Sandostatin

Sandostatin LAR

Novartis


Somatostatinanalog.

H01C B02 (Oktreotid)



INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ampulle 50 μg/ml og 100 μg/ml: Sandostatin: 1 ml inneh.: Oktreotidacetat tilsv. oktreotid 50 μg, resp. 100 μg, melkesyre, mannitol, natriumhydrogenkarbonat, vann til injeksjonsvæsker.


INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i hetteglass 200 μg/ml: Sandostatin: 1 ml inneh.: Oktreotidacetat tilsv. oktreotid 200 μg, melkesyre, fenol, mannitol, natriumhydrogenkarbonat, vann til injeksjonsvæsker.


PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon 10 mg, 20 mg og 30 mg: Sandostatin LAR: Hvert sett inneh.: I) Hetteglass: Oktreotidacetat tilsv. oktreotid 10 mg, resp. 20 mg og 30 mg, poly(DL-laktid-koglykolid), mannitol. II) Ferdigfylt sprøyte: Karmellosenatrium, mannitol, poloksamer 188, vann til injeksjonsvæsker til 2 ml. Langtidsvirkende depotinjeksjon.


Indikasjoner

Sandostatin: Symptomatisk kontroll og reduksjon av veksthormon (GH) og IGF-1 plasmanivåer hos pasienter med akromegali som er utilstrekkelig kontrollert med kirurgisk behandling eller stråling. Akromegalipasienter som ikke egner seg til eller ikke ønsker å gjennomgå kirurgi, eller i interimperioden inntil strålebehandling gir full effekt. Symptomlindring forbundet med funksjonelle gastroenteropankreatiske (GEP) endokrine tumorer. Det er ikke en antitumorbehandling og den er ikke kurativ. Forebygging av komplikasjoner etter pankreaskirurgi. Øyeblikkelig behandling for å stoppe blødning og beskytte mot gjentatt blødning pga. gastroøsofagusvaricer hos pasienter med cirrhose. Brukes i forbindelse med spesifikk behandling, som endoskopisk skleroterapi. Behandling av TSH-produserende hypofyseadenom når sekresjonen ikke normaliseres etter kirurgi og/eller strålebehandling, hos pasienter hvor kirurgi ikke er egnet eller hos pasienter som har fått strålebehandling, inntil strålebehandling gir effekt. Sandostatin LAR (langtidsvirkende depotinjeksjon): Akromegali når kirurgisk behandling ikke er hensiktsmessig eller effektivt, eller i interimperioden inntil strålebehandling gir full effekt. Behandling av symptomer forbundet med funksjonelle gastroenteropankreatiske endokrine tumorer. Behandling av avanserte nevroendokrine tumorer i mellomtarm eller med ukjent primær opprinnelse, hvor annen opprinnelse enn mellomtarmen er utelukket. Behandling av TSH-produserende hypofyseadenom når sekresjonen ikke normaliseres etter kirurgi og/eller strålebehandling, hos pasienter hvor kirurgi ikke er egnet eller hos pasienter som har fått strålebehandling, inntil strålebehandling gir effekt.

Dosering

Sandostatin: Akromegali: Initialt 0,05-0,1 mg som s.c. injeksjon hver 8. eller 12. time. Dosejusteringer bør baseres på månedlige målinger av nivå av GH og IGF-1 (GH <2,5 ng/ml; IGF-1 innenfor normalområde), kliniske symptomer og toleranse. Optimal daglig dose vil hos de fleste pasientene være 0,3 mg. Maks. dose på 1,5 mg daglig bør ikke overskrides. Ved stabil dose bør GH og IGF-1 vurderes hver 6. måned. Dersom GH-nivået ikke er relevant redusert, og forbedring av kliniske symptomer ikke er oppnådd innen 3 måneder etter behandlingsstart, bør behandlingen avbrytes. Gastroenteropankreatiske endokrine tumorer: Initialt 0,05 mg 1-2 ganger daglig som s.c. injeksjon. Avhengig av klinisk respons, effekt på nivå av tumorproduserende hormoner (i tilfeller av karsinoide tumorer, på urinutskillelsen av 5-hydroksyindoleddiksyre), og på toleranse, kan dosen økes gradvis til 0,1 mg, så til 0,2 mg 3 ganger daglig. I spesielle tilfeller kan høyere doser benyttes. Vedlikeholdsdoser må justeres individuelt. Ved karsinoide tumorer bør behandlingen avbrytes ved manglende symptomlindring etter 1 uke, ved den høyeste tolererte dosen. Komplikasjoner etter pankreaskirurgi: 0,1 mg 3 ganger daglig som s.c. injeksjon i 7 påfølgende dager. Behandlingen igangsettes den dagen inngrepet skal foretas, minst 1 time før laparatomi. Blødende øsofagusvaricer: 25 μg/time gis som kontinuerlig i.v. infusjon over 5 dager. Kan brukes i fortynning med fysiologisk saltvann. Tolereres godt ved kontinuerlige intravenøse doser opptil 50 μg/time over 5 dager hos pasienter med cirrhose og blødende gastroøsofagusvaricer. TSH-produserende hypofyseadenom: Mest effektiv dose er 100 μg som s.c. injeksjon 3 ganger daglig. Kan dosejusteres iht. responsen på TSH og thyreoideahormoner. Minst 5 dagers behandling er nødvendig for å bedømme effekten.
Sandostatin LAR (langtidsvirkende depotinjeksjon): Akromegali: Det anbefales å starte behandlingen med 20 mg hver 4. uke i 3 måneder. Pasienter som behandles med s.c. Sandostatin kan starte behandlingen med Sandostatin LAR dagen etter siste dose s.c. Sandostatin. Dosejusteringer bør baseres på serumkonsentrasjon av veksthormon (GH), IGF-1 og kliniske symptomer. Hvis kliniske og biokjemiske parametre ikke er fullt kontrollert etter 3 måneder (GH >2,5 μg/liter), kan dosen økes til 30 mg hver 4. uke. Dersom GH, IGF-1 og/eller symptomer ikke er fullt kontrollert ved en dose på 30 mg etter 3 måneder, kan dosen økes til 40 mg hver 4. uke. Hos pasienter med GH-konsentrasjoner konsekvent <1 μg/liter, normaliserte IGF-1-konsentrasjoner i serum, og der de fleste reversible symptomer/tegn på akromegali har forsvunnet etter 3 måneders behandling med 20 mg, kan 10 mg gis hver 4. uke. Det anbefales, spesielt hos denne pasientgruppen på denne lave dosen, å nøye overvåke GH- og IGF-1-serumkonsentrasjoner, samt kliniske tegn/symptomer. Hos pasienter på stabil dose Sandostatin LAR, bør GH og IGF-1 vurderes hver 6. måned. Gastroenteropankreatiske endokrine tumorer: Det anbefales å starte behandlingen med Sandostatin LAR 20 mg hver 4. uke. Pasienter som behandles med s.c. Sandostatin bør fortsette med den etablerte effektive dosen i 2 uker etter første injeksjonen med Sandostatin LAR. For pasienter hvor symptomer og biologiske markører er tilfredsstillende kontrollert etter 3 måneders behandling, kan dosen reduseres til 10 mg hver 4. uke. Dersom symptomene bare delvis er kontrollert etter 3 måneders behandling, kan dosen økes til 30 mg hver 4. uke. Enkelte dager kan symptomer assosiert med gastroenteropankreatiske tumorer øke under behandling med Sandostatin LAR. Da anbefales tilleggsbehandling med s.c. Sandostatin med den dosen som ble brukt før Sandostatin LAR-behandlingen. Dette forekommer hovedsakelig i løpet av de første 2 månedene av behandlingen før terapeutisk konsentrasjon er nådd. Behandling av avanserte nevroendokrine tumorer i mellomtarm eller med ukjent primær tumorlokalisasjon, hvor primær-tumorer med annen opprinnelse enn mellomtarmen er utelukket: Anbefalt dose Sandostatin LAR er 30 mg hver 4. uke. Behandlingen for tumorkontroll bør fortsette så lenge det ikke er tumorprogresjon. TSH-produserende hypofyseadenom: Behandlingen bør starte med 20 mg hver 4. uke i 3 måneder før dosejustering vurderes. Dosen justeres deretter på basis av responsen på TSH og thyreoideahormon.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Halveringstiden kan være økt ved levercirrhose, men ikke ved fettlever. Justering av vedlikeholdsdosen kan være nødvendig. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Barn: Begrenset erfaring. Eldre: Ingen dosejustering nødvendig.
Tilberedning/Håndtering: Se bruksanvisning i pakningsvedlegg. Sandostatin (ampuller/hetteglass): Gis direkte som s.c. injeksjon (ufortynnet) eller som i.v. infusjon (etter fortynning), avhengig av indikasjon, se ovenfor. Ved i.v. infusjon må Sandostatin fortynnes før administrering og kontrolleres visuelt for endret farge og partikler. Fortynnes i steril fysiologisk saltvannsoppløsning eller steril glukose (dekstrose) 50 mg/ml (5%) oppløsning. Da preparatet kan påvirke glukosehomeostasen anbefales det imidlertid at fysiologisk saltvannsoppløsning benyttes fremfor glukose. Er ikke stabil i TPN (Total Parenteral Nutrition)-oppløsninger. Ampuller er kun beregnet for engangsbruk, de skal åpnes rett før administrering og alt ubrukt legemiddel skal destrueres. Hetteglassene er beregnet for flergangsbruk og skal ikke punkteres >10 ganger for å forhindre kontaminering. Sandostatin LAR (sett med hetteglass + ferdigfylt sprøyte): Skal tilberedes umiddelbart før bruk, se bruksanvisning i pakningsvedlegget. Settet oppbevares i romtemperatur i minst 30 minutter den dagen det skal injiseres (viktig at settet har nådd romtemperatur), men ikke lenger enn 24 timer.
Administrering: Se pakningsvedlegg. Sandostatin: Gis direkte som s.c. injeksjon (ufortynnet) eller som i.v. infusjon (etter fortynning), avhengig av indikasjon, se Dosering og Tilberedning/Håndtering. S.c. injeksjon er mindre smertefull dersom det injiseres mindre volum (større konsentrasjon) og dersom injeksjonsvæsken har romtemperatur ved injisering. Gjentatte injeksjoner på samme sted bør unngås. Pasienter som injiserer seg selv ved s.c. injeksjon må få nøyaktige instruksjoner fra lege eller sykepleier. Bør gis utenom måltid eller ved sengetid for å redusere frekvensen av gastrointestinale bivirkninger. Sandostatin LAR: Bør kun gis av trent helsepersonell, se detaljert bruksanvisning i pakningsvedlegget. Skal kun gis ved dyp i.m. injeksjon, vekselvis i høyre og venstre glutealmuskel.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Sandostatin og Sandostatin LAR: Veksthormonproduserende tumorer i hypofysen kan noen ganger forstørres og medføre alvorlige komplikasjoner (f.eks. synsfeltdefekter). Det er derfor essensielt med nøye oppfølging. Hvis symptomer på tumorvekst oppstår, bør alternativ behandling overveies. Reduksjon av GH og normalisering av IGF-1 hos kvinner med akromegali kan muligens gjenopprette fertiliteten. Kvinner i fertil alder bør rådes til å bruke sikker prevensjon hvis nødvendig. Ved langtidsbehandling bør thyreoideafunksjonen overvåkes. Leverfunksjonen bør overvåkes under behandling. Kardiovaskulærrelaterte hendelser: Vanlige tilfeller av bradykardi er rapportert, se Interaksjoner. Galleblære og relaterte hendelser: Ultralydundersøkelse av galleblæren anbefales før behandling og under behandling; ca. hver 6. måned med Sandostatin LAR og hver 6.-12. måned med Sandostatin. Første kontroll bør foretas etter 3-6 måneder. Gallestein er vanligvis asymptomatisk. Symptomatisk gallestein bør behandles med gallesyrer eller kirurgi. Kolangitt er rapportert som en komplikasjon av gallestein hos pasienter behandlet med oktreotid. Glukosemetabolisme: Kan påvirke glukosereguleringen pga. den hemmende virkningen på veksthormon, glukagon og insulin. Postprandial glukosetoleranse kan svekkes og vedvarende hyperglykemi kan forekomme. Hypoglykemi er også rapportert. Hos pasienter med diabetes mellitus type 1 vil oktreotidbehandlingen trolig påvirke glukoseomsetningen, og behovet for insulin kan bli redusert. Hos ikke-diabetikere og hos pasienter med diabetes mellitus type 2 med delvis intakte insulinlagre kan s.c. behandling med oktreotid føre til postprandiale økninger i blodsukkernivået. Det er derfor anbefalt å overvåke glukosetoleranse og antidiabetikabehandling. Oktreotid kan forsterke og forlenge varigheten av hypoglykemi hos pasienter med insulinomer pga. at oktreotid i sterkere grad hemmer utskillelsen av veksthormon (GH) og glukagon enn insulin, og at virkningen på insulin opphører tidligere. Disse pasientene krever nøye oppfølging/overvåkning ved behandlingsstart og ved hver doseendring. Ernæring: Kan endre fettabsorpsjonen hos enkelte. Reduserte vitamin B12-nivåer og unormale schillingtester er observert. Overvåkning av vitamin B12-nivået anbefales hos pasienter som har nedsatt B12-nivå. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. ampulle/hetteglass, og er så godt som natriumfritt. Kun Sandostatin: Gastroenteropankreatiske (GEP) endokrine tumorer: Under behandling av GEP endokrine tumorer kan i sjeldne tilfeller symptomatisk kontroll med oktreotid plutselig utebli og alvorlige symptomer kan raskt gjenoppstå. Dersom behandlingen avsluttes kan symptomene forverres eller gjenoppstå. Øsofagusvaricer: Siden det, etter en blødningsepisode fra øsofagusvaricer, er økt risiko for utvikling av insulinavhengig diabetes eller forandring i insulinbehovet hos pasienter med pre-eksisterende diabetes, er nøye oppfølging av blodsukkeret påkrevd.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Dosejustering av betablokkere, kalsiumkanalblokkere, legemidler som kontrollerer væske- og elektrolyttbalansen, eller insulin og antidiabetika kan være nødvendig. Reduserer intestinal absorpsjon av ciklosporin og forsinker absorpsjonen av cimetidin. Samtidig administrering med bromokriptin øker biotilgjengeligheten av bromokriptin. Somatostatinanaloger kan redusere metabolsk clearance av forbindelser som metaboliseres av CYP450-enzymer. Forsiktighet bør utvises ved bruk av legemidler som hovedsakelig metaboliseres via CYP3A4 og som har et smalt terapeutisk vindu.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Risiko er ikke klarlagt. Dyrestudier indikerer ingen skadelige effekter mhp. reproduksjonstoksisitet. Bruk under graviditet bør fortrinnsvis unngås som en forhåndsregel.
Amming: Ukjent om oktreotid går over i human morsmelk. Går over i morsmelk hos dyr. Amming bør unngås.
Fertilitet: Effekt på human fertilitet er ukjent. Dyrestudier har vist sent nedfall av testiklene hos hannføll, og ingen effekt på hann- eller hunnrotter ved doser opptil 1 mg/kg kroppsvekt pr. dag.

 

Bivirkninger

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Ukjent frekvensTrombocytopeni
Endokrine
VanligeHypotyreoidisme, thyreoidealidelse
Gastrointestinale
Svært vanligeAbdominalsmerte, diaré, flatulens, forstoppelse, kvalme
VanligeAbdominal oppblåsthet, dyspepsi, løs eller misfarget avføring, oppkast, steatoré
Generelle
Svært vanligeReaksjon på injeksjonsstedet
VanligeAsteni
Hjerte
VanligeBradykardi
Mindre vanligeTakykardi
Ukjent frekvensArytmi
Hud
VanligeAlopesi, kløe, utslett
Ukjent frekvensUrticaria
Immunsystemet
Ukjent frekvensAllergiske-/overfølsomhetsreaksjoner, anafylaktisk reaksjon
Lever/galle
Svært vanligeGallestein
VanligeGalleslam, hyperbilirubinemi, kolecystitt
Ukjent frekvensAkutt hepatitt uten kolestase, akutt pankreatitt, gulsott, kolestase, kolestatisk gulsott, kolestatisk hepatitt
Luftveier
VanligeDyspné
Nevrologiske
Svært vanligeHodepine
VanligeSvimmelhet
Stoffskifte/ernæring
Svært vanligeHyperglykemi
VanligeAnoreksi, hypoglykemi, redusert glukosetoleranse
Mindre vanligeDehydrering
Undersøkelser
VanligeØkte transaminaser
Ukjent frekvensØkt ALP, økt γ-GT
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GastrointestinaleAbdominalsmerte, diaré, flatulens, forstoppelse, kvalme
GenerelleReaksjon på injeksjonsstedet
Lever/galleGallestein
NevrologiskeHodepine
Stoffskifte/ernæringHyperglykemi
Vanlige
EndokrineHypotyreoidisme, thyreoidealidelse
GastrointestinaleAbdominal oppblåsthet, dyspepsi, løs eller misfarget avføring, oppkast, steatoré
GenerelleAsteni
HjerteBradykardi
HudAlopesi, kløe, utslett
Lever/galleGalleslam, hyperbilirubinemi, kolecystitt
LuftveierDyspné
NevrologiskeSvimmelhet
Stoffskifte/ernæringAnoreksi, hypoglykemi, redusert glukosetoleranse
UndersøkelserØkte transaminaser
Mindre vanlige
HjerteTakykardi
Stoffskifte/ernæringDehydrering
Ukjent frekvens
Blod/lymfeTrombocytopeni
HjerteArytmi
HudUrticaria
ImmunsystemetAllergiske-/overfølsomhetsreaksjoner, anafylaktisk reaksjon
Lever/galleAkutt hepatitt uten kolestase, akutt pankreatitt, gulsott, kolestase, kolestatisk gulsott, kolestatisk hepatitt
UndersøkelserØkt ALP, økt γ-GT

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Sandostatin: Begrenset antall overdoser hos voksne og barn er rapportert. Hos voksne var dosen 2400-6000 µg/dag som kontinuerlig infusjon (100-250 µg/time) eller s.c. (1500 µg 3 ganger daglig). Rapporterte bivirkninger var arytmi, hypotensjon, hjertestans, redusert oksygentilførsel til hjernen, pankreatitt, hepatisk steatosé, diaré, svakhet, døsighet, vekttap, hepatomegali og laktacidose. Hos barn var dosen 50-3000 µg/dag som kontinuerlig infusjon (2,1-500 µg/time) eller s.c. (50-100 µg). Eneste rapporterte bivirkning var mild hyperglykemi. Ingen uventede bivirkninger hos kreftpasienter behandlet med 3000-30 000 µg/dag gitt i oppdelte doser s.c. Sandostatin LAR: Begrenset antall overdoser med doser 100-163 mg/måned. Eneste rapporterte bivirkning var hetetokter. Doser opptil 60 mg/måned og 90 mg/måned hver 2. uke var generelt godt tolerert hos kreftpasienter. Rapporterte bivirkninger var hyppig urinering, tretthet, depresjon, angst og tap av konsentrasjon.
Behandling: Ev. overdosering behandles symptomatisk.

Egenskaper

Klassifisering: Syntetisk oktapeptidanalog av naturlig forekommende somatostatin med lignende farmakologiske effekter, men lengre virkningstid.
Virkningsmekanisme: Hemmer patologisk økt sekresjon av veksthormon samt peptider og serotonin produsert i det gastroenteropankreatiske (GEP) endokrine system. Hemmer veksthormon betydelig mer enn det hemmer sekresjon av insulin. Antas å redusere blodgjennomstrømning i portasystemet gjennom hemming av vasoaktive hormoner.
Absorpsjon: Sandostatin: Raskt og fullstendig etter s.c injeksjon. Cmax innen 30 minutter. Sandostatin LAR: Serumkonsentrasjonen når en forbigående topp innen 1 time etter én injeksjon, etterfulgt av gradvis reduksjon til et lavt, ikke målbart nivå innen 24 timer.
Proteinbinding: 65%. Bindes i ubetydelig grad til blodceller.
Fordeling: Vdss: 0,27 liter/kg.
Halveringstid: 100 minutter etter s.c. injeksjon for Sandostatin. Total clearance 160 ml/minutt.
Terapeutisk serumkonsentrasjon: Serumkonsentrasjonen holder seg under terapeutisk nivå de neste 7 dagene hos de fleste pasientene. Terapeutisk nivå når en platåkonsentrasjon omkring dag 14, og holder seg relativt konstant de neste 3-4 ukene. Omkring dag 42 reduseres serumkonsentrasjonen sakte. Samtidig nedbrytes den resterende polymere matriksen fra doseringsformen. Steady state-serumkonsentrasjon nås etter 3 injeksjoner gitt hver 4. uke.

Oppbevaring og holdbarhet

Sandostatin (ampuller/hetteglass): Før anbrudd: Oppbevares i kjøleskap (2-8°C) og i originalpakningen for å beskytte mot lys. Skal ikke fryses. Kan oppbevares opptil 2 uker ved høyst 30°C (ampuller) og 25°C (hetteglass). Etter anbrudd: Ampuller: Må brukes umiddelbart etter åpning. Hetteglass: Kan oppbevares ved høyst 25°C i 2 uker etter første åpning. Fortynnet oppløsning må brukes umiddelbart etter klargjøring. Fortynnet oppløsning er fysiologisk og kjemisk stabil i minst 24 timer ved 25°C. Fra et mikrobiologisk synspunkt bør fortynnet oppløsning brukes umiddelbart. Dersom oppløsningen ikke brukes umiddelbart er oppbevaringstid og -betingelser før bruk brukerens ansvar. Sandostatin LAR (sett med hetteglass + ferdigfylt sprøyte): Før anbrudd: Oppbevares i kjøleskap (2-8°C) og i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Skal ikke fryses. Etter anbrudd/rekonstituering: Skal ikke oppbevares etter rekonstituering; må brukes umiddelbart.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Sandostatin, INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ampulle:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
50 μg/ml5 × 1 ml (amp.)
057455
H-resept
-
202,90C
100 μg/ml5 × 1 ml (amp.)
057349
H-resept
-
271,40C

Sandostatin, INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i hetteglass:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
200 μg/ml5 ml (hettegl.)
057307
H-resept
-
506,60C

Sandostatin LAR, PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
10 mg1 sett (hettegl. + ferdigfylt sprøyte)
379669
H-resept
Byttegruppe
8073,20C
20 mg1 sett (hettegl. + ferdigfylt sprøyte)
379677
H-resept
Byttegruppe
10104,00C
30 mg1 sett (hettegl. + ferdigfylt sprøyte)
379685
H-resept
Byttegruppe
12875,50C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 18.11.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

06.11.2020