Microgynon

Bayer AB

Antikonsepsjonsmiddel.

ATC-nr.: G03A A07

 



Miljørisiko i Norge
 G03C A01
Etinyløstradiol
 
PNEC: 0,00003 μg/liter
Salgsvekt: 84,643641 kg
Miljørisiko: Bruk av etinyløstradiol gir høy risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Etinyløstradiol har høyt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Etinyløstradiol brytes ned i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 29.05.2018) er utarbeidet av Bayer.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 G03A D01
Levonorgestrel
 
PNEC: 0,00001 μg/liter
Salgsvekt: 419,276807 kg
Miljørisiko: Bruk av levonorgestrel gir høy risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Levonorgestrel har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Levonorgestrel er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 08.12.2017) er utarbeidet av Bayer.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER: Hver tablett inneh.: Levonorgestrel 150 μg, etinyløstradiol 30 μg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Antikonsepsjon, dysmenoré og premenstruelle plager.

Dosering

Tablettene skal tas i rekkefølgen anvist på pakningen.
Vanlig oppstart: 1 tablett tas daglig i 21 påfølgende dager fra menstruasjonens 1. dag. Etter et 7 dagers tablettfritt intervall hvor en bortfallsblødning vanligvis inntreffer, påbegynnes et nytt tablettbrett. Oppstart kan også skje på dag 2-5, men da må en barrieremetode benyttes i tillegg de første 7 dagene av tablettinntaket. Ved riktig bruk er feilfrekvens ca. 1% pr. år. Feilfrekvensen kan øke hvis man glemmer å ta en pille eller tar dem feil.
Overgang fra andre prevensjonsmetoder: P-piller: Oppstart fortrinnsvis dagen etter siste virksomme tablett av tidligere p-pille, senest dagen etter at vanlig tablettfri periode eller periode med inaktive tabletter for tidligere p-pille er over. P-ring eller p-plaster: Oppstart dagen ring/plaster fjernes eller senest når neste påføring/innsetting skulle vært gjort. Ved overgang fra preparat som kun inneholder progestogen må tilleggsprevensjon benyttes de første 7 dagene. Minipille: Oppstart hvilken som helst dag. Implantat eller spiral: Oppstart dagen implantat/spiral fjernes.
Oppstart etter abort/fødsel: Abort 1. trimester: Behandlingen kan startes umiddelbart. Fødsel/abort 2. trimester: Oppstart dag 21-28 anbefales. Ved senere oppstart anbefales tilleggsprevensjon de første 7 dagene. Graviditet må ev. utelukkes før behandlingsstart, ellers må oppstart vente til 1. menstruasjon.
Utsettelse av menstruasjonen: Nytt brett påbegynnes direkte uten opphold og kan fortsette inntil slutten på det 2. brettet.
Forskyvning av menstruasjonen: Tablettfri periode forkortes med ønsket antall dager.
Glemte tabletter/Gastrointestinale forstyrrelser: Hvis tablettene tas >12 timer for sent eller ved oppkast og kraftig diaré innen 3-4 timer etter tablettinntak, kan prevensjonseffekten være redusert og forholdsregler anbefalt ved glemt tablett bør følges (se pakningsvedlegg).
Pakningsvedlegg: Microgynon Bayer AB
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Se Kontraindikasjoner. Barn: Kun indisert etter første menstruasjon. Eldre: Ikke indisert etter menopause.
Administrering: Tas peroralt til omtrent samme tid hver dag, ev. sammen med litt væske.

Kontraindikasjoner

Eksisterende eller tidligere alvorlig leversykdom så lenge leverfunksjonsverdiene ikke er normalisert. Eksisterende eller tidligere levertumorer (god- eller ondartede). Kjent eller mistenkt tilstand som påvirkes av kjønnshormoner (f.eks. i genitalier eller bryster). Udiagnostisert vaginalblødning. Kjent eller mistenkt graviditet. Samtidig bruk av legemidler med ombitasvir/paritaprevir/ritonavir og dasabuvir. Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forekomst av eller risiko for venøs tromboembolisme (VTE): Nåværende eller tidligere VTE (f.eks. dyp venetrombose eller lungeemboli). Kjent hereditær eller tilegnet predisponering for VTE, f.eks. APC-resistens (inkl. Faktor V Leiden), antitrombin III-mangel, protein C-mangel, protein S-mangel. Omfattende kirurgi med langvarig immobilisering. Høy VTE-risiko pga. flere risikofaktorer. Forekomst av eller risiko for arteriell tromboembolisme (ATE): Nåværende eller tidligere ATE (f.eks. myokardinfarkt) eller prodromal tilstand (f.eks. angina pectoris). Cerebrovaskulær sykdom inkl. nåværende eller tidligere slag eller prodromal tilstand (f.eks. TIA). Kjent hereditær eller tilegnet predisponering for ATE, f.eks. hyperhomocysteinemi og antifosfolipidantistoffer (antikardiolipinantistoffer, lupusantikoagulanter). Tidligere migrene med fokale nevrologiske symptomer. Høy ATE-risiko pga. flere risikofaktorer eller én alvorlig risikofaktor som: Diabetes mellitus med vaskulære symptomer, alvorlig hypertensjon eller alvorlig dyslipoproteinanemi.

Forsiktighetsregler

Medisinsk undersøkelse/konsultasjon: Før igangsetting eller gjenopptak skal en fullstendig medisinsk anamnese (inkl. familiehistorie) foretas, graviditet utelukkes og blodtrykk måles. Fysisk undersøkelse skal utføres mht. kontraindikasjoner og advarsler. Kvinnen må gjøres oppmerksom på informasjon om venøs og arteriell trombose, inkl. risiko sammenlignet med andre kombinerte hormonelle prevensjonsmidler, symptomer på VTE og ATE, kjente risikofaktorer og tiltak dersom trombose mistenkes. Kvinnen skal lese pakningsvedlegget nøye og følge rådene som gis. Hyppighet og type undersøkelser skal være basert på etablerte kliniske retningslinjer og tilpasses individuelt. Hvis noen av tilstandene/risikofaktorene nevnt under Kontraindikasjoner er til stede, må egnethet diskuteres med kvinnen. Ved forverring eller første forekomst av noen av disse tilstandene/risikofaktorene skal kvinnen kontakte lege, som vil vurdere seponering. VTE: Kombinert hormonell prevensjon (CHC) øker risikoen for VTE. Preparater med levonorgestrel, norgestimat eller noretisteron er forbundet med laveste VTE-risiko. Før beslutning om bruk tas må det sikres at kvinnen forstår VTE-risikoen, hvordan nåværende risikofaktorer påvirker VTE-risikoen og at VTE-risiko er høyest 1. året. Risikoen er økt når bruk av CHC gjenopptas etter en pause på ≥4 uker. Hos kvinner som ikke bruker CHC og som ikke er gravide, vil ca. 2 av 10 000 utvikle VTE i løpet av 1 år. Risikoen kan imidlertid være høyere avhengig av underliggende risikofaktorer. Av 10 000 kvinner som bruker CHC med levonorgestrel, vil ca. 6 utvikle VTE i løpet av 1 år. Antall tilfeller av VTE per år er lavere enn antallet som er forventet ved graviditet eller i barselsperioden. VTE kan være dødelig i 1-2% av tilfellene. Ekstremt sjeldent har trombose inntruffet i andre blodårer, f.eks. i vener og arterier i leveren, mesenteriet, nyrer, hjernen eller i retina. VTE-risiko kan øke betraktelig ved ytterligere risikofaktorer. Ved ≥1 risikofaktor som gir høy VTE-risiko er preparatet kontraindisert. Ved ≥1 risikofaktor kan økt risiko være større enn summen av enkeltfaktorene og totalrisiko for VTE må vurderes. Dersom nytte-risikobalansen anses å være negativ, skal ikke CHC forskrives. Det er uklart hvilken rolle åreknuter og overflatisk tromboflebitt har for utvikling/forverring av VTE. Økt risiko for VTE ved graviditet og spesielt de første 6 ukene av barselstiden må vurderes. VTE-risikofaktorer: Alder, spesielt >35 år. Fedme med BMI >30 kg/m² (risiko øker kraftig når BMI øker), spesielt viktig å vurdere ved flere risikofaktorer. Positiv familiehistorie (VTE hos søsken/foreldre, spesielt i ung alder, f.eks. <50 år). Dersom arvelig predisposisjon mistenkes, skal kvinnen henvises til spesialist før beslutning om bruk tas. Langvarig immobilisering (inkl. midlertidig immobilisering, f.eks. flyreiser >4 timer kan også være en VTE-risikofaktor, spesielt med andre risikofaktorer tilstede), omfattende kirurgi, all kirurgi som omfatter ben eller bekken, nevrokirurgi eller store traumer. P-pille bør seponeres (>4 uker før ev. elektiv kirurgi) og bruk ikke gjenopptas før 2 uker etter fullstendig remobilisering. Annen prevensjon skal brukes for å unngå graviditet. Antitrombotisk behandling skal vurderes dersom Microgynon ikke seponeres på forhånd. Andre medisinske tilstander forbundet med VTE: Kreft, systemisk lupus erythematosus, hemolytisk-uremisk syndrom, kronisk inflammatorisk tarmsykdom (Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt) og sigdcellesykdom. ATE: CHC kan være forbundet med økt risiko for ATE (myokardinfarkt) eller cerebrovaskulære hendelser (f.eks. TIA, slag). Disse kan være dødelige. Risikoen for komplikasjoner ved ATE eller en cerebrovaskulær hendelse øker ved tillegg av risikofaktorer. Preparatet er kontraindisert ved tilstedeværelse av 1 alvorlig risikofaktor eller flere risikofaktorer som gir høy ATE-risiko. Ved ≥1 risikofaktor kan økt risiko være større enn summen av enkeltfaktorene og total ATE-risiko skal vurderes. Dersom nytte-risikobalansen anses å være negativ, skal ikke CHC forskrives. ATE-risikofaktorer: Alder, spesielt >35 år. Fedme med BMI >30 kg/m² (risiko øker kraftig når BMI øker), spesielt viktig å vurdere ved flere risikofaktorer. Positiv familiehistorie (ATE hos søsken/foreldre, spesielt i ung alder, f.eks. <50 år). Dersom arvelig predisposisjon mistenkes, skal kvinnen henvises til spesialist før beslutning om bruk tas. Røyking; kvinner bør ikke røyke ved bruk. Annen prevensjon bør brukes hos kvinner >35 år som røyker. Hypertensjon. Migrene; økt hyppighet eller alvorlighetsgrad av migrene under bruk (som kan være forløpet til en cerebrovaskulær hendelse), kan være grunn til umiddelbar seponering. Andre medisinske tilstander forbundet med negative vaskulære hendelser, som diabetes mellitus, hyperhomocysteinemi, hjerteklaffsykdom, forkammerflimmer, dyslipoproteinanemi og systemisk lupus erythematosus. Svulster: Økt risiko for livmorhalskreft er rapportert ved langtidsbruk. Det er omdiskutert i hvor stor grad dette skyldes andre faktorer. Noe økt risiko for brystkreft, som avtar gradvis i løpet av 10 år etter avsluttet bruk, men årsakssammenhengen er ikke fastslått. Sjeldne tilfeller av levertumorer har forekommet. I isolerte tilfeller har tumor ført til livstruende intraabdominale blødninger. Levertumor bør vurderes som differensialdiagnose ved sterk smerte i øvre abdomen, leverforstørrelse eller tegn på intraabdominal blødning. Øvrige: Kvinner med hypertriglyseridemi eller med dette i familien, kan ha økt risiko for pankreatitt. Økt blodtrykk kan forekomme. Ved konstant økt blodtrykk eller signifikant blodtrykksøkning som ikke responderer tilstrekkelig på antihypertensiv behandling, må bruk avbrytes. Bruk kan gjenopptas hvis normotensive verdier oppnås med antihypertensiv behandling. Følgende tilstander kan forekomme eller forverres ved graviditet eller bruk av kombinasjons-p-piller (sammenheng med p-piller er ikke vist): Gulsott og/eller kolestaserelatert pruritus, gallesten, porfyri, SLE, hemolytisk uremisk syndrom, Sydenhams chorea, Herpes gestationis, otoskleroserelatert hørselstap. Ved arvelig angioødem kan eksogene østrogener indusere eller forverre symptomene på angioødem. Forstyrret leverfunksjon kan oppstå. Seponeres ved unormale leverfunksjonsprøver inntil verdiene normaliseres. Tilbakevendende kolestatisk gulsott og/eller kolestaserelatert pruritus tidligere forekommet under graviditet eller tidligere bruk av kjønnshormoner, krever seponering. Kan påvirke perifer insulinresistens og glukosetoleranse. Diabetikere bør følges nøye, spesielt tidlig i behandlingen. Crohns sykdom, ulcerøs kolitt eller forverring av disse, samt kloasme er sett ved bruk av kombinasjons-p-piller. Kvinner med kloasmetendens bør unngå eksponering for sollys og ultrafiolett stråling. Nedstemthet og depresjon kan forekomme (inkl. alvorlige tilfeller). Kvinner bør rådes til å kontakte lege ved humørendringer og depressive symptomer, selv kort tid etter behandlingsoppstart. Hvis kvinnen har glemt å ta tabletter og ikke har noen bortfallsblødning i den første normale tablettfrie perioden, må muligheten for graviditet vurderes. Uregelmessige blødninger kan forekomme, spesielt i de første månedene. Dersom disse blødningene vedvarer eller inntrer etter regelmessige menstruasjonssykluser, bør ikke-hormonelle faktorer vurderes, og ondartede sykdommer og graviditet utelukkes. Hos noen kvinner kan bortfallsblødningen utebli. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se G03A A07
Forskrivningsinformasjon for samtidig brukte legemidler skal konsulteres. Samtidig bruk av legemidler som induserer mikrosomale leverenzymer kan gi økt clearance av kjønnshormoner og føre til gjennombruddsblødninger og/eller nedsatt prevensjonseffekt. Enzyminduksjon kan sees etter få dagers behandling, og maks. induksjon sees vanligvis innen få uker. Etter seponering kan induksjon vedvare i ca. 4 uker. Ved bruk av slike legemidler bør en barrieremetode brukes i tillegg eller en annen form for prevensjon velges. Barrieremetoden bør brukes under hele behandlingen og i ytterligere 28 dager etter avsluttet bruk. Hvis behandling fortsetter utover slutten av p-pillebrettet, påbegynnes neste brett uten tablettfritt intervall. Samtidig bruk av visse hiv-/HCV-proteasehemmere eller ikke-nukleosid revers transkriptasehemmere, kan gi økt eller redusert plasmakonsentrasjon av østrogen/progestin. Sterke og moderate CYP3A4-hemmere kan øke plasmakonsentrasjonen av østrogen/progestin. Troleandomycin kan øke risikoen for intrahepatisk kolestase ved samtidig bruk. Metabolismen av andre legemidler kan påvirkes ved samtidig bruk. Økt og redusert plasmakonsentrasjon av hhv. ciklosporin og lamotrigin er sett. Administrering av etinyløstradiol gir ingen eller liten økning i plasmakonsentrasjon av CYP3A4-substrater, og for CYP1A2-substrater er det sett en liten eller moderat økning. Samtidig bruk av legemidler som inneholder ombitasvir/paritaprevir/ritonavir og dasabuvir, med eller uten ribavirin, kan gi økning i ALAT, og det skal byttes til alternativ prevensjonsmetode (f.eks. kun progestogen eller ikke-hormonell metode) før oppstart. Microgynon kan gjenopptas 2 uker etter seponering av kombinasjonsregimet.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Se Kontraindikasjoner.
Graviditet: Skal ikke brukes under graviditet. Dersom graviditet inntreffer skal preparatet seponeres.
Amming: Går over i morsmelk og kan påvirke barnet. Kan redusere mengden samt endre sammensetningen av morsmelken. Anbefales ikke under amming.
Etinyløstradiol|Levonorgestrel

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, smerter i abdomen. Kjønnsorganer/bryst: Brystsmerter, ømme bryster. Nevrologiske: Hodepine. Psykiske: Depresjon, humørendringer. Undersøkelser: Vektøkning. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Oppkast, diaré. Hud: Utslett, urticaria. Kjønnsorganer/bryst: Brysthypertrofi. Nevrologiske: Migrene. Psykiske: Redusert libido. Stoffskifte/ernæring: Væskeretensjon. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Venøs eller arteriell tromboembolisme (inkl. perifer dyp venøs okklusjon, trombose og embolisme/vaskulær okklusjon i lungene, trombose, embolisme og infarkt/myokardinfarkt/cerebralt infarkt og slag som ikke defineres som blødning). Hud: Erythema nodosum, erythema multiforme. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner. Kjønnsorganer/bryst: Vaginalsekresjon, melkesekresjon. Psykiske: Økt libido. Undersøkelser: Vekttap. Øye: Intoleranse for kontaktlinser. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Hemolystisk-uremisk sykdom, kolestatisk gulsott. Gastrointestinale: Crohns sykdom, ulcerøs kolitt. Hjerte/kar: Hypertensjon. Hud: Herpes gestationis. Medfødte og genetiske sykdommer: Porfyri. Muskel-skjelettsystemet: Systemisk lupus erythematosus. Nevrologiske: Sydenhams chorea. Svulster/cyster: Levertumorer.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Kvalme, oppkast, bortfallsblødning. Ved utilsiktet inntak kan bortfallsblødning også forekomme før menarke.
Behandling: Symptomatisk.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For antikonseptiva, hormoner, systemiske G03A

Egenskaper

Klassifisering: Monofasisk østrogen/gestagen kombinasjons-p-pille.
Virkningsmekanisme: Hemming av eggløsning og endringer i sekresjonen fra livmorhalsen.
Absorpsjon: Cmax: Levonorgestrel: Ca. 1 time. Etinyløstradiol: Innen 1-2 timer. Absolutt biotilgjengelighet: Levonorgestrel: Så godt som fullstendig. Etinyløstradiol: Ca. 45% med en stor interindividuell variasjon på 20-65%.
Proteinbinding: Levonorgestrel: Ca. 98,7%. Etinyløstradiol: Ca. 98%.
Fordeling: Vd: Levonorgestrel: Ca. 184 liter. Etinyløstradiol: Ca. 2,8-8,6 liter/kg.
Halveringstid: Levonorgestrel: Ca. 20-23 timer. Etinyløstradiol: Ca. 10-20 timer. Plasmaclearance: Levonorgestrel: 1,3-1,6 ml/minutt/kg. Etinyløstradiol: 2,3-7 ml/minutt/kg.
Metabolisme: Levonorgestrel metaboliseres i utstrakt grad. CYP3A4 er det viktigste enzymet i metabolismen. Etinyløstradiol gjennomgår presystemisk konjugering både i slimhinnen i tynntarmen og i leveren.
Utskillelse: Via urin og galle.

Andre opplysninger

Bruk kan påvirke resultatet av visse laboratorieprøver, men disse er vanligvis innenfor normalområdet.

Sist endret: 25.01.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

27.12.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Microgynon, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
3 × 21 stk. (kalenderpakn.)
595504
-
Byttegruppe
87,40 (trinnpris 78,00)CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antikonsepsjon (prevensjon): Metoder som forhindrer uønsket svangerskap hos seksuelt aktive.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bmi (body mass index, kmi): (BMI: Body Mass Index, KMI: Kroppsmasseindeks) Måling som brukes for å vurdere en persons vekt i forhold til lengden. Beregnes ved å dele vekten i kilo med kvadratet av høyden i meter. En verdi mellom 18,5 og 25 regnes som normalt. Verdier mellom 25 og 30 klassifiseres som overvekt, og verdier over 30 klassifiseres som fedme.

brystkreft (brystcancer, brystsvulst, brysttumor, cancer mammae): Ondartet svulst i brystet hos kvinner. Står for ca. 30% av all kreftsykdom som rammer kvinner. Sykdommen kan behandles på mange måter, blant annet med kirurgi, stråling og kjemoterapi.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

crohns sykdom (morbus crohn): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

dysmenoré (menstruasjonssmerter, smertefull menstruasjon, menssmerter): Menstruasjonssmerter. Verkende eller krampeaktig smerte som oppstår under menstruasjon. Kan deles inn i primær eller sekundær dysmenoré. Vanlig dysmenoré er ofte primær, men hvis det finnes en kjent årsak til smertene som en sykdom, kalles den sekundær.

embolisme (embolidannelse): En sykdomstilstand som oppstår av en plutselig tilstopping av blodstrømmen. Tilstoppingen skyldes en dannelse av en embolus som oftest stammer fra en blodpropp dannet et annet sted i blodsirkulasjonen. Embolisme kan også skyldes plakk av kolesterol, bakterieklumper, kreftceller eller injiserte substanser som luftbobler eller uoppløselige partikler som føres med blodet.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

forkammerflimmer (atrieflimmer, atriefibrillering, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemolytisk uremisk syndrom (hus, hemolytisk uremisyndrom): Syndrom som kjennetegnes av hemolytisk anemi, trombocytopeni og akutt nyresvikt.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertriglyseridemi: Økte nivåer av triglyserider i blodet. Triglyserider er den viktigste bestanddel i animalsk og vegetabilsk fett.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

inflammatorisk tarmsykdom (ibd): Begrepet brukes for en rekke kroniske inflammatoriske sykdommer i tarmkanalen av ukjent årsak. De vanligste typene er ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.

intraabdominal blødning: Blødning i bukhulen. Bukhulen består av organer som magesekk, tolvfingertarm, tynntarm, tykktarm, lever, milt, bukspyttkjertel, nyrer, urinveier og urinblære.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli: En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

menopause (klimakterie, overgangsalder): Menopause inntrer når eggstokkene produserer så lite østrogen og progestogen at menstruasjonen stopper opp. Dette skjer normalt i 44-50-årsalderen.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

myokardinfarkt (hjerteinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

redusert libido (nedsatt libido, nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst): Nedsatt seksuell lyst.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.