Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Nexavar 200 mg filmdrasjerte tabletter

sorafenib

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Spør lege eller apotek hvis du har flere spørsmål eller trenger mer informasjon.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Nexavar er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Nexavar
  3. Hvordan du bruker Nexavar
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Nexavar
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Nexavar er og hva det brukes mot
Nexavar brukes til å behandle leverkreft (hepatocellulært karsinom).
Nexavar brukes også til å behandle fremskreden nyrekreft (avansert nyrecellekarsinom) der standardbehandling ikke har klart å stoppe sykdommen eller vurderes som uegnet.
Nexavar brukes til å behandle skjoldkjertelkreft (differensiert thyreoideakarsinom).
Nexavar er en såkalt multikinasehemmer. Den virker ved å senke veksthastigheten til kreftceller og ved å kutte av blodtilførselen som gjør at kreftcellene kan vokse.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker Nexavar
Bruk ikke Nexavar
  • dersom du er allergisk overfor sorafenib eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6).
Advarsler og forsiktighetsregler
Snakk med lege eller apotek før du bruker Nexavar.
Vis forsiktighet ved bruk av Nexavar:
  • dersom du har hudproblemer. Nexavar kan forårsake hudutslett og hudreaksjoner, spesielt på hender og føtter. Dette kan vanligvis behandles av legen din. Hvis ikke kan legen gjøre en pause i behandlingen eller stoppe hele behandlingen.
  • dersom du har høyt blodtrykk. Nexavar kan øke blodtrykket. Legen din vil vanligvis kontrollere blodtrykket og kan gi deg en medisin for behandling av høyt blodtrykk.
  • dersom du har eller har hatt en aneurisme (utvidelse og svekkelse i blodåreveggen) eller en rift i blodåreveggen.
  • dersom du har diabetes. For å minimere risikoen for lavt blodsukker skal blodsukkernivået hos pasienter med diabetes sjekkes regelmessig for å vurdere om det er behov for å justere dosen av legemidler til behandling av diabetes.
  • dersom du får problemer med blødninger eller hvis du tar warfarin eller fenprokumon. Behandling med Nexavar kan gi en økt risiko for blødninger. Hvis du tar warfarin eller fenprokumon, medisiner som tynner blodet og forhindrer at blod levrer seg, vil du ha en større risiko for blødninger.
  • dersom du får brystsmerter eller hjerteproblemer. Legen din vil bestemme om det skal gjøres en pause i behandlingen eller om behandlingen skal stoppes.
  • dersom du har en hjertesykdom, f.eks. unormale elektriske signaler som kalles ”forlenget QT-intervall”.
  • dersom du skal gjennomgå en operasjon, eller nylig har hatt en operasjon. Nexavar kan påvirke måten sår gror på. Du må vanligvis avbryte behandlingen med Nexavar dersom du skal ha en operasjon. Legen din vil bestemme når du kan starte opp igjen med Nexavar.
  • dersom du tar irinotekan, eller gis docetaksel, som også er medisiner mot kreft. Nexavar kan øke effektene, og spesielt bivirkningene, av disse medisinene.
  • dersom du tar neomycin eller andre antibiotika, kan effekten av Nexavar reduseres.
  • dersom du har alvorlig leverskade. Du vil kunne oppleve mer alvorlige bivirkninger mens du tar denne medisinen.
  • dersom du har dårlig nyrefunksjon. Legen din vil kontrollere væske- og saltbalansen.
  • fruktbarhet. Nexavar kan minske fruktbarheten hos både menn og kvinner. Hvis du er bekymret, snakk med en lege.
  • hull i tarmveggen (gastrointestinal perforasjon) kan oppstå under behandling (se avsnitt 4 ”Mulige bivirkninger”). I slike tilfeller vil legen stoppe behandlingen.
  • dersom du har skjoldkjertelkreft. Legen vil da overvåke mengden av kalsium- og thyreoideahormon (hormoner fra skjoldkjertelen) i blodet.
Hvis noe av dette gjelder for deg må du rådføre deg med legen din. Du kan trenge behandling for det, eller legen din kan velge å endre doseringen av Nexavar eller stoppe behandlingen (se også avsnitt 4 ”Mulige bivirkninger”).
Barn og ungdom
Nexavar har ikke blitt undersøkt hos barn og ungdom ennå.
Andre legemidler og Nexavar
Noen medisiner påvirker Nexavar eller blir påvirket av det. Snakk med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke noe av det som står på denne listen eller andre legemidler, dette gjelder også reseptfrie legemidler:
  • rifampicin, neomycin eller andre legemidler til behandling av infeksjoner (antibiotika)
  • johannesurt, en naturmedisin mot depresjon
  • fenytoin, karbamazepin eller fenobarbital, til behandling av epilepsi og andre tilstander
  • deksametason, et kortikosteroid brukt ved forskjellige sykdomstilstander
  • warfarin eller fenprokumon, antikoagulantia som forhindrer at blodet levrer seg
  • doksorubicin, kapecitabin, docetaksel, paklitaksel eller irinotekan, som er andre medisiner mot kreft
  • digoksin, til behandling av mild til moderat hjertesvikt
Graviditet og amming
Unngå å bli gravid under behandling med Nexavar. Hvis du kan bli gravid skal du bruke et sikkert prevensjonsmiddel mens behandlingen pågår. Hvis du skulle bli gravid under behandling med Nexavar må du rådføre deg med legen, og legen vil bestemme om behandlingen skal fortsette.
Du skal ikke amme barnet ditt under behandling med Nexavar, fordi denne medisinen kan påvirke vekst og utvikling hos barn.
Kjøring og bruk av maskiner
Det er ikke vist at Nexavar påvirker evnen til å kjøre bil eller betjene maskiner.
Nexavar inneholder natrium
Dette legemidlet inneholder mindre enn 1 mmol natrium (23 mg) per dose, dvs. det er så godt som "natriumfritt".
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker Nexavar
Bruk alltid dette legemidlet nøyaktig slik legen har fortalt deg. Kontakt lege eller apotek hvis du er usikker.
Den anbefalte dosen av Nexavar til voksne er 2 tabletter på 200 mg to ganger daglig. Dette tilsvarer en døgndose på 800 mg eller fire tabletter daglig.
Svelg Nexavar tabletter med et glass vann, enten utenom et måltid, eller sammen med et måltid som inneholder lite eller moderate mengder fett. Ta ikke tablettene samtidig med et fettrikt måltid, da dette kan gjøre Nexavar mindre effektiv. Hvis du skal innta et fettrikt måltid, må du ta tablettene minst 1 time før eller 2 timer etter måltidet.
Det er viktig å ta dette legemidlet til omtrent samme tid hver dag, slik at det blir en jevn mengde i blodbanen.
Du vil vanligvis fortsette å ta dette legemidlet så lenge du har nytte av behandlingen og ikke plages av uakseptable bivirkninger.
Dersom du tar for mye av Nexavar
Rådfør deg med lege umiddelbart hvis du (eller noen andre) har tatt mer enn foreskrevet dose. Tas for mye Nexavar får man sannsynligvis flere eller alvorlige bivirkninger, spesielt diaré og hudreaksjoner. Legen kan be deg om å slutte å ta dette legemidlet.
Dersom du har glemt å ta Nexavar
Hvis du har glemt å ta en dose, ta den så fort du kommer på det. Hvis det snart er tid for neste dose, hopp over den dosen du har glemt og fortsett som normalt. Du skal ikke ta dobbel dose som erstatning for en glemt dose.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det. Denne medisinen kan også påvirke resultatet av noen blodprøver.
Svært vanlige:
kan opptre hos flere enn 1 av 10 personer
  • diaré
  • uvelhet (kvalme)
  • utmattelse eller tretthet (fatigue)
  • smerter (kan være smerter i munnen eller magen, hodepine, skjelettsmerter, tumorsmerter)
  • håravfall (alopesi)
  • røde eller smertefulle håndflater og fotsåler (hånd-fot-hudreaksjon)
  • kløe eller utslett
  • oppkast
  • blødning (inkludert blødning i hjernen, tarmveggen og luftveiene)
  • høyt blodtrykk, eller økning i blodtrykket (hypertensjon)
  • infeksjoner
  • redusert appetitt (anoreksi)
  • forstoppelse
  • leddsmerter (artralgi)
  • feber
  • vekttap
  • tørr hud
Vanlige:
kan opptre hos opptil 1 av 10 personer
  • influensalignende sykdom
  • dårlig fordøyelse (dyspepsi)
  • vanskeligheter med å svelge (dysfagi)
  • betent eller tørr munn, smerter i tungen (stomatitt og slimhinnebetennelse)
  • lavt nivå av kalsium i blodet (hypokalsemi)
  • lavt nivå av kalium i blodet (hypokalemi)
  • lavt nivå av blodsukker (hypoglykemi)
  • muskelsmerter (myalgi)
  • forstyrrelser i følelser i fingre og tær, inkludert prikking og nummenhet (perifer sensorisk nevropati)
  • depresjon
  • ereksjonsproblemer (impotens)
  • endret stemme (dysfoni)
  • kviser
  • betent, tørr eller skjellende hud som flasser (dermatitt, hudavskalling)
  • hjertesvikt
  • hjerteinfarkt eller brystsmerter
  • øresus (tinnitus)
  • nyresvikt
  • unormalt høyt nivå av protein i urinen (proteinuri)
  • generell svakhet eller tap av styrke (asteni)
  • redusert antall hvite blodceller (leukopeni og nøytropeni)
  • redusert antall røde blodceller (anemi)
  • lavt antall blodplater i blodet (trombocytopeni)
  • betennelse i hårsekkene (follikulitt)
  • for lav aktivitet i skjoldkjertelen (hypothyreoidisme)
  • lavt natriumnivå i blodet (hyponatremi)
  • endring i smakssansen (dysgeusi)
  • rødhet i ansiktet og ofte andre områder av huden
  • rennende nese (rhinoré)
  • halsbrann (gastroøsofageal reflukssykdom)
  • hudkreft (keratoakantomer/plateepitelkarsinom i huden)
  • fortykkelse av det ytre laget av huden (hyperkeratose)
  • en plutselig, ufrivillig sammentrekning av en muskel (muskelspasmer)
Mindre vanlige:
kan opptre hos opptil 1 av 100 personer
  • betent mageslimhinne (gastritt)
  • buksmerter på grunn av betennelse i bukspyttkjertelen, betennelse i galleblæren og/eller gallegangene
  • gulfarget hud eller øyne (gulsott) på grunn av høye nivåer av gallestoffer (hyperbilirubinemi)
  • overfølsomhetsreaksjoner (kan være hudreaksjoner og elveblest)
  • dehydrering
  • forstørrede bryster (gynekomasti)
  • pustebesvær (lungesykdom)
  • eksem
  • for høy aktivitet i skjoldkjertelen (hyperthyreoidisme)
  • hudblemmer (erythema multiforme)
  • unormalt høyt blodtrykk
  • hull i tarmveggen (gastrointestinal perforasjon)
  • forbigående hevelse i bakre del av hjernen som kan forbindes med hodepine, endret bevissthet, anfall og visuelle symptomer inkludert synstap (reversibel posterior leukoencefalopati)
  • en plutselig, alvorlig allergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon)
Sjeldne:
kan opptre hos opptil 1 av 1000 personer
  • allergisk reaksjon med hevelse i huden (f.eks. ansikt, tunge) som kan forårsake problemer med å puste eller svelge (angioødem)
  • unormal hjerterytme (forlenget QT-intervall)
  • betennelse i leveren, som kan føre til kvalme, oppkast, magesmerter og gulsott (legemiddelindusert hepatitt)
  • solbrent-lignende utslett som kan forekomme i hud som tidligere har vært utsatt for strålebehandling, og som kan bli alvorlig (radiodermatitt, senskade etter tidligere stråling)
  • alvorlige reaksjoner i hud og/eller slimhinner som kan gi smertefulle blemmer og feber, samt hud som løsner (Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse)
  • unormal nedbrytning av muskler som kan føre til nyreproblemer (rabdomyolyse)
  • nyreskade som fører til lekkasje av store mengder protein (nefrotisk syndrom)
  • betennelse i blodårene i huden som kan resultere i utslett (leukocytoklastisk vaskulitt)
Ikke kjent:
hyppigheten kan ikke anslås ut ifra tilgjengelig informasjon
  • svekket hjernefunksjon som kan være forbundet med f.eks. døsighet, atferdsendringer eller forvirring (encefalopati)
  • utvidelse og svekkelse av blodåreveggen eller en rift i blodåreveggen (aneurismer og arteriedisseksjoner).
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/pasientmelding. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Nexavar
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på esken eller blisterbrettet etter Utløpsdato/EXP. Utløpsdatoen er den siste dagen i den angitte måneden.
Oppbevares ved høyst 25ºC.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan du skal kaste legemidler som du ikke lenger bruker. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Nexavar
  • Virkestoffet er sorafenib. Hver filmdrasjerte tablett inneholder 200 mg sorafenib (som tosylat).
  • Andre innholdsstoffer er:
    Tablettkjernen: Krysskarmellosenatrium, mikrokrystallinsk cellulose, hypromellose, natriumlaurylsulfat, magnesiumstearat.
    Tablettdrasjering: Hypromellose, makrogol, titandioksid (E 171), rødt jernoksid (E 172).
Hvordan Nexavar ser ut og innholdet i pakningen
Nexavar 200 mg filmdrasjerte tabletter er røde og runde, med et Bayer-kors på den ene siden og ”200” på den andre siden. De finnes i kalenderpakninger på 112 tabletter, i fire gjennomsiktige blisterbrett med 28 tabletter i hvert blisterbrett.
Innehaver av markedsføringstillatelsen
Bayer AG
51368 Leverkusen
Tyskland
Tilvirker
Bayer AG
Kaiser-Wilhelm-Allee
51368 Leverkusen
Tyskland
Bayer HealthCare Manufacturing Srl.
Via delle Groane, 126
20024 Garbagnate Milanese
Italia
Ta kontakt med den lokale representanten for innehaveren av markedsføringstillatelsen for ytterligere informasjon om dette legemidlet.
Norge
Bayer AS
Tlf: +47 24 11 18 00
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert september 2019.
Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (the European Medicines Agency): http://www.ema.europa.eu.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dysfoni: Forstyrrelser i lyddannelsen, heshet.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

flass: Små og litt fettete hudflak, som ofte sitter fast i håret.

follikulitt (hårkjertelbetennelse, hårsekkbetennelse, hårrotsbetennelse): Betennelse i hårsekkene, den delen av overhuden som omslutter roten til et hår.

fruktbarhet (fertilitet): Evnen til å få barn.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halsbrann (pyrose): En brennende følelse i brystet eller i halsen forårsaket av syre fra magesekken som kommer opp til spiserøret. Årsaken er som regel relatert til en redusert aktivitet av magesekkens lukkemuskel, spiserørsbrokk eller økt abdominalt trykk. Syrenøytraliserende legemidler, H2-reseptorantagonister og protonpumpehemmere er type legemidler som kan brukes mot halsbrann.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperkeratose: Fortykkelse av det ytterste hudlaget.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

impotens (erektil dysfunksjon, ereksjonssvikt): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

nefrotisk syndrom: Tilstand som kjennetegnes av store mengder protein i urinen, lavt albuminnivå i blodet og væskeansamling i kroppen. Skyldes ofte nyresykdom.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.