Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Sendoxan 200 mg, 500 mg og 1000 mg, pulver til injeksjonsvæske, oppløsning

cyklofosfamidmonohydrat tilsvarende cyklofosfamid 200 mg, 500 mg og 1000 mg.

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller apotek.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Sendoxan er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Sendoxan
  3. Hvordan du bruker Sendoxan
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Sendoxan
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Sendoxan er og hva det brukes mot
Sendoxan er et legemiddel mot kreft (cytostatika) som skader arvestoffet i cellene slik at celledelingen hemmes og cellene dør. Sendoxan hemmer også immunforsvaret.
Sendoxan brukes hovedsakelig ved ulike former for kreft og mot enkelte, såkalte autoimmune sykdommer, f.eks. langvarig og alvorlig leddgikt (reumatoid artritt).
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker Sendoxan
Bruk ikke Sendoxan:
  • dersom du noen gang har hatt en allergisk reaksjon overfor cyklofosfamid eller er allergisk ovenfor noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6). En allergisk reaksjon kan ha symptomer som pustevansker, hvesende pust, utslett, kløe eller hevelse i ansikt og lepper.
  • dersom du har en sterkt nedsatt benmargsfunksjon (spesielt om du tidligere har vært behandlet med cytostatikuma og/eller strålebehandling). Det vil bli tatt blodprøver for å sjekke hvor godt benmargen din fungerer.
  • hvis du har en pågående urinveisinfeksjon, som kan vise seg ved smerter ved vannlating (cystitt).
  • hvis du har en pågående infeksjon.
  • hvis du har nedsatt urinstrøm eller tette urinveier.
  • dersom du ammer (se avsnitt om ”graviditet, amming og fertilitet”).
Advarsler og forsiktighetsregler
Rådfør deg med lege eller apotek før du bruker Sendoxan hvis du
  • allerede får eller nettopp har fått strålebehandling eller kjemoterapi.
  • har leverproblemer.
  • har nyreproblemer. Legen din vil ta blodprøver for å undersøke hvor godt din lever og dine nyrer fungerer.
  • har problemer med hjertet eller har fått strålebehandling av området rundt hjertet.
  • har dårlig almenntilstand eller er svak.
  • er eldre.
  • vurderer å bli gravid (se avsnitt om «Graviditet, amming og fertilitet»).
Sendoxan kan i sjeldne tilfeller påvirke de hvite blodlegemene slik at infeksjonsforsvaret forverres. Dersom du får en infeksjon med symptomer som feber med kraftig forverret allmenntilstand eller feber med lokale infeksjonssymptomer som vondt i halsen/svelget/munnen eller vannlatingsbesvær, skal du så raskt som mulig oppsøke lege slik at blodprøver for å utelukke mangel på hvite blodlegemer (agranulocytose). Det er viktig at du gir informasjon om hva slags medisin du bruker.
Slutt å ta Sendoxan og kontakt lege så snart som mulig dersom du får uforklarlige muskelsmerter, muskelkramper eller muskelsvekkelse.
Påvirking på ditt blod- og immunsystem
  • Blodcellene produseres i benmargen din. Det produseres tre typer blodceller: røde blodceller som frakter oksygen rundt i kroppen, hvite blodceller som bekjemper infeksjoner, og blodplater som får blodet til å levre seg.
  • Etter å ha tatt Sendoxan vil antallet av de tre blodcelletypene reduseres. Dette er en uunngåelig bivirkning av Sendoxan. Antall blodceller vil nå det laveste nivået ca. 5-10 dager etter at du startet å ta Sendoxan, og vil være lavt inntil noen få dager etter at kuren er stoppet. De fleste oppnår normal antall blodceller innen 21-28 dager. Hvis du har fått mye kjemoterapi tidligere, kan det ta lengre tid å oppnå normalt nivå.
  • Du er mer utsatt for å få infeksjoner når antall blodceller reduseres. Prøv å unngå nær kontakt med mennesker som har hoste, forkjølelse og andre infeksjoner.
  • Legen din vil undersøke om antall røde - og hvite blodceller og blodplater er høyt nok før og under behandlingen med Sendoxan.
Påvirkning på tannkjøttet ditt
Det er viktig med grundig munnhygiene da det kan forekomme sår og infeksjoner i munnen. Snakk med legen din hvis du er usikker.
Påvirkning på urinblæren din
  • Sendoxan kan skade innerveggen i urinblæren og forårsake blødninger. Legen din vet at dette kan forekomme og, hvis nødvendig, vil du bli gitt et legemiddel som inneholder mesna og som beskytter urinblæren din.
  • Legemiddel med mesna kan bli gitt deg som injeksjon, blandet i en intravenøse oppløsningen eller som tabletter.
  • De fleste som får Sendoxan sammen med mesna opplever ingen problemer med urinblæren, men legen vil kanskje teste urinen din for innhold av blod ved å bruke en ”urinstiks” eller mikroskop.
  • Hvis du oppdager blod i urinen må du informere legen din umiddelbart.
Andre legemidler og Sendoxan:
Rådfør deg alltid med lege eller apotek dersom du bruker eller nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler, også reseptfrie legemidler.
Når Sendoxan brukes samtidig med andre legemidler kan effekten påvirke eller påvirkes av de andre legemidlene. Dette øker risikoen for bivirkninger og andre uønskede effekter.
Eksempel på legemidler som påvirker eller påvirkes av Sendoxan:
  • Et legemiddel mot gikt, kalt allopurinol som brukes mot urinsyregikt kan forsterke bivirkningene av Sendoxan.
  • Et muskelavslappende middel som inneholder suksametonium, og som brukes under operasjoner, kan få en forsterket effekt.
  • Legemidler som brukes i behandlingen av kreft.
  • Noen legemidler mot betennelse og smerte (indometacin) øker risikoen for langsommere utskillelse av vann enn normalt og kan medføre alvorlig vannopphopning.
  • Noen legemidler mot epilepsi (fenobarbital, fenytoin, karbamazepin).
  • Noen legemidler mot magesår (cimetidin).
  • Noen legemidler mot høyt blodtrykk (hydroklortiazid).
  • Noen legemidler mot infeksjoner (ciprofloksacin, sulfonamider, klaritromycin, telitromycin).
  • Noen legemidler mot soppinfeksjoner (flukonazol, itrakonazol, ketokonazol, posakonazol, vorikonazol).
  • Noen legemidler mot kvalme (aprepitant).
  • Noen legemidler som hemmer immunforsvaret (azatioprin, ciklosporin, natalizumab, etanercept).
  • Rifampicin som brukes mot tuberkulose.
  • Busulfan som gis ved benmargstransplantasjoner.
  • Bupropion som brukes ved røykeavhengighet kan påvirke effekten av Sendoxan.
  • Legemidler som hemmer koagulering av blodet, (warfarin og prasugrel).
  • Noen antibiotika som f.eks amfotericin B.
  • Legemidler mot virusinfeksjoner og som inneholder zidovudin og en type legemidler kalt proteasehemmere. Legemidler som brukes ved behandling av forskjellige kreftformer og som inneholder hormoner (tamoksifen).
  • Noen legemidler som brukes ved uregelmessig hjerterytme (amiodaron).
  • Noen legemidler som brukes ved hjertesvikt (digoksin).
  • Legemidler ved høyt blodtrykk som verapamil og ACE-hemmere.
  • Strålebehandling av hjerteregionen.
  • Legemidler som omfattes av gruppen kortikosteroider.
  • Hvis du skal vaksineres er det viktig at du informerer om at du behandles med Sendoxan da man i noen tilfeller kan få en nedsatt effekt av vaksinen, og i noen tilfeller kan vaksineringen forårsake en infeksjon.
  • Legemiddel mot lett nedstemthet som inneholder prikkperikum (johannesurt).
Inntak av Sendoxan sammen med mat, drikke og alkohol:
Hos noen pasienter kan alkohol øke forekomsten av kvalme når det tas sammen med Sendoxan.
Graviditet, amming og fertilitet
Rådfør deg med lege eller apotek før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid. Du må ikke bli gravid mens du bruker Sendoxan, da det kan skade fosteret.
  • Menn og kvinner skal ikke prøve å få barn under behandling med Sendoxan eller i minst 6 måneder etter behandling. Effektive prevensjonsmidler må brukes. Spør legen din om råd.
  • Snakk med legen din om muligheten til å bevare sæd eller egg før behandlingen starter.
Du må ikke amme under behandling med Sendoxan eller i inntil 48 timer etter at behandlingen er stoppet. Spør legen din om råd.
Kjøring og bruk av maskiner
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek.
Noen av bivirkningene fra behandlingen av Sendoxan kan påvirke din evne til å kjøre og bruke maskiner. Legen din vil avgjøre om dette er trygt for deg å gjøre,
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker Sendoxan
Sendoxan vil bli gitt deg av lege eller sykepleier.
  • Den kan bli gitt som injeksjon eller som tabletter.
  • Når Sendoxan gis som injeksjon vil den normalt bli tilsatt en pose med væske som injiseres langsomt (infusjon) direkte i en vene. Venen kan være i armen din, på hånden din eller en stor vene nedenfor kragebenet ditt. Det vil vanligvis ta mellom noen få minutter til en time å bli gitt Sendoxan, avhengig av dosen.
  • Sendoxan blir ofte gitt sammen med andre krefthemmende legemidler eller strålebehandling.
Dosering
  • Lege bestemmer hvilken dose du trenger og hvordan den blir gitt deg
  • Dosen vil være avhengig av:
    • hvilken type sykdom du har
    • din vekt og høyde
    • din almenntilstand
    • om du mottar andre krefthemmende legemidler eller får strålebehandling
Sendoxan gis vanligvis i en serie av kurer av behandling. Etter hver kur er det en pause (en periode uten inntak av Sendoxan) før neste kur.
Dersom du blir gitt for mye av Sendoxan:
Det er tvilsomt at du vil bli gitt for mye Sendoxan, da det vil bli gitt deg av helsepersonell. Injeksjonen vil bli stoppet umiddelbart hvis det er gitt for mye.
Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00) hvis du har fått i deg for mye legemiddel eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved uhell. For andre spørsmål om legemidlet, kontakt lege eller apotek.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan Sendoxan forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Kontakt lege øyeblikkelig dersom noen av de følgende symptomer oppstår
  • blod i urinen
  • plutselig og uforklarlig feber
  • oppblussende hudutslett med kløe og feber
  • uvanlige smerter
  • opphovning i beina,
  • smerte i brystet og pusteproblemer eller har en følelse av smerte og tyngde i brystet
Visse bivirkninger kan opptre etter at behandlingen med Sendoxan er avsluttet.
Kontakt derfor også helsepersonell eller legen din dersom du har mistanke om at du har fått bivirkninger etter at behandlingen er avsluttet.
Følgende bivirkninger kan forekomme ved bruk av Sendoxan:
Vanlige (forekommer hos flere enn 1 av 100 pasienter):
  • Nedsatt benmargsfunksjon som kan føre til nedgang i hvite blodlegemer (nedsatt immunforsvar), blodplater (blødningsrisiko) og blodmangel.
  • Betennelse i bindehinnen i øyet.
  • Forstyrret leverfunksjon
  • Håravfall.
  • Betennelse i urinblæren med blod i urinen
  • Kvalme, brekninger, diaré, forstoppelse, magesmerter
  • Utslett, elveblest
Sjeldne (forekommer hos færre enn 1 av 1000 pasienter):
  • Kraftig allergisk reaksjon (anafylaktisk sjokk)
  • Kreftfremkallende effekt Redusert natriuminnhold i blodet
  • Væskeansamling
  • Appetittløshet og avmagring
  • Svimmelhet
  • Tåkesyn
  • Påvirkning av hjertet
  • Bindevevsforandringer i lunger
  • Rhinitt (snue)
  • Betennelse og sår i slimhinner
  • Betennelse i bukspyttkjertelen
  • Blødninger og betennelse i mage-tarm kanalen
  • Hud – og negleforandringer
  • Forandringer i nyre, urinveier og urinblære
  • Uteblitt menstruasjon
  • Mangel/reduksjon av spermier i sædvæsken
  • Hodepine
  • Feber
  • Lokale reaksjoner på injeksjonsstedet
Svært sjeldne (forekommer hos færre enn 1 av 10000 pasienter):
  • Kraftig slimhinne- og hudinflammasjon med høy feber (Stevens Johnson syndrom) og alvorlige hudreaksjoner, inkludert reaksjoner hvor huden faller av (toksisk epidermal nekrolyse)
Ikke kjent (ukjent frekvens):
  • Alvorlig reaksjon på en bakterieinfeksjon (septisk sjokk)
  • Alvorlige symptomer på grunn av altfor rask nedbrytning av tumoren (tumorlyse syndrom)
  • Tumor/kreftsykdom hos avkom
  • Dissiminert intravasal koagulasjon – DIC (komplisert blødningsforstyrrelser med blødninger i hud, lunge og CNS)
  • Hemolytisk uremisk syndrom (sammensatt sykdomsbilde med bl.a. anemi, prikkformede blødninger i huden og av og til akutt nyresvikt)
  • Nedsatt immunforsvar
  • Vannforgiftning (forvirring, hodepine, svimmelhet)
  • Blodsukkerforandringer
  • Forvirring
  • Effekt på hjernen, kramper og nerver (lukt og smaksforandringer)
  • Nedsatt syn, økt tåreflod
  • Øresus, døvhet
  • Hjerterytmeforstyrrelser
  • Hjertesvikt
  • Hjerteinfarkt, hjertekrampe (brystsmerte)
  • Blodpropper i årer og lunger
  • Blodtrykksforandringer
  • Akutt lungesvikt syndrom med tung pust, pustevansker, redusert lungevolum (ARDS)
  • Påvirkning av lungene med blant annet hoste, åndenød, nedsatt oksygeninnhold i blodet (hypoksi).
  • Kramper i luftveiene
  • Neserenning, nysing
  • Betennelse i spyttkjertel
  • Galleblokkade (kolestase)
  • Gulsott
  • Væskeansamling i buken
  • Muskelsvekkelse, muskelkramper
  • Øket svetting (hyperhidrose)
  • Alvorlige hudforandringer (sklerodermi)
  • Muskel – og leddsmerte
  • Nedsatt nyrefunksjon inkludert nyresvikt
  • Blærekatarr
  • Store urinmengder
  • Blødning i urinveiene inkludert blødende urinveisinfeksjon
  • Vansker med å få barn (infertilitet)
  • For tidlig fødsel
  • Fosterdød, misdannelser eller vekstforstyrrelser hos foster
  • Kraftløshet og tretthet
  • Influensalignende symptom, smerte, frysninger
  • Endringer av blodverdier
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/bivirkninger-og-sikkerhet/meld-bivirkninger/bivirkningsmelding-for-pasienter. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Sendoxan
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Oppbevares ved høyst 25ºC.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på esken, etter Utl.dato. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
Tilberedt injeksjons- og infusjonsvæske skal brukes innen 12 timer ved oppbevaring i romtemperatur (15-25ºC), men bør av mikrobiologiske grunner brukes umiddelbart etter tilberedning.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan legemidler som ikke er nødvendig lenger skal kastes. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Sendoxan pulver til injeksjonsvæske:
Virkestoff er: Cyklofosfamidmonohydrat tilsvarende cyklofosfamid 200 mg, 500 mg og 1000 mg. Sendoxan inneholder ingen hjelpestoffer
Hvordan Sendoxan pulver til injeksjonsvæske ser ut og innholdet i pakningen:
Hvitt pulver, og etter tilberedning klar væske, i hetteglass av klart glass som inneholder 200 mg, 500 mg eller 1000 mg.
Hetteglassene er pakket enten med eller uten en beskyttende beholder av plast. Den beskyttende beholderen kommer ikke i kontakt med legemiddelet og gir ekstra beskyttelse ved transport, noe som øker sikkerheten for medisinsk og farmasøytisk personell ved håndtering av legemiddelet.
For ytterligere opplysninger om dette legemidlet bes henvendelser rettet til innehaveren av markedsføringstillatelsen.
Innehaver av markedsføringstillatelsen og tilvirker:
Innehaver av markedsføringstillatelse:
Baxter
Postboks 70, Nydalen
0409 Oslo
Tlf.: 22 58 48 00
E-post: postkasse@baxter.com
Tilvirker:
Baxter Oncology GmbH
Kantstrasse 2
DE-33790 Halle
Tyskland
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 22.04.2016

 
PÅFØLGENDE INFORMASJON ER BARE BEREGNET PÅ HELSEPERSONELL:
  • håndtering, tilberedning og infusjonsteknikk
Cytostatikum.
Les nøye igjennom nedenstående instrukser før Sendoxan anvendes.

Bemerk!
Skal løses i isoton natriumkloridoppløsning

Håndtering, beskyttelsesinstruks
  • Cytostatika bør om mulig tilberedes i et avtrekksskap, og operasjonshansker og beskyttelsesfrakk må brukes. Hvis ikke avtrekksskap er tilgjengelig, må beskyttelsesutstyret også omfatte operasjonsmunnbind og ansiktsvisir, eller beskyttelsesbriller.
  • Hvis middelet kommer i berøring med huden - skyll med rikelig med vann.
  • Hvis middelet kommer i øynene - skyll med vann eller fysiologisk natriumkloridoppløsning (9 mg/ml), deretter tas kontakt med ansvarlig lege. Hvis det etter 30 minutter fremdeles er irritasjon - oppsøk straks øyelege.
  • Avfall som har vært i kontakt med cytostatikakonsentratet (hetteglass o.l.) skal behandles i henhold til gjeldende regler for risikoavfall. Se også retningslinjer for håndtering av cytostatika, fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet.
Forskrifter for oppløsning og fortynning
Dersom Sendoxan pulver til injeksjonsvæske utsettes for temperaturer over 25ºC under transport eller lagring, kan virkestoffet cyklofosfamid smelte. Hetteglass med smeltet virkestoff kan enkelt skilles fra de med intakt virkestoff ved en visuell kontroll. Smeltet cyklofosfamid er en klar eller gulfarget viskøs væske (ses vanligvis i pulveret eller som små dråper på innsiden av hetteglasset). Hetteglass som inneholder smeltet virkestoff skal ikke brukes.
Pulveret oppløses i isoton natriumkloridoppløsning (4-5 ml per 100 mg cyklofosfamid, hvilket vil gi en oppløsning med 20-25 mg cyklofosfamid pr. ml). Hvis væsken sprutes kraftig ned i hetteglasset oppstår overtrykk. For å unngå dette kan man bruke en ekstra luftekanyle. Tilsett hele mengden natriumkloridoppløsning på en gang og ryst til det er oppløst, det tar noen minutter.
For infusjon kan det oppløste pulveret blandes med natruimklorid-, glukose- eller fruktoseoppløsninger. Holdbarhet for oppløsninger med aminosyrer er ikke kjent.
Injeksjonsteknikk
Injeksjonen må skje hurtig: 20 ml oppløsning (400-500 mg) innen 3-5 minutter, høyere doser gis enten intravenøst innen 15-30 minutter eller som drypp i løpet av 2-3 timer. Fordi cyklofosfamid er inaktivt før aktivering i leveren, forårsaker ikke preparatet nekrose dersom det blir satt ekstravasalt. Til tross for dette bør man ved ekstravasering umiddelbart stoppe infusjonen, aspirere via infusjonskanylen, skylle området med natriumkloridoppløsning samt immobilisere ekstremiteten.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

artritt (leddbetennelse, betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

benmargstransplantasjon: Overføring av benmarg fra et individ (dyr eller menneske) til et annet.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cystitt (blærekatarr, urinblærebetennelse): Betyr generelt katarr i en blære, men det er i prinsippet alltid urinblæren det vises til. Hvilke symptomer som opptrer og hvordan de skal behandles, avhenger delvis av om det er mann eller kvinne som er rammet og delvis på om infeksjonen gjentar seg eller ikke. Symptomer kan være svie ved vannlating og hyppig vannlatingstrang. Sykdommen kan behandles med antibiotika.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dic (disseminert intravaskulær koagulasjon, forbrukskoagulopati): En sykdomstilstand der blodkomponenter som inngår i blodlevringen danner en mengde blodpropper. Det er mange årsaker til at dette skjer. I de fleste tilfellene oppstår det hudskader, og i fremskredne tilfeller oppstår omfattende blødninger.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forkjølelse: Virusinfeksjon i nese og svelg. Vanlige symptomer er hoste, snue, nysing, sår hals, hodepine og ev. lett feber.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

hemolytisk uremisk syndrom (hus, hemolytisk uremisyndrom): Syndrom som kjennetegnes av hemolytisk anemi, trombocytopeni og akutt nyresvikt.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hudinflammasjon (dermatitt): Hudbetennelse.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

høyt blodtrykk (hypertensjon): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

infertilitet: Manglende evne til å få barn.

intravenøs (i.v., intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

leddgikt (revmatoid artritt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

sklerodermi: Generalisert bindevevssykdom som særlig rammer huden, som blir fortykket og stiv, men også ofte med angrep på blodkar og indre organer.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

øresus (tinnitus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.