Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN

Pamorelin 11,25 mg pulver og væske til depotinjeksjonsvæske, suspensjon

Triptorelin

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller apotek.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Pamorelin 11,25 mg er, og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Pamorelin 11,25 mg
  3. Hvordan du bruker Pamorelin 11,25 mg
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Pamorelin 11,25 mg
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Pamorelin 11,25 mg er, og hva det brukes mot
Vær oppmerksom på at legen kan ha forskrevet legemidlet til en annen bruk og/eller med en annen dosering enn angitt i pakningsvedlegget. Følg alltid legens forskrivning som er angitt på apoteketiketten.
Pamorelin 11,25 mg inneholder triptorelin, som ligner et hormon som kalles gonadotropinfrigjørende hormon (såkalt GnRH-analog). Det er en langtidsvirkende formulering som er laget slik at den sakte avgir 11,25 mg triptorelin over en periode på 3 måneder (12 uker). Den virker ved å redusere nivået av det mannlige kjønnshormonet, testosteron, i kroppen.
Pamorelin brukes til behandling av lokal langtkommet hormonfølsom prostatakreft og hormonfølsom prostatakreft som har spredd seg til andre deler av kroppen (metastatisk kreft). Det brukes også til behandling av høyrisiko lokalisert og lokal langtkommet hormonfølsom prostatakreft, i kombinasjon med strålebehandling.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker Pamorelin 11,25 mg
Bruk ikke Pamorelin 11,25 mg:
  • dersom du er allergisk overfor triptorelinembonat, gonadotropin frigjørende hormon (GnRH) eller andre GnRH-analoger eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6).
Advarsler og forsiktighetsregler
Rådfør deg med lege eller apotek før du bruker Pamorelin:
  • Dersom du blir nedstemt/deprimert. Det har vært rapportert om depresjon, som kan være alvorlig, hos pasienter som tar Pamorelin.
  • Dersom du bruker blodfortynnende legemidler, fordi du kan få bloduttredelser ved injeksjonsstedet.
  • Dersom du drikker mye alkohol, røyker, har beinskjørhet (osteoporose, en tilstand som svekker skjelettet) eller har beinskjørhet i familien, har et dårlig kosthold eller bruker antiepileptika (legemidler mot epilepsi eller anfall) eller kortikosteroider. Når Pamorelin brukes over en lengre periode øker risikoen for at skjelettet svekkes, spesielt hvis noen av tilstandene ovenfor berører deg.
  • Dersom du har en hjerte- eller karsykdom, inkludert hjerterytmeforstyrrelser (arytmi), eller blir behandlet med legemidler for disse tilstandene. Risikoen for hjerterytmeforstyrrelser kan være større ved bruk av Pamorelin.
  • Dersom du har diabetes eller du lider av en hjerte-karsykdom.
  • I starten av behandlingen vil mengden testosteron i kroppen din øke midlertidig. På grunn av dette kan kreftsymptomene dine forverres. Kontakt legen din hvis dette skjer. Legen vil kunne gi deg et legemiddel (et antiandrogen) for å forhindre at symptomene dine forverres.
  • I løpet av de første ukene med behandling kan du (som med andre GnRH-analoger) oppleve symptomer som skyldes sammentrykking av ryggsøylen (f.eks. smerter, nummenhet eller svakhet i bena) eller tilstopping av urinrøret. Dersom noen av disse symptomene forekommer må du umiddelbart kontakte legen din, som vil undersøke deg og gi deg passende behandling for disse tilstandene.
  • Dersom du er kastrert ved operasjon gir ikke triptorelin noen ytterligere nedgang i nivået av testosteron i blodet, og det bør derfor ikke brukes.
  • Dersom du skal gjennomføre en diagnostisk test av hypofyse eller kjønnsorganfunksjon kan resultatene bli misvisende dersom du står på behandling med Pamorelin eller nettopp har avsluttet behandling med Pamorelin.
  • Dersom du har en forstørret hypofyse (godartet svulst) som du ikke var klar over, kan denne bli oppdaget under behandling med Pamorelin. Symptomer omfatter plutselig hodepine, oppkast, problemer med synet og lammelser i øyet.
Rådfør deg med lege dersom du har spørsmål om noe av dette.
Barn og ungdom
Pamorelin skal ikke brukes av nyfødte, spedbarn, barn eller ungdom.
Andre legemidler og Pamorelin 11,25 mg:
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler.
Pamorelin kan påvirke legemidler som brukes til å behandle hjerterytmeforstyrrelser (f.eks. kinidin, prokainamid, amiodaron og sotalol) eller øke risikoen for hjerterytmeforstyrrelser når det brukes sammen med andre legemidler (f.eks. metadon (brukes som smertestillende og som en del av rusavvenningsprogram)), moksifloksacin (et antibiotikum), antipsykotika (brukes mot alvorlig mentale lidelser).
Graviditet, amming og fertilitet
Pamorelin skal ikke brukes av kvinner.
Kjøring og bruk av maskiner
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek.
Selv om Pamorelin brukes slik legen har bestemt, kan det føre til at reaksjonsevnen endres såpass mye at evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner er redusert. Dette gjelder særlig i kombinasjon med alkohol. Du kan føle deg svimmel, trøtt eller ha problemer med synet, slik som tåkesyn. Dette er mulige bivirkninger eller kan skyldes den underliggende sykdommen. Dersom du opplever noen av disse bivirkningene, må du ikke kjøre bil eller bruke maskiner.
Pamorelin 11,25 mg inneholder natrium,
men mindre enn 1 mmol natrium (23 mg) per dose, dvs. så godt som “natriumfritt”, og kan brukes hvis du er på en diett som krever lavt inntak av natrium.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker Pamorelin 11,25 mg
Du vil få Pamorelin under tilsyn av en lege.
Behandling av prostatakreft med Pamorelin 11,25 mg er til langtidsbehandling.
Ved høyrisiko lokalisert og lokal langtkommet hormonfølsom prostatakreft, i kombinasjon med strålebehandling, er anbefalt behandlingsvarighet 2-3 år.
Den vanlige dosen er 1 hetteglass Pamorelin injisert under huden eller i en muskel hver 3. måned (12 uker).
Legen kan kontrollere hvor effektiv behandlingen er ved å ta blodprøver.
Hvis du mener at virkningen av Pamorelin er for kraftig eller for svak, kontakt legen din eller apotek.
Spør lege eller apotek dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.
Dersom du tar for mye av Pamorelin 11,25 mg:
Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00) hvis du har fått i deg for mye legemiddel eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved et uhell. For andre spørsmål om legemidlet, kontakt lege eller apotek.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Kontakt lege umiddelbart dersom du opplever noen av de følgende symptomene:
Problemer med å svelge eller pustevansker, hevelse i lepper, ansikt, svelg eller tunge eller elveblest. Dette kan være tegn på en alvorlig allergisk reaksjon eller angioødem som har blitt rapportert i sjeldne tilfeller (kan påvirke opp til 1 av 1000 personer).
Andre bivirkninger som kan forekomme:
Som etter behandling med andre GnRH-agonister eller etter kirurgisk kastrasjon, har de vanligste bivirkningene sammenheng med den forventede virkningen av triptorelin. Disse bivirkningene omfatter hetetokter og nedsatt kjønnsdrift.
Økt antall hvite blodceller har vært rapportert hos pasienter som behandles med GnRH-analoger.
Med unntak av immunallergiske reaksjoner og reaksjoner på injeksjonsstedet, er alle bivirkningene knyttet til endringer av mengde testosteron i kroppen.
Svært vanlige: kan forekomme hos flere enn 1 av 10 personer
  • Hetetokter
  • Kraftløshet
  • Overdreven svetting
  • Ryggsmerter
  • Stikking og prikking i beina
  • Nedsatt kjønnsdrift
  • Impotens
Vanlige: kan forekomme hos opptil 1 av 10 personer
  • Kvalme, munntørrhet
  • Smerte, blåmerker, rødhet og hevelse på injeksjonsstedet, muskel- og skjelettsmerter, smerter i armer og bein, væskeansamlinger i vev i kroppen (ødem), smerter i nedre del av magen, høyt blodtrykk
  • Allergisk reaksjon
  • Vektøkning
  • Svimmelhet, hodepine
  • Manglende kjønnsdrift, depresjon, humørforandringer
Mindre vanlige: kan forekomme hos opptil 1 av 100 personer
  • Økt antall blodplater
  • Du kjenner hjertet ditt slår
  • Ringelyd i ørene, svimmelhet, tåkesyn
  • Magesmerter, forstoppelse, diaré, oppkast
  • Døsighet, kraftig skjelving forbundet med svetting og feber, søvnighet, smerter
  • Endrede resultater på blodprøver (omfatter økte verdier i leverfunksjonstester), økt blodtrykk
  • Vekttap
  • Manglende appetitt, økt appetitt, urinsyregikt (kraftige smerter og hevelser i ledd, vanligvis i stortær), sukkersyke (diabetes), for mye lipider i blodet
  • Leddsmerter, muskelkramper, muskelsvakhet, muskelsmerter, hevelser og ømhet, skjelettsmerter
  • Prikkende følelse eller nummenhet
  • Søvnløshet, irritabilitet
  • Forstørrede bryster hos menn, brystsmerter, redusert testikkelstørrelse, smerter i testiklene
  • Pusteproblemer
  • Akne, hårtap, kløe, utslett, rødme i huden, elveblest
  • Våkne av tissetrang, problemer ved vannlating
  • Neseblødning
Sjeldne: kan forekomme hos opptil 1 av 1000 personer
  • Rød/lilla misfarging av huden
  • Unormal følelse i øyet, tåkesyn eller synsforstyrrelser
  • Metthetsfølelse i magen, luft i magen (promping), unormal smakssans
  • Brystsmerter
  • Problemer med å stå
  • Influensalignende symptomer, feber
  • Betennelse i nese/svelg
  • Økt kroppstemperatur
  • Stive ledd, hevelser i ledd, stivhet i muskler og skjelett, slitasjegikt
  • Hukommelsestap
  • Forvirringstilstand, nedsatt aktivitet, følelse av opprømthet
  • Kortpustethet når man ligger
  • Blemmer
  • Lavt blodtrykk
Ikke kjent: frekvens kan ikke anslås utifra tilgjengelige data.
  • Endringer i EKG (QT-forlengelse)
  • Generelt ubehag
  • Angst
  • Urininkontinens
Legen din vil bestemme hvilke mottiltak som bør iverksettes.
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/pasientmelding. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Pamorelin 11,25 mg
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Bruk ikke Pamorelin etter utløpsdatoen som er angitt på esken og på etikettene etter EXP. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
Ferdigblandet suspensjon må brukes umiddelbart.
Oppbevares ved høyst 25ºC.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Pamorelin 11,25 mg
  • Virkestoff er triptorelin.
  • Ett hetteglass inneholder triptorelinembonat tilsvarende 11,25 mg triptorelin. Etter tilberedning i 2 ml suspenderingsvæske inneholder 1 ml ferdigblandet suspensjon 5,625 mg triptorelin.
  • Andre innholdsstoffer er:
    Pulver: laktid/glykolid-polymer, mannitol, karmellosenatrium, polysorbat 80
    Suspenderingsvæske: vann til injeksjonsvæsker
Hvordan Pamorelin 11,25 mg ser ut og innholdet i pakningen
Dette legemidlet er pulver og væske til depotinjeksjonsvæske, suspensjon. Pulveret er hvitt til
off-white og væsken er en klar oppløsning.
Pamorelin finnes i esker med
1 hetteglass, 1 ampulle og 1 blister med 1 injeksjonssprøyte og 2 injeksjonskanyler
og i pakninger med
2 hetteglass, 2 ampuller og 2 blistre som hver inneholder 1 injeksjonssprøyte og 2 injeksjonskanyler.
Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.
Innehaver av markedsføringstillatelsen og tilvirker
Innehaver av markedsføringstillatelsen
Institut Produits Synthèse (IPSEN) AB
Kista Science Tower
Färögatan 33
SE-164 51 Kista
Sverige
Tilvirker
Ipsen Pharma Biotech
Parc d’Activité du Plateau de Signes
Chemin Départemental no 402
83870 Signes
Frankrike
Dette legemidlet er godkjent i EØS-landene med følgende navn:
Østerrike, Tyskland: Pamorelin LA 11.25 mg
Danmark, Finland, Nederland, Norge, Sverige: Pamorelin 11.25 mg
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 03.08.2017
 
Påfølgende informasjon er bare beregnet på helsepersonell (se avsnitt 3):

1 – KLARGJØRING AV PASIENTEN FØR TILBEREDNING

Klargjør pasienten ved å desinfisere setemuskelen ved injeksjonsstedet. Dette bør gjøres før tilberedning, fordi legemidlet skal injiseres umiddelbart etter tilberedning.

2 – FORBEREDELSE AV INJEKSJON

I esken er det to kanyler:
  • Kanyle 1: 20 G kanyle (lengde 38 mm) uten sikkerhetsanordning for tilberedning
  • Kanyle 2: 20 G kanyle (lengde 38 mm) med sikkerhetsanordning for injeksjon
Mangler tekstalternativ for bildeMangler tekstalternativ for bilde

Tilstedeværelse av bobler på toppen av det frysetørrede pulveret er vanlig for dette legemidlet.

2a
  • Ta ut ampullen med suspenderingsvæsken. Dersom noe av suspenderingsvæsken har festet seg langs kanten på ampullen, bank forsiktig på ampullen, slik at væsken renner ned i ampullen.
  • Skru kanyle 1 (uten sikkerhetsanordning) fast på sprøyten. Ikke fjern kanylebeskyttelsen ennå.
  • Brekk av ampullen med knekkpunktmerket pekende oppover.
  • Fjern kanylebeskyttelsen fra kanyle 1. Stikk kanylen inn i ampullen og trekk all suspenderingsvæsken opp i sprøyten.
  • Legg sprøyten som inneholder suspenderingsvæsken til side.

Mangler tekstalternativ for bilde

2b
  • Ta ut hetteglasset med pulveret. Dersom noe av pulveret har festet seg i toppen av hetteglasset, bank forsiktig på hetteglasset, slik at pulveret faller tilbake i bunnen av hetteglasset.
  • Ta av plasthetten på toppen av hetteglasset.
  • Ta sprøyten som inneholder suspenderingsvæsken og stikk kanylen vertikalt inn gjennom gummiproppen på hetteglasset. Injiser suspenderingsvæsken langsomt, slik at den, hvis mulig, skyller hele den øvre delen av hetteglasset.

Mangler tekstalternativ for bilde

2c
  • Dra kanyle 1 over væskenivået. Ikke fjern kanylen fra hetteglasset. Rekonstituer suspensjonen ved å riste hetteglasset forsiktig. Ikke snu hetteglasset opp ned.
  • Pass på at ristingen pågår så lenge at suspensjonen blir homogen og melkeaktig.
  • Viktig: Kontroller at det ikke er uoppløst pulver igjen i hetteglasset (dersom klumper av pulver fortsatt er tilstede, fortsett ristingen til disse forsvinner).

Mangler tekstalternativ for bilde

2d
  • Når suspensjonen er homogen, skyv kanylen ned uten å snu hetteglasset opp ned og trekk opp all suspensjonen. En liten restmengde vil være igjen i hetteglasset og denne bør kastes. Hetteglasset inneholder et ekstra volum for å kompensere for denne restmengden.
  • Fjern kanylen ved å ta tak i det fargede området. Fjern kanyle 1 som ble brukt til tilberedning fra sprøyten. Skru kanyle 2 fast på sprøyten.
  • Vipp sikkerhetsskjoldet vekk fra kanylen og mot sprøytesylinderen. Sikkerhetsskjoldet fikseres i denne posisjonen.
  • Fjern kanylebeskyttelsen fra kanylen.
  • Klargjør kanylen ved å fjerne luft fra sprøyten og injiser innholdet umiddelbart.

Mangler tekstalternativ for bilde

3 – INTRAMUSKULÆR INJEKSJON

  • For å unngå utfelling skal suspensjonen injiseres umiddelbart i den desinfiserte setemuskelen.

Mangler tekstalternativ for bilde

4 – ETTER BRUK

  • Aktiver sikkerhetsanordningen ved å bruke enhåndsteknikk.
  • Bemerk: Hold fingeren bak trykkpunktet til enhver tid.
Det er to metoder for aktivering av sikkerhetsanordningen
  • Metode A: press trykkpunktet fremover med fingeren
    eller
  • Metode B: press trykkpunktet mot en flat overflate.
  • Ved begge metodene gjøres bevegelsen raskt og bestemt til det høres et klikk.
  • Sjekk visuelt om sikkerhetskjoldet er i låst posisjon.
  • Brukte kanyler, ubrukt suspensjon eller annet avfall skal kastes i henhold til lokale retningslinjer.

Mangler tekstalternativ for bilde


Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

beinskjørhet (osteoporose, benskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

gnrh: (GnRH: Gonadotropin Releasing Hormone) Et hormon som stimulerer til utskillelse av to hormoner, FSH (follikkelstimulerende hormon) og LH (luteiniserende hormon). FSH og LH stimulerer gonadene, det vil si testikler og eggstokker.

gonadotropin: Gonadotropiner er hormoner som påvirker kjønnskjertlenes funksjon. Kjønnskjertlene er eggstokkene hos kvinner og testiklene hos menn. Disse hormonene stimulerer blant annet sædproduksjon hos menn, og eggdannelsen hos kvinner.

høyt blodtrykk (hypertensjon): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

impotens (erektil dysfunksjon, ereksjonssvikt): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

slitasjegikt (artrose, osteoartrose, osteoartritt): Nedbrytning av den glatte leddbrusken på overflaten av ben som er tilsluttet et ledd. Nedbrytningen kan være forårsaket av slitasje, skade eller sykdom, og kan gjøre det smertefullt å bevege leddet. Artrose forekommer hovedsakelig hos eldre mennesker. Oftest er det kneledd, hofteledd, fingerledd og ankler som berøres.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.