Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.
PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 200 mg, 500 mg og 1000 mg: Hvert hetteglass inneh.: Syklofosfamidmonohydrat tilsv. syklofosfamid 200 mg, resp. 500 mg og 1000 mg.
TABLETTER 50 mg: Hver tablett inneh.: Syklofosfamidmonohydrat tilsv. syklofosfamid 50 mg, laktosemonohydrat, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171). Sukkerdrasjert.
Indikasjoner
Maligne lymfom, Non-Hodgkins lymfom, hodgkins sykdom. Kronisk lymfatisk leukemi, akutt leukemi. Myelom, makroglobulinemi. Som palliativ behandling ved svulster med metastaser, særlig ovarialcancer, brystcancer, småcellet lungecancer, neuroblastom, seminom. Profylaktisk i forbindelse med operasjon av kjemoterapiømfintlige maligne svulster. Som immunsuppressiv behandling ved Wegeners granulomatose, Goodpastures syndrom og sirkulerende antikoagulans (faktor VIII-antistoffer). I spesielle tilfeller ved revmatoid artritt med affeksjon av indre organer, nefrotisk syndrom, SLE, autoimmunhemolytisk anemi og idiopatisk trombocytopenisk purpura.
Dosering
Gis i samråd med lege som har erfaring med syklofosfamid. Initialt gis syklofosfamid vanligvis i.v. Vedlikeholdsbehandling kan ofte gjennomføres med tabletter. Behandlingen må individualiseres. Dosering, varighet og/eller intervaller avhenger av terapeutisk indikasjon, skjema for kombinasjonsterapi, generell helsetilstand og organfunksjon samt resultat av laboratorieprøver (spesielt blodcellekontroller). Ved kombinasjon med andre cytostatika med lignende toksisitet, kan dosereduksjon eller forlengelse av terapifrie intervaller være nødvendig.
Immunsuppressiv behandling
Voksne: Vanligvis 100-200 mg/dag. Barn: Ca. 3 mg/kg/dag.
Spesielle pasientgrupper
Nedsatt leverfunksjon: Kan assosieres med nedsatt aktivering av syklofosfamid. Behandlingseffekten kan endres og skal tas hensyn til ved valg av dose samt vurdering av respons.
Nedsatt nyrefunksjon:Redusert urinutskillelse fører til økt plasmanivå av syklofosfamid samt metabolitter, spesielt ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Dette kan gi økt toksisitet og skal vurderes ved dosebestemmelse. Syklofosfamid og metabolitter er dialyserbare. Konsekvent intervall mellom administrering og dialyse skal vurderes hos dialysekrevende pasienter.
Eldre: Kontroller toksisitet og gjør ev. dosejustering ved nedsatt lever-, nyre-, hjerte-, eller andre organfunksjoner og samtidige sykdommer, eller ved bruk av andre legemidler.
Tilberedning/Håndtering Ved direkte injeksjon skal pulver til injeksjonsvæske oppløses i fysiologisk saltvann (natriumklorid 9 mg/ml). Ved oppløsning i vann, er syklofosfamid hypoton, og skal ikke injiseres direkte. Må være fullstendig oppløst før parenteral administrering. Inspiseres visuelt mht. tilstedeværelse av partikler og misfarging. Pulveret oppløses i isoton natriumkloridoppløsning (4-5 ml pr. 100 mg syklofosfamid, hvilket vil gi en oppløsning med 20-25 mg syklofosfamid pr. ml). Rystes til det er oppløst, hvilket tar noen minutter. For infusjon kan pulveret blandes med natriumklorid-, glukose- eller fruktoseoppløsninger. Holdbarhet for oppløsninger med aminosyrer er ikke kjent. Syklofosfamid er inaktivt, og forårsaker ikke nekrose dersom det blir satt ekstravasalt. Oppløsninger med benzylalkohol kan redusere stabiliteten av syklofosfamid.
Administrering Gis om morgenen for å stimulere til diurese og redusere risiko for urinveisforgiftning. Nødvendige mengder væske gis oralt eller ved infusjon, under eller like etter administrering. Parenteral administrering: Gis vanligvis i.v. Injeksjonen må skje hurtig: 20 ml oppløsning (500 mg) innen 3-5 minutter, høyere doser gis enten i.v. i 15-30 minutter eller som drypp i 2-3 timer. For å redusere sannsynligheten for bivirkninger som er avhengig av administreringshastigheten (f.eks. opphovning i ansikt, hodepine, nesetetthet, brennende følelse i hodebunnen), skal syklofosfamid gis som injeksjon eller som veldig langsom infusjon. I.v. administrering gis fortrinnsvis som infusjon. Varigheten av infusjonen skal også tilpasses volum og oppløsningsvæske.
Sendoxan «Baxter» tabletter 50 mg
Form:
Rund
Deling:
Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):
8.0x8.0 mm
Offisiell farge:
Hvit
Farge:
Hvit
Informasjon fra legemiddelfirma:
Sukkerdrasjerte, uten delestrek
Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.
Kontraindikasjoner
Kjent hypersensitivitet for syklofosfamid, metabolitter eller noen av hjelpestoffene. Sterkt nedsatt benmargsfunksjon (spesielt ved tidligere behandling med cytostatika og/eller strålebehandling). Pågående cystitt. Pågående infeksjoner. Obstruksjon av urinstrøm.
Forsiktighetsregler
Forsiktighet må utvises ved ikteriske tilstander, utbredte skjelettmetastaser, samtidig røntgenbehandling, alvorlig forstyrret lever- og nyrefunksjon, hjertesykdom i anamnesen, kakeksi, samt benmargsskader (agranulocytose, myeloftise). Tablettene bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (lapp-laktasemangel) eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Syklofosfamid kan påvirke normal sårtilheling. Myelosuppresjon, immunsuppresjon, infeksjoner: Bør ikke gis ved leukocytttall <2 × 109/liter og/ eller ved trombocyttall <50 × 109/liter. Urinveier og nyretoksisitet: Ev. urinveisobstruksjon må utelukkes eller korrigeres. Adekvat behandling med mesna og/eller rikelig væsketilførsel for å fremkalle diurese, kan markant redusere frekvens og alvorlighetsgrad av blæretoksisitet. Det er viktig at blæren tømmes regelmessig. Tidligere eller samtidig strålebehandling, eller behandling med busulfan, kan øke risikoen for syklofosfamidindusert hemoragisk cystitt. Urinforgiftning kan forekomme etter kort- og langtidsbruk. Det er rapportert om hemoragisk cystitt etter enkeltdoser, i tillegg er det rapportert om pyelitt, uretritt og hematuri. Sårdannelse/nekrose, fibrose/kontraktur og sekundær blærecancer kan forekomme. Hyponatremi, assosiert med økt totalvæskevolum i kroppen, akutt vannforgiftning og et syndrom som ligner SIADH («syndrome of inappropriate secretion of antidiuretic hormone»), er rapportert, også med dødelig utgang. Stor forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av indometacin ut fra at et rapportert alvorlig tilfelle av akutt overhydrering. Kardiotoksisitet, bruk ved kardiologiske sykdommer: Risikofaktorer kan være høye doser, høy alder, tidligere strålebehandling i hjerteregionen og/eller tidligere eller samtidig behandling med andre kardiotoksiske stoffer. Akutt kardiotoksisitet er rapportert ved en enkelt dose på <20 mg/kg. Myokarditt og myoperikarditt er rapportert, som kan følges av signifikant perikardisk bloduttredelse og hjertetamponade, og som kan gi alvorlig, noen ganger dødelig kongestiv hjertesvikt. Histopatologisk undersøkelse har først og fremst vist hemoragisk myokarditt. Hemoperikard har forekommet sekundært til hemoragisk myokarditt og myokardial nekrose. Supraventrikulære arytmier samt ventrikkelarytmier er rapportert hos pasienter med og uten andre tegn på kardiotoksisitet. Lungetoksisitet: Pneumonitt og lungefibrose er rapportert under og etter behandling. Pneumonitt kan utvikles år etter behandling. Akutt lungetoksisitet er rapportert etter en enkeltdose. Lunge-venøs-okklusiv sykdom og andre typer lungetoksisitet er også rapportert. Sekundære maligniteter: Økt risiko for urinveiscancer, lymfom, tyreoid cancer, sarkomer og andre tumorer. Risiko for blærecancer kan merkbart reduseres ved å forebygge hemoragisk cystitt. Venøs-okklusiv leversykdom (VOLD): Er rapportert. Cytostatikabehandling med syklofosfamid, ved forberedelse til benmargstransplantasjon, kombinert med stråling av hele kroppen, busulfan eller andre stoffer, er en viktig risikofaktor for VOLD-utvikling. Klinisk syndrom utvikles vanligvis 1-2 uker etter transplantasjon. Gradvis VOLD-utvikling er også rapportert ved langvarig lavdose immunsuppressiv behandling med syklofosfamid, også med dødelig utgang. Risikofaktorer ved høydose cellebegrensende behandling: Preeksisterende forstyrrelser i leverfunksjon, tidligere strålebehandling av abdomen. Lav ytelsesevne på karnofskyindeks, kriterier for aktivitetsstatus ved kreftsykdom.Anafylaktiske reaksjoner, kryssoverfølsomhet med andre alkylerende stoffer:Anafylaktiske reaksjoner, inkl. med dødelig utgang, samt mulig kryssoverfølsomhet med andre alkylerende stoffer, er rapportert. Paravenøs administrering: Ved utilsiktet paravenøs administrering, skal infusjonen stoppes umiddelbart. Ekstravaskulær syklofosfamidoppløsning aspireres med kanylen og andre tiltak iverksettes. Risiko for vevsskade er liten da aktivering hovedsakelig finner sted i lever. Nedsatt nyre- og leverfunksjon: Se Dosering. Behandlingskontroll: Ved vedlikeholdsdosering må behandlingen avbrytes hvis antallet leukocytter synker <2000 og gjenopptas når antallet er 3000-4000. Ved høydoseterapi skal det ikke gis ny støtdose hvis leukocyttallet er <3500-4500. Dette må kontrolleres minst 1 gang/uke. Ved tegn på toksisk benmargsdepresjon skal også erytrocytter og trombocytter kontrolleres. Bruk av hematopoetisk stimulerende midler (kolonistimulerende faktorer og erytropoetisk stimulerende stoffer) kan vurderes for å redusere risikoen for myelosuppressive komplikasjoner og/eller bidra til å lette tilførsel av planlagt dosering. For å unngå hemoragisk cystitt bør ekstra væske tilføres, ev. diuretika. Cystitt kan også forebygges om behandlingen kombineres med mesna. Ved mikro- og makrohematuri, må behandlingen øyeblikkelig seponeres. Urinsediment skal regelmessig kontrolleres. Glukosemetabolismen hos diabetikere, samt forstyrret lever- og nyrefunksjon før behandling, krever også regelmessig kontroll. Både menn og kvinner i fertil alder bør bruke prevensjonsmidler under og minst 6-12 måneder etter behandling.
Interaksjoner
Bør unngås
Syklofosfamid L01A A01
Kladribin L04A A40
Klinisk konsekvens
Risiko for alvolig immunsuppresjon. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen til kladribin.
Risiko for generalisert infeksjon ved bruk av levende, svekkede vaksiner.
Interaksjonsmekanisme
Er en direkte effekt av pasientens nedsatte immunrespons.
Justering av doseringstidspunkt
Vaksinasjon med levende vaksiner bør generelt sett utsettes til minst 6-12 uker etter at behandling med et cytotoksiske middel er seponert. For immunmodulerende legemilder kan tidsintervallet være et annet. Se preparatomtalen for det aktuelle cytotoksiske/immunmodulerende legemidlet og FHIs vaksinasjonsveileder. Mange ganger kan også pasientens grunnsykdom og annen behandling (for eksempel strålebehandling ved kreftsykdom) påvirke vurdeingen.
Legemiddelalternativer
Bruk vaksine som er inaktivert/inneholder renset antigen hvis det er tilgjenegelig mot aktuelt agens.
Mulig økt konsentrasjon av cyklofosfamids aktive metabolitter (0-100%, i gjennomsnitt 40%), inntil tredobbelt økt risiko for alvorlig benmargssuppresjon.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Foreslåtte mekanismer er hemmet metabolisme eller renal ekskresjon av cyklofosfamids aktive metabolitter.
Monitorering
Pasienten bør følges opp klinisk og laboratoriemessig med tanke på benmargssuppresjon.
J07C A09 - Difteri-haemophilus influenzae B-kikhoste-poliomyelitt-tetanus-hepatitt B
J07C A10 - Tyfoid-hepatitt A
Situasjonskriterium
Ved bruk av koronavaksine, se detaljer i FHIs vaksinasjonsveileder for koronavaksinasjon (lenke finnes blant referansene).
Klinisk konsekvens
Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. For detaljer, se preparatomtalen for aktuelle cytotoksiske/immunmodulerende legemiddel og kapitlet om vaksinasjon ved immunsvikt i FHIs vaksinasjonsveileder. Mange ganger kan også pasientens grunnsykdom og annen behandling (for eksempel strålebehandling ved kreftsykdom) påvirke immunrespons på vaksinen.
Interaksjonsmekanisme
Er en direkte effekt av pasientens nedsatte immunrespons.
Monitorering
Følg opp med måling av antistoffer mot aktuelle agens hvis mulig og vurder revaksinasjon ved lave titere.
Aktiveres og metaboliseres via CYP450. Samtidig bruk av CYP450-induktorer eller -hemmere kan føre til interaksjoner og påvirke behandlingseffekten. Substanser som forsinker aktiveringen av syklofosfamid, og som kan påvirke behandlingseffekten er: Amiodaron, prepitant, bupropion, busulfan, ciprofloksacin, flukonazol, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, posakonazol, prasugrel, sulfonamider, telitromycin, tiotepa, vorikonazol. Konsentrasjonsøkning av cytotoksiske metabolitter kan forekomme ved bruk av induktorer, f.eks. rifampicin, fenobarbital, karbamazepin, fenytoin, prikkperikum (johannesurt) og kortikosteroider. Risikoen for induksjon av CYP450 må vurderes ved behandling før eller samtidig med kjente induktorer. Substanser som kan øke konsentrasjonen av toksiske metabolitter, ved å hemme nedbrytningen og redusere nyreutskillelsen: Allopurinol, cimetidin, hydroklortiazider. Samtidig bruk av hiv-proteasehemmere kan øke konsentrasjon av cytotoksiske metabolitter. Regimer basert på proteasehemmere er assosiert med høyere forekomst av infeksjoner og nøytropeni ved bruk av syklofosfamid, doksorubicin og etoposid (CDE), enn ved bruk av NNRTI-baserte regimer. Interaksjoner som påvirker farmakokinetikken for andre legemidler: Ciklosporin: Lavere ciklosporinserumkonsentrasjon er observert ved samtidig bruk. Dette kan føre til økt forekomst av «Graft versus Host Disease». Digoksin, β-acetyldigoksin: Svekket intestinal absorpsjon av digoksin og β-acetyldigoksin er rapportert. Verapamil: Svekket intestinal absorpsjon av oral verapamil er rapportert. Farmakodynamiske interaksjoner: Både økt og redusert effekt av warfarin er rapportert. Forlenget nevromuskulær blokade er rapportert ved samtidig behandling med depolariserende muskelavslappende midler (f.eks suksametonium). Kombinasjonen bør unngås. Syklofosfamids immunsuppressive effekt kan gi redusert vaksinerespons. Bruk av vaksine med levende virus kan gi vaksinefremkalt infeksjon. Følgende legemidler kan potensere toksiske effekter av syklofosfamid: Antrasykliner, cytarabin, trastuzumab (kardiologiske), ACE-hemmere, natalizumab, paklitaksel, zidovudin (hematologiske), azatioprin (levertoksiske), amfotericin B (nyretoksiske), amiodaron, G-CSF, GM-CSF (granulocytt og granulocytt-makrofag kolonistimulerende faktor, lungetoksiske), tamoksifen (tromboemboliske effekter). Strålebehandling av hjerteregion kan øke risikoen for hjertetoksisitet. Alkohol bør unngås under syklofosfamidbehandling pga. økt forekomst av syklofosfamidindusert kvalme og brekninger.
Graviditet, amming og fertilitet
Syklofosfamid
Kreftbehandling: Se Cytostatika (Link)
Immunsuppresjon: Bør om mulig unngås, spesielt i 1. trimester. (Hvis en gravid kvinne må ha immunsuppressiv behandling, bør fortrinnsvis azatioprin benyttes
Relative doseverdier: Overgang til morsmelk angis som minimal (< 2 %), liten (2-5 %), moderat (5-10 %) eller høy (10-50 %) basert på fraksjon av morens dose/kg kroppsvekt som barnet tilføres. (Barnets relative dose.) Over 3-4 ukers bruk ansees som langtidsbehandling.
GraviditetPasserer placentabarrieren. Har en gentoksisk effekt og kan gi fosterskade. Misdannelser hos barn født etter behandling i 1. trimester er rapportert. Eksponering av syklofosfamid i livmor kan gi spontanabort, forsinket fosterutvikling og tydelige fostertoksiske effekter hos nyfødte, inkl. leukopeni, anemi, pancytopeni, alvorlig benmargshypoplasi og gastroenteritt. Ved bruk under graviditet, eller hvis pasienten blir gravid under eller etter behandling, skal det informeres om muligheten for fosterskade. Seksuelt aktive kvinner og menn skal bruke effektiv prevensjon. Kvinner skal ikke bli gravide under behandling. Menn skal ikke befrukte kvinner under og i inntil 6 måneder etter avsluttet behandling.
AmmingGår over i morsmelk. Nøytropeni, trombocytopeni, lavt hemoglobin og diaré er rapportert hos barn som ammes. Kvinner må ikke amme under behandling eller i inntil 48 timer etter at behandling er stoppet.
FertilitetInterfererer med oogenesen og spermatogenesen. Kan gi sterilitet hos begge kjønn. Utvikling av sterilitet synes å være avhengig av dose, behandlingsvarigheten og gonadefunksjon. Steriliteten kan være irreversibel hos noen.
Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Toksisitet: Barn: <50 mg forventes ingen symptomer.
Klinikk og behandling: Se Alkyleringsmidler, L01A
SymptomerDoseavhengig toksisitet som myelosuppresjon, urintoksisitet, kardiotoksisitet (inkl. hjertesvikt), venøs-okklusiv leversykdom og stomatitt.
BehandlingNøye oppfølgning mht. utvikling av toksisitet, spesielt hemotoksisitet. Spesifikt antidot er ikke tilgjengelig. Syklofosfamid og metabolittene er dialyserbare. Rask hemodialyse er indisert ved overdose eller forgiftning. Støttende tiltak, inkl. hensiktsmessige, gjeldende retningslinjer for behandling av ev. samtidig infeksjon, myelosuppresjon eller andre forgiftninger. Profylaktisk cystitt behandling med mesna kan forebygge/ begrense urotoksisk effekt.
VirkningsmekanismeIkke fullstendig klarlagt, men preparatet anses gripe inn i G1- og S-fasen i cellesyklus. DNA alkyleres via dannelse av broer mellom DNA-kjedene. Syklofosfamid hemmer humoral- og cellemediert immunitet og blir derfor også brukt som immunsuppressivt middel.
AbsorpsjonDen biologiske tilgjengeligheten ved oral administrering er ca. 75% og maks. serumkonsentrasjon oppnås etter 1-3 timer.
ProteinbindingProteinbindingsgraden for modersubstansen er lav.
Halveringstid4-8 timer.
MetabolismeSyklofosfamid biotransformeres primært i lever til aktive alkylerende metabolitter via CYP450-relaterte enzymer i lever. Mest potente metabolitter er 4-hydroksysyklofosfamid og aldofosfamid.
UtskillelseSyklofosfamid og dets metabolitter utskilles hovedsakelig via nyrene, metabolittene kan forårsake kjemisk cystitt i urinblæren. Høyst 20% utskilles uforandret i urinen.
Oppbevaring og holdbarhet
Skal oppbevares ved ≤25°C. Hetteglass som inneholder smeltet virkestoff skal ikke brukes. Smeltet syklofosfamid er en klar eller gulfarget viskøs væske (sees vanligvis i pulveret eller som små dråper på innsiden av hetteglasset). Ferdig tilberedt oppløsning er holdbar inntil 12 timer i romtemperatur (15-25°C), men bør brukes umiddelbart etter tilberedning.
1Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet
2Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.
3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.
SPC (preparatomtale)
Sendoxan PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 200 mg
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
03.08.2020
Sist endret: 18.12.2020 (priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)