Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren
Selo-Zok 25 mg depottabletter
Selo-Zok 50 mg depottabletter
Selo-Zok 100 mg depottabletter
Selo-Zok 200 mg depottabletter
metoprololsuksinat
- Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
- Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller apotek.
- Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
- Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
- Hva Selo-Zok er og hva det brukes mot
- Hva du må vite før du bruker Selo-Zok
- Hvordan du bruker Selo-Zok
- Mulige bivirkninger
- Hvordan du oppbevarer Selo-Zok
- Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
- høyt blodtrykk
- hjertekrampe (angina pectoris)
- hjertesvikt
- for å beskytte hjertet etter hjerteinfarkt
- forstyrrelser i hjerterytmen
- økt skjoldkjertelfunksjon (hypertyreose)
- migrene
- dersom du er allergisk overfor metoprololsuksinat, andre beta-blokkere eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6).
- dersom du har ubehandlet hjertesvikt
- dersom du har hjertearytmier (atrioventrikulær blokk av andre eller tredje grad, sinusknutedysfunksjon)
- dersom du har langsom hjerterytme (sinusbradykardi).
- dersom du har ubehandlet feokromocytom (en kreftsykdom)
- dersom du har veldig dårlig blodsirkulasjon
- dersom du har lav puls eller nedsatt pumping funksjon av hjertet
- dersom du har veldig lavt blodtrykk
- dersom du har hjertestimulerende behandling med β-agonister
- dersom du har lavt blodsukker, astma og annen lungesykdom
- dersom hjerterytmen din blir langsommere og langsommere under behandlingen, må legen informeres om dette snarest
- hvis du skal ha full narkose hos tannlegen eller opereres på sykehus, må legen eller tannlegen opplyses om at du tar Selo-Zok
- avslutning av behandlingen må skje gradvis med nedtrapping av dosen i løpet av 1-2 uker.
- dersom du har spasmeangina (Prinzmetals angina)
- dersom du har alvorlige tilfeller med høyt nivå av sure stoffer i kroppen (metabolisk acidose)
- amiodaron, kinidin, verapamil, diltiazem, klonidin, disopyramid, nifedipin og hydralazin, digitalis / digoksin (brukes til behandling av hjerte-og karsykdom)
- legemidler mot inflammasjon (for eksempel indometacin og celecoxib)
- adrenalin (et legemiddel som brukes akutt mot sjokk og alvorlig allergisk reaksjon)
- fenylpropanolamin (brukes til behandling mot slimhinnehevelse i nesen)
- rifampicin (brukes til behandling av tuberkulose)
- andre betablokkere (f eks som øyedråper)
- MAO-hemmere og kolinesterasehemmere (legemidler mot depresjon, Alzheimers demens eller Parkinsons sykdom)
- narkosemiddel (legemidler som brukes til anestesi)
- legemidler for diabetes
- cimetidin (brukes til behandling av halsbrann og sure reflux)
- legemidler mot depresjon (f eks fluoxetin, sertralin, paroxetin)
Beta-blokkere, inkludert metoprolol kan forårsake forsterskade og for tidlig fødsel. Rådfør deg derfor med lege før bruk av Selo-Zok dersom du er gravid.
Risikoen for bivirkninger hos barn som ammes synes å være lav når man tar terapeutiske doser av metoprolol. Barnet bør observeres for tegn på β-blokade. Rådfør deg derfor med lege før bruk av Selo-Zok ved amming.
Legemidlet antas ikke å påvirke evnen til å kjøre bil, men du må kjenne dine egne reaksjoner overfor Selo-Zok før du kjører bil eller betjener maskiner.
Dosen bestemmes av legen som tilpasser den for deg. Depottablettene skal svelges med 1/2 glass væske. Dosen skal tas en gang i døgnet.
25 mg depottabletter kan deles i like doser.
50 mg, 100 mg og 200 mg depottabletter har delestrek, men den er kun for å lette deling slik at det blir enklere å svelge depottabletten, og ikke for å dele den i like doser.
50-100 mg én gang daglig.
200 mg i døgnet.
100 mg en gang i døgnet kan være tilstrekkelig. Dosen kan økes opp til 200 mg i døgnet
Individuell dosering. Anbefalt dose de to første ukene er 25 mg en gang daglig. Dosen dobles hver annen uke opp til maks 200 mg en gang daglig. Ledsagende behandling kan være nødvendig.
100-200 mg pr. døgn. Ved behov kan dosen økes
100 mg eller opp til 200 mg pr. døgn
Dosen bestemmes av legen som tilpasser den for ditt barn avhengig av barnets vekt.
Den anbefalte startdosen er 0,5 mg / kg en gang daglig, opp til høyst 50 mg en gang daglig. Dosen må tilpasses tilgjengelige tablettstyrker.
- Virkestoff er metoprololsuksinat tilsvarende metoprololtartrat 25 mg, 50 mg, 100 mg eller 200 mg.
- Andre innholdsstoffer er silika, etylcellulose, hydroksypropylcellulose, hypromellose, mikrokrystallinsk cellulose, natriumstearylfumarat, makrogol, titandioksid (E171), parafin.
50 mg depottabletter er hvite til gråhvite, runde med diameter på 9 mm, med delestrek på den ene siden og merket A/mO på andre siden. Delestreken er kun for å lette deling slik at det blir enklere å svelge depottabletten, og ikke for å dele den i like doser.100 mg depottabletter er hvite til gråhvite, runde med diameter på 10 mm, med delestrek på den ene siden og merket A/mS på andre siden. Delestreken er kun for å lette deling slik at det blir enklere å svelge depottabletten, og ikke for å dele den i like doser.
200 mg depottabletter er hvite til gråhvite, ovale på 8,5 mm × 17 mm, med delestrek og merket A/mY. Delestreken er kun for å lette deling slik at det blir enklere å svelge depottabletten, og ikke for å dele den i like doser.
50 mg finnes som kalenderpakning med 28 eller 98 tabletter, eller som endosepakning med 50 tabletter.
100 mg finnes som kalenderpakning med 28 eller 98 tabletter, som endosepakning med 50 tabletter, eller som plastboks med 250 tabletter.
200 mg finnes som kalenderpakning med 98 tabletter eller som endosepakning med 50 tabletter.
Recordati Ireland Limited, Raheens East, Ringaskiddy Co., Cork, Irland
Tel: +46 8 545 80 230
Ordforklaringer til teksten
Ordforklaringer
acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.
adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.
agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.
allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.
alzheimers demens (alzheimers sykdom): Sykdom hvor nervecellene i hjernen dør, og hvor biokjemiske forandringer fører til redusert nivå av acetylkolin. Årsaken er fortsatt uklar, men arvelighet har betydning. Sykdommen sees som svikt i kognitive fuksjoner, som hukommelsestap, talevansker og problemer med tidsoppfatning. Symptomene kommer gradvis.
anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.
angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.
arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.
astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.
betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.
diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.
engstelse (angst): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.
feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.
fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.
halsbrann (pyrose): En brennende følelse i brystet eller i halsen forårsaket av syre fra magesekken som kommer opp til spiserøret. Årsaken er som regel relatert til en redusert aktivitet av magesekkens lukkemuskel, spiserørsbrokk eller økt abdominalt trykk. Syrenøytraliserende legemidler, H2-reseptorantagonister og protonpumpehemmere er type legemidler som kan brukes mot halsbrann.
hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.
hypertyreose (hypertyreoidisme, tyreotoksikose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.
høyt blodtrykk (hypertensjon): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.
impotens (erektil dysfunksjon, ereksjonssvikt): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.
koldbrann (gangren): Vevsdød og vevsforråtnelse som vanligvis skyldes manglende blodforsyning.
kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.
migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.
munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.
muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.
narkose: Bevisstløshet som er fremkalt ved hjelp av legemidler.
parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.
rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.
trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.
tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.
ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.
økt svetting (hyperhidrose, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.
øresus (tinnitus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.