Pamorelin

Forsiktighetsregler

Kan gi nedsatt benmineraltetthet. Samtidig bruk av bisfosfonat kan redusere benmineraltap. Spesiell forsiktighet utvises ved tilleggsrisiko for osteoporose (f.eks. kronisk alkoholmisbruk, røyking, langtidsbehandling med legemidler som fører til redusert benmineraltetthet, f.eks. antikonvulsiva eller kortikoider, osteoporose i familien, feilernæring). Behandling kan avdekke ukjente gonadotrope hypofyseadenomer, der pasienten kan ha hypofyseapopleksi karakterisert ved plutselig hodepine, oppkast, synsforstyrrelser og oftalmoplegi. Økt risiko for depressive episoder (inkl. alvorlige). Pasienten bør informeres om dette og få egnet behandling ved symptomer. Pasienter med kjent depresjon bør overvåkes nøye under behandling. Prostatacancer (alle styrker): Gir initialt forbigående økt serumtestosteron, og kan i enkelte tilfeller gi forbigående symptomforverring de første behandlingsukene. Samtidig bruk av et egnet antiandrogen i initial behandlingsfase bør vurderes for å motvirke dette. Forbigående forverring av prostatakreftsymptomer i form av økte urineringssymptomer og forbigående økt metastatisk smerte kan opptre hos noen få (går vanligvis over i løpet av 1-2 uker). Behandles symptomatisk. Forverring av sykdomssymptomer knyttet til spredning, som ryggmargskompresjon og urinveisobstruksjon kan oppstå. Ved ryggmargskompresjon eller nedsatt nyrefunksjon bør standardbehandling startes, i ekstreme tilfeller bør orkiektomi vurderes. Nøye oppfølging kreves de første behandlingsukene, spesielt ved vertebrale metastaser med risiko for ryggmargskompresjon og ved urinveisobstruksjoner. Etter orkiektomi gir ikke triptorelin ytterligere reduksjon i serumtestosteron. Kastrasjonsnivå av testosteron nås ved slutten av 1. måned, og serumtestosteron opprettholdes ved injeksjon hver måned (3,75 mg), hver 3. måned (11,25 mg) eller hver 6. måned (22,5 mg). Behandlingseffekt følges ved å måle serumtestosteron og PSA. Langtidsbruk er forbundet med økt bentap og kan føre til osteoporose og økt risiko for benbrudd, som kan gi ukorrekt diagnose av benmetastaser. Behandling kan forlenge QT-intervallet. Ved risikofaktorer for forlenget QT-tid eller -intervall i anamnesen, og ved samtidig bruk av legemidler som kan forlenge QT-intervallet, bør nytte-/risiko, inkl. risiko for torsades de pointes, vurderes før behandlingsstart. Metabolske endringer (f.eks. glukoseintoleranse, fettlever) eller økt kardiovaskulær sykdomsrisiko kan oppstå. Ved høy metabolsk eller kardiovaskulær sykdomsrisiko anbefales nøye vurdering før behandlingsstart og hensiktsmessig oppfølging under behandling. Gir suppresjon av hypofyse-gonadesystemet. Normal funksjon kommer vanligvis tilbake etter avsluttet behandling. Diagnostiske tester av hypofyse-gonadefunksjonen under og etter avsluttet behandling med GnRH-analoger kan derfor være misvisende. Økt lymfocyttall er sett, og synes å være pga. GnRH-indusert kastrasjon, og indikerer trolig at gonadehormoner er involvert i thymusinvolusjon. Kvinner (3,75 mg): Bruk gir sannsynligvis en gjennomsnittsreduksjon i benmineraltetthet på 1% pr. måned i løpet av 6 måneders behandling. Hver 10% reduksjon i benmineraltetthet er forbundet med ca. 2-3 ganger økt benbruddsrisiko. Ingen data for pasienter med tidligere osteoporose/risiko for osteoporose. Siden redusert benmineraltetthet sannsynligvis er mer skadelig hos disse pasientene, bør behandlingen vurderes individuelt og, etter nøye vurdering, kun startes hvis nytte oppveier risiko. Tilleggstiltak for å motvirke tap av benmineraltetthet bør vurderes. Brystkreft (3,75 mg): For å oppnå adekvat ovariesuppresjon hos premenopausale kvinner bør triptorelinbehandling gis minst 6-8 uker før start med aromatasehemmer. Månedlige triptorelininjeksjoner skal gis som planlagt og uten avbrytelser under hele aromatasehemmerbehandlingen. Kvinner som er premenopausale ved diagnostisering og etter kjemoterapi blir amenoreiske, kan miste eller fortsatt ha østrogenproduksjon i ovariene. Uavhengig av menstruasjonsstatus skal premenopausalstatus bekreftes etter kjemoterapi og før triptorelinstart ved å kontrollere om blodnivå av østradiol og follikkelstimulerende hormon (FSH) er innenfor referanseintervallet for premenopausale kvinner. Dette for å unngå unødvendig triptorelinbehandling i tilfelle kjemoterapiindusert menopause. Etter triptorelinstart er det viktig å bekrefte adekvat ovariesuppresjon (gonadotropinanalogindusert menopause) ved gjentatte undersøkelser av sirkulerende FSH og østradiol, for å vurdere om behandling med aromatasehemmere i denne undergruppen er iht. anbefalt klinisk praksis. Ovariesuppresjon bør bekreftes ved lavt FSH- og østradiolnivå før behandlingsstart med aromatasehemmer. Målinger bør gjentas hver 3. måned under kombinasjonsbehandling med triptorelin og aromatasehemmer for å unngå økt sirkulerende østrogen gjennom aromatasehemmer-indusert rebound-effekt, med konsekvenser på brystkreften. Vær obs på at sirkulerende FSH-nivåer senkes som respons på GnRH-analogindusert ovariesuppresjon (indusert menopause), i motsetning til naturlig menopause hvor FSH-nivåene er økt. Triptorelin som adjuvant behandling i kombinasjon med tamoksifen eller en aromatasehemmer er forbundet med høy osteoporoserisiko. Høyere osteoporoseforekomst er sett ved triptorelin i kombinasjon med aromatasehemmer enn ved kombinasjon med tamoksifen. Før triptorelinstart skal benmineraltetthet evalueres, spesielt ved flere risikofaktorer for osteoporose. Pasienten overvåkes nøye og behandles for/forebygges mot osteoporose ved behov. Hos premenopausale kvinner med HR+ brystkreft i tidlig stadium skal triptorelinbehandling i kombinasjon med tamoksifen eller en aromatasehemmer etterfølge en nøye individuell nytte-/risikovurdering. Ved avbrutt triptorelinbehandling skal aromatasehemmer seponeres innen 1 måned etter siste triptorelininjeksjon (1 måneds formulering). Risiko for muskelskjelettlidelser (inkl. ledd- eller muskelskjelettsmerter) ved triptorelin i kombinasjon med enten en aromatasehemmer eller tamoksifen er hhv. ca. 89% og 76%. Premenopausale kvinner med brystkreft som får triptorelin i kombinasjon med enten eksemestan eller tamoksifen skal jevnlig overvåkes for kardiovaskulære risikofaktorer, blodtrykk og risikofaktorer for diabetes via jevnlig overvåkning av blodglukose. Egnet antidiabetisk behandling startes ved behov iht. nasjonale retningslinjer. Depresjon er sett hos ca. 50% av triptorelinbehandlede pasienter i kombinasjon med tamoksifen eller eksemestan, men <5% hadde alvorlig depresjon (grad 3-4). Pasienten bør informeres om dette og behandles hensiktsmessig ved symptomer. Pasienter med kjent/tidligere depresjon skal overvåkes nøye under behandling. Særlig hensyn bør tas til informasjonen som forskrives om relevant sikkerhetsinformasjon når eksemestan og tamoksifen gis i kombinasjon med triptorelin. Kjemoterapi kan indusere midlertidig amenoré eller permanent tap av ovariefunksjoner pga. cytotoksisk skade på gonadevev. Bevaring av premenopausalstatus etter fullført kjemoterapi skal bekreftes iht. kliniske retningslinjer ved at østradiol- og FSH-nivå er innenfor referanseverdiene for premenopausale kvinner. Sentral pubertas precox (22,5 mg): Behandling av barn med progressive hjernetumorer bør vurderes nøye individuelt mht. nytte/risiko. Perifer pubertas precox (tumor eller hyperplasi av gonader/binyre) og gonadotropinuavhengig pubertas precox (testikkeltoksikose, familiær leydigcellehyperplasi) bør utelukkes. Hos jenter kan innledende ovariestimulering ved behandlingsstart, etterfulgt av behandlingsindusert bortfall av østrogen, gi vaginalblødning av lett til moderat intensitet 1. måned. Behandlingen er langvarig og justeres individuelt. Bør gis så regelmessig som mulig hver 6. måned. Forsinket injeksjon på noen dager (169 ± 3 dager) i unntakstilfeller påvirker ikke behandlingsresultatet. Utvikling av pubertetstegn vil skje etter avsluttet behandling. Informasjon angående fremtidig fertilitet er begrenset, men fremtidig reproduksjonsfunksjon og fertilitet ser ikke ut til å bli påvirket av GnRH-behandling. Hos de fleste jenter vil regelmessig menstruasjon starte i gjennomsnitt 1 år etter avsluttet behandling. Benmineraltetthet kan reduseres under behandling pga. forventede effekter av østrogensuppresjon. Etter avsluttet behandling er imidlertid senere tilvekst av benmasse bevart, og maksimal benmasse i sen ungdomstid virker ikke påvirket av behandlingen. Epiphysiolysis capitis femoris kan sees etter avsluttet behandling, muligens fordi lave østrogennivåer under behandling svekker epifyseskiven. Økt veksttempo etter behandlingsavslutning fører deretter til redusert skjærkraft som er nødvendig for epifysiolyse. Idiopatisk intrakraniell hypertensjon (IIH): Er sett hos barn. Pasienten bør advares om tegn/symptomer på IIH, inkl. alvorlig eller tilbakevendende hodepine, synsforstyrrelser og tinnitus. Seponering bør vurderes ved IIH. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. hetteglass, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Bivirkninger/resultat av underliggende sykdom, som svimmelhet, søvnighet og synsforstyrrelser, kan påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.