Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til pasienten

Sandostatin 50 mikrog/ml injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning

Sandostatin 100 mikrog/ml injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning

Sandostatin 200 mikrog/ml injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning

oktreotid

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege, apotek eller sykepleier.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Sandostatin er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Sandostatin
  3. Hvordan du bruker Sandostatin
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Sandostatin
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Sandostatin er og hva det brukes mot
Vær oppmerksom på at legen kan ha forskrevet legemidlet til en annen bruk og/eller med en annen dosering enn angitt i pakningsvedlegget. Følg alltid legens forskrivning som er angitt på apoteketiketten.
Sandostatin er en syntetisk forbindelse utledet fra somatostatin, en substans som normalt finnes i menneskekroppen som hemmer effekten av visse hormoner slik som veksthormon. Fordelene til Sandostatin overfor somatostatin er at den virker sterkere og at effekten varer lenger.
Sandostatin brukes
  • ved akromegali, en tilstand hvor kroppen produserer for mye veksthormon. Vanligvis kontrollerer veksthormon vekst av vev, organer og ben. For mye veksthormon fører til økt størrelse på ben og vev, spesielt hender og føtter. Sandostatin reduserer merkbart symptomer på akromegali, som inkluderer hodepine, overdreven svetting, nummenhet i hender og føtter, tretthet og leddsmerter.
  • til lindring av symptomer i forbindelse med noen svulster i mage/tarmregionen (f.eks. karsinoide svulster, VIPomer, glukagonomer, gastrinomer, insulinomer, GRFomer). I disse tilstandene er det overproduksjon av noen spesifikke hormoner og andre relaterte substanser i mage, tarm eller bukspyttkjertel. Denne overproduksjonen forstyrrer den naturlige hormonelle balansen i kroppen og fører til en rekke symptomer slik som rødming, diaré, lavt blodtrykk, utslett og vekttap. Behandling med Sandostatin hjelper til å kontrollere disse symptomene.
  • til å forhindre komplikasjoner etter kirurgi i bukspyttkjertelen. Behandling med Sandostatin hjelper til å redusere sjansen for komplikasjoner (f.eks. abscess i magen, betennelse i bukspyttkjertelen) etter kirurgi.
  • til å stoppe blødning og beskytte mot ny blødning fra rupturer i spiserøret (gastroøsofagvaricer) hos pasienter som lider av cirrhose (kronisk leversykdom). Behandling med Sandostatin hjelper til å kontrollere blødning og reduserer behovet for transfusjon.
  • til å behandle svulster i hypofysen som produserer for mye tyreoideastimulerende hormon (TSH). For mye tyreoideastimulerende hormon (TSH) fører til hypertyreoidisme.
    Sandostatin brukes til å behandle pasienter med svulster i hypofysen som produserer for mye tyreoideastimulerende hormon (TSH);
    • når andre typer behandling (kirurgi eller radioterapi) ikke er egnet eller ikke har gitt effekt
    • etter radioterapi, for å dekke mellomperioden fram til radioterapi gir full effekt.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker Sandostatin
Bruk ikke Sandostatin:
  • dersom du er allergisk overfor oktreotid eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6).
Advarsler og forsiktighetsregler
Rådfør deg med lege før du bruker Sandostatin:
  • dersom du har gallesten nå eller tidligere har hatt; informer legen din, da forlenget bruk av Sandostatin kan resultere i gallestendannelse. Legen din kan ønske å periodevis sjekke galleblæren din.
  • dersom du har problemer med blodsukkernivået ditt, enten at det er for høyt (diabetes) eller for lavt (hypoglykemi). Når Sandostatin brukes til å behandle blødning fra spiserøret (gastroøsofagusvaricer) er ovevåking av blodsukkernivået påkrevd.
  • dersom du tidligere har hatt vitamin B12-mangel kan legen din periodevis ønske å sjekke B12-nivået ditt.
Test og sjekker
Dersom du får behandling med Sandostatin over en lengre tidsperiode kan legen din periodevis ønske å sjekke tyreoideafunksjonen din.
Legen din vil sjekke leverfunksjonen din.
Barn
Det er liten erfaring med bruk av Sandostatin hos barn.
Andre legemidler og Sandostatin
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler.
Generelt kan du fortsette å ta andre legemidler mens du får Sandostatin. Det har imidlertid vært rapportert at visse legemidler, slik som cimetidin, ciklosporin, bromokriptin, quinidin og terfenadin påvirkes av Sandostatin.
Dersom du tar legemidler som kontrollerer blodtrykket (f.eks. en betablokker eller en kalsiumkanalblokker) eller et legemiddel som kontrollerer væske- og elektrolyttbalansen, kan det være nødvendig at legen din justerer dosen.
Dersom du har diabetes kan det være nødvendig at legen din justerer insulindosen din.
Graviditet og amming
Rådfør deg med lege før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
Sandostatin skal kun brukes under graviditet dersom det er høyst nødvendig.
Kvinner i fertil alder bør bruke sikker prevensjon under behandling.
Du må ikke amme mens du bruker Sandostatin. Det er ikke kjent om Sandostatin går over i morsmelk.
Kjøring og bruk av maskiner
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek.
Sandostatin har ingen eller ubetydelig effekt på kjøring og bruk av maskiner. Noen av bivirkningene du kan oppleve når du bruker Sandostatin, slik som hodepine og tretthet, kan imidlertid redusere din evne til å kjøre og bruke maskiner sikkert.
Sandostatin inneholder natrium
Sandostatin inneholder mindre enn 1 mmol natrium (23 mg) per dose, dvs så godt som ʺnatriumfrittʺ.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker Sandostatin
Bruk alltid dette legemidlet nøyaktig slik legen din eller apoteket har fortalt deg. Kontakt lege eller apotek hvis du er usikker.
Avhengig av tilstanden som behandles, gis Sandostatin som:
  • subkutan (under huden) injeksjon eller
  • intravenøs (inn i en vene) infusjon.
Dersom du har levercirrhose (kronisk leversykdom) kan legen din trenge å justere vedlikeholdsdosen din.
Legen eller sykepleieren din vil forklare deg hvordan du injiserer Sandostatin under huden, men infusjon inn i en vene må alltid utføres av helsepersonell.
  • Subkutan injeksjon
Overarmer, lår og mage er gode områder for subkutan injeksjon.
Velg et nytt sted for hver subkutane injeksjon slik at du ikke irriterer ett spesielt område. Pasienter som injiserer seg selv må få nøyaktige instruksjoner fra legen eller sykepleieren.
Dersom du oppbevarer legemidlet i kjøleskapet anbefales det at du lar det få stå til romtemperatur er nådd før bruk. Dette vil redusere risikoen for smerter på injeksjonsstedet. Du kan varme det opp i hendene, men ikke varm det opp på annen måte.
Noen få personer opplever smerter på injeksjonsstedet ved subkutan injeksjon. Smerten varer vanligvis i kort tid. Dersom dette skjer deg kan du unngå dette ved å forsiktig gni injeksjonsstedet noen få sekunder i etterkant.
Før du bruker en ampulle med Sandostatin, sjekk oppløsningen for partikler eller en fargeforandring. Ikke bruk den dersom du ser noe uvanlig.
For å forhindre forurensning bør hetten til multidosehetteglasset ikke punkteres mer enn 10 ganger.
Dersom du tar for mye av Sandostatin
Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00) hvis du har fått i deg for mye legemiddel eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved et uhell. For andre spørsmål om legemidlet, kontakt lege eller apotek.
Det har ikke blitt rapportert noen livstruende reaksjoner etter overdose med Sandostatin.
Symptomer på overdose er: uregelmessige hjerteslag, lavt blodtrykk, hjertestans, redusert tilførsel av oksygen til hjernen, alvorlige smerter i øvre del av magen, gul hud og øyne, kvalme, tap av appetitt, diaré, svakhet, tretthet, mangel på energi, vekttap, hevelse i magen, ubehag og høyt nivå av melkesyre i blodet.
Kontakt legen din umiddelbart dersom du tror det har skjedd en overdose og du opplever slike symptomer.
Dersom du har glemt å ta Sandostatin
Ta en dose så snart du husker det og fortsett deretter som vanlig. Det vil ikke skade dersom du går glipp av en dose, men du kan få noen midlertidige tilbakefall av symptomer inntil du går tilbake i henhold til planen.
Ikke injiser en dobbel dose Sandostatin som erstatning for glemte individuelle doser.
Dersom du avbryter behandling med Sandostatin
Dersom du avbryter behandlingen din med Sandostatin kan symptomene komme tilbake. Derfor skal du ikke stoppe å bruke Sandostatin hvis ikke legen din forteller deg det.
Spør lege, sykepleier eller apotek dersom du har ytterligere spørsmål til dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Noen bivirkninger kan være alvorlige. Informer legen din umiddelbart dersom du får noe av det følgende:
Svært vanlige (kan forekomme hos mer enn 1 av 10 personer):
  • Gallesten, fører til plutselige ryggsmerter
  • For mye sukker i blodet
Vanlige (kan forekomme hos opptil 1 av 10 personer):
  • Lav stoffskifteaktivitet (hypotyreodisme) fører til endret hjerterytme, appetitt eller vekt; tretthet, kuldefølelse eller hevelse på framsiden av halsen
  • Endringer i tyreoideafunksjonstester
  • Betennelse i galleblæren (kolecystitt); symptomer kan inkludere smerter i øvre høyre del av magen, feber, kvalme, gulhet i huden og øynene (gulsott)
  • For lite sukker i blodet
  • Nedsatt glukosetoleranse
  • Langsom hjerterytme
Mindre vanlige (kan forekomme hos opptil 1 av 100 personer):
  • Tørste, liten urinmengde, mørk urin, tørr, rødlig hud
  • Hurtig hjerterytme
Andre alvorlige bivirkninger
  • Overfølsomhets (allergiske) reaksjoner inkludert hudutslett
  • En type allergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) som kan forårsake problemer med svelging eller gi pusteproblemer, hevelse og prikking, muligens med nedsatt blodtrykk med svimmelhet eller tap av bevissthet.
  • En betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt); symptomer kan inkludere plutselige smerter i øvre del av magen, kvalme, oppkast, diaré
  • Leverbetennelse (hepatitt); symptomer som gul hud og gule øyne (gulsott), kvalme, oppkast, redusert matlyst, generell følelse av å være uvel, kløe, lys farge på urinen
  • Uregelmessig hjerterytme
  • Lavt antall blodplater, dette kan medføre økt blødning eller blåmerker
Kontakt legen din umiddelbart dersom du opplever noen av bivirkningene over.
Andre bivirkninger:
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever noen av bivirkningene listet opp under. De er vanligvis milde og bruker å forsvinne ved fortsatt behandling.
Svært vanlige (kan forekomme hos mer enn 1 av 10 personer):
  • Diaré
  • Abdominale smerter
  • Kvalme
  • Forstoppelse
  • Gassplager (luft)
  • Hodepine
  • Lokale smerter på injeksjonsstedet
Vanlige (kan forekomme hos opptil 1 av 10 personer):
  • Mageubehag etter måltid (dyspepsi)
  • Oppkast
  • Metthetsfølelse i magen
  • Fettrik avføring
  • Løs avføring
  • Misfarget avføring
  • Svimmelhet
  • Tap av appetitt
  • Endringer i leverfunksjonstester
  • Hårtap
  • Kortpustethet
  • Svakhet
Kontakt lege, sykepleier eller apotek dersom du opplever noen bivirkninger.
Noen få personer opplever smerter på injeksjonsstedet etter subkutan injeksjon. Smerten varer vanligvis i kort tid. Dersom dette hender deg kan du unngå dette ved å forsiktig gni injeksjonsstedet i noen få sekunder etterpå.
Dersom du får Sandostatin som subkutan injeksjon kan det hjelpe å reduserer risikoen for gastrointestinale bivirkninger dersom du unngår å spise måltider rundt tiden for injeksjon. Det anbefales derfor at du injiserer Sandostatin mellom måltider eller ved sengetid.
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/bivirkninger-og-sikkerhet/meld-bivirkninger/bivirkningsmelding-for-pasienter. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Sandostatin
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys.
Oppbevares i kjøleskap (2-8ºC). Skal ikke fryses.
Ampullene (50 og 100 mikrogram/ml) kan oppbevares ved høyst 30ºC i opptil to uker.
Ampullene bør brukes umiddelbart etter åpning.
Multidose hetteglassene på 1000 mikrogram/5 ml (200 mikrogram/ml) kan oppbevares ved høyst under 25ºC i opptil to uker.
Etter første åpning kan legemidlet oppbevares under 25ºC i opptil to uker. Fortynnede løsninger må brukes umiddelbart etter klargjøring.
Bruk ikke Sandostatin etter utløpsdatoen som er angitt på etiketten og esken etter ˮUtløpsdatoˮ og ˮEXPˮ. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
Bruk ikke dette legemidlet hvis du oppdager partikler eller fargeforandringer.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan du skal kaste legemidler som du ikke lenger bruker. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Sandostatin
  • Virkestoff er oktreotid
    Sandostatin 50 mikrogram: 1 ml oppløsning inneholder 50 mikrogram oktreotid.
    Sandostatin 100 mikrogram: 1 ml oppløsning inneholder 100 mikrogram oktreotid.
    Sandostatin 1000 mikrogram: et multidose hetteglass på 5 ml oppløsning inneholder 1000 mikrogram oktreotid (200 mikrogram/ml).
  • Andre innholdsstoffer er
  • i ampuller er: melkesyre, mannitol(E421), natriumhydrogenkarbonat, sterilt vann.
  • i multidose hetteglass: melkesyre, fenol, mannitol(E421), natriumhydrogenkarbonat, sterilt vann.
Oppløst Sandostatin er klar og fargeløs.
Hvordan Sandostatin ser ut og innholdet i pakningen
Ampuller:
Fargeløs glassampulle, klar fargeløs oppløsning.
Pakninger med 3, 5, 6, 10, 20 og 50 ampuller.
Multipakninger som inneholder 10 pakninger med 3 ampuller.
Multidose hetteglass:
Fargeløst glass med lateksfri gummipropp (isobutylen-isopren gummi) som inneholder klar fargeløs oppløsning.
Pakninger med 1 og 5 hetteglass.
Multipakninger som inneholder 10 og 20 pakninger med hetteglass.
Ikke alle styrker og pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.
Innehaver av markedsføringstillatelsen og tilvirker
Novartis Norge AS, Postboks 4284 Nydalen, 0401 Oslo
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 02/2018
 
Påfølgende informasjon er bare beregnet på helsepersonell:
  • Intravenøs infusjon (kun for helsepersonell)
Kontroller legemidlet visuelt for endret farge og partikler før administrering. Ikke ta legemidlet i bruk hvis du ser noe uvanlig. For intravenøs infusjon må legemidlet fortynnes før administrering. Sandostatin (oktreotideacetat) er fysisk og kjemisk stabilt i 24 timer i steril fysiologisk saltvannsoppløsning eller steril oppløsning av 50 mg/ml (5 %) dekstrose (glukose) i vann. Fordi Sandostatin kan påvirke glukosehomeostasen anbefales det imidlertid at fysiologisk saltvannsoppløsning benyttes fremfor dekstrose. Den fortynnede oppløsningen er fysiologisk og kjemisk stabil i minst 24 timer under 25ºC. Fra et mikrobiologisk synspunkt bør den fortynnede oppløsningen brukes umiddelbart. Dersom oppløsningen ikke brukes umiddelbart er oppbevaringstiden og -betingelsene før bruk brukerens ansvar
Innholdet av en 500 mikrograms ampulle skal normalt oppløses i 60 ml fysiologisk saltvann, og oppløsningen skal infunderes ved hjelp av en infusjonpumpe. Dette bør gjentas så ofte som mulig inntil den forskrevne varigheten av behandling nås.
Hvor mye Sandostatin som skal brukes
Dosen av Sandostatin avhenger av tilstanden som behandles.
  • Akromegali
Behandling starter vanligvis med 0,05 til 0,1 mg hver 8. til 12. time ved subkutan injeksjon. Den endres deretter i henhold til effekt og symptomlindring (slik som tretthet, svetting og hodepine). Hos de fleste pasientene vil den optimale daglige dosen være 0,1 mg 3 ganger/dag. Maksimum dose på 1,5 mg/dag bør ikke overstiges.
  • Tumorer i gastrointestinaltrakten
Behandling starter vanligvis med 0,05 mg 1 eller 2 ganger daglig ved subkutan injeksjon. Avhengig av respons og toleranse kan dosen gradvis økes til 0,1 mg, så til 0,2 mg 3 ganger/dag. Ved karsinoide tumorer bør behandlingen avbrytes dersom det ikke er noen forbedring etter 1 uke med behandling ved maksimum tolererte dose.
  • Komplikasjoner etter pankreaskirurgi
Den vanlige dosen er 0,1 mg 3 ganger/dag ved subkutan injeksjon i 1 uke, med start minst 1 time før kirurgi.
  • Blødende gastroøsofagvaricer
Anbefalt dose er 25 mikrogram/time i 5 dager ved intravenøs infusjon. Nøye oppfølging av blodsukkeret er nødvendig under behandling.
  • TSH‑produserende hypofyseadenom
Den generelt mest effektive dosen er 100 mikrogram 3 ganger daglig ved subkutan injeksjon. Dosen kan justeres i henhold til responsen av TSH og tyroideahormoner. Minst 5 dagers behandling er nødvendig for å bedømme effekten.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

abscess (byll, abscessdannelse, bylldannelse): Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.

akromegali: Sykdom som manifesterer seg ved at hender, føtter og ulike deler av ansiktet forstørres. Tilstanden skyldes vanligvis en godartet svulst i hypofysen i hjernen, hvor produksjonen av veksthormon skjer. Svulsten fører til økt produksjon av veksthormon.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

cirrhose (levercirrhose, skrumplever): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

dekstrose (glukose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hypertyreoidisme (tyreotoksikose, hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

intravenøs (i.v., intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

subkutan (s.c., subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

tsh: Thyreoideastimulerende hormon.

vitamin b12-mangel: Mangel som skyldes utilstrekkelig inntak via mat, eller redusert opptak fra tarmen. Vitamin B12-mangel vil med tiden gi blodmangel. Se også pernisiøs anemi.