Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren
Microgynon 150 mikrogram / 30 mikrogram tabletter, drasjerte
levonorgestrel/etinyløstradiol
- Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
- Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller apotek.
- Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
- Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
- De er en av de mest pålitelige prevensjonsmetodene som finnes dersom de brukes riktig
- De gir en liten økt risiko for å få blodpropp i en blodåre (vener eller arterier), spesielt i løpet av det første året eller når bruk av kombinerte hormonelle prevensjonsmidler gjenopptas etter en pause på 4 uker eller mer
- Vær oppmerksom og informer legen din dersom du tror at du har symptomer på blodpropp (se avsnitt 2 “Blodpropper”)
- Hva Microgynon er og hva det brukes mot
- Hva du må vite før du bruker Microgynon
- Hvordan du bruker Microgynon
- Mulige bivirkninger
- Hvordan du oppbevarer Microgynon
- Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
- dersom du har (eller har hatt) blodpropp i en blodåre i beina (dyp venøs trombose), lungene (lungeemboli) eller andre organer
- dersom du vet at du har en sykdom som påvirker blodlevringen – f.eks. såkalt protein C-mangel, protein S-mangel, antitrombin‑III-mangel, Faktor V Leiden eller antifosfolipidantistoffer
- dersom du skal gjennomgå en operasjon, eller dersom du blir sengeliggende i en lang periode (se avsnittet "Blodpropper")
- dersom du har eller har hatt et hjerteinfarkt eller slag
- dersom du har (eller har hatt) hjertekrampe (angina pectoris - en tilstand som forårsaker sterke brystsmerter og kan være første tegn på et hjerteinfarkt) eller drypp (transitorisk iskemisk attakk)
- dersom du har noen av følgende sykdommer som kan øke risikoen for en blodpropp i en blodåre (arterie):
- alvorlig diabetes med skade på blodårene
- svært høyt blodtrykk
- svært høyt fettinnhold i blodet (kolesterol eller triglyserider)
- en tilstand som kalles hyperhomocysteinanemi
- dersom du har (eller har hatt) en type migrene som kalles "migrene med aura"
- dersom du har eller har hatt gulsott eller alvorlig leversykdom.
- dersom du har eller har hatt kreft som påvirkes av kjønnshormoner (f.eks. brystkreft eller kreft i kjønnsorganene).
- dersom du har eller har hatt godartet eller ondartet leversvulst.
- dersom du har uforklarlige underlivsblødninger.
- dersom du er gravid eller tror du er gravid.
- hvis du er allergisk (overfølsom) overfor etinyløstradiol eller levonorgestrel eller noen av de andre innholdsstoffene i Microgynon (listet opp i avsnitt 6).
Microgynon skal ikke brukes før første menstruasjon.
Microgynon skal ikke brukes etter overgangsalderen (menopause).
Microgynon skal ikke brukes dersom du har en alvorlig leversykdom. Se også "Bruk ikke Microgynon" og "Advarsler og forsiktighetsregler".
Rådfør deg med lege. Tilgjengelig informasjon gir ingen holdepunkter for at dosejustering er nødvendig.
Når bør du kontakte legen din? Oppsøk akutt legehjelp
|
Dersom tilstanden utvikler seg eller forverres ved bruk av Microgynon, må du også rådføre deg med legen din.
- dersom du røyker
- dersom du har sukkersyke (diabetes mellitus)
- dersom du er overvektig
- dersom du har høyt blodtrykk
- dersom du har en hjerteklaffsykdom eller en hjerterytmeforstyrrelse
- dersom noen i din nære familie har hatt blodpropp, hjerteinfarkt eller slag
- dersom du lider av migrene
- dersom du lider av epilepsi
- dersom du har Crohns sykdom eller kronisk betennelsessykdom i tarmen (ulcerøs kolitt)
- dersom du har bindevevssykdom (systemisk lupus erythematosus SLE – en sykdom som påvirker immunforsvaret ditt)
- dersom du har såkalt hemolytisk uremisk-syndrom (HUS – en sykdom med blodpropper som gir nyresvikt)
- dersom du har en arvelig sykdom i de røde blodcellene (sigdcellesykdom)
- dersom du har svært høyt fettinnhold i blodet (hypertriglyseridemi) eller noen i familien din har hatt denne tilstanden. Hypertriglyseridemi er forbundet med økt risiko for å utvikle betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt)
- dersom du skal gjennomgå en operasjon, eller du blir sengeliggende i en lang periode (se avsnitt 2 "Blodpropper")
- dersom du nettopp har født har du økt risiko for å få blodpropp. Du bør spørre legen din om hvor raskt etter fødselen du kan begynne å bruke Microgynon
- dersom du har betennelse i blodårene under huden (overfladisk tromboflebitt)
- dersom du har åreknuter.
- dersom noen i din nære familie har hatt brystkreft
- dersom du har lever- eller galleblæresykdom
- dersom du har en tilstand som oppstod for første gang eller som forverret seg under graviditet eller tidligere bruk av kjønnshormoner (f.eks. hørselstap, en stoffskiftesykdom som kalles porfyri, en hudsykdom som kalles herpes gestationis, en nervesykdom som kalles Sydenhams chorea)
- dersom du har eller har hatt kloasme (gulbrune pigmentflekker i huden, hovedsakelig i ansiktet). I så fall bør du unngå direkte sollys eller ultrafiolett stråling.
- dersom du har arvelig angioødem. Preparater som inneholder østrogen kan gi eller forverre symptomer på angioødem. Du må oppsøke lege omgående hvis du får symptomer på angioødem, for eksempel hevelser i ansikt, tunge og/eller svelg og/eller problemer med å svelge eller elveblest sammen med pustevansker.
- i blodårer kalt vener (såkalt venøs trombose eller venøs tromboembolisme)
- i blodårer kalt arterier (såkalt arteriell trombose eller arteriell tromboembolisme).
Har du noen av disse symptomene? |
Da kan det være |
|
Dyp venøs trombose |
Hvis du er usikker, bør du snakke med en lege om noen av disse symptomene, siden hoste eller kortpustethet kan feiltolkes som en mild sykdom slik som en luftveisinfeksjon (f.eks. forkjølelse). |
Lungeemboli |
Symptomer forekommer som regel i ett øye:
|
Retinale venøse tromboser (blodpropp i øyet) |
|
Hjerteinfarkt |
I noen tilfeller kan symptomene på slag være kortvarige med en nesten umiddelbar, fullstendig tilfriskning, men du bør likevel oppsøke akutt medisinsk hjelp da du kan være i faresonen for å få et nytt slag. |
Slag |
|
Blodpropper som blokkerer andre blodårer |
- Bruk av kombinerte hormonelle prevensjonsmidler innebærer økt risiko for å få blodpropp i en vene (venøs trombose). Disse bivirkningene er imidlertid sjeldne. Blodpropper forekommer oftest det første året.
- Dersom blodpropp dannes i en vene i beinet eller foten, kan det gi dyp venøs trombose.
- Dersom en blodpropp forflytter seg fra blodåren i beinet og setter seg fast i lungene, kan det forårsake en såkalt lungeemboli.
- Svært sjeldent kan en blodpropp dannes i en vene i et annet organ, f.eks. øyet (retinal venøs trombose).
- Hos kvinner som ikke bruker kombinerte hormonelle prevensjonsmidler og som ikke er gravide, vil cirka 2 av 10 000 få blodpropp i løpet av ett år.
- Av 10 000 kvinner som bruker et kombinert hormonelt prevensjonsmiddel som inneholder levonorgestrel som Microgynon, vil cirka 5‑7 kvinner få blodpropp i løpet av ett år.
- Risiko for å få blodpropp vil variere basert på din sykehistorie (se "Faktorer som øker risikoen for en blodpropp” under).
|
Risiko for å få blodpropp i løpet av ett år |
Kvinner som ikke bruker et kombinert hormonpreparat som p-pille og ikke er gravide |
Cirka 2 av 10 000 kvinner |
Kvinner som bruker en kombinasjons-p-pille som inneholder levonorgestrel som Microgynon |
Cirka 5‑7 av 10 000 kvinner |
- dersom du er svært overvektig (kroppsmasseindeks eller BMI på over 30 kg/m2)
- dersom et nært familiemedlem har hatt en blodpropp i beinet, lungene eller annet organ i ung alder (f.eks. under 50 år). I så fall kan du ha en arvelig blodleveringssykdom
- dersom du må gjennomgå en operasjon, eller dersom du blir sengeliggende i en lang periode på grunn av en skade eller sykdom, eller du har gipset beinet. Det kan være nødvendig å avbryte bruk av kombinert hormonelt prevensjonsmiddel flere uker før operasjonen eller mens du er mindre mobil. Dersom du må slutte å ta Microgynon, må du spørre legen din når du kan begynne å bruke det igjen.
- etter hvert som du blir eldre (spesielt fra omtrent 35 års alder)
- dersom du har vært gjennom en fødsel de siste ukene
Flyreise (>4 timer) kan midlertidig øke risikoen for blodpropp, spesielt hvis du har noen av de andre faktorene som er angitt.
Det er viktig at du informerer legen din dersom noen av disse tilstandene gjelder deg, selv om du er usikker. Legen din kan avgjøre om bruk av Microgynon må avbrytes.
Det er viktig at du informerer legen dersom noen av tilstandene overfor endrer seg mens du bruker Microgynon, f.eks. et nært familiemedlem får en blodpropp uten kjent årsak, eller du går mye opp i vekt.
- etter hvert som du blir eldre (spesielt over ca. 35 år)
- dersom du røyker. Når du bruker et kombinert hormonelt prevensjonsmiddel som Microgynon, rådes du til å slutte å røyke. Dersom du ikke er i stand til å slutte å røyke og du er over 35 år, vil legen råde deg til å bruke en annen prevensjonsmetode.
- dersom du er overvektig
- dersom du har høyt blodtrykk
- dersom et nært familiemedlem har hatt hjerteinfarkt eller slag i ung alder (under cirka 50 år). I så fall kan du også ha høyere risiko for å få hjerteinfarkt eller slag.
- dersom du eller noen i nær familie har høyt fettinnhold i blodet (kolesterol eller triglyserider)
- dersom du får migrene, spesielt "migrene med aura"
- dersom du har hjerteproblemer (hjerteklaffeil, rytmeforstyrrelse som kalles forkammerflimmer)
- dersom du har diabetes.
Noen kvinner som bruker prevensjonsmidler, inkludert Microgynon, har rapportert om depresjon eller nedstemthet. Depresjon kan være alvorlig, og kan noen ganger føre til selvmordstanker. Dersom du opplever humørforandringer og symptomer på depresjon, må du kontakte legen din så raskt som mulig for å få medisinske råd.
NÅR SKAL LEGE KONTAKTES
Jevnlige legekontroller
Kontakt lege omgående hvis:
Situasjonene og symptomene nevnt ovenfor er beskrevet mer inngående andre steder i dette pakningsvedlegget. |
- kan påvirke nivåene av p-pillens hormoner i blodet
- kan redusere prevensjonseffekten
- kan gi uventede blødninger.
- legemidler som brukes til behandling av:
- epilepsi (f.eks. primidon, fenytoin, barbiturater, karbamazepin, okskarbazepin, topiramat og felbamat)
- tuberkulose (f.eks. rifampicin)
- HIV og hepatitt C virus-infeksjoner (såkalte proteasehemmere og ikke-nukleoside reverse transkriptasehemmere)
- soppinfeksjoner (griseofulvin, antisoppmidler av azoltypen, f.eks. itrakonazol, vorikonazol, flukonazol)
- bakterieinfeksjoner (makrolidantibiotika, f.eks. klaritromycin, erytromycin)
- visse hjertesykdommer, høyt blodtrykk (kalsiumblokkere, f.eks. verapamil, diltiazem)
- artritt og artrose (etorikoksib)
- plantebaserte legemidler som inneholder prikkperikum (johannesurt, Hypericum perforatum.)
- grapefruktjuice.
- lamotrigin
- ciklosporin
- melatonin
- midazolam
- teofyllin
- tizanidin
- troleandomycin.
Start tablettinntak på menstruasjonssyklusens første dag, dvs. på menstruasjonens første dag. Ta en tablett som er merket med den aktuelle ukedagen (f.eks. dersom menstruasjonen begynner på en fredag, skal du ta en tablett som er merket ”fredag”). Deretter skal tablettene tas i pilens retning. Microgynon vil være virksom fra første dag slik at bruk av ekstra prevensjon ikke er nødvendig. Du kan også starte på dag 2-5 i en menstruasjonssyklus, men da må du benytte ekstra prevensjon (en barrieremetode, f.eks. kondom) i tillegg de første syv dagene av tablettinntak i første menstruasjonssyklus.
Du kan begynne med Microgynon dagen etter siste tablett av din tidligere p-pille (dette betyr at det ikke skal være noe tablettfritt intervall). Dersom den p-pillen du bruker inneholder inaktive tabletter (dvs. leveres med 28 tabletter pr. brett), kan du begynne med Microgynon etter den siste tabletten som inneholder virkestoff (dersom du er usikker på hvilken tablett dette er, kan du spørre legen din eller du kan spørre på apoteket). Du kan også begynne senere, men aldri senere enn dagen etter det tablettfrie intervallet (eller dagen etter den siste inaktive tabletten) på din nåværende p-pille. Hvis du har brukt p-ring eller p-plaster, bør du helst begynne å ta Microgynon samme dag som dette fjernes, men senest når neste påføring/innsetting skulle ha vært gjort. Dersom du følger disse instruksjonene, er det ikke nødvendig å benytte noen ekstra form for prevensjon.
Du kan slutte med minipillen hvilken dag som helst og begynne med Microgynon til samme tid neste dag. Du må imidlertid være oppmerksom på at du må benytte en annen prevensjonsmetode i tillegg (en barrieremetode, f.eks. kondom) de første syv dagene du tar tabletter dersom du har samleie.
Start med Microgynon den dagen du skulle ha fått en ny injeksjon eller implantat eller hormonspiralen fjernes. Du bør likevel benytte en barrieremetode (f.eks. kondom) i tillegg de første syv dagene du tar tabletter dersom du har samleie.
Dersom du nettopp har født, kan legen be deg om å vente med å begynne med Microgynon til etter at du har fått din første menstruasjonsblødning. Noen ganger er det mulig å starte tidligere, men dette vil legen informere deg om. Dersom du ammer og ønsker å begynne med Microgynon, bør du diskutere dette med legen din først.
Legen din vil informere deg.
- Dersom du har glemt mer enn én tablett, bør du kontakte legen for råd.
- Dersom du har glemt én tablett i uke 1
Ta den tabletten du har glemt så snart du husker det (selv om det innebærer at du tar to tabletter samtidig) og ta neste tablett til vanlig tid. Bruk ekstra prevensjon (barrieremetode, f.eks. kondom) i tillegg de neste syv dagene. Dersom du har hatt samleie i uken før den glemte tabletten, er det mulig at du kan bli gravid. Fortell legen omgående om dette.
- Dersom du har glemt én tablett i uke 2
Ta den tabletten du har glemt så snart du husker det (selv om det innebærer at du tar to tabletter samtidig), og ta neste tablett til vanlig tid. Beskyttelsen mot graviditet er ikke redusert og det er ikke nødvendig å benytte ekstra prevensjon.
- Dersom du har glemt én tablett i uke 3
Ett av følgende to alternativer kan følges uten at du trenger å benytte ekstra prevensjon i tillegg:
- Dersom du ikke tok tabletter og deretter ikke hadde den forventede bortfallsblødningen i det første tablettfrie intervallet, kan du være gravid. Rådfør deg med legen din før du begynner på neste brett.
Hvis du får bivirkninger, spesielt hvis de er alvorlige eller vedvarende, eller helsetilstanden din endres og du tror dette kan være forårsaket av Microgynon, må du rådføre deg med legen din.
Vanlige bivirkninger (forekommer hos flere enn 1 av 100 kvinner, men færre enn 1 av 10 kvinner): Kvalme, magesmerter, vektøkning, hodepine, depresjon, humørendringer, brystsmerter, ømme bryster.
- Hyppigheten av påvist brystkreft er noe økt hos brukere av p-piller. Da brystkreft sjelden forekommer hos kvinner under 40 år, er denne økningen i antall tilfeller liten sammenlignet med den totale risikoen for brystkreft. Årsakssammenhengen med bruk av kombinasjons-p-piller er ukjent.
- Levertumorer (godartede og ondartede)
- Kvinner med hypertriglyseridemi (økte verdier av fett i blodet som gir økt risiko for å utvikle betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt) ved bruk av kombinasjons-p-piller)
- Høyt blodtrykk
- Tilstander som kan oppstå eller forverres og som ikke nødvendigvis er forbundet med bruk av kombinasjons-p-piller: gulsott og/eller kolestaserelatert kløe (oppstår når galleveiene er blokkert), dannelse av gallestein, porfyri (stoffskiftesykdom), systemisk lupus erythematosus (en kronisk autoimmun sykdom), hemolytisk-uremisk syndrom (blodproppsykdom), en nevrologisk tilstand som kalles Sydenhams chorea, herpes gestationis (en type hudtilstand som oppstår under graviditet) og hørselstap forbundet med otosklerose.
- Hos kvinner med arvelig angioødem (hevelse i hud og slimhinner) kan tilført østrogen gi eller forverre symptomer ved denne tilstanden
- Forstyrret leverfunksjon
- Endringer i glukosetoleranse (evne til forbrenning av sukker i kroppen) og innvirkning på perifer insulinresistens (insulinet i kroppen virker ikke som det skal)
- Crohns sykdom (kronisk tarmsykdom) eller ulcerøs kolitt (kronisk betennelsessykdom i tarmen)
- Kloasme (pigmentflekker i huden)
Uregelmessige blødninger og/eller sviktende prevensjonseffekt kan forekomme på grunn av påvirkning fra andre legemidler (f.eks. johannesurt/prikkperikum eller legemidler til behandling av epilepsi, tuberkulose, HIV-infeksjoner og andre infeksjoner). Se avsnittet "Andre legemidler og Microgynon".
Oppbevares ved høyst 25ºC.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på pakningen. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan du skal kaste legemidler som du ikke lenger bruker. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
- Virkestoffer er 30 mikrogram etinyløstradiol og 150 mikrogram levonorgestrel.
- Andre innholdsstoffer er laktosemonohydrat, maisstivelse, povidon 25 000, talkum, magnesiumstearat, sakkarose, povidon 700 000, makrogol 6000, kalsiumkarbonat, titandioksid, gult jernoksid, glyserol 85 % og montanglykolvoks.
Box 606
SE-169 26 Solna
13353 Berlin
Tyskland
Ordforklaringer til teksten
Ordforklaringer
abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.
alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.
angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.
angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.
angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.
artritt (leddbetennelse, betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.
artrose (osteoartrose, osteoartritt, slitasjegikt): Nedbrytning av den glatte leddbrusken på overflaten av ben som er tilsluttet et ledd. Nedbrytningen kan være forårsaket av slitasje, skade eller sykdom, og kan gjøre det smertefullt å bevege leddet. Artrose forekommer hovedsakelig hos eldre mennesker. Oftest er det kneledd, hofteledd, fingerledd og ankler som berøres.
autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).
betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.
bmi (body mass index, kmi): (BMI: Body Mass Index, KMI: Kroppsmasseindeks) Måling som brukes for å vurdere en persons vekt i forhold til lengden. Beregnes ved å dele vekten i kilo med kvadratet av høyden i meter. En verdi mellom 18,5 og 25 regnes som normalt. Verdier mellom 25 og 30 klassifiseres som overvekt, og verdier over 30 klassifiseres som fedme.
brystkreft (brystcancer, brystsvulst, brysttumor, cancer mammae): Ondartet svulst i brystet hos kvinner. Står for ca. 30% av all kreftsykdom som rammer kvinner. Sykdommen kan behandles på mange måter, blant annet med kirurgi, stråling og kjemoterapi.
crohns sykdom (morbus crohn): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.
diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.
diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.
dysmenoré (menstruasjonssmerter, smertefull menstruasjon, menssmerter): Menstruasjonssmerter. Verkende eller krampeaktig smerte som oppstår under menstruasjon. Kan deles inn i primær eller sekundær dysmenoré. Vanlig dysmenoré er ofte primær, men hvis det finnes en kjent årsak til smertene som en sykdom, kalles den sekundær.
elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.
epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.
fordøyelsesproblemer (dyspepsi, fordøyelsesbesvær): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.
forkammerflimmer (atrieflimmer, atriefibrillering, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.
forkjølelse: Virusinfeksjon i nese og svelg. Vanlige symptomer er hoste, snue, nysing, sår hals, hodepine og ev. lett feber.
gallestein (kolelitiasis, cholelitiasis): Små steiner som dannes i galleblæren og blant annet består av kolesterol og kalk. Svært mange mennesker har gallestein uten å oppleve problemer. Noen ganger faller de imidlertid ned i gallegangene og gir tilstopping. Da kan sterke smerter oppstå under høyre ribbensbue, og man kan bli kvalm. I alvorlige tilfeller kan gulsott eller galleblærebetennelse oppstå.
gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.
hemolytisk uremisk syndrom (hus, hemolytisk uremisyndrom): Syndrom som kjennetegnes av hemolytisk anemi, trombocytopeni og akutt nyresvikt.
hepatitt c (hepatitt c-virusinfeksjon, hcv-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt C-virus (HCV). HCV smitter hovedsakelig gjennom blod.
hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.
hudsykdom (dermatose): Ett samlenavn for alle hudsykdomer.
hypertriglyseridemi: Økte nivåer av triglyserider i blodet. Triglyserider er den viktigste bestanddel i animalsk og vegetabilsk fett.
høyt blodtrykk (hypertensjon): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.
infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.
kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.
kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
lungeemboli (pulmonal emboli): En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.
lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.
menopause (klimakterie, overgangsalder): Menopause inntrer når eggstokkene produserer så lite østrogen og progestogen at menstruasjonen stopper opp. Dette skjer normalt i 44-50-årsalderen.
migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.
trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.
tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.
ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.
venøs trombose (venetrombose, veneblodpropp): Blodpropp i en vene.
væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.