Nexavar

Bayer AG

Proteinkinasehemmer.

ATC-nr.: L01X E05

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L01X E05
Sorafenib
 
PNEC: 0,017 μg/liter
Salgsvekt: 5,1968 kg
Miljørisiko: Bruk av sorafenib gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Sorafenib har høyt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Sorafenib er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 27.07.2017) er utarbeidet av Bayer.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 200 mg: Hver tablett inneh.: Sorafenibtosylat tilsv. sorafenib 200 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Behandling av pasienter med hepatocellulært karsinom (HCC). Behandling av pasienter med avansert nyrecellekarsinom (RCC) der tidligere behandling med interferon alfa eller interleukin-2 har sviktet eller der slik behandling er uegnet. Behandling av pasienter med progressiv, lokalavansert eller metastaserende, differensiert (papillært/follikulært/Hürthle-celle) thyreoideakarsinom (DTC), som er refraktær overfor radioaktivt jod.

Dosering

Behandling skal overvåkes av lege med erfaring i kreftbehandling.
Voksne: 400 mg (2 tabletter à 200 mg) 2 ganger daglig (tilsv. en døgndose på 800 mg). Behandlingen bør fortsette så lenge klinisk nytte observeres, eller til uakseptable bivirkninger opptrer. Håndtering av mistenkte bivirkninger kan kreve midlertidig seponering eller dosereduksjon. Når dosereduksjon er nødvendig ved behandling av HCC og RCC, skal dosen reduseres til 2 tabletter à 200 mg 1 gang daglig. Når dosereduksjon er nødvendig ved behandling av DTC, skal dosen reduseres til 600 mg/dag fordelt på 2 doser (2 tabletter à 200 mg og 1 tablett à 200 mg tas med 12 timers intervall). Hvis ytterligere dosereduksjon er nødvendig, kan dosen reduseres til 400 mg/dag fordelt på 2 doser (1 tablett à 200 mg tas 2 ganger daglig med 12 timers intervall). Ved behov for ytterligere dosereduksjon kan 1 tablett à 200 mg tas 1 gang daglig. Hvis graden av ikke-hematologiske bivirkninger avtar, kan dosen økes.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh A eller B). Ingen tilgjengelige data ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C), men eksponering kan være økt. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering ved lett, moderat eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Kontroll av væske- og elektrolyttbalanse anbefales. Ingen tilgjengelige data hos pasienter som krever dialyse. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Eldre >65 år: Ingen dosejustering nødvendig.
Administrering: Tas uten mat, eller sammen med mat som kun inneholder en liten eller moderat mengde fett. Ved fettrikt måltid bør tablettene tas minst 1 time før eller 2 timer etter måltidet. Svelges hele med et glass vann.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Hånd-fot-syndrom (palmar-plantar erytrodysestesi) og hudutslett, oftest av CTC-grad 1 og 2, opptrer vanligvis i løpet av de 6 første ukene. Ved hudtoksisitet kan det være aktuelt å gi lokal behandling for å lindre symptomene, seponere midlertidig og/eller dosejustere, og seponere i alvorlige eller vedvarende tilfeller. Økt forekomst av arteriell hypertensjon (vanligvis mild til moderat) er sett tidlig i behandlingen. Blodtrykk bør måles regelmessig og om nødvendig behandles. Ved alvorlig eller vedvarende høyt blodtrykk, eller hypertensiv krise til tross for antihypertensiv behandling, skal seponering av sorafenib vurderes. Redusert blodglukosenivå er sett, i noen tilfeller med kliniske symptomer og behov for sykehusinnleggelse pga. bevissthetstap. Skal seponeres midlertidig ved symptomatisk hypoglykemi. Blodglukosenivået skal sjekkes regelmessig hos diabetespasienter for å vurdere justering av antidiabetikadosen. Økt risiko for blødning. Permanent seponering bør vurderes ved blødningsepisode som krever medisinsk intervensjon. Økt forekomst av myokardiskemi/infarkt. Midlertidig eller permanent seponering bør vurderes ved utvikling av myokardiskemi og/eller infarkt. Forlenger QT/QTC-intervallet og kan gi økt risiko for ventrikulære arytmier. Bør brukes med forsiktighet hos pasienter som har eller kan utvikle forlenget QTC, f.eks. ved medfødt langt QT-syndrom, pasienter som har fått en høy kumulativ dose ved antrasyklinbehandling, pasienter som tar visse legemidler mot arytmi eller legemidler som kan gi QT-forlengelse, og ved elektrolyttforstyrrelser som hypokalemi, hypokalsemi eller hypomagnesemi. Regelmessig overvåkning med EKG og elektrolytter (magnesium, kalium og kalsium) bør vurderes hos disse pasientene. Ved gastrointestinal perforasjon skal behandlingen avbrytes. I noen tilfeller er dette ikke relatert til en synlig intraabdominal tumor. Pasienter på samtidig warfarin- eller fenprokumonbehandling skal kontrolleres regelmessig mht. forandringer i protrombintid, INR og blødningskomplikasjoner. Midlertidig behandlingsavbrudd anbefales før større kirurgiske inngrep. Beslutning om gjenoppstart av behandling etter større kirurgiske inngrep skal baseres på klinisk bedømmelse av tilstrekkelig sårtilheling. Nyresvikt er rapportert hos eldre, og overvåkning av nyrefunksjonen bør vurderes. Høyere dødelighet er rapportert hos pasienter med plateepitelkarsinom i lungene som ble behandlet med sorafenib i kombinasjon med platina-basert kjemoterapi. Ingen enkelt dødsårsak var dominerende, men høyere forekomst av respirasjonssvikt, blødninger og infeksjoner ble observert. Sykdomsspesifikke advarsler DTC: Før behandlingsstart bør individuell prognose nøye evalueres ved vurdering av tumorstørrelse, symptomer forbundet med sykdom og progresjonshastighet. Mistenkte bivirkninger kan kreve midlertidig avbrudd eller dosereduksjon. Dosereduksjon kan bare delvis lindre bivirkninger. Gjentatt nytte-/risikoevaluering anbefales derfor, der antitumoraktivitet og toleranse tas med i betraktning. Pga. potensiell risiko for blødning skal infiltrasjon av trakea, bronkier og øsofagus behandles lokalt før sorafenib gis ved DTC. Nøye overvåkning av kalsiumnivået i blodet anbefales. Hypokalsemi forekommer hyppigere og er mer alvorlig ved DTC enn ved RCC og HCC, spesielt ved tidligere hypoparatyreoidisme. Alvorlig hypokalsemi skal korrigeres for å forebygge QT-forlengelse eller «torsades de pointes». Økning i TSH-nivåer >0,5 mEq/liter er sett ved sorafenibbehandling. Ved bruk av sorafenib ved DTC anbefales nøye overvåkning av TSH-nivå. Sykdomsspesifikke advarsler RCC: Nytte/risiko er ikke evaluert hos pasienter med RCC med høy risiko iht. MSKCC («Memorial Sloan Kettering Cancer Center»)-prognosegruppen. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. dose, dvs. praktisk talt natriumfritt.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01X E05
Rifampicinbehandling gir gjennomsnittlig 37% reduksjon i AUC for sorafenib. Andre induktorer av CYP3A4-aktivitet og/eller glukuronidering kan øke sorafenibnedbrytningen og gi redusert plasmakonsentrasjon. Sorafenib hemmer CYP2B6, CYP2C8 og CYP2C9 in vitro, men hemming av klinisk betydning av CYP2B6 eller CYP2C8 in vivo ved anbefalt dose er ikke vist. Risikoen for klinisk relevant hemming av CYP2C9 in vivo forventes å være lav. Sorafenib hemmer glukuronidering via UGT1A1 og UGT1A9 in vitro. Forsiktighet bør utvises ved administrering med legemidler som metaboliseres/elimineres hovedsakelig via UGT1A1- eller UGT1A9-systemet. Samtidig administrering med irinotekan øker AUC med 67-120% for den aktive metabolitten SN-38 og med 26-42% for irinotekan, og samtidig administrering med doksorubicin øker AUC med 21%, men klinisk betydning er ukjent. Samtidig bruk av docetaksel øker AUC og Cmax for docetaksel med hhv. 36-80% og 16-32%, og forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk. Samtidig bruk av neomycin og andre antibiotika kan redusere plasmakonsentrasjonen av sorafenib, og risikoen bør vurderes før oppstart av antibiotikabehandling. Sorafenib viste ikke klinisk relevant effekt på farmakokinetikken av gemcitabin, cisplatin, karboplatin, oksaliplatin eller syklofosfamid. Sorafenib hemmer P-glykoprotein (P-gp) in vitro. Økt plasmakonsentrasjon av P-gp-substrater som digoksin kan ikke utelukkes ved samtidig administrering. Dosejustering kreves ikke ved administrering av paklitaksel/karboplatin sammen med sorafenib med et 3-dagers sorafenibopphold. Ved koadministrering av sorafenib uten opphold i doseringen, øker sorafenib- og paklitakseleksponering, men klinisk betydning er ukjent. Klinisk betydning av mindre/moderate økninger i kapecitabin- og 5-FU-eksponering ved koadministrering med sorafenib er ukjent.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen data på bruk under graviditet. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet, inkl. misdannelser. Sorafenib forventes å forårsake skadelige effekter på fosteret. Skal ikke brukes under graviditet hvis ikke strengt nødvendig, og kun etter nøye overveielse av morens behov og risikoen for fosteret. Kvinner i fertil alder må bruke sikker prevensjon under behandlingen.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Hos dyr utskilles sorafenib og/eller metabolitter i melk. Pga. mulig skade på vekst og utvikling hos barn skal kvinner ikke amme under behandling.
Fertilitet: Dyrestudier viser at sorafenib kan nedsette mannlig og kvinnelig fertilitet.
Sorafenib

Bivirkninger

De viktigste alvorlige bivirkningene er myokardinfarkt/iskemi, gastrointestinal perforasjon, legemiddelindusert hepatitt, blødning og hypertensjon/hypertensiv krise. De vanligste bivirkningene er diaré, fatigue, alopesi, infeksjon, hånd-fot-hudreaksjon og utslett. Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Lymfopeni. Gastrointestinale: Diaré, kvalme, oppkast, forstoppelse. Hjerte/kar: Blødninger inkl. gastrointestinale1, cerebralblødning1 og blødninger i luftveiene1, hypertensjon. Hud: Tørr hud, hudutslett, alopesi, hånd-fot-hudreaksjon (palmar-plantar erytrodysestesisyndrom), erytem, pruritus. Infeksiøse: Infeksjon. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi, hypofosfatemi. Undersøkelser: Vekttap, forhøyet amylase, forhøyet lipase. Øvrige: Tretthet, smerte (inkl. munn, abdominal, skjelett, tumorsmerter, hodepine), feber. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Leukopeni, nøytropeni, anemi, trombocytopeni. Endokrine: Hypotyreoidisme. Gastrointestinale: Stomatitt (inkl. munntørrhet og glossodyni), dyspepsi, dysfagi, gastroøsofageal reflukssykdom. Hjerte/kar: Kongestiv hjertesvikt1, myokardiskemi og -infarkt1, flushing. Hud: Keratoakantom/plateepitelkarsinom i hud, eksfoliativ dermatitt, akne, deskvamasjon, hyperkeratose. Infeksiøse: Follikulitt. Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon. Luftveier: Rhinoré, dysfoni. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, muskelspasmer. Nevrologiske: Perifer sensorisk nevropati, dysgeusi. Nyre/urinveier: Nyresvikt, proteinuri. Psykiske: Depresjon. Stoffskifte/ernæring: Hypokalsemi, hypokalemi, hyponatremi, hypoglykemi. Undersøkelser: Forbigående forhøyede transaminaser. Øre: Tinnitus. Øvrige: Asteni, influensalignende sykdom, slimhinnebetennelse. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Endokrine: Hypertyreoidisme. Gastrointestinale: Pankreatitt, gastritt, gastrointestinale perforasjoner1. Hjerte/kar: Hypertensive kriser1. Hud: Eksem, erythema multiforme. Immunsystemet: Hypersensitivitetsreaksjoner (inkl. hudreaksjoner og urticaria), anafylaktisk reaksjon. Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti. Lever/galle: Økning av bilirubin og ikterus, kolecystitt, kolangitt. Luftveier: Interstitielle lungesykdomslignende hendelser1 (pneumonitt, strålingspneumonitt, akutt pustebesvær etc.). Nevrologiske: Reversibel posterior leukoencefalopati1. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering. Undersøkelser: Forbigående forhøyet alkalisk fosfatase i blod, unormale INR-verdier, unormale protrombinverdier. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: QT-forlengelse. Hud: Radiodermatitt (senskade etter tidligere strålebehandling), Stevens-Johnsons syndrom, leukocytoklastisk vaskulitt, toksisk epidermal nekrolyse1. Immunsystemet: Angioødem. Lever/galle: Legemiddelindusert hepatitt1. Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse. Nyre/urinveier: Nefrotisk syndrom. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Nevrologiske: Encefalopati. 1Kan være livstruende eller fatale. Disse tilfellene er enten mindre vanlige eller enda mindre frekvente enn dette.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Ved høyeste dose benyttet i kliniske studier, 800 mg 2 ganger daglig, ble primært diaré og dermatologiske hendelser observert.
Behandling: Ingen spesifikk behandling. Seponering og understøttende behandling gis etter behov.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: L01X E05

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Multikinasehemmer med antiproliferative og antiangiogene effekter som hemmer proliferasjonen av kreftceller in vitro. Hemmer tumorvekst i et bredt spekter av humant tumorvev implantert hos mus uten tymus og gir reduksjon av tumorangiogenese. Hemmer aktiviteten i flere målmolekyl i kreftceller (CRAF, BRAF, V600E BRAF, c-KIT, og FLT-3) og i svulstens blodkar (CRAF, VEGFR-2, VEGFR-3 og PDGFR-β). RAF-kinaser er serin/treoninkinaser, mens c-KIT, FLT-3, VEGFR-2, VEGFR-3 og PDGFR-β er tyrosinkinasereseptorer.
Absorpsjon: Relativ biotilgjengelighet er 38-49% sammenlignet med en mikstur. Tmax ca. 3 timer. Et fettrikt måltid reduserer absorpsjonen med 30% sammenlignet med inntak på fastende mage.
Proteinbinding: 99,5%.
Halveringstid: Ca. 25-48 timer. Steady state-plasmakonsentrasjon nås i løpet av 7 dager, med en «peak/trough»-ratio på <2. Ved administrering av 400 mg 2 ganger daglig er steady state-konsentrasjon hos DTC-pasienter ca. dobbelt så høy som hos RCC- og HCC-pasienter.
Metabolisme: Hovedsakelig i lever. Oksidativ metabolisme mediert av CYP3A4, samt glukuronidering mediert ved UGT1A9. Sorafenib står for ca. 70-85% av sirkulerende metabolitter i plasma ved steady state. Hovedmetabolitten viser in vitro en effekt som ligner sorafenib, og utgjør ca. 9-16% av sirkulerende metabolitter ved steady state.
Utskillelse: Etter oral administrering av en oppløsning med 100 mg sorafenib, ble 96% gjenfunnet i løpet av 14 dager, hvorav 77% via feces (51% uforandret), og 19% via urin. Noe antas utskilt uforandret via gallen.

Andre opplysninger

Legemidlet kan være en potensiell risiko for miljøet.

Sist endret: 19.07.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

06/2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Nexavar, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
200 mg112 stk. (blister)
163494
H-resept
Byttegruppe
37089,70CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

cancer (kreft): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

cyp2b6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2B6-hemmere og CYP2B6-induktorer.

cyp2c8: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C8-hemmere og CYP2C8-induktorer.

cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dysfoni: Forstyrrelser i lyddannelsen, heshet.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

elektrolyttforstyrrelse (elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber (pyreksi, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

follikulitt (hårkjertelbetennelse, hårsekkbetennelse, hårrotsbetennelse): Betennelse i hårsekkene, den delen av overhuden som omslutter roten til et hår.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hyperkeratose: Fortykkelse av det ytterste hudlaget.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertyreoidisme (tyreotoksikose, hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

hypofosfatemi (fosfatmangel): Unormalt lavt nivå av fosfat i blodet. Kan blant annet gi svakhet og kramper, og kan sees ved flere ulike sykdomstilstander.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypoparatyreoidisme (hypoparatyreose): En tilstand forårsaket av mangelfull produksjon av paratyreoideahormon i biskjoldkjertlene. Tilstanden gir forstyrrelser i kalkomsetningen og reduserer kalsiumnivået i blodet.

hypotyreoidisme (hypotyreose, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

hånd-fot syndrom (palmar-plantar erytrodysestesisyndrom): Palmar-plantar erytrodysestesi også kjent som hånd-fot syndrom er en bivirkning som kan forekomme under kjemoterapi. Symptomene inkluderer rødhet, prikking, hevelse og smerte i håndflatene og/eller fotsålene.

ikterus (gulsott): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

myokardinfarkt (hjerteinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

nefrotisk syndrom: Tilstand som kjennetegnes av store mengder protein i urinen, lavt albuminnivå i blodet og væskeansamling i kroppen. Skyldes ofte nyresykdom.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

tsh: Thyreoideastimulerende hormon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

øsofagus: Spiserør