PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 200 mg, 500 mg og 1000 mg: Hvert hetteglass inneh.: Syklofosfamidmonohydrat tilsv. syklofosfamid 200 mg, resp. 500 mg og 1000 mg.
TABLETTER 50 mg: Hver tablett inneh.: Syklofosfamidmonohydrat tilsv. syklofosfamid 50 mg, laktosemonohydrat, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171). Sukkerdrasjert.
Indikasjoner
Maligne lymfom, Non-Hodgkins lymfom, hodgkins sykdom. Kronisk lymfatisk leukemi, akutt leukemi. Myelom, makroglobulinemi. Som palliativ behandling ved svulster med metastaser, særlig ovarialcancer, brystcancer, småcellet lungecancer, neuroblastom, seminom. Profylaktisk i forbindelse med operasjon av kjemoterapiømfintlige maligne svulster. Som immunsuppressiv behandling ved Wegeners granulomatose, Goodpastures syndrom og sirkulerende antikoagulans (faktor VIII-antistoffer). I spesielle tilfeller ved revmatoid artritt med affeksjon av indre organer, nefrotisk syndrom, SLE, autoimmun hemolytisk anemi og idiopatisk trombocytopenisk purpura.Dosering
Gis i samråd med lege som har erfaring med syklofosfamid. Initialt gis syklofosfamid vanligvis i.v. Vedlikeholdsbehandling kan ofte gjennomføres med tabletter. Behandlingen må individualiseres. Dosering, varighet og/eller intervaller avhenger av terapeutisk indikasjon, skjema for kombinasjonsterapi, generell helsetilstand og organfunksjon samt resultat av laboratorieprøver (spesielt blodcellekontroller). Ved kombinasjon med andre cytostatika med lignende toksisitet, kan dosereduksjon eller forlengelse av terapifrie intervaller være nødvendig.Immunsuppressiv behandling: Voksne: Vanligvis 100-200 mg/dag. Barn: Ca. 3 mg/kg/dag.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Kan assosieres med nedsatt aktivering av syklofosfamid.
Behandlingseffekten kan endres og skal tas hensyn til ved valg av
dose samt vurdering av respons. Nedsatt nyrefunksjon: Redusert urinutskillelse fører til økt plasmanivå
av syklofosfamid samt metabolitter, spesielt ved alvorlig nedsatt
nyrefunksjon. Dette kan gi økt toksisitet og skal vurderes ved dosebestemmelse.
Syklofosfamid og metabolitter er dialyserbare. Konsekvent intervall
mellom administrering og dialyse skal vurderes hos dialysekrevende
pasienter. Eldre: Kontroller toksisitet og gjør ev. dosejustering
ved nedsatt lever-, nyre-, hjerte-, eller andre organfunksjoner og
samtidige sykdommer, eller ved bruk av andre legemidler.
Tilberedning/Håndtering: Ved direkte injeksjon skal pulver til injeksjonsvæske
oppløses i fysiologisk saltvann (natriumklorid 9 mg/ml). Ved oppløsning
i vann, er syklofosfamid hypoton, og skal ikke injiseres direkte.
Må være fullstendig oppløst før parenteral administrering. Inspiseres
visuelt mht. tilstedeværelse av partikler og misfarging. Pulveret
oppløses i isoton natriumkloridoppløsning (4-5 ml pr. 100 mg syklofosfamid,
hvilket vil gi en oppløsning med 20-25 mg syklofosfamid pr. ml). Rystes
til det er oppløst, hvilket tar noen minutter. For infusjon kan pulveret
blandes med natriumklorid-, glukose- eller fruktoseoppløsninger. Holdbarhet
for oppløsninger med aminosyrer er ikke kjent. Syklofosfamid er inaktivt,
og forårsaker ikke nekrose dersom det blir satt ekstravasalt. Oppløsninger
med benzylalkohol kan redusere stabiliteten av syklofosfamid.
Administrering: Gis om morgenen for å stimulere til diurese
og redusere risiko for urinveisforgiftning. Nødvendige mengder væske
gis oralt eller ved infusjon, under eller like etter administrering. Parenteral administrering: Gis vanligvis i.v. Injeksjonen
må skje hurtig: 20 ml oppløsning (500 mg) innen 3-5 minutter, høyere
doser gis enten i.v. i 15-30 minutter eller som drypp i 2-3 timer.
For å redusere sannsynligheten for bivirkninger som er avhengig av
administreringshastigheten (f.eks. opphovning i ansikt, hodepine,
nesetetthet, brennende følelse i hodebunnen), skal syklofosfamid gis
som injeksjon eller som veldig langsom infusjon. I.v. administrering
gis fortrinnsvis som infusjon. Varigheten av infusjonen skal også
tilpasses volum og oppløsningsvæske.
Kontraindikasjoner
Kjent hypersensitivitet for syklofosfamid, metabolitter eller noen av hjelpestoffene. Sterkt nedsatt benmargsfunksjon (spesielt ved tidligere behandling med cytostatika og/eller strålebehandling). Pågående cystitt. Pågående infeksjoner. Obstruksjon av urinstrøm.Forsiktighetsregler
Forsiktighet må utvises ved ikteriske tilstander, utbredte skjelettmetastaser, samtidig røntgenbehandling, alvorlig forstyrret lever- og nyrefunksjon, hjertesykdom i anamnesen, kakeksi, samt benmargsskader (agranulocytose, myeloftise). Tablettene bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (lapp-laktasemangel) eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Syklofosfamid kan påvirke normal sårtilheling. Myelosuppresjon, immunsuppresjon, infeksjoner: Bør ikke gis ved leukocytttall <2 × 109/liter og/ eller ved trombocyttall <50 × 109/liter. Urinveier og nyretoksisitet: Ev. urinveisobstruksjon må utelukkes eller korrigeres. Adekvat behandling med mesna og/eller rikelig væsketilførsel for å fremkalle diurese, kan markant redusere frekvens og alvorlighetsgrad av blæretoksisitet. Det er viktig at blæren tømmes regelmessig. Tidligere eller samtidig strålebehandling, eller behandling med busulfan, kan øke risikoen for syklofosfamidindusert hemoragisk cystitt. Urinforgiftning kan forekomme etter kort- og langtidsbruk. Det er rapportert om hemoragisk cystitt etter enkeltdoser, i tillegg er det rapportert om pyelitt, uretritt og hematuri. Sårdannelse/nekrose, fibrose/kontraktur og sekundær blærecancer kan forekomme. Hyponatremi, assosiert med økt totalvæskevolum i kroppen, akutt vannforgiftning og et syndrom som ligner SIADH («syndrome of inappropriate secretion of antidiuretic hormone»), er rapportert, også med dødelig utgang. Stor forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av indometacin ut fra at et rapportert alvorlig tilfelle av akutt overhydrering. Kardiotoksisitet, bruk ved kardiologiske sykdommer: Risikofaktorer kan være høye doser, høy alder, tidligere strålebehandling i hjerteregionen og/eller tidligere eller samtidig behandling med andre kardiotoksiske stoffer. Akutt kardiotoksisitet er rapportert ved en enkelt dose på <20 mg/kg. Myokarditt og myoperikarditt er rapportert, som kan følges av signifikant perikardisk bloduttredelse og hjertetamponade, og som kan gi alvorlig, noen ganger dødelig kongestiv hjertesvikt. Histopatologisk undersøkelse har først og fremst vist hemoragisk myokarditt. Hemoperikard har forekommet sekundært til hemoragisk myokarditt og myokardial nekrose. Supraventrikulære arytmier samt ventrikkelarytmier er rapportert hos pasienter med og uten andre tegn på kardiotoksisitet. Lungetoksisitet: Pneumonitt og lungefibrose er rapportert under og etter behandling. Pneumonitt kan utvikles år etter behandling. Akutt lungetoksisitet er rapportert etter en enkeltdose. Lunge-venøs-okklusiv sykdom og andre typer lungetoksisitet er også rapportert. Sekundære maligniteter: Økt risiko for urinveiscancer, lymfom, tyreoid cancer, sarkomer og andre tumorer. Risiko for blærecancer kan merkbart reduseres ved å forebygge hemoragisk cystitt. Venøs-okklusiv leversykdom (VOLD): Er rapportert. Cytostatikabehandling med syklofosfamid, ved forberedelse til benmargstransplantasjon, kombinert med stråling av hele kroppen, busulfan eller andre stoffer, er en viktig risikofaktor for VOLD-utvikling. Klinisk syndrom utvikles vanligvis 1-2 uker etter transplantasjon. Gradvis VOLD-utvikling er også rapportert ved langvarig lavdose immunsuppressiv behandling med syklofosfamid, også med dødelig utgang. Risikofaktorer ved høydose cellebegrensende behandling: Preeksisterende forstyrrelser i leverfunksjon, tidligere strålebehandling av abdomen. Lav ytelsesevne på karnofskyindeks, kriterier for aktivitetsstatus ved kreftsykdom. Anafylaktiske reaksjoner, kryssoverfølsomhet med andre alkylerende stoffer: Anafylaktiske reaksjoner, inkl. med dødelig utgang, samt mulig kryssoverfølsomhet med andre alkylerende stoffer, er rapportert. Paravenøs administrering: Ved utilsiktet paravenøs administrering, skal infusjonen stoppes umiddelbart. Ekstravaskulær syklofosfamidoppløsning aspireres med kanylen og andre tiltak iverksettes. Risiko for vevsskade er liten da aktivering hovedsakelig finner sted i lever. Nedsatt nyre- og leverfunksjon: Se Dosering. Behandlingskontroll: Ved vedlikeholdsdosering må behandlingen avbrytes hvis antallet leukocytter synker <2000 og gjenopptas når antallet er 3000-4000. Ved høydoseterapi skal det ikke gis ny støtdose hvis leukocyttallet er <3500-4500. Dette må kontrolleres minst 1 gang/uke. Ved tegn på toksisk benmargsdepresjon skal også erytrocytter og trombocytter kontrolleres. Bruk av hematopoetisk stimulerende midler (kolonistimulerende faktorer og erytropoetisk stimulerende stoffer) kan vurderes for å redusere risikoen for myelosuppressive komplikasjoner og/eller bidra til å lette tilførsel av planlagt dosering. For å unngå hemoragisk cystitt bør ekstra væske tilføres, ev. diuretika. Cystitt kan også forebygges om behandlingen kombineres med mesna. Ved mikro- og makrohematuri, må behandlingen øyeblikkelig seponeres. Urinsediment skal regelmessig kontrolleres. Glukosemetabolismen hos diabetikere, samt forstyrret lever- og nyrefunksjon før behandling, krever også regelmessig kontroll. Både menn og kvinner i fertil alder bør bruke prevensjonsmidler under og minst 6-12 måneder etter behandling.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
Graviditet: Passerer placentabarrieren. Har en gentoksisk
effekt og kan gi fosterskade. Misdannelser hos barn født etter behandling
i 1. trimester er rapportert. Eksponering av syklofosfamid i livmor
kan gi spontanabort, forsinket fosterutvikling og tydelige fostertoksiske
effekter hos nyfødte, inkl. leukopeni, anemi, pancytopeni, alvorlig
benmargshypoplasi og gastroenteritt. Ved bruk under graviditet, eller
hvis pasienten blir gravid under eller etter behandling, skal det
informeres om muligheten for fosterskade. Seksuelt aktive kvinner
og menn skal bruke effektiv prevensjon. Kvinner skal ikke bli gravide
under behandling. Menn skal ikke befrukte kvinner under og i inntil
6 måneder etter avsluttet behandling.
Amming: Går over i morsmelk. Nøytropeni, trombocytopeni,
lavt hemoglobin og diaré er rapportert hos barn som ammes. Kvinner
må ikke amme under behandling eller i inntil 48 timer etter at behandling
er stoppet.
Fertilitet: Interfererer med oogenesen og spermatogenesen.
Kan gi sterilitet hos begge kjønn. Utvikling av sterilitet synes å
være avhengig av dose, behandlingsvarigheten og gonadefunksjon. Steriliteten
kan være irreversibel hos noen.
Bivirkninger
Organklasse | Bivirkning |
Blod/lymfe | |
Vanlige | Anemi, leukopeni (som kan føre til sekundærinfeksjoner og feber), nøytropeni, trombocytopeni |
Sjeldne | Agranulocytose |
Ukjent frekvens | Benmargssuppresjon (manifestert som benmargssvikt), disseminert intravaskulær koagulasjon, hemolytisk uremisk syndrom (med trombotisk mikroangiopati), lymfopeni, pancytopeni |
Endokrine | |
Sjeldne | SIADH |
Ukjent frekvens | Vannintoksikasjon |
Gastrointestinale | |
Vanlige | Abdominalsmerte, diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast |
Sjeldne | Akutt pankreatitt, hemoragisk enterokolitt, slimhinnesår, stomatitt |
Ukjent frekvens | Abdominalt ubehag, abdominalt ødem, appendisitt, enteritt, gastrointestinal blødning, kolitt, sialadenitt |
Generelle | |
Sjeldne | Feber, hodepine, reaksjoner på administreringsstedet (inkl. inflammasjon) |
Ukjent frekvens | Asteni, brystsmerte, frysninger, influensalignende sykdom, malaise, multiorgansvikt, reaksjoner på administreringsstedet (inkl. trombose, nekrose, flebitt), redusert allmenntilstand, smerte, tretthet, ødem |
Hjerte | |
Sjeldne | Hjertetoksiske effekter |
Ukjent frekvens | Arytmi, atrieflimmer, bradykardi, forlenget QT-tid, hjerteinfarkt, hjertestans, hjertesvikt, kardiogent sjokk, kardiomyopati, myokardblødning, myokarditt, palpitasjoner, perikardeffusjon (inkl. hjertetamponade), perikarditt, redusert ejeksjonsfraksjon, supraventrikulær arytmi, takykardi, venstre ventrikkelsvikt, ventrikkelarytmi, ventrikkelflimmer, ventrikkeltakykardi |
Hud | |
Vanlige | Alopesi, urticaria, utslett |
Sjeldne | Misfarging av håndflater, negler og fotsåler |
Svært sjeldne | Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse |
Ukjent frekvens | Ansiktshevelse, blemmer, dermatitt, erytem, erytem i strålebehandlede områder (raditation recall), erythema multiforme, hyperhidrose, kløe (inkl inflammatorisk kløe), palmar-plantar erytrodysestesisyndrom |
Immunsystemet | |
Sjeldne | Anafylaktisk sjokk, anafylaktoid reaksjon |
Ukjent frekvens | Immunsuppresjon, overfølsomhetsreaksjon |
Infeksiøse | |
Ukjent frekvens | Infeksjon, pneumoni, sepsis (inkl. septisk sjokk) |
Kar | |
Ukjent frekvens | Flushing, hypertensjon, hypotensjon, lungeembolisme, perifer iskemi, vaskulitt, venetrombose |
Kjønnsorganer/bryst | |
Sjeldne | Amenoré, azoospermi/aspermi |
Ukjent frekvens | Infertilitet, oligomenoré, oligospermi, ovariesvikt, ovulasjonsforstyrrelse, redusert østrogen i blod, testikkelatrofi, økt gonadotropin i blod |
Lever/galle | |
Vanlige | Unormal leverfunksjon |
Ukjent frekvens | Ascites, cytolytisk hepatitt, gulsott, hepatisk encefalopati, hepatitt, hepatomegali, hepatotoksisitet med leversvikt, kolestase, kolestatisk hepatitt, unormal leverfunksjon, venookklusiv leversykdom, økt bilirubin i blod, økte leverenzymer (ASAT, ALAT, ALP, γ-GT) |
Luftveier | |
Sjeldne | Kronisk interstitiell lungefibrose, rhinitt |
Ukjent frekvens | Akutt lungesviktsyndrom, allergisk alveolitt, bronkospasme, dyspné, faryngeal smerte, hoste, hypoksi, lungeødem, neseubehag, nysing, obliterativ bronkiolitt, organiserende pneumoni, pleuraeffusjon, pneumonitt, pulmonal hypertensjon, rhinoré, tett nese, uspesifikk lungesykdom, venookklusiv lungesykdom |
Medfødte/genetiske | |
Ukjent frekvens | Fostermisdannelser, fostertoksiske effekter (inkl. benmargssuppresjon og gastroenteritt), hemming av fostervekst, intrauterin fosterdød |
Muskel-skjelettsystemet | |
Ukjent frekvens | Artralgi, muskelkramper, myalgi, rabdomyolyse, sklerodermi |
Nevrologiske | |
Sjeldne | Svimmelhet |
Ukjent frekvens | Dysestesi, dysgeusi, encefalopati, hypoestesi, hypogeusi, krampeanfall, myelopati, nevralgi, nevrotoksisitet, parestesi, parosmi, perifer nevropati, polynevropati, posterior reversibelt encefalopatisyndrom, tremor |
Nyre/urinveier | |
Vanlige | Steril hemoragisk cystitt (hos ca. 10% ved høydose eller langtidsbruk) |
Sjeldne | Atypiske epitelceller i blæren, blærefibrose, hemoragisk uretritt, renal tubulær nekrose, renale lesjoner |
Ukjent frekvens | Hematuri, kontraktert blære, nefrogen diabetes insipidus, nekrose i blæren, nyresvikt/nedsatt nyrefunksjon, nyretubuliforstyrrelse, pyelitt, toksisk nefropati, ulcerøs cystitt, økt karbamid i blod, økt kreatinin i blod |
Psykiske | |
Ukjent frekvens | Forvirring |
Stoffskifte/ernæring | |
Sjeldne | Anoreksi, hyponatremi, væskeretensjon |
Ukjent frekvens | Økt/redusert blodglukose |
Svangerskap | |
Ukjent frekvens | Prematur fødsel |
Svulster/cyster | |
Sjeldne | Sekundære maligniteter |
Ukjent frekvens | Blærekreft, karsinogen effekt hos avkom, leukemi, myelodysplastisk syndrom, non-Hodgkins lymfom, nyrebekkenkreft, nyrekarsinom, sarkom, thyreoideakreft, tumorlysesyndrom, urinveiskreft |
Undersøkelser | |
Ukjent frekvens | Økt CRP, økt LDH i blod |
Øre | |
Ukjent frekvens | Døvhet, svekket hørsel, tinnitus |
Øye | |
Vanlige | Konjunktivitt |
Sjeldne | Tåkesyn |
Ukjent frekvens | Synssvekkelse, økt lakrimasjon |
Frekvens | Bivirkning |
Vanlige | |
Blod/lymfe | Anemi, leukopeni (som kan føre til sekundærinfeksjoner og feber), nøytropeni, trombocytopeni |
Gastrointestinale | Abdominalsmerte, diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast |
Hud | Alopesi, urticaria, utslett |
Lever/galle | Unormal leverfunksjon |
Nyre/urinveier | Steril hemoragisk cystitt (hos ca. 10% ved høydose eller langtidsbruk) |
Øye | Konjunktivitt |
Sjeldne | |
Blod/lymfe | Agranulocytose |
Endokrine | SIADH |
Gastrointestinale | Akutt pankreatitt, hemoragisk enterokolitt, slimhinnesår, stomatitt |
Generelle | Feber, hodepine, reaksjoner på administreringsstedet (inkl. inflammasjon) |
Hjerte | Hjertetoksiske effekter |
Hud | Misfarging av håndflater, negler og fotsåler |
Immunsystemet | Anafylaktisk sjokk, anafylaktoid reaksjon |
Kjønnsorganer/bryst | Amenoré, azoospermi/aspermi |
Luftveier | Kronisk interstitiell lungefibrose, rhinitt |
Nevrologiske | Svimmelhet |
Nyre/urinveier | Atypiske epitelceller i blæren, blærefibrose, hemoragisk uretritt, renal tubulær nekrose, renale lesjoner |
Stoffskifte/ernæring | Anoreksi, hyponatremi, væskeretensjon |
Svulster/cyster | Sekundære maligniteter |
Øye | Tåkesyn |
Svært sjeldne | |
Hud | Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse |
Ukjent frekvens | |
Blod/lymfe | Benmargssuppresjon (manifestert som benmargssvikt), disseminert intravaskulær koagulasjon, hemolytisk uremisk syndrom (med trombotisk mikroangiopati), lymfopeni, pancytopeni |
Endokrine | Vannintoksikasjon |
Gastrointestinale | Abdominalt ubehag, abdominalt ødem, appendisitt, enteritt, gastrointestinal blødning, kolitt, sialadenitt |
Generelle | Asteni, brystsmerte, frysninger, influensalignende sykdom, malaise, multiorgansvikt, reaksjoner på administreringsstedet (inkl. trombose, nekrose, flebitt), redusert allmenntilstand, smerte, tretthet, ødem |
Hjerte | Arytmi, atrieflimmer, bradykardi, forlenget QT-tid, hjerteinfarkt, hjertestans, hjertesvikt, kardiogent sjokk, kardiomyopati, myokardblødning, myokarditt, palpitasjoner, perikardeffusjon (inkl. hjertetamponade), perikarditt, redusert ejeksjonsfraksjon, supraventrikulær arytmi, takykardi, venstre ventrikkelsvikt, ventrikkelarytmi, ventrikkelflimmer, ventrikkeltakykardi |
Hud | Ansiktshevelse, blemmer, dermatitt, erytem, erytem i strålebehandlede områder (raditation recall), erythema multiforme, hyperhidrose, kløe (inkl inflammatorisk kløe), palmar-plantar erytrodysestesisyndrom |
Immunsystemet | Immunsuppresjon, overfølsomhetsreaksjon |
Infeksiøse | Infeksjon, pneumoni, sepsis (inkl. septisk sjokk) |
Kar | Flushing, hypertensjon, hypotensjon, lungeembolisme, perifer iskemi, vaskulitt, venetrombose |
Kjønnsorganer/bryst | Infertilitet, oligomenoré, oligospermi, ovariesvikt, ovulasjonsforstyrrelse, redusert østrogen i blod, testikkelatrofi, økt gonadotropin i blod |
Lever/galle | Ascites, cytolytisk hepatitt, gulsott, hepatisk encefalopati, hepatitt, hepatomegali, hepatotoksisitet med leversvikt, kolestase, kolestatisk hepatitt, unormal leverfunksjon, venookklusiv leversykdom, økt bilirubin i blod, økte leverenzymer (ASAT, ALAT, ALP, γ-GT) |
Luftveier | Akutt lungesviktsyndrom, allergisk alveolitt, bronkospasme, dyspné, faryngeal smerte, hoste, hypoksi, lungeødem, neseubehag, nysing, obliterativ bronkiolitt, organiserende pneumoni, pleuraeffusjon, pneumonitt, pulmonal hypertensjon, rhinoré, tett nese, uspesifikk lungesykdom, venookklusiv lungesykdom |
Medfødte/genetiske | Fostermisdannelser, fostertoksiske effekter (inkl. benmargssuppresjon og gastroenteritt), hemming av fostervekst, intrauterin fosterdød |
Muskel-skjelettsystemet | Artralgi, muskelkramper, myalgi, rabdomyolyse, sklerodermi |
Nevrologiske | Dysestesi, dysgeusi, encefalopati, hypoestesi, hypogeusi, krampeanfall, myelopati, nevralgi, nevrotoksisitet, parestesi, parosmi, perifer nevropati, polynevropati, posterior reversibelt encefalopatisyndrom, tremor |
Nyre/urinveier | Hematuri, kontraktert blære, nefrogen diabetes insipidus, nekrose i blæren, nyresvikt/nedsatt nyrefunksjon, nyretubuliforstyrrelse, pyelitt, toksisk nefropati, ulcerøs cystitt, økt karbamid i blod, økt kreatinin i blod |
Psykiske | Forvirring |
Stoffskifte/ernæring | Økt/redusert blodglukose |
Svangerskap | Prematur fødsel |
Svulster/cyster | Blærekreft, karsinogen effekt hos avkom, leukemi, myelodysplastisk syndrom, non-Hodgkins lymfom, nyrebekkenkreft, nyrekarsinom, sarkom, thyreoideakreft, tumorlysesyndrom, urinveiskreft |
Undersøkelser | Økt CRP, økt LDH i blod |
Øre | Døvhet, svekket hørsel, tinnitus |
Øye | Synssvekkelse, økt lakrimasjon |
Overdosering/Forgiftning
Symptomer: Doseavhengig toksisitet som myelosuppresjon,
urintoksisitet, kardiotoksisitet (inkl. hjertesvikt), venøs-okklusiv
leversykdom og stomatitt.
Behandling: Nøye oppfølgning mht. utvikling av toksisitet,
spesielt hemotoksisitet. Spesifikt antidot er ikke tilgjengelig. Syklofosfamid
og metabolittene er dialyserbare. Rask hemodialyse er indisert ved
overdose eller forgiftning. Støttende tiltak, inkl. hensiktsmessige,
gjeldende retningslinjer for behandling av ev. samtidig infeksjon,
myelosuppresjon eller andre forgiftninger. Profylaktisk cystitt behandling
med mesna kan forebygge/ begrense urotoksisk effekt.
Egenskaper
Klassifisering: Alkylerende cytostatikum, sennepsgassanalog.
Virkningsmekanisme: Ikke fullstendig klarlagt, men preparatet anses
gripe inn i G1- og S-fasen i cellesyklus. DNA alkyleres
via dannelse av broer mellom DNA-kjedene. Syklofosfamid hemmer humoral-
og cellemediert immunitet og blir derfor også brukt som immunsuppressivt
middel.
Absorpsjon: Den biologiske tilgjengeligheten ved oral administrering
er ca. 75% og maks. serumkonsentrasjon oppnås etter 1-3 timer.
Proteinbinding: Proteinbindingsgraden for modersubstansen er
lav.
Halveringstid: 4-8 timer.
Utskillelse: Syklofosfamid og dets metabolitter utskilles
hovedsakelig via nyrene, metabolittene kan forårsake kjemisk cystitt
i urinblæren. Høyst 20% utskilles uforandret i urinen.
Pakninger, priser, refusjon og SPC
Sendoxan, PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:
Styrke | Pakning Varenr. | SPC1 | Refusjon2 Byttegruppe | Pris (kr)3 | R.gr.4 |
---|---|---|---|---|---|
200 mg | 1 stk. (hettegl.) 461693 | H-resept - | 69,90 | C | |
500 mg | 1 stk. (hettegl.) 433089 | H-resept - | 120,30 | C | |
1000 mg | 1 stk. (hettegl.) 468745 | H-resept - | 204,40 | C |
Sendoxan, TABLETTER:
Sist endret: 18.12.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
03.08.2020