Iomeron

Bracco

Røntgenkontrastmiddel.

ATC-nr.: V08A B10

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 V08A B10
Jomeprol
 
PNEC: 1 000 μg/liter
Salgsvekt: 1 292,605 kg
Miljørisiko: Bruk av jomeprol gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Jomeprol har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Jomeprol er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 02.05.2017) er utarbeidet av Bracco.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 150 mg I/ml, 200 mg I/ml, 250 mg I/ml, 300 mg I/ml, 350 mg I/ml og 400 mg I/ml: 1 ml inneh.: Jomeprol 306 mg, resp. 408 mg, 510 mg, 612 mg, 714 mg og 816 mg tilsv. jod 150 mg, resp. 200 mg, 250 mg, 300 mg, 350 mg og 400 mg, trometamol 1 mg, saltsyre 0,24 mg, vann til injeksjonsvæsker. Osmolalitet (mosmol/kg vann) ved 37°C: 301, resp. 362, 435, 521, 618 og 726. Viskositet (mPa × s) ved 37°C: 1,4, resp. 2, 2,9, 4,5, 7,5 og 12,6. Tetthet (g/ml) ved 37°C: 1,2, resp. 1,2, 1,3, 1,3, 1,4 og 1,4. pH 6,5-7,2.


Indikasjoner

Røntgenkontrastmiddel: Intravenøs administrering: Urografi (alle aldre), perifer flebografi, digital subtraksjonsflebografi, digital subtraksjonsangiografi (DSA), computertomografi (hode og kropp), kavernosografi. Intraarteriell administrering: Angiokardiografi (voksne og barn), konvensjonell selektiv koronararteriografi, intervensjonell koronararteriografi, konvensjonell angiografi, digital subtraksjonsangiografi (DSA). Administrering i kroppskaviteter: Retrograd uretrografi, retrograd pyeloureterografi, endoskopisk retrograd kolangiopankreatografi (ERCP), miksjonscystoretrografi (voksne og barn), kolangiografi, retrograd kolangiografi, artrografi, hysterosalpingografi, fistulografi, sialografi, diskografi, galaktografi, dakryocystografi. Subaraknoidal administrering: Myelografi.

Dosering

Avhengig av pasientbakgrunn, undersøkelsens art og anvendt teknikk. Ved undersøkelse av pasienter med astma eller annen allergisk disposisjon, og spesielt pasienter med kjent overfølsomhet for joderte kontrastmidler bør premedisinering med antihistaminer og/eller kortikoider vurderes. Angitte doser nedenfor for voksne anbefales som engangsdose for person på 70 kg.

Indikasjon

Konsentrasjon
(mg I/ml)

Doseringsforslag

Intravenøs bruk:
Intravenøs urografi:


250, 300, 350, 400


Voksne: 50-150 ml
Nyfødte: 3-4,8 ml/kg
Spedbarn: 2,5-4 ml/kg
Barn/Ungdom1: 1-2,5 ml/kg

Infusjonsurografi:

150

Voksne: 250 ml
Barn/Ungdom1

Perifer flebografi:

200, 250, 300

Voksne: 10-100 ml, gjentas2 ved behov (øvre ekstremiteter: 10-50 ml) (nedre ekstremiteter: 50-100 ml)

DS flebografi:

150, 200

Voksne: 10-100 ml, gjentas2 ved behov (øvre ekstremiteter: 10-50 ml) (nedre ekstremiteter: 50-100 ml)

CT skalle:

150, 200, 250, 300

Voksne: 50-200 ml
Barn/Ungdom1

CT helkropp:

150, 200, 250, 300, 350, 400

Voksne: 100-200 ml
Barn/Ungdom1

Kavernosografi:

150, 200, 300

Voksne: ≤100 ml

Intravenøs DSA:

250, 300, 350, 400

Voksne: 100-250 ml
Barn/Ungdom1

Intraarteriell bruk:
Konvensjonell angiografi:

 

 

Arteriografi av øvre ekstremiteter

300, 350

Voksne2

Arteriografi av pelvis og nedre
ekstremiteter


300, 350, 400


Voksne2

Abdominell arteriografi

300, 350, 400

Voksne2

Arteriografi av aorta descendens

300, 350

Voksne2

Pulmonalisangiografi

300, 350, 400

Voksne: ≤170 ml

Cerebral angiografi

300, 350

Voksne: ≤100 ml

Pediatrisk arteriografi

300

Barn/Ungdom1: ≤130 ml

Intervensjonell arteriografi

300, 350, 400

Voksne2, Barn/Ungdom1

Intraarteriell DSA:

 

 

Cerebral

150, 200, 300, 350

Voksne: 30-60 ml (oversikt), 5-10 ml (selektiv angiografi)
Barn/Ungdom1

Torakal

200, 300

Voksne2: 20-25 ml (aorta), gjentas ved behov, 20 ml (bronkialarterier)

Aortabuen

150, 200, 300, 350

Voksne3

Abdomen

150, 200, 250, 300

Voksne3

Aortografi

150, 200, 300, 350

Voksne3

Translumbal aortografi

150, 200, 300

Voksne2

Perifer arteriografi

150, 200, 250, 300

Voksne: 5-10 ml før selektive injeksjoner opptil 250 ml
Barn/Ungdom1

Intervensjonell arteriografi:

150, 200, 300

Voksne: 10-30 ml før selektive injeksjoner opptil 250 ml
Barn/Ungdom1

Angiokardiografi:

300, 350, 400

Voksne2, Barn/Ungdom1: 3-5 ml/kg

Konvensjonell selektiv
koronararteriografi:


300, 350, 400


Voksne: 4-10 ml pr. arterie, gjentas ved behov

Bruk i kroppens hulrom:
ERCP:


150, 200, 300


Voksne: ≤100 ml

Artrografi:

200, 300, 350

Voksne: ≤10 ml pr. injeksjon

Hysterosalpingografi:

200, 300, 350

Voksne: ≤35 ml

Fistulografi:

300, 350, 400

Voksne: ≤100 ml

Diskografi:

300

Voksne: ≤4 ml

Galaktografi:

300, 350, 400

Voksne: 0,15-1,2 ml pr. injeksjon

Dakryocystografi:

300, 350, 400

Voksne: 2,5-8 ml pr. injeksjon

Sialografi:

300, 350, 400

Voksne: 1-3 ml pr. injeksjon

MCU
(miksjonscystouretrografi):


150


Voksne: 100-250 ml

MCU pediatrisk:

150

Barn/Ungdom1: 40-210 ml

Retrograd kolangiografi:

200, 300, 350

Voksne: ≤60 ml

Retrograd uretrografi:

200, 300

Voksne: 20-100 ml

Retrograd pyelouretrografi:

200, 300

Voksne: 10-20 ml pr. injeksjon

Intratekalt bruk:

 

 

Myelografi:

200
250
300

Voksne: 13-22 ml4
Voksne: 10-18 ml4
Voksne: 8-15 ml4

1 Etter kroppsvekt og alder. 2 Maks. 250 ml. Volum pr. injeksjon avhengig av karområdet som skal undersøkes. 3 Maks. 350 ml. 4Ved intratekal bruk må total dose ikke overskride 4500 mg I. Definisjoner: Nyfødte: 0-27 døgn. Spedbarn: 28 døgn til 12 måneder. Barn/ungdom: 1-17 år.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Se Forsiktighetsregler. Eldre: Se Forsiktighetsregler.
Tilberedning/Håndtering: Joderte kontrastmidler kan reagere med metalloverflater som inneholder kobber, f.eks. messing. Slikt utstyr skal derfor unngås. Preparatet bør trekkes opp i sprøyten umiddelbart før bruk. Oppløsningen bør være oppvarmet til kroppstemperatur ved intravaskulær og intratekal bruk. Flasker er ikke beregnet for uttak av flere doser. Gummiproppen skal aldri gjennombores mer enn 1 gang. Opptrekkskanyle anbefales for forsering av gummiproppen og til opptrekk av kontrastmidlet. Preparatet skal kontrolleres før bruk; pakningen skal ikke være skadet, oppløsningen skal ikke være misfarget eller inneholde partikler. Bruk aseptisk teknikk og sterile sprøyter. Steril teknikk skal brukes ved hver spinalpunksjon eller intravaskulær injeksjon samt med katetere og guidewires. Siden flergangsutstyr brukes må særskilt nøyaktighet utvises for å unngå forurensning og spor av rengjøringsmiddel. Ev. rest kasseres. Skal ikke blandes med andre legemidler. 500 ml-flaskene skal brukes sammen med multidosepumper/autoinjektorer. Slangesett og engangsdeler kastes etter hver pasient. Maks. brukstid etter gjennomboring av flaskepropp er 10 timer. Ved arbeidsøktens slutt kastes alle engangsdeler for injektorsystemet. Instruksjonen fra tilvirker må følges.
Administrering: Med mindre legen har instruert annerledes kan normal diett opprettholdes på undersøkelsesdagen. Intravaskulær administrering: Tilstrekkelig væskeinntak må sikres før og etter intravaskulær bruk av joderte kontrastmidler. Intravaskulær tilførsel av kontrastmiddel bør om mulig skje med pasienten i liggende stilling. Pasienten bør holdes under oppsikt i minst 30 minutter etter tilførselen og kompetent personale og akuttberedskap bør være tilgjengelig. Forsiktighet ved injeksjon av kontrastmiddel er nødvendig for å unngå ekstravasasjon, for å minske potensiell risiko er det viktig å forsikre seg om at kanylen er korrekt innsatt i blodåren. For å minske risiko for prosedyrerelatert trombose og emboli kreves det en nøyaktig angiografisk teknikk og at kateterne skylles med natriumkloridoppløsning 9 mg/ml (0,9%). Heparin eller lavmolekylære heparinoppløsninger kan brukes etter tilførsel av kontrastmidlet for å skylle igjennom infusjonskateteret og sikre åpen passasje under perifer/koronar angiografisk undersøkelse. Intratekal administrering: Ved intratekal tilførsel av kontrastmiddel bør bordets hodeende være forhøyet. Ved mistanke om senket krampeterskel (f.eks. hvis kontrastmidlet til tross for utstrakte forsiktighetsforanstaltninger havner intrakranialt) bør det overveies krampeprofylakse med diazepam- eller barbituratlegemiddel i 24-48 timer. Etter avsluttet myelografi bør pasienten hvile med forhøyet hodeende i 1 time. Deretter kan pasienten bevege seg, men må ikke bøye seg fremover. Ved cerviko-torakale undersøkelser må ikke hodeenden senkes >10-20°. Rett etter undersøkelse skal bordet heves til 45° i ca. 2 minutter for at kontrastmidlet skal flyte til lavere nivå. Hvis pasienten er sengeliggende skal hodeenden holdes forhøyet i de første 6 timer. Pasienter med senket krampeterskel bør observeres i samme tidsperiode. Pasienten bør observeres og bør derfor ikke være alene i de første 24 timer etter undersøkelsen.

Kontraindikasjoner

Manifest hypertyreoidisme. Overfølsomhet for innholdsstoffene. Ved subaraknoidal bruk: Samtidig tilførsel av jomeprol og kortikosteroider. Umiddelbar gjentakelse av myelografi (intratekal injeksjon) pga. risiko for overdosering.

Forsiktighetsregler

Diagnostiske prosedyrer skal utføres under oppsyn av personell med nødvendig opplæring og grundig kunnskap om den særskilte prosedyren som skal gjennomføres. Samme sikkerhetstiltak og retningslinjer som ved bruk av andre jodholdige kontrastmidler gjelder. Overfølsomhetstest: Ved mistenkt eller kjent overfølsomhet for kontrastvæsker er ikke overfølsomhetstest anbefalt siden alvorlige eller fatale reaksjoner ikke kan forutsies på bakgrunn dette. Anafylaksi/allergisk reaksjon: Jomeprol kan fremprovosere anafylaksi eller andre allergiske reaksjoner. Ekstra forsiktighet er derfor påkrevd ved tidligere allergi, astma eller anafylaktiske reaksjoner ved lignende undersøkelser. Ved astma er risikoen for bronkospasmeinduserende reaksjoner høyere etter administrering av kontrastmidler, spesielt ved bruk av betablokkere. Ved mistanke om anafylaktisk reaksjon skal tilførselen avbrytes umiddelbart, og ved behov skal spesifikk behandling umiddelbart gis i.v. Ved overfølsomhetsreaksjoner kan alvorlige reaksjoner som involverer det kardiovaskulære systemet oppstå. Medisiner til behandling av overfølsomhetsreaksjoner og utstyr til førstehjelp skal alltid være tilgjengelig. Hydrering: Pasienten må være godt hydrert, og enhver relevant uregelmessighet i væske- eller elektrolyttbalanse bør korrigeres, før og etter bruk av preparatet. Spesielt bør dehydrering unngås ved alvorlig nedsatt lever- eller myokardfunksjon, myelomatose, diabetes mellitus, polyuri, oliguri, hyperurikemi, og ved alvorlig systemisk sykdom, og hos nyfødte, spedbarn og eldre. Risiko er også økt ved alvorlig kompromittert lever og svekket nyrefunksjon. Forsiktighet bør utvises ved hydrering av pasienter med underliggende tilstander som kan forverres ved stor væsketilførsel, inkl. kongestiv hjertesvikt. Ved sigdcelleanemi anbefales rehydrering før undersøkelsen. Eldre: Eldre er spesielt utsatt for reaksjoner pga. høy dose med kontrastmiddel. Hjerteinfarkt, kraftig arytmi og ekstrasystole er mer sannsynlig. Kombinasjonen av nevrologisk forstyrrelse og alvorlig vaskulær patologi er ofte sett og utgjør en alvorlig komplikasjon. Sannsynligheten for akutt nyresvikt er høyere. Kvinner i fertil alder: Hensiktsmessige undersøkelser og tiltak bør tas når kvinner i fertil alder utsettes for røntgenundersøkelse, uansett om det er med eller uten kontrastmiddel. Nedsatt nyrefunksjon: Nedsatt nyrefunksjon kan predisponere for akutt nyresvikt. Forebyggende tiltak inkluderer å identifisere pasienter med høy risiko, sikre tilstrekkelig hydrering før bruk av preparatet (fortrinnsvis ved å fortsette i.v. infusjon før og etter prosedyren og til kontrastmiddelet er utskilt av nyrene), unngå, når det er mulig, bruk av nefrotoksiske legemidler, eller store operasjoner, eller prosedyrer som renal angioplastikk inntil kontrastvæsken er utskilt, utsette en ny undersøkelse med kontrastvæske inntil nyrefunksjonen er tilbake til samme nivå som den var forut for undersøkelsen. Alvorlig lever-/nyreskade: Kombinasjonen av alvorlig lever- og nyreskade kan forsinke utskillelsen av kontrastmidlet og derigjennom predisponere for bivirkninger. Hemodialyse: Hemodialysepasienter kan gis jomeprol rett før dialyse. Feokromocytom: Hos pasienter med feokromocytom anbefales premedisinering med alfa- og betablokkere under overvåkning av lege før intraarteriell injeksjon, da alvorlig hypertensiv krise kan utvikles. Hyperosmolaritet: Preparatet er hyperosmolar. Hyperosmolare injeksjonsoppløsninger kan gi skader i endotel, og dermed øke risiko for inflammasjon og ekstravasasjon. Særskilt forsiktighet skal derfor utvises ved mistenkt trombose, flebitt, alvorlig iskemisk sykdom og lokal infeksjon. Hjerte: Økt risiko for alvorlige bivirkninger ved alvorlig hjertelidelse. Intravaskulær bruk kan påskynde lungeødem ved latent eller klinisk manifest hjertesvikt eller koronarsykdom. Ved pulmonal hypertensjon og/eller hjerteklaffsykdom kan bruk føre til hemodynamiske forandringer. Alvorlig og kronisk hypertensjon kan øke risikoen for skade på nyrene etter bruk av kontrastmiddel og risikoene assosiert med innføring av kateter. Nevrologiske: Økt risiko for kramper ved akutt cerebral patologi, interkraniale tumorer eller metastaser og epilepsi, og særskilt oppmerksomhet kreves. Nevrologiske symptomer som skyldes degenerative, inflammatoriske eller neoplastiske cerebrovaskulære sykdommer kan forverres ved bruk av kontrastmiddel. Intravaskulær injeksjon kan forårsake vasospasme og påfølgende iskemisk fenomen. Pasienter med symptomatisk cerebrovaskulær sykdom, nylig slag eller hyppig TIA har økt risiko for forbigående nevrologiske komplikasjoner. Behandling av epilepsi skal beholdes før og etter undersøkelsen. Forsiktighet skal utvises hos alkohol- og narkotikamisbrukere, pga. antatt senket krampeterskel. Angst: Uttalt tegn på opphisselse, angst og smerter kan føre til eller potensere reaksjoner relatert til kontrastvæske. Diabetes: Eksisterende nyreskade hos pasienter med diabetes er en av faktorene som predisponerer for nedsatt nyrefunksjon etter bruk av kontrastmiddel. Ved diabetes og moderat nedsatt nyrefunksjon bør ev. behandling med metformin seponeres 48 timer før planlagt bruk av kontrastmidlet for å unngå melkesyreacidose, og ikke startes opp igjen før etter 48 timer dersom serumkreatinin er uforandret. I akutte tilfeller der nyrefunksjonen er nedsatt eller ukjent, skal risikoen veies mot nytten av undersøkelsen. Dersom kontrastmiddeltilførsel bedømmes å være nødvendig, skal forsiktighetsregler tas. Metformin skal seponeres når kontrastmidlet gis. Etter prosedyren skal pasienten overvåkes for tegn på melkesyreacidose. Metformin bør startes opp igjen 48 timer etter kontrastmiddel dersom serumkreatinin/eGFR er uendret fra nivået før avbildning. Pasienter med normal nyrefunksjon kan fortsette å ta metformin som vanlig. Pasienter som behandles med diuretika, ACE-hemmere og/eller betablokkere: Har høyere risiko for bivirkninger. Samtidig bruk av immunmodulatorer: Se Interaksjoner. Akutt inflammasjon eller infeksjon: Retrograde undersøkelser skal unngås ved akutt inflammasjon eller infeksjon i organ som skal undersøkes. Ved undersøkelse av subaraknoidalrommet: Totalmengden tilført kontrastmiddel bør holdes så lav som mulig innenfor angitt doseintervall. Umiddelbar gjentakelse av myelografi er kontraindisert pga. risiko for overdosering. Interferens med tester/labmålinger: Joderte kontrastmidler kan interferere med thyreoideafunksjonstester som baseres på jodestimat (dvs. test basert på T3 resinopptak og totalt eller fritt T4 påvirkes ikke). Høye konsentrasjoner av kontrastmiddel i serum og urin kan interferere med laboratoriemålinger av bilirubin, proteiner eller uorganiske stoffer (f.eks. jern, kobber, kalsium, fosfat). Øvrige: Forsiktighet bør utvises ved hypertyreose, nodulær struma (risiko for tyroid storm) og myasthenia gravis (kan få forverrede symptomer). Bilkjøring og bruk av maskiner: Bør unngås 24 timer etter intratekal tilførsel.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se V08A B10
Intravaskulært: Kan gi en forbigående nedsettelse av nyrefunksjonen som kan utløse melkesyreacidose hos pasienter som bruker biguanider, se Forsiktighetsregler. Immunmodulatorer, f.eks. interleukin-2 (IL-2): Økt risiko for forsinkede allergiliknende reaksjoner ved samtidig bruk. Betablokkere: Kan svekke responsen på behandling av bronkospasmer indusert av kontrastmiddel, se Forsiktighetsregler. Intratekalt: Kortikosteroider kan fremme og påvirke tegn og symptomer på araknoiditt. Derfor skal epidurale og intratekale kortikosteroider aldri gis samtidig når kontrastmidler med jod brukes, se Kontraindikasjoner. Legemidler som senker krampeterskelen: Hvis mulig skal slike legemidler seponeres 48 timer før undersøkelsen og gjenoppstartes tidligst 24 timer etter undersøkelsen.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Sikkerhet ikke klarlagt. Eksponering for røntgenstråler bør så langt det er mulig unngås under graviditet. Røntgenundersøkelse med eller uten kontrastmiddel bør derfor kun foretas på gravide dersom fordelen oppveier mulig risiko.
Amming: Går over i morsmelk, men lite sannsynlig at barn som ammes blir påvirket. Amming kan fortsette som normalt.
Fertilitet: Ingen kjent påvirkning.
Iomeprol

Bivirkninger

Undersøkelsestype, utstyr, teknisk gjennomføring og pasientstatus er faktorer som påvirker frekvens og intensitet av bivirkninger. Bivirkningene er vanligvis milde til moderate og av forbigående natur. Alvorlige og livstruende reaksjoner som i enkelte tilfeller førte til død, er imidlertid sett. Anafylaksi kan oppstå med ulike symptomer, vanligvis i løpet av 1-15 minutter, se SPC for ytterligere informasjon. Etter intravaskulær bruk: Bivirkninger kan opptre etter noen minutter eller i løpet av 2-3 dager. Koronar arterietrombose og koronar arterieembolisme er sett. Vasospasme med påfølgende iskemi er sett ved intraarterielle injeksjoner, spesielt etter koronar og cerebral angiografi ofte med sammenheng med prosedyren og muligens utløst av tuppen av kateteret eller for høyt trykk i kateteret. Svært sjeldne tilfeller av mukokutane syndromer, inkl. Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse (Lyells syndrom) og erythema multiforme er sett. De fleste bivirkninger er lette, kortvarige og går tilbake av seg selv. Forbigående nyresvikt med oliguri, proteinuri og økning av serumkreatinin kan oppstå, spesielt ved nedsatt nyrefunksjon. Ved ekstravasasjon kan det i sjeldne tilfeller oppstå en vevsreaksjon. Etter intratekal bruk: De fleste bivirkninger opptrer 3-6 timer etter undersøkelsen. Etter injeksjon i kroppens hulrom inntreffer de fleste bivirkningene etter noen timer. Forhøyet blodamylase er vanlig etter E.R.C.P. Pankreatitt er sett i sjeldne tilfeller. Reaksjoner i forbindelse med artrografi og fistulografi representerer vanligvis irritasjoner som følge av den allerede eksisterende vevsbetennelsen. Magesmerte og sykdomsfølelse kan opptres ved hysterosalpingografi. Overfølsomhetsreaksjoner er sjeldne, vanligvis lette og i form av hudreaksjoner. Alvorlige anafylaktiske reaksjoner kan ikke utelukkes. Intravaskulær administrering: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Øvrige: Varmefølelse. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Oppkast, kvalme. Hjerte/kar: Hypertensjon. Hud: Urticaria, erytem, pruritus. Luftveier: Dyspné. Nevrologiske: Svimmelhet, hodepine. Øvrige: Brystsmerte, smerte og varme på injeksjonsstedet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Hypotensjon, bradykardi, takykardi, ekstrasystoler. Hud: Utslett. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter. Nevrologiske: Presynkope. Undersøkelser: Økt kreatinin i blodet. Øvrige: Asteni, stivhet, feber, lokalisert ødem. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Trombocytopeni, hemolytisk anemi. Gastrointestinale: Diaré, abdominalsmerter, økt spyttavsondring, dysfagi, forstørret spyttkjertel. Hjerte/kar: Hjertestans, hjerteinfarkt, hjertesvikt, angina pectoris, arytmi, ventrikkel- eller atrieflimmer, atrioventrikulær blokkering, hjertebank, cyanose, sirkulasjonssvikt eller sjokk, hetetokter, rødming, blekhet. Hud: Akutt generalisert eksantematøs pustulose, angionevrotisk ødem, kaldsvetting, økt svetting. Immunsystemet: Anafylaktiske reaksjoner. Luftveier: Respirasjonsstans, akutt respiratorisk distressyndrom (ARDS), lungeødem, larynksødem, svelgødem, bronkospasme, astma, hoste, hyperventilering, ubehag i svelget, larynksubehag, rhinitt, dysfoni. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi. Nevrologiske: Koma, transitorisk iskemisk anfall (TIA), lammelse, synkope, krampe, tap av bevissthet, dysartri, parestesi, amnesi, somnolens, smaksforstyrrelse. Nyre/urinveier: Nyresvikt. Psykiske: Forvirring, angst. Undersøkelser: Avvikende EKG, ST-segmentforhøyelse. Øye: Forbigående blindhet, synsforstyrrelse, konjunktivitt, økt tåreflod, fotopsi. Øvrige: Lokal kulde, reaksjon på injeksjonsstedet1, tretthet, sykdomsfølelse, tørste. Intratekal administrering: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Nevrologiske: Hodepine. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast. Hjerte/kar: Hypertensjon. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter, smerter i ekstremiteter. Nevrologiske: Svimmelhet. Øvrige: Reaksjon på injeksjonsstedet (omfatter smerte, ubehag samt varme). Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Hypotensjon, rødming. Hud: Økt svetting, pruritus. Muskel-skjelettsystemet: Stivhet i muskler og skjelett, nakkesmerter. Nevrologiske: Bevisstløshet, paraparese, parestesi, hypoestesi, somnolens. Øvrige: Varmefølelse, feber. Ukjent frekvens: Hud: Utslett. Immunsystemet: Anafylaktiske reaksjoner. Nevrologiske: Epilepsi. 1Omfatter smerter og hevelse (i de fleste tilfeller pga. ekstravasasjon). Vanligvis forbigående og blir bra uten sekvele. Tilfeller av ekstravasasjon med inflammasjon, hudnekrose inkl. utvikling av kompartmentsyndrom er sett.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Overdosering kan føre til livstruende bivirkninger hovedsakelig gjennom påvirkning av det pulmonale og kardiovaskulære system. Ved intratekal overdose kan tegn/symptomer på CNS-forstyrrelser være økende hyperrefleksi eller tonisk-kloniske spasmer opptil generaliserte anfall, hypertermi, stupor og respirasjonsdepresjon.
Behandling: Rettes mot støtte av vitale funksjoner og hurtig igangsetting av behandling av symptomer. Jomeprol er dialyserbar.

Egenskaper

Klassifisering: En ikke-ionisk kontrastsubstans for intravaskulær og subaraknoidal bruk, samt for bruk i kroppskaviteter.
Fordeling: Vd ved intravaskulær bruk tilsv. ca. det for ekstracellulærvæsken.
Halveringstid: Ca. 23 minutter ved intravaskulær injeksjon, 8-11 timer ved intratekal injeksjon.
Utskillelse: Rask. Utskilles uforandret via nyrene (glomerulær filtrasjon). Av en intravaskulær dose gjenfinnes 84% i urinen etter 8 timer, 87% etter 12 timer og 95% i perioden 24-96 timer. Ved nedsatt nyrefunksjon er t1/2 forlenget iht. graden av funksjonsnedsettelse. Etter intratekal bruk absorberes jomeprol fullstendig fra cerebrospinalvæsken innen 3-6 timer, og størstedelen av utskillelsen skjer i løpet av de første 24 timene, det resterende fra 24-48 timer. Jomeproloppløsninger har meget lav osmolalitet og viskositet.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys. Oppbevares utenfor rekkevidde av ioniserende stråling.

Sist endret: 03.12.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

13.03.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Iomeron, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
150 mg I/ml10 × 50 ml (hettegl.)
524068
-
-
1294,40CSPC_ICON
10 × 100 ml (hettegl.)
519367
-
-
2552,50CSPC_ICON
200 mg I/ml10 × 50 ml (hettegl.)
036355
-
-
1662,40CSPC_ICON
10 × 100 ml (hettegl.)
049040
-
-
3288,50CSPC_ICON
250 mg I/ml10 × 50 ml (hettegl.)
462664
-
-
2008,20CSPC_ICON
10 × 100 ml (hettegl.)
136154
-
-
3980,10CSPC_ICON
10 × 200 ml (hettegl.)
585673
-
-
7923,90CSPC_ICON
300 mg I/ml10 × 20 ml (hettegl.)
448171
-
-
862,30CSPC_ICON
10 × 50 ml (hettegl.)
468944
-
-
2101,40CSPC_ICON
10 × 75 ml (hettegl.)
581036
-
-
3133,90CSPC_ICON
10 × 100 ml (hettegl.)
555637
-
-
4166,50CSPC_ICON
10 × 150 ml (hettegl.)
057714
-
-
6231,60CSPC_ICON
10 × 200 ml (hettegl.)
166270
-
-
8296,70CSPC_ICON
6 × 500 ml (glassflaske)
125061
-
-
12427,00CSPC_ICON
350 mg I/ml10 × 20 ml (hettegl.)
582660
-
-
862,30CSPC_ICON
10 × 50 ml (hettegl.)
116634
-
-
2101,40CSPC_ICON
10 × 100 ml (hettegl.)
378690
-
-
4166,50CSPC_ICON
10 × 150 ml (hettegl.)
108200
-
-
6231,60CSPC_ICON
10 × 200 ml (hettegl.)
532800
-
-
8296,70CSPC_ICON
6 × 500 ml (glassflaske)
486093
-
-
12427,00CSPC_ICON
400 mg I/ml10 × 50 ml (hettegl.)
176028
-
-
2770,70CSPC_ICON
10 × 75 ml (hettegl.)
424385
-
-
4137,90CSPC_ICON
10 × 100 ml (hettegl.)
499928
-
-
5505,10CSPC_ICON
10 × 150 ml (hettegl.)
059975
-
-
8239,50CSPC_ICON
6 × 500 ml (hettegl.)
413354
-
-
16442,80CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

amnesi (hukommelsestap, minnetap): Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angionevrotisk ødem (angioødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dysfoni: Forstyrrelser i lyddannelsen, heshet.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

epidural: Noe som har med området som ligger rett utenfor hjerne- og ryggmargshinnen.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertermi: Unormal høy kroppstemperatur.

hypertyreoidisme (tyreotoksikose, hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

intravaskulær (intravaskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravaskulært.

iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lyells syndrom (toksisk epidermal nekrolyse, ten): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

myelomatose (multippelt myelom, benmargskreft, plasmacellemyelom): Kreft som kjennetegnes ved ukontrollert deling av plasmaceller i benmargen. Plasmacellene fortrenger plassen til andre celler i benmargen.

oliguri (lav diurese): Redusert produksjon av urin. For voksne defineres oliguri som urinmengde <500 ml/døgn.

polyuri (økt diurese, økt urinmengde, økt urinproduksjon): Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

sigdcelleanemi: En arvelig sykdom som forårsaker avvik i uttrykk av globin i hemoglobin. Arvegangen er autosomal recessiv, det vil si at hos en person som har arvet kun ett gen for tilstanden fra den ene forelderen, vil fremdeles det friske genet ha uttrykk av normalt hemoglobin og symptomer vil sjeldent forekomme. Et individ med arveanlegg for tilstanden fra begge foreldrene vil alltid uttrykke sykdommen, og vil kun danne abnormt hemoglobin. Abnormt hemoglobin blir viskøst ved utsettelse for en nedgang av oksygen. Dette fører til at de røde blodcellene får en sigdform (halvmåneform), blir stive, klebrige og skjøre. Når sigdceller klumper seg sammen vil kapillærene blokkeres, og oksygentransporten blir begrenset som fører til skader på vev og organer. Sykdommen har en høy dødelighet for pasienter med alvorlig sykdom.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

struma (forstørret skjoldkjertel): Forstørret skjoldkjertel.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

økt svetting (hyperhidrose, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.