Bruksområder | Forsiktighetsregler | Bruksmåte | Bivirkninger | Oppbevaring | Ytterligere informasjon

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Modigraf 0,2 mg granulat til mikstur, suspensjon

Modigraf 1 mg granulat til mikstur, suspensjon

takrolimus

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller apotek.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Modigraf er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Modigraf
  3. Hvordan du bruker Modigraf
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Modigraf
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 
1. Hva Modigraf er og hva det brukes mot
Modigraf inneholder virkestoffet takrolimus. Det tilhører en gruppe legemidler som kalles immunhemmende midler. Etter at du har fått transplantert et organ (lever, nyre, hjerte), vil kroppens immunsystem prøve å avstøte det nye organet. Modigraf brukes til å kontrollere denne immunreaksjonen og hjelpe kroppen til å godta det transplanterte organet.
Du kan også få behandling med Modigraf dersom du har en avstøtingsreaksjon mot en transplantert lever, nyre, hjerte eller et annet organ, eller dersom du tidligere har fått annen behandling som ikke har virket mot immunreaksjonen etter transplantasjonen.
Modigraf brukes hos voksne og barn.
 
2. Hva du må vite før du bruker Modigraf
Bruk ikke Modigraf
  • dersom du er allergisk overfor takrolimus eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6).
  • dersom du er allergisk overfor sirolimus (en annen forbindelse som brukes for å hindre avstøting av det transplanterte organet) eller andre makrolidantibiotika (f.eks. erytromycin, klaritromycin, josamycin).
Advarsler og forsiktighetsregler
Rådfør deg med lege eller apotek før du bruker Modigraf hvis
  • du har eller har hatt leverproblemer.
  • du har diaré i mer enn 1 dag.
  • du har sterke magesmerter, enten ledsaget av andre symptomer eller ikke, som frysninger, feber, kvalme eller oppkast.
  • du får en endring i hjertets elektriske aktivitet som kalles ”QT-forlengelse”.
Rådfør deg med legen din umiddelbart dersom du lider av følgende under behandlingen:
problemer med synet som f.eks. tåkesyn, endringer i fargesynet, problemer med å se detaljer eller innsnevret synsfelt.
Legen din kan finne det nødvendig å justere dosen av Modigraf.
Du bør holde jevnlig kontakt med legen din. Det kan hende at legen din av og til trenger å gjøre undersøkelser av blod, urin, hjerte og øyne for å kunne fastsette riktig dose av Modigraf.
Unngå å utsette deg for mye sollys eller UV (ultrafiolett)-lys mens du bruker Modigraf. Dette fordi immunhemmende midler som Modigraf kan øke risikoen for hudkreft. Hvis du skal være i solen, bruk beskyttende klær og bruk solbeskyttelse med høy solfaktor.
Andre legemidler og Modigraf
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler.
Bruk av Modigraf anbefales ikke samtidig med ciklosporin (et annet legemiddel som brukes for å hindre avstøting av transplanterte organer).
Mengden av Modigraf i blodet kan påvirkes av andre legemidler du tar, og mengden av andre legemidler i blodet kan påvirkes når du tar Modigraf. Det kan derfor være nødvendig å avbryte, øke eller redusere dosen av Modigraf. Du bør spesielt informere legen dersom du tar eller nylig har tatt følgende legemidler:
  • soppmidler og antibiotika, spesielt såkalte makrolidantibiotika som brukes til behandling av infeksjoner, f.eks. ketokonazol, flukonazol, itrakonazol, vorikonazol, klotrimazol og isavukonazol, erytromycin, klaritromycin, josamycin og rifampicin
  • letermovir, som brukes til å forebygge sykdom forårsaket av CMV (humant cytomegalovirus)
  • HIV-proteasehemmere (f.eks. ritonavir, nelfinavir, sakinavir), det forsterkende legemidlet kobicistat og kombinasjonstabletter, til behandling av HIV-infeksjon
  • HCV-proteasehemmere (f.eks. telaprevir, boceprevir og kombinasjonen ombitasvir/paritaprevir/ritonavir med eller uten dasabuvir), til behandling av hepatitt C-infeksjon
  • nilotinib og imatinib (brukes til å behandle visse typer kreft)
  • mykofenolsyre, som brukes til å undertrykke immunsystemet for å forhindre avstøtning av transplantater
  • legemidler til behandling av magesår og syrerefluks (f.eks. omeprazol, lansoprazol eller cimetidin)
  • antiemetika som brukes til behandling av kvalme og oppkast (f.eks. metoklopramid),
  • cisaprid eller antacidet magnesium-/aluminiumhydroksid som brukes til behandling av halsbrann
  • p-piller, hormonbehandling med etinyløstradiol eller hormonbehandling med danazol
  • legemidler som brukes til behandling av høyt blodtrykk eller hjerteproblemer (f.eks. nifedipin, nicardipin, diltiazem og verapamil)
  • antiarytmiske legemidler (amiodaron) som brukes for å kontrollere arytmi (ujevn hjerterytme)
  • legemidler kjent som ”statiner”, som brukes til behandling av for høyt kolesterol og fettstoffer (triglyserider)
  • fenytoin eller fenobarbital, som brukes til behandling av epilepsi
  • kortikosteroidene prednisolon og metylprednisolon, som tilhører gruppen kortikosteroider, som brukes til behandling av betennelser eller for å undertrykke immunsystemet (f.eks. ved avstøting av transplantat)
  • nefazodon, som brukes til behandling av depresjon
  • urtepreparater som inneholder prikkperikum/johannesurt (Hypericum perforatum) eller ekstrakter av Schisandra sphenanthera
Informer legen dersom du tar eller får behov for å ta ibuprofen (brukes til å behandle feber, betennelser og smerter), amfotericin B (brukes til å behandle bakterieinfeksjoner) eller midler som virker mot virus (brukes til å behandle virusinfeksjoner, f.eks. aciklovir). Disse kan forverre problemer med nyrene eller nervesystemet dersom de tas sammen med Modigraf.
Du bør også informere legen dersom du samtidig med Modigraf tar kaliumtilskudd eller visse urindrivende midler som brukes ved hjertesvikt, høyt blodtrykk og nyresykdom (f.eks. amilorid, triamteren eller spironolakton), ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs, f.eks. ibuprofen) som brukes mot feber, betennelse og smerte, blodfortynnende midler eller legemidler mot diabetes som tas ved svelging.
Dersom du har behov for å få en vaksine bør du fortell legen dette på forhånd.
Inntak av Modigraf sammen med mat og drikke
Du bør vanligvis ta Modigraf på tom mage eller minst 1 time før eller 2–3 timer etter måltid. Grapefrukt og grapefruktjuice bør unngås når du tar Modigraf, siden det kan påvirke nivået av Modigraf i blodet.
Graviditet og amming
Dersom du tar Modigraf mens du er gravid, kan det bli overført til barnet via morkaken. Det kan potensielt påvirke barnets helse eller virke negativt inn på svangerskapsforløpet. Rådfør deg med lege før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
Modigraf går over i morsmelk. Du bør derfor ikke amme mens du bruker Modigraf.
Kjøring og bruk av maskiner
Ikke kjør eller bruk verktøy eller maskiner hvis du føler deg svimmel eller søvnig eller har problemer med å se klart etter at du har tatt Modigraf. Disse reaksjonene er mer vanlig hvis du også drikker alkohol.
Modigraf inneholder laktose og natrium
Modigraf inneholder laktose (melkesukker). Dersom legen din har fortalt deg at du har en intoleranse overfor (ikke tåler) noen sukkertyper, bør du kontakte legen før du tar dette legemidlet.
Dette legemidlet inneholder mindre enn 1 mmol natrium (23 mg) per dosepose, og er så godt som ”natriumfritt”.
 
3. Hvordan du bruker Modigraf
Bruk alltid dette legemidlet nøyaktig slik legen din har fortalt deg. Kontakt lege eller apotek hvis du er usikker. Modigraf skal forskrives av leger som er spesielt opplært til å behandle transplantasjonspasienter og som har erfaring med bruk av legemidler som demper kroppens immunsystem (immunsuppressiva).
Forsikre deg om at du mottar samme type takrolimus-legemiddel hver gang du henter din resept, med mindre din spesialist innen transplantasjon har bestemt at du skal bytte til et annet takrolimus-legemiddel.
Dette legemidlet skal tas to ganger daglig. Dersom det fysiske utseendet er endret fra det vanlige hvite granulatet, eller dersom instruksjonene vedrørende dose er endret, snakk med legen din eller apotek så snart som mulig for å forsikre deg om at du har fått riktig legemiddel.
Startdosen som gis for å forebygge avstøting av det transplanterte organet fastsettes av legen og beregnes ut fra kroppsvekten din. De første dosene som gis like etter transplantasjonen ligger vanligvis i området 0,075-0,30 mg per kg kroppsvekt per dag avhengig av hvilket organ som er transplantert.
Ved behandling av avstøtinger kan de samme dosene benyttes.
Dosen avhenger av allmenntilstanden din og hvilke andre immunhemmende legemidler du tar.
Barn og ungdom
Barn og ungdom vil få doser av Modigraf beregnet på samme måte som voksne. Generelt behøver barn høyere doser per kg kroppsvekt for å oppnå de samme effektive nivåene i blodet som voksne.
Etter oppstart av behandlingen med Modigraf, vil legen ta hyppige blodprøver av deg for å bestemme den riktige dosen og for å justere dosen av og til. Legen vil vanligvis redusere dosen av Modigraf så snart tilstanden din har stabilisert seg. Legen vil gi deg nøyaktig informasjon om hvor mange doseposer du skal ta.
Du vil ha behov for å ta Modigraf hver dag så lenge du trenger immunhemmende behandling for å unngå avstøting av det transplanterte organet. Du bør holde jevnlig kontakt med legen din.
Modigraf skal tas ved svelging to ganger daglig, vanligvis morgen og kveld. Ta Modigraf på tom mage eller 2-3 timer etter et måltid. Vent minst 1 time til neste måltid.
Hvordan tilberede Modigraf doseposer?
Legen din vil instruere deg om hvor mange doseposer du trenger og hvor mye vann du trenger for å lage en suspensjon. For å måle nøyaktig mengde vann kan du bruke en sprøyte eller en målesylinder.
Hell riktig mengde vann (romtemperert) i et glass eller en kopp, maksimalt 50 ml / 1/2 dl. Sett koppen med vann på en stabil overflate. Du må ikke bruke kopper eller skjeer som er laget av PVC (polyvinylklorid) når du skal ta Modigraf, fordi virkestoffet i Modigraf kan feste seg til PVC.
Åpne forsiktig riktig antall doseposer med f.eks. en saks der de er merket med en pil. Hold den åpnede doseposen mellom tommelen og pekefingeren over koppen, med vann med den åpnede siden av doseposen pekende nedover. Bank forsiktig på den lukkede enden av doseposen og hell innholdet i hver dosepose over i glasset eller koppen med vannet. Du må ikke bruke redskap eller væske for å tømme doseposen. Hvis du følger disse instruksjonene, vil du få korrekt mengde granulat fra doseposen. Det er normalt at noe granulat blir igjen, det er slik doseposen skal fungere.
Rør eller sving forsiktig inntil alt granulat er fullstendig oppslemmet (jevnt blandet med vannet). Suspensjonen kan trekkes opp i en sprøyte eller svelges direkte av pasienten. Væsken har en søt smak. Skyll deretter glasset eller koppen med samme mengde vann og drikk dette også. Væsken skal drikkes umiddelbart etter tillaging.
Dersom du tar for mye av Modigraf
Kontakt legen din eller nærmeste sykehus/legevakt umiddelbart hvis du ved et uhell har fått i deg for mye Modigraf.
Dersom du har glemt å ta Modigraf
Du må ikke ta dobbelt dose som erstatning for en glemt dose.
Dersom du har glemt å ta Modigraf, vent til det er tid for neste dose, og fortsett deretter som normalt.
Dersom du avbryter behandling med Modigraf
Dersom du avbryter behandlingen med Modigraf kan det være økt risiko for at det transplanterte organet avstøtes. Du må ikke avbryte behandlingen uten at legen har sagt det.
Spør lege eller apotek dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.
 
4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Modigraf minsker kroppens motstandskraft (immunsystemet) som dermed ikke vil være like godt i stand til å bekjempe infeksjoner. Dersom du bruker Modigraf kan du derfor få flere infeksjoner.
Alvorlige bivirkninger kan forekomme og kan omfatte allergiske og anafylaktiske reaksjoner (en svært alvorlig type allergisk reaksjon med besvimelse og pusteproblemer, som krever umiddelbar medisinsk hjelp). Godartede og ondartede svulster er rapportert etter behandling med Modigraf.
Tilfeller med erytroaplasi (en svært alvorlig nedgang i antall røde blodceller), agranulocytose (en svært alvorlig nedgang i antall hvite blodceller), hemolytisk anemi (en nedgang i antall røde blodceller på grunn av økt nedbryting) og febril nøytropeni (en nedgang i antall hvite blodceller som bekjemper infeksjoner, ledsaget av feber) har blitt rapportert. Det er ikke kjent nøyaktig hvor ofte disse bivirkningene forekommer.
Svært vanlige bivirkninger (kan oppstå hos flere enn 1 av 10 personer):
  • Økt blodsukker, diabetes mellitus (sukkersyke), økt innhold av kalium i blodet
  • Søvnproblemer
  • Skjelving, hodepine
  • Økt blodtrykk
  • Unormale leverfunksjonstester
  • Diaré, kvalme
  • Nyreproblemer
Vanlige bivirkninger (kan oppstå hos opptil 1 av 10 personer):
  • Nedsatt antall blodceller (blodplater, røde eller hvite blodceller), økt antall hvite blodceller, endringer i antall røde blodceller (sees ved blodprøver)
  • Nedsatt innhold av magnesium, fosfat, kalium, kalsium eller natrium i blodet, væskeoverskudd, økt innhold av urinsyre eller fettstoffer (lipider) i blodet, nedsatt matlyst, økt surhetsgrad i blodet, andre endringer i saltinnholdet i blodet (sees ved blodprøver)
  • Symptomer på angst, forvirring og desorientering, depresjon, endringer i sinnsstemning, mareritt, hallusinasjoner, psykiske lidelser
  • Anfall, forstyrret bevissthet, kribling og nummenhet (av og til smertefullt) i hender og føtter, svimmelhet, svekket evne til å skrive, lidelser i nervesystemet
  • Uklart syn, økt følsomhet for lys, øyesykdom
  • Øresus
  • Nedsatt blodgjennomstrømming i blodårene i hjertet, raskere hjerteslag
  • Blødning, delvis eller full blokkering av blodårer, nedsatt blodtrykk
  • Kort pust, lidelser i åndedrettsvevet i lungene, væskeansamling rundt lungene, halsbetennelse, hoste, influensalignende symptomer
  • Mageproblemer slik som betennelse eller sår som fører til magesmerter og diaré, blødninger i magen, betennelse eller sår i munnen, væskeansamling i magen, brekninger, smerter i buken, fordøyelsesproblemer, forstoppelse, luft i magen, metthetsfølelse, løs avføring
  • Sykdommer i galleveiene, gulfarget hud på grunn av leverproblemer, skade i vevet i leveren og leverbetennelse
  • Kløe, utslett, håravfall, kviser (akne), økt svetting
  • Smerter i ledd, armer, bein, rygg og føtter, muskelspasmer
  • Nedsatt nyrefunksjon, nedsatt urinproduksjon, minsket eller smertefull vannlating
  • Kraftløshet, feber, væskeansamling i kroppen, smerte og ubehag, økt innhold av enzymet alkalisk fosfatase i blodet, vektøkning, forstyrrelser i oppfatning av kroppstemperatur
  • Mangelfull funksjon av det transplanterte organet
Mindre vanlige bivirkninger (kan oppstå hos opptil 1 av 100 personer):
  • Endringer i blodlevringen, nedsatt antall av alle typer blodceller (sees ved blodprøver)
  • Væskemangel, ingen vannlating
  • Unormale blodprøveresultater: nedsatt innhold av protein eller sukker, økt innhold av fosfat, økt innhold av enzymet laktatdehydrogenase
  • Koma, hjerneblødning, slag, lammelse, hjernesykdom, tale- og språkforstyrrelser, hukommelsesproblemer
  • Ugjennomskinnelig øyelinse (grå stær), nedsatt hørsel
  • Uregelmessig hjerterytme, hjertestans, nedsettelse av hjertets yteevne, forstyrrelser i hjertemuskelen, forstørret hjertemuskel, hjertebank, unormalt EKG, unormal puls og hjerterytme
  • Blodpropp i en vene (blodåre) i armen eller beinet, sjokk
  • Pusteproblemer, sykdom i luftveiene, astma
  • Stopp i passasjen gjennom tarmen, økt innhold av enzymet amylase i blodet, sure oppstøt, forsinket tømming av magen
  • Hudbetennelse, hudsvie i sollys
  • Leddplager
  • Smertefull menstruasjon og unormal menstruasjonsblødning
  • Svikt i flere organer, forkjølelseslignende sykdom, økt følsomhet for varme og kulde, følelse av trykk i brystet, følelse av å være anspent og annerledes enn ellers, vekttap
Sjeldne bivirkninger (kan oppstå hos opptil 1 av 1000 personer):
  • Små blødninger i huden som skyldes blodpropp
  • Økt stivhet i musklene
  • Blindhet, døvhet
  • Væskeansamling rundt hjertet
  • Akutt åndenød
  • Dannelse av svulster i bukspyttkjertelen
  • Problemer med blodgjennomstrømmingen i leveren
  • Alvorlig sykdom med blemmer på huden, i munnen, øynene og på kjønnsorganene, økt hårvekst
  • Tørst, tendens til å falle, følelse av sammensnøring i brystet, minsket bevegelighet, sår
Svært sjeldne bivirkninger (kan oppstå hos opptil 1 av 10 000 personer):
  • Muskelsvakhet
  • Unormale resultater ved hjerteundersøkelse
  • Leversvikt
  • Smertefull vannlating med blod i urinen
  • Økt mengde fettvev
Ikke kjent (frekvens kan ikke anslås utifra tilgjengelige data):
  • Skade på synsnerven (optisk nevropati)
Barn og ungdom
Barn og ungdom kan få de samme bivirkningene som voksne.
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/pasientmelding. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 
5. Hvordan du oppbevarer Modigraf
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på esken og doseposen etter ”EXP”. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
Dette legemidlet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser.
Suspensjonen bør inntas umiddelbart etter tilberedning.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan du skal kaste legemidler som du ikke lenger bruker. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 
6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Modigraf
  • Virkestoff er takrolimus.
    Hver dosepose med Modigraf 0,2 mg granulat inneholder 0,2 mg takrolimus (som monohydrat).
    Hver dosepose med Modigraf 1 mg granulat inneholder 1 mg takrolimus (som monohydrat).
  • Andre innholdsstoffer er: laktosemonohydrat, hypromellose (E 464) og krysskarmellosenatrium (E 468).
Hvordan Modigraf ser ut og innholdet i pakningen
Modigraf granulat til oral suspensjon er hvitt granulat i doseposer.
Pakninger med 50 doseposer er tilgjengelige.
Innehaver av markedsføringstillatelsen
Astellas Pharma Europe B.V.
Sylviusweg 62
2333 BE Leiden
Nederland
Tilvirker
Astellas Ireland Co., Ltd.
Killorglin, County Kerry
Irland
For ytterligere informasjon om dette legemidlet bes henvendelser rettet til den lokale representant for innehaveren av markedsføringstillatelsen:
Norge
Astellas Pharma
Tlf: + 47 66 76 46 00
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 09/2019
Detaljert informasjon om dette legemiddel er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency): http://www.ema.europa.eu.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiemetika (antiemetikum): Legemiddel som demper kvalme.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

cmv (cytomegalovirus): Virus som tilhører herpesvirusfamilien. Vanlige virus som kan forårsake forbigående feber og hovne lymfeknuter. De fleste som blir smittet vil ikke få symptomer. Hos pasienter med nedsatt immunforsvar, for eksempel aids-pasienter, kan infeksjon med cytomegalovirus forårsake alvorlige symptomer. Det finnes en viss risiko for at viruset smitter fra gravide til fosteret, noe som kan føre til infeksjon og skade på fosteret.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fordøyelsesproblemer (dyspepsi, fordøyelsesbesvær): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

grå stær (katarakt): Katarakt eller grå stær: Navn på en øyesykdom. Grå stær er en vanlig sykdom hos eldre. Ved grå stær blir øyelinsen grumset slik at lyset ikke når fram til netthinnen og man får langsomt en forverret synsskarphet.

halsbrann (pyrose): En brennende følelse i brystet eller i halsen forårsaket av syre fra magesekken som kommer opp til spiserøret. Årsaken er som regel relatert til en redusert aktivitet av magesekkens lukkemuskel, spiserørsbrokk eller økt abdominalt trykk. Syrenøytraliserende legemidler, H2-reseptorantagonister og protonpumpehemmere er type legemidler som kan brukes mot halsbrann.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hepatitt c (hepatitt c-virusinfeksjon, hcv-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt C-virus (HCV). HCV smitter hovedsakelig gjennom blod.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

høyt blodtrykk (hypertensjon): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

høyt kolesterol: Kolesterol er et fettstoff som er nødvendig for kroppen. Det trengs for at kroppen skal kunne produsere hormoner og vitamin A, samt å bygge opp cellevegger og danne gallesyrer. For mye kolesterol i blodet generelt eller for mye av det “dårlige kolesterolet” (LDL) eller begge deler kan øke risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

statiner (hmg-coa-reduktasehemmere): Legemiddelgruppe som hemmer enzymet hydroksymetylglutarylkoenzym A (HMG-CoA) i leveren og i andre vev. HMG-CoA er et enzym i tidlig fase av kolesterolsyntesen. Enzymet katalyserer og er hastighetsbegrensende i dannelse av forstadier til kolesterol og en rekke andre biologisk viktige substanser.

økt svetting (hyperhidrose, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

øresus (tinnitus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.