Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til pasienten

Sandimmun 50 mg/ml konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

ciklosporin

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller apotek.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Sandimmun er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Sandimmun
  3. Hvordan du bruker Sandimmun
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Sandimmun
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Sandimmun er og hva det brukes mot
Vær oppmerksom på at legen kan ha forskrevet legemidlet til en annen bruk og/eller med en annen dosering enn angitt i pakningsvedlegget. Følg alltid legens forskrivning som er angitt på apoteketiketten.
Hva Sandimmun er
Legemidlet er kalt Sandimmun. Det inneholder virkestoffet ciklosporin. Konsentratet brukes til å lage en oppløsning som gis som en intravenøs infusjon. Det tilhører en legemiddelgruppe kalt immunsuppressiver. Dette legemidlet senker kroppens immunreaksjoner.
Hva Sandimmun brukes mot og hvordan Sandimmun virker
Sandimmun brukes for å kontrollere kroppens immunsystem etter en organtransplantasjon, inkludert benmargs- og stamcelletransplantasjon. Den forhindrer avstøtning av transplanterte organer ved å blokkere utviklingen av visse celler som normalt vil angripe det transplanterte vevet.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker Sandimmun
Sandimmun vil kun forskrives til deg av en lege med erfaring i transplantasjon.
Følg legens instruksjoner nøye. De kan avvike fra den generelle informasjonen som finnes i dette pakningsvedlegget.
Bruk ikke Sandimmun:
  • dersom du er allergisk overfor ciklosporin eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6).
  • sammen med preparater som inneholder Hypericum Perforatum (johannesurt).
  • sammen med preparater som inneholder dabigatran etexilat (brukes for å unngå blodpropp etter kirurgi) eller bosentan og aliskiren (brukes for å senke høyt blodtrykk).
Ikke bruk Sandimmun og informer legen din dersom det ovenstående gjelder deg. Rådfør deg med legen din før du bruker Sandimmun hvis du er usikker.
Advarsler og forsiktighetsreglerFør eller under behandling med Sandimmun, informer legen din umiddelbart:
  • hvis du har tegn til infeksjon, slik som feber eller sår hals. Sandimmun undertrykker immunsystemet og kan også påvirke kroppens evne til å bekjempe infeksjoner.
  • hvis du har leversykdom
  • hvis du har nyresykdom. Legen din vil ta regelmessige blodprøver og muligens justere dosen om nødvendig.
  • hvis du utvikler høyt blodtrykk. Legen din vil måle blodtrykket regelmessig og muligens gi deg legemidler som reduserer blodtrykket om nødvendig.
  • hvis du har lave nivåer av magnesium i blodet. Legen din vil muligens gi deg magnesiumtilskudd til bruk spesielt rett etter operasjon hvis du har hatt en transplantasjon.
  • hvis du har høye nivåer av kalium i blodet
  • hvis du har urinsyregikt
  • hvis du trenger en vaksinasjon
Foretell legen din umiddelbart dersom noe av det ovenstående gjelder deg før eller under behandling med Sandimmun.
Sollys og solbeskyttelse
Sandimmun undertrykker immunsystemet. Dette øker risikoen for utviklingen av kreft, spesielt i huden og lymfesystemet. Du bør begrense eksponering for sollys og UV-lys ved:
  • å bruke klær egnet som beskyttelse
  • å påføre solkrem med en høy faktor ofte
Rådfør deg med lege før du bruker Sandimmun:
  • hvis du har eller har hatt problemer relatert til alkohol
  • hvis du har epilepsi
  • hvis du har leversykdom
  • hvis du er gravid
  • hvis du ammer
  • hvis dette legemidlet er forskrevet til et barn
Dersom det ovenstående gjelder deg (eller du er usikker), snakk med legen din før du bruker Sandimmun. Dette er på grunn av at legemidlet inneholder alkohol (se avsnitt 2 “Sandimmun inneholder ricinusolje og etanol”).
Overvåkning under din behandling med Sandimmun
Legen din vil kontrollere:
  • konsentrasjonen av ciklosporin i blodet ditt, spesielt dersom du har hatt en transplantasjon
  • blodtrykket ditt, før behandlingsstart og regelmessig under behandling
  • hvor bra funksjonen til leveren og nyrene dine er
  • blodlipider (fett)
Rådfør deg med legen din hvis du har spørsmål om hvordan Sandimmun virker eller hvorfor dette legemidlet er forskrevet til deg.
Eldre (65 år og eldre)
Det er begrenset erfaring med Sandimmun hos eldre pasienter. Legen din bør overvåke nøye hvordan nyrene dine fungerer.
Barn og ungdom
Det er begrenset erfaring med Sandimmun hos barn.
Andre legemidler og Sandimmun
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler.
Informer lege eller apotek spesielt hvis du bruker noen av de følgende legemidlene før eller under behandling med Sandimmun:
  • legemidler som kan påvirke kaliumnivået. Dette inkluderer legemidler som inneholder kalium, kaliumtilskudd, vanndrivende legemidler (diuretika) kalt kaliumsparende diuretika, og noen blodtrykksenkende legemidler.
  • Metotreksat. Dette brukes til behandling av svulster, alvorlig psoriasis og alvorlig revmatoid artritt.
  • Legemidler som kan øke eller senke konsentrasjonen av ciklosporin (virkestoffet i Sandimmun) i blodet. Legen din kan kontrollere konsentrasjonen av ciklosporin i blodet ved oppstart eller seponering av andre legemidler.
    • Legemidler som kan øke konsentrasjonen av ciklosporin i blodet inkluderer: antibiotika (slik som erytromycin eller azytromycin), soppmidler (vorikonazol, itrakonazol), legemidler som brukes mot hjertesykdommer eller høyt blodtrykk (diltiazem, nikardipin, verapamil, amiodaron), metoklopramid (kvalmestillende), orale prevensjonsmidler, danazol (brukes ved menstruasjonsforstyrrelser) legemidler mot urinsyregikt (allpourinol), gallesyre og derivater (brukes mot gallestein), proteasehemmere som brukes mot HIV, imatinib (brukes i behandling av leukemi eller svulster), kolkisin, telaprevir (brukes i behandling av hepatitt C).
    • Legemidler som kan senke konsentrasjonen av ciklosporin i blodet inkluderer: barbiturater (sovemedisin), noen krampestillende legemidler (slik som karbamazepin eller fenytoin), oktreotid (brukes i behandling av akromegali eller nevroendokrine tumorer i magen), antibakterielle legemidler som brukes i behandling av tuberkulose, orlistat (vektreduserende), plantebaserte legemidler som inneholder johannesurt (Hypericum perforatum), tiklodipin (brukes etter slag), visse legemidler som senker blodtrykket (bosentan) og terbinafin (et legemiddel som brukes til behandling av soppinfeksjoner i tånegler)
  • Legemidler som kan påvirke nyrene. Disse inkluderer antibakterielle legemidler (gentamycin, tobramycin, ciprofloksacin), soppmidler som inneholder amfotericin B, legemidler til behandling av urinveisinfeksjon som inneholder trimetoprim, legemidler mot kreft som inneholder melfalan, legemidler som reduserer mengden magesyre (hemmere av syresekresjon via H2-reseptorantagonister), takrolimus, smertestillende (ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler slik som diklofenak), fibrater (reduserer fettinnhold i blod).
  • Nifedipin. Dette brukes til behandling av høyt blodtrykk og smerter i hjertet. Du kan få hovent tannkjøtt som vokser over tennene dersom du bruker nifedipin under behandling med ciklosporin.
  • Digoksin (hjertemedisin), legemidler som senker kolesterolet (HMG-CoA reduktasehemmere kalt statiner), prednisolon, etoposid (brukes mot kreft), repaglinid (antidiabetikum), immunsuppressiver (everolimus, sirolimus), ambrisentan og spesifikke kreftlegemidler kalt antrasykliner (som doksorubicin).
Dersom det ovenstående gjelder deg (eller du er usikker), snakk med legen din før du bruker Sandimmun.
Inntak av Sandimmun sammen med mat og drikke
Ikke bruk Sandimmun sammen med grapefrukt eller grapefruktjuice. Dette kan påvirke hvordan Sandimmun virker.
Graviditet og amming
Rådføre deg med lege eller apotek før du bruker dette legemidlet. Legen din vil diskutere mulige risikoer med å bruke Sandimmun under graviditet med deg.
  • Informer legen din dersom du blir gravid eller planlegger å bli gravid. Erfaring med Sandimmun under graviditet er begrenset. Sandimmun bør vanligvis ikke brukes under graviditet. Hvis det er nødvendig for deg å bruke dette legemidlet vil legen din diskutere med deg fordeler og mulige risikoer ved bruk under graviditet.
  • Informer legen din dersom du ammer. Amming anbefales ikke under behandling med Sandimmun. Dette er fordi ciklosporin, virkestoffet, skilles ut i morsmelk. Dette kan påvirke barnet.
Kjøring og bruk av maskiner
Sandimmun inneholder alkohol. Dette kan påvirke din evne til å kjøre og bruke maskiner. Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek.
Sandimmun inneholder ricinusolje og etanol
Sandimmun konsentrat til infusjonsvæske inneholder ricinusolje som kan føre til alvorlige allergiske reaksjoner.
Sandimmun konsentrat til infusjonsvæske inneholder ca. 34,4 % v/v etanol (alkohol). En 100 mg dose av Sandimmun inneholder 556 mg etanol. Dette tilsvarer ca. 15 ml øl eller 5 ml vin.
Alkohol kan være skadelig hvis du har alkoholproblemer, epilepsi, hjerneskade, leversykdommer eller hvis du er gravid eller ammer. Det kan også være skadelig dersom dette legemidlet gis til barn.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker Sandimmun
Bruk alltid dette legemidlet nøyaktig slik legen din har fortalt deg. Kontakt lege hvis du er usikker.
Hvor mye Sandimmun du vil få
Legen din vil finne ut hva som er riktig dose Sandimmun for deg. Dette avhenger av kroppsvekt og hva som er grunnen til at du får legemidlet.
  • Total daglig dose er vanligvis mellom 3 til 5 mg per kilo kroppsvekt. Dette er fordelt på to doser.
  • Vanligvis brukes høyere doser før og rett etter transplantasjonen. Lavere doser brukes når det tranplanterte organet eller benmargen er stabilisert.
  • Legen din vil justere dosen etter hva som passer for deg. For å gjøre dette må legen ta noen blodprøver.
Hvordan Sandimmun vil bli brukt
Legemidlet vil bli fortynnet før bruk 1:20 til 1:100 med saltvann eller 50 mg/ml (5 %) glukose og gitt til deg ved sakte infusjon i ca. 2 til 6 timer. Fortynnet oppløsning må kastes etter 24 timer.
Hvor lenge Sandimmun vil bli brukt
Du vil bli byttet til ciklosporin i form av kapsler eller mikstur (begge formuleringene tas gjennom munnen) så raskt som mulig.
Dersom du har fått mer Sandimmun enn du skulle
For mye av legemidlet kan påvirke nyrene dine. Du vil ha jevnlige blodprøver og visitter på sykehuset. Dette vil gi deg mulighet til å snakke med legen din om behandlingen din, og snakke om eventuelle problemer du har.
Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00) hvis du har fått i deg for mye legemiddel eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved et uhell. For andre spørsmål om legemidlet, kontakt lege eller apotek.
Spør lege eller apotek dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Noen bivirkninger er alvorlige
Informer legen din umiddelbart dersom du opplever noen av de følgende bivirkningene:
  • Tegn på anafylaktoide reaksjoner oppstod etter intravenøs administrering av Sandimmun. Disse reaksjonene kan omfatte rødme i ansiktet og øvre del av brystet, væske i lungene, kortpustethet, tungpustethet, blodtrykksendringer (du kan føle at du kommer til å besvime) og raskere hjerterytme (takykardi).
  • Som andre legemidler som påvirker immunsystemet kan ciklosporin påvirke kroppens evne til å bekjempe infeksjoner og kan forårsake svulster eller kreft, spesielt i huden. Feber eller sår hals kan være tegn på infeksjon.
  • Synsforstyrrelser, tap av koordinasjonsevne, klossethet, hukommelsestap, talevansker og vansker med å forstå hva andre sier og muskelsvakhet. Dette kan være tegn på en infeksjon i hjernen kalt progressiv multifokal leukoencefalopati.
  • Hjerneforstyrrelser med tegn som kramper, forvirring, desorientering, uoppmerksomhet, personlighetsforandinger, agitasjon, søvnløshet, synsrendringer, blindhet, koma, lammelser i deler av eller hele kroppen, nakkestivhet, tap av kooordinasjon med eller uten unormal tale eller øyebevegelser.
  • Hevelse i bakre del av øyet. Dette kan være forbundet med sløret syn. Det kan også påvirke synet på grunn av det høye trykket inni hodet (begynnende intrakraniell hypertensjon).
  • Leverproblemer og skade med eller uten gul hud og øyne, kvalme, tap av appetitt og mørk urin.
  • Nyreproblemer som kan redusere mengden urin i høy grad.
  • Lave nivåer av røde blodlegemer eller blodplater. Symptomer inkluderer blek hud, tretthet, andpustenhet, mørk urin (dette er tegn på nedbrytning av røde blodlegemer), blåmerker eller blødninger uten klare årsaker, forvirring, desorientering, uoppmerksomhet og problemer med nyrene.
Andre bivirkninger inkluderer:
Svært vanlige bivirkninger: kan forekomme hos flere enn 1 av 10 personer
  • Nyreproblemer
  • Høyt blodtrykk
  • Hodepine
  • Ukontrollert skjelving i kroppen
  • Overvekst av kropps- og ansiktshår
  • Høyt lipidnivå i blodet ditt
Informer lege dersom noe av dette påvirker deg kraftig.
Vanlige bivirkninger: kan forekomme hos mellom 1 til 10 av 100 personer
  • Rykninger (anfall)
  • Leverproblemer
  • Høyt blodsukkernivå
  • Tretthet
  • Tap av appetitt
  • Kvalmende følelse, brekninger, magesmerter, forstoppelse, diaré
  • Overvekst av hår
  • Akne, hetetokter
  • Feber
  • Lavt nivå av hvite blodceller
  • Nummenhet eller prikking
  • Smerte i musklene, muskelspasmer
  • Magesår
  • Overvekst av tannkjøtt og tildekking av tennene
  • Høye nivåer av urinsyre eller kalium i blodet, lave nivåer av magnesium i blodet
Informer lege dersom noe av dette påvirker deg kraftig.
Mindre vanlige bivirkninger: kan forekomme hos mellom 1 til 10 av 1000 personer
  • Symptomer på hjernesykdommer inkludert plutselige anfall, mental forvirring, søvnløshet, desorientering, synsforstyrrelser, bevisstløshet, følelse av svakhet i lemmene, svekket bevegelse
  • Utslett
  • Generell hevelse
  • Vektøkning
  • Lave nivåer av røde blodceller, lave nivåer av blodplater som kan øke risikoen for blødning
Informer lege dersom noe av dette påvirker deg kraftig.
Sjeldne bivirkninger: kan forekomme hos mellom 1 til 10 av 10 000 personer
  • Nerveforstyrrelser med nummenhet eller prikking i fingre og tær
  • Betennelse i bukspyttkjertelen med kraftige øvre magesmerter
  • Muskelsvakhet, tap av muskelstyrke, muskelsmerte i ben og hender eller andre steder i kroppen
  • Ødeleggelse av røde blodceller som fører til nyreproblemer med symptomer som hevelse i ansikt, mage, hender og/eller føtter, redusert urinering, pustevansker, brystsmerter, anfall, bevisstløshet
  • Endringer i menstruasjonssyklus, brystforstørrelse hos menn
Informer lege dersom noe av dette påvirker deg kraftig.
Svært sjeldne bivirkninger: kan forekomme hos færre enn 1 av 10 000 personer
  • Hevelser bak øyet som kan forbindes med økt trykk inne i hodet og synsforstyrrelser
Informer lege dersom dette påvirker deg kraftig.
Andre bivirkninger med ikke kjent frekvens: Frekvens kan ikke anslås ut ifra tilgengelige data.
  • Alvorlige leverproblemer både med og uten gulning av øynene eller huden, kvalme (sykdomsfølelse), tap av appetitt, mørkfarget urin, hevelse i ansikt, føtter, hender og/eller hele kroppen
  • Blødning under huden eller lilla flekker i huden, plutselig blødning uten noen tilsynelatende grunn
  • Migrene eller kraftig hodepine ofte med kvalme og oppkast og følsomhet overfor lys
  • Smerte i ben og føtter
Informer lege dersom noe av dette påvirker deg kraftig.
Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget.
Ytterligere bivirkninger hos barn og ungdom
Det forventes ingen andre bivirkninger hos barn og ungdom sammenlignet med voksne.
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/pasientmelding. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Sandimmun
  • Oppbevares utilgjengelig for barn.
  • Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på pakken.
  • Dette legemidlet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser.
  • Oppbevares i originalpakningen.
  • Når en ampulle er åpnet bør innholdet brukes umiddelbart.
  • Etter fortynning bør oppløsningen brukes umiddelbart og kastes etter 24 timer.
  • Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan du skal kaste legemidler som du ikke lenger bruker. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetningen av Sandimmun
  • Virkestoffet er ciklosporin. 1 ml konsentrat til infusjonsvæske inneholder 50 mg ciklosporin.
  • De andre innholdsstoffene er: etanol vannfri, polyoksyl ricinusolje.
Hvordan Sandimmun ser ut og innholdet i pakningen
Sandimmun konsentrat til infusjonsvæske leveres i ampuller som inneholder 1 ml eller 5 ml konsentrat. Konsentratet er en klar brungul flytende olje. Den brukes av legen eller sykepleieren til å lage en oppløsning som vil bli gitt deg ved en sakte intravenøs infusjon.
Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.
Innehaver av markedsføringstillatelsen og tilvirker
Novartis Norge AS, Postboks 4284 Nydalen, 0401 Oslo
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 03.08.2015

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

akromegali: Sykdom som manifesterer seg ved at hender, føtter og ulike deler av ansiktet forstørres. Tilstanden skyldes vanligvis en godartet svulst i hypofysen i hjernen, hvor produksjonen av veksthormon skjer. Svulsten fører til økt produksjon av veksthormon.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

gallestein (kolelitiasis, cholelitiasis): Små steiner som dannes i galleblæren og blant annet består av kolesterol og kalk. Svært mange mennesker har gallestein uten å oppleve problemer. Noen ganger faller de imidlertid ned i gallegangene og gir tilstopping. Da kan sterke smerter oppstå under høyre ribbensbue, og man kan bli kvalm. I alvorlige tilfeller kan gulsott eller galleblærebetennelse oppstå.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

hepatitt c (hepatitt c-virusinfeksjon, hcv-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt C-virus (HCV). HCV smitter hovedsakelig gjennom blod.

hmg-coa-reduktasehemmere (statiner): Legemiddelgruppe som hemmer enzymet hydroksymetylglutarylkoenzym A (HMG-CoA) i leveren og i andre vev. HMG-CoA er et enzym i tidlig fase av kolesterolsyntesen. Enzymet katalyserer og er hastighetsbegrensende i dannelse av forstadier til kolesterol og en rekke andre biologisk viktige substanser.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

intravenøs (i.v., intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

revmatoid artritt (leddgikt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

stamcelletransplantasjon: Overføring av stamceller fra et individ til et annet eller overføring fra individet til seg selv (f.eks. ved blodkreft kan stamceller tas fra pasienten før kjemoterapi og settes inn igjen etter at kjemoterapien er ferdig).

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.