønne ringer. Én pakning inneholder 5 ampuller á 3 ml injeksjonsvæske.
Innehaver av markedsføringstillatelsen og tilvirker
Novartis Norge AS
Postboks 4284 Nydalen
0401 Oslo
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert: 07/2018
 
Påfølgende informasjon er bare beregnet på helsepersonell:Intramuskulær administrering (injeksjon)
Følgende rettledning for intramuskulær injeksjon bør følges for å unngå skade på nerver eller annet vev på injeksjonsstedet (som kan føre til muskelsvakhet, muskellammelse og hypoestesi).
Voksne: 1 ampulle (75 mg) settes dypt intramuskulært i glutealregionens øvre laterale kvadrant ved bruk av aseptisk teknikk. Ved utilstrekkelig effekt etter 30 minutter gis ytterligere 1 ampulle på motsatt sides glutealregion. Injeksjoner bør ikke gis i mer enn to påfølgende dager, da andre administreringsformer er å foretrekke ved lengre tids behandling. Injeksjonsvæsken anbefales ikke brukt til barn.
Engangssprøyter med gummipakning bør anvendes.
Intravenøs administrering ved postoperativ smerte (infusjon)
Intravenøs infusjon bør kun gis på sykehus.
Voksne: 1 eller unntaksvis 2 infusjoner gis pr. døgn. Må ikke gis som intravenøs bolusinjeksjon. Maksimal døgndose er 150 mg. Behandlingen bør ikke overskride 2 døgn.
Tilberedning av infusjonsvæske:
Ampullene er kun til engangsbruk. Injeksjonsvæsken bør brukes umiddelbart etter åpning. Ubrukt væske bør kastes.
100-500 ml natriumklorid 9 mg/ml eller glukose 50 mg/ml bufres med 1 ml natriumhydrogenkarbonat 4,2 %. 1 ampulle á 3 ml (75 mg) Voltaren injeksjonsvæske fortynnes i den bufrede oppløsningen. Den ferdige fortynnede infusjonsløsningen infunderes over 0,5-2 timer. Bare klare løsninger kan brukes. Hvis krystaller eller utfelling oppdages, må ikke infusjonsløsningen brukes. Infusjonsløsningen bør tilberedes like før bruk. Maksimal holdbarhet er 24 timer under forutsetning av at blandingen oppbevares ved 2-8ºC (i kjøleskap).

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

artritt (leddbetennelse, betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

crohns sykdom (morbus crohn): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

hjerneslag (slag, slaganfall): Plutselig tap av nervefunksjoner pga. oksygenmangel eller blødning i hjernen. Forårsakes ofte av en blodpropp i blodårene i hjernen.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

høyt blodtrykk (hypertensjon): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

intramuskulær (i.m., intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

intravenøs (i.v., intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øresus (tinnitus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.