Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren
IOMERON 150, 200, 250, 300, 350 og 400 mg jod/ml, injeksjonsvæske, oppløsning
jomeprol
- Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
- Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller apotek.
- Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
- Hva Iomeron er og hva det brukes mot
- Hva du må vite før du bruker Iomeron
- Hvordan du bruker Iomeron
- Mulige bivirkninger
- Hvordan du oppbevarer Iomeron
- Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
- blodkar og arterier
- organer, for eksempel nyrer og hjerte
- ryggmargen og hjernen
- forskjellige hulrom i kroppen, for eksempel urinveier, galleblære, ledd
- er allergisk overfor jomeprol eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6).
- har forhøyet stoffskifte (hypertyreose).
- nylig har hatt en røntgenundersøkelse eller CT-skanning av ryggmargen.
- har eller har hatt allergi eller astma, spesielt hvis du tar betablokkere (bronkodilatorer, såkalte betablokkere).
- tidligere har hatt allergi overfor kontrastmidler.
- lider av dårlig lever- eller nyrefunksjon.
- lider av en av følgende sykdommer: diabetes, multippel myelom, paraproteinemi.
- sigdcelleanemi (kroppen din produserer unormale røde blodceller, og dette fører til anemi, såkalt «blodmangel»)
- har epilepsi eller svulst i hjernen, eller hvis du nylig har hatt krampeanfall.
- misbruker alkohol eller narkotika.
- har økt metabolisme, struma, svulst i binyrene eller myastenia gravis (muskelsykdom).
- har blodpropp, betennelse i blodårene eller alvorlig sykdom i blodkarene.
- har en hjertesykdom.
- er en eldre person eller hvis det er et yngre barn som skal undersøkes.
- har feokromocytom (svulst i binyrene)
- har en lokal infeksjon.
- legemidler mot diabetes, biguanider (for eksempel metformin).
- vanndrivende tabletter (diuretika).
- legemidler som brukes til å behandle høyt blodtrykk (for eksempel ACE-hemmere, betablokkere).
- medisiner som brukes i behandlingen av astma (bronkodilatorer)
- immunstimulerende legemidler (interleukin 2).
- legemidler mot epilepsi.
- legemidler mot mental sykdom (for eksempel fentiaziner).
Du vil vanligvis ikke få Iomeron under graviditet. Legen din vil vurdere dette individuelt.
En lege eller sykepleier vil vanligvis gi deg injeksjonen.
Du kan få Iomeron-injeksjonen satt i en vene, en arterie, i hulrommet rundt ryggmargen eller i det hulrommet som skal undersøkes.
Hvis du opplever bivirkninger etter at du er skrevet ut av sykehuset må du umiddelbart kontakte legen eller et akuttmottak.
- varmefølelse
- hodepine
- kvalme, oppkast
- svimmelhet
- høyt blodtrykk
- elveblest
- rødhet i huden
- kløe
- varme og smerte på injeksjonsstedet
- smerter i brystet
- besvimelse
- langsom eller rask hjerterytme/puls
- reduksjon i blodtrykket
- utslett
- ryggsmerter
- asteni, stivhet, feber og lokalisert hevelse
- endring i noen blodanalyser
- kontakt lege umiddelbart hvis du får en alvorlig hudreaksjon: et rødt, skjellete utslett med kuler under huden og blemmer (akutt generalisert eksantematøs pustulose).
- reduksjon i antall blodplater, hvilket gir økt risiko for blødninger eller blåmerker
- alvorlige allergiske reaksjoner som gir pusteproblemer eller svimmelhet
- angst/engstelse, forvirring
- koma, midlertidige problemer med blodtilførselen til hjernen med lite eller ingen ettervirkninger (TIA), lammelse, besvimelse, anfall, bevissthetstap, problemer med å snakke, unormale fornemmelser (kribling, kløe), hukommelsestap, døsighet, smaksforstyrrelse
- midlertidig blindhet, nedsatt syn, øye-irritasjon, rennende øyne, lyssensitivitet
- hjertestans, hjerteinfarkt, hjertesvikt, brystsmerter, uregelmessig hjerterytme, forstyrrelse i hjertets ledningssystem, hjerterytmeforstyrrelser, hjertepalpitasjoner (hjerteklapp), blå misfarging av hud og slimhinner
- svikt i blodsirkulasjonen (sirkulatorisk kollaps) eller sjokk (brått fall i blodtrykket, unaturlig blekhet, urolighet, svak og hurtig puls, klam hud, redusert bevissthet) forårsaket av plutselig og alvorlig utvidelse av blodkar, hetetokter, rødhet, unaturlig blekhet
- Pustestans, akutt åndenød (akutt åndenødssyndrom), væske i lungene, hevelse i svelget, plutselig sammentrekning av luftveiene (bronkospasme), astma, hoste, overflatisk og hurtig pust (hyperventilering), ubehag i halsen, betennelse i nesen karakterisert av tett nese, nysing og renning (rinitt), heshet (dysfoni)
- diare, magesmerter, stor spyttsekresjon, problemer med å svelge, forstørrede spyttkjertler;
- alvorlig allergisk reaksjon som forårsaker hevelse i ansikt eller svelg, kaldsvette, økt svetteproduksjon
- leddsmerter
- nyresvikt
- rekasjoner på injeksjonsstedet, inkludert smerte og hevelse, lokalisert følelse av kaldhet, trøtthet, generell uvelhetsfølelse, tørste, utvikling av runde hevelser i huden (som oftest er blekere i midten) (erytema multiforme), kanskje med sår og blemmedannelse i slimhinnene (spesielt i munnen, på lepper, øyne og kjønnsorganer) og høy feber (Stevens-Johnson syndrom), i de mest alvorlige tilfeller med hud som løsner (toksisk epidermal nekrolyse (lyell’s syndrom))
- unormalt elektrokardiogram
- unormal nedbryting av røde blodceller som kan forårsake tretthet, rask hjerterytme og kortpustethet (hemolytisk anemi)
- hodepine
- svimmelhet
- økt blodtrykk
- kvalme, oppkast
- ryggsmerter, smerter i ekstremiteter (armer og bein)
- reaksjoner på injeksjonsstedet, inkludert smerte, ubehag, varmefølelse
- tap av bevissthet; følelse av lammelse i føttene, unormal følelse eller manglende følelse, søvnighet)
- redusert blodtrykk, rødhet
- økt svetteproduksjon, kløe
- muskelstivhet, nakkesmerter
- følelse av å være varm, feber
- alvorlig allergisk reaksjon som forårsaker pusteproblemer eller svimmelhet
- epilepsi
- utslett
Dersom kontrastmidler kommer i kontakt med vev utenfor blodårene kan det i sjeldne tilfeller oppstå betennelse og lokalt død hud.
- Virkestoff er jomeprol.
- Andre innholdsstoffer er trometamol, saltsyre (til pH justering), vann til injeksjonsvæsker.
Iomeron 200 mg jod/ml: finnes i hetteglass med 50 eller 100 ml, i pakninger á 10 stk.
Iomeron 250 mg jod/ml: finnes i hetteglass med 50, 100 eller 200 ml, i pakninger á 10 stk.
Iomeron 300 mg jod/ml: finnes i hetteglass med 20, 50, 75, 100, 150 eller 200 ml, i pakninger á 10 stk., eller i hetteglass med 500 ml i pakninger á 6 stk.
Iomeron 350 mg jod/ml: finnes i hetteglass med 20, 50, 100, 150 eller 200 ml, i pakninger á 10 stk., eller i hetteglass med 500 ml i pakninger á 6 stk.
Iomeron 400 mg jod/ml: finnes i hetteglass med 50, 75, 100 eller 150 ml, i pakninger á 10 stk., eller i hetteglass med 500 ml i pakninger á 6 stk.
Bracco Imaging SpA
Via Egidio Folli 50
I-20134 Milano
Italia
Bracco Imaging Scandinavia AB
Drakegatan 6, vån 7
412 50
Göteborg
Sverige
2° Trav. SX Via Morolense 5
I-03013 Ferentino
Italia
Robert-Gerwig-Strasse 4
78224 Singen
Tyskland
Bioindustry Park
Via Ribes, 5
10010 Colleretto Giacosa (TO)
Italia
Gummiproppen skal aldri stikkes gjennom mer enn én gang.
Det anbefales å bruke passende opptrekkskanyler til å stikke i gummiproppen og trekke opp kontrastmiddelet.
Flaskene skal kontrolleres før bruk slik at de ikke er skadet, og at oppløsningen ikke er misfarget eller at det forekommer partikler.
Håndtering av injeksjonsflaskene, opptrekk av kontrastmiddel og administrering av oppløsingen skal skje med aseptisk teknikk og med sterile sprøyter.
Steril teknikk skal brukes ved hver spinalpunksjon eller intravaskulær injeksjon, samt med kateter og styreliner (”guidewires”). Dersom det benyttes flergangsutstyr må man være svært nøye med å hindre forurensning og spor etter rengjøringsmidler. Det er ønskelig at oppløsninger med kontrastvæske til intravaskulær eller intratekal bruk skal ha kroppstemperatur ved injeksjon. Kontrastmiddelet skal trekkes opp i sprøyten umiddelbart før bruk.
Rester av legemidlet kasseres.
Ordforklaringer til teksten
Ordforklaringer
ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.
allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.
allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.
anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.
angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.
astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.
betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.
blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.
diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.
diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.
dysfoni: Forstyrrelser i lyddannelsen, heshet.
elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.
epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.
erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.
feber (pyreksi, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).
feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.
hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.
hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.
hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.
hypertyreose (hypertyreoidisme, tyreotoksikose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.
høyt blodtrykk (hypertensjon): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.
infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.
intravaskulær (intravaskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravaskulært.
intravenøs (i.v., intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.
kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
myelom: Kreft i benmargen.
sigdcelleanemi: En arvelig sykdom som forårsaker avvik i uttrykk av globin i hemoglobin. Arvegangen er autosomal recessiv, det vil si at hos en person som har arvet kun ett gen for tilstanden fra den ene forelderen, vil fremdeles det friske genet ha uttrykk av normalt hemoglobin og symptomer vil sjeldent forekomme. Et individ med arveanlegg for tilstanden fra begge foreldrene vil alltid uttrykke sykdommen, og vil kun danne abnormt hemoglobin. Abnormt hemoglobin blir viskøst ved utsettelse for en nedgang av oksygen. Dette fører til at de røde blodcellene får en sigdform (halvmåneform), blir stive, klebrige og skjøre. Når sigdceller klumper seg sammen vil kapillærene blokkeres, og oksygentransporten blir begrenset som fører til skader på vev og organer. Sykdommen har en høy dødelighet for pasienter med alvorlig sykdom.
stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.
struma (forstørret skjoldkjertel): Forstørret skjoldkjertel.
toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.
uvelhetsfølelse (malaise, sykdomsfølelse, utilpasshet, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.
Finn oss på Facebook