Opplæringsmateriell:

RMP-materiell i samarbeid med Legemiddelverket


Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til pasienten

Humira 40 mg injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte

adalimumab

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Legen din vil også gi deg et pasientkort som inneholder viktige sikkerhetsopplysninger som du må være oppmerksom på før du begynner å bruke Humira og under behandling med Humira. Ha dette pasientkortet på deg.
  • Hvis du har spørsmål, kontakt legen din eller apotek.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt legen din eller apotek dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Humira er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Humira
  3. Hvordan du bruker Humira
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Humira
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Humira er og hva det brukes mot
Humira inneholder virkestoffet adalimumab.
Humira brukes til å behandle
  • Revmatoid artritt
  • Polyartikulær juvenil idiopatisk artritt
  • Entesittrelatert artritt
  • Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt)
  • Aksial spondylartritt uten radiografisk bekreftelse på ankyloserende spondylitt
  • Psoriasisartritt
  • Plakkpsoriasis
  • Hidrosadenitt
  • Crohns sykdom
  • Ulcerøs kolitt
  • Ikke-infeksiøs uveitt
Virkestoffet i Humira, adalimumab, er et humant monoklonalt antistoff. Monoklonale antistoffer er proteiner som fester seg til et spesifikt mål.
Målet til adalimumab er et protein som kalles tumornekrosefaktor (TNFα), som er involvert i immunforsvaret. Ved betennelsessykdommene ovenfor foreligger det i økte nivåer. Ved å feste seg til TNFα, senker Humira betennelsesprosessen ved disse tilstandene.
Revmatoid artritt
Revmatoid artritt er en betennelsessykdom i leddene.
Humira brukes til å behandle moderat til alvorlig revmatoid artritt hos voksne. Det kan hende du først får andre sykdomsmodifiserende legemidler, som metotreksat. Dersom du ikke reagerer godt nok på disse legemidlene, vil du få Humira.
Humira kan også brukes til å behandle alvorlig, aktiv og progredierende revmatoid artritt uten tidligere behandling med metotreksat.
Humira kan bremse skadevirkningene i leddene forårsaket av betennelsessykdommen og kan hjelpe leddene med å bevege seg mer fritt.
Legen din vil bestemme om Humira skal tas sammen med metotreksat eller gis alene.
Polyartikulær juvenil idiopatisk artritt
Polyartikulær juvenil idiopatisk artritt er en betennelsessykdom i leddene.
Humira brukes til å behandle polyartikulær juvenil idiopatisk artritt hos pasienter over 2 år. Det kan hende du først får andre sykdomsmodifiserende legemidler, som metotreksat. Dersom du ikke reagerer godt nok på disse legemidlene, vil du få Humira.
Legen din vil bestemme om Humira skal tas sammen med metotreksat eller gis alene.
Entesittrelatert artritt
Entesittrelatert artritt er en betennelsessykdom i leddene og de steder hvor sener er festet til benet.
Humira brukes til å behandle entesittrelatert artritt hos pasienter over 6 år. Det kan hende du først får andre sykdomsmodifiserende legemidler, som metotreksat. Dersom du ikke reagerer godt nok på disse legemidlene, vil du få Humira.
Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt) og aksial spondylartritt uten radiografisk bekreftelse på ankyloserende spondylitt
Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt) og aksial spondylartritt uten radiografisk bekreftelse på ankyloserende spondylitt er betennelsessykdommer i ryggsøylen.
Humira brukes til å behandle alvorlig Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt) og aksial spondylartritt uten radiografisk bekreftelse på ankyloserende spondylitt hos voksne. Det kan hende du først får andre legemidler. Dersom du ikke reagerer godt nok på disse legemidlene, vil du få Humira.
Psoriasisartritt
Psoriasisartritt er en betennelsessykdom i leddene vanligvis assosiert med psoriasis.
Humira brukes til å behandle psoriasisartritt hos voksne. Humira kan bremse skadevirkningene i leddene forårsaket av sykdommen og kan hjelpe leddene med å bevege seg mer fritt. Det kan hende du først får andre legemidler. Dersom du ikke reagerer godt nok på disse legemidlene, vil du få Humira.
Plakkpsoriasis
Plakkpsoriasis er en hudsykdom som forårsaker røde, flassende, tørre flekker på huden dekket med sølvfarget, skjellaktig hud. Plakkpsoriasis kan også påvirke neglene, føre til smuldring, fortykkelse og løsning fra neglesengen som kan være smertefullt.
Humira brukes til å behandle
  • moderat til alvorlig kronisk plakkpsoriasis hos voksne og
  • alvorlig kronisk plakkpsoriasis hos barn og ungdom fra 4 til 17 år, hvor topikal (lokal) behandling og lysbehandling ikke har virket godt nok eller ikke er egnet.
Hidrosadenitt
Hidrosadenitt (også kalt svettekjertelbetennelse) er en kronisk og ofte smertefull betennelsessykdom i huden. Symptomer kan være ømme knuter (klumper) og byller (abcesser) som kan lekke puss. Som oftest påvirkes spesifikke områder av huden, som f.eks. under brystene, i armhulene, innsiden av lårene, lysken og rumpe. Arrdannelse kan også forekomme i berørte områder.
Humira brukes til å behandle
  • moderat til alvorlig hidrosadenitt hos voksne og
  • moderat til alvorlig hidrosadenitt hos ungdom fra 12 til 17 år.
Humira kan redusere antall knuter og byller forårsaket av sykdommen, og smerten som ofte er forbundet med sykdommen. Det kan hende du først får andre legemidler. Dersom du ikke reagerer godt nok på disse legemidlene, vil du få Humira.
Crohns sykdom
Crohns sykdom er en betennelsessykdom i fordøyelseskanalen.
Humira brukes til å behandle
  • moderat til alvorlig Crohns sykdom hos voksne og
  • moderat til alvorlig Crohns sykdom hos barn og ungdom fra 6 til 17 år
Det kan hende du først får andre legemidler. Dersom du ikke reagerer godt nok på disse legemidlene, vil du få Humira.
Ulcerøs kolitt
Ulcerøs kolitt er en betennelsessykdom i tykktarmen.
Humira brukes til å behandle moderat til alvorlig ulcerøs kolitt hos voksne. Det kan hende du først får andre legemidler. Dersom du ikke reagerer godt nok på disse legemidlene, vil du få Humira.
Ikke-infeksiøs uveitt
Ikke-infeksiøs uveitt er en betennelsessykdom som påvirker visse deler av øyet.
Humira brukes til å behandle
  • voksne med ikke-infeksiøs uveitt med betennelse som påvirker bakre del av øyet
  • barn over 2 år med kronisk ikke-infeksiøs uveitt med betennelse som påvirker fremre del av øyet (regnbuehinnebetennelse)
Denne betennelsen kan føre til nedsatt syn og/eller tilstedeværelse av flytende legemer i øyet (svarte prikker eller ujevne linjer som beveger seg over synsfeltet). Humira virker ved å redusere denne betennelsen.
Det kan hende du først får andre legemidler. Dersom du ikke reagerer godt nok på disse legemidlene, vil du få Humira.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker Humira
Bruk ikke Humira:
  • Dersom du er allergisk overfor adalimumab eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6).
  • Dersom du har aktiv tuberkulose eller andre alvorlige infeksjoner (se “Advarsler og forsiktighetsregler”). Det er viktig at du informerer legen din om du har symptomer på infeksjon, som f.eks. feber, sår, tretthet, problemer med tennene.
  • Dersom du har moderat til alvorlig hjertesvikt. Det er viktig at du forteller legen din hvis du har eller har hatt en alvorlig hjertesykdom (se “Advarsler og forsiktighetsregler”).
Advarsler og forsiktighetsregler
Snakk med legen din eller apotek før Humira brukes.
Allergiske reaksjoner
  • Dersom du får allergiske reaksjoner med symptomer som tetthet eller piping i brystet, svimmelhet, hevelse eller utslett, må du ikke fortsette å injisere Humira, men kontakte legen din umiddelbart siden disse reaksjonene i sjeldne tilfeller kan være livstruende.
Infeksjoner
  • Dersom du har en infeksjon, inkludert langtidsinfeksjon eller en infeksjon i én del av kroppen (f.eks. leggsår) må du snakke med legen din før du begynner å bruke Humira. Kontakt legen din hvis du er usikker.
  • Du kan lettere få infeksjoner mens du behandles med Humira. Denne risikoen kan være større hvis du har problemer med din lungefunksjon. Disse infeksjonene kan være alvorlige og inkluderer:
    • tuberkulose
    • infeksjoner forårsaket av virus, sopp, parasitter eller bakterier
    • alvorlige infeksjoner i blodet (blodforgiftning)

    I sjeldne tilfeller kan disse infeksjonene være livstruende. Det er viktig å fortelle legen din om eventuelle symptomer som feber, sår, tretthet eller problemer med tennene. Legen din kan anbefale å avbryte behandlingen med Humira en stund.
  • Gi beskjed til legen din om du bor eller reiser i områder hvor soppinfeksjoner (f.eks. histoplasmose, koksidioidomykose eller blastomykose) er veldig vanlig.
  • Gi beskjed til legen din om du har hatt gjentatte infeksjoner eller andre lidelser som øker faren for infeksjoner.
  • Hvis du er over 65 år kan du være mer mottagelig for infeksjoner mens du blir behandlet med Humira. Du og legen din bør være særlig oppmerksomme på tegn på infeksjoner mens du blir behandlet med Humira. Det er viktig at du forteller legen din dersom du får symptomer på infeksjoner, f.eks. feber, sår, trøtthet eller tannproblemer.
Tuberkulose
  • Det er veldig viktig at du forteller legen din om du noensinne har hatt tuberkulose, eller om du har vært i nær kontakt med noen som har hatt tuberkulose. Bruk ikke Humira hvis du har tuberkulose.
    • Ettersom det har vært påvist tilfeller av tuberkulose hos pasienter under behandling med Humira, kommer legen din til å undersøke om du har tegn eller symptomer på tuberkulose før Humira-behandling startes opp. Dette omfatter en grundig medisinsk evaluering som vil inkludere din sykdomshistorie og passende screeningtester (f.eks. røntgenbilde av brystkasse og en tuberkulinprøve). Disse testene og resultatene bør registreres i pasientkortet ditt.
    • Tuberkulose kan utvikles under behandling selvom du har mottatt forebyggende behandling mot tuberkulose.
    • Dersom symptomer på tuberkulose (f.eks. vedvarende hoste, vekttap, energitap, lett feber) eller andre infeksjoner dukker opp under eller etter behandlingen må du fortelle legen din om det straks.
Hepatitt B
  • Gi beskjed til legen din dersom du er bærer av hepatitt B-virus (HBV), dersom du har aktiv HBV-infeksjon, eller hvis du tror du kan være utsatt for å få HBV.
    • Legen din bør teste deg for HBV. Hos personer som er bærere av HBV kan Humira forårsake at viruset blir aktivt igjen.
    • I noen sjeldne tilfeller, særlig hvis du tar andre legemidler som demper immunsystemet, kan reaktivering av HBV være livstruende.
Operasjon og inngrep i tennene
  • Dersom du skal opereres eller ha inngrep i tennene skal du si fra til legen din at du bruker Humira. Legen din kan anbefale å avbryte behandlingen med Humira midlertidig.
Demyeliniserende sykdom
  • Dersom du har eller utvikler en demyeliniserende sykdom (en sykdom som påvirker det isolerende laget rundt nervene, som multippel sklerose), vil legen avgjøre om du kan bruke Humira. Gi beskjed til legen umiddelbart dersom du opplever symptomer som synsforstyrrelser, svakhet i armer eller ben eller nummenhet eller prikking i noen del av kroppen.
Vaksinasjoner
  • Enkelte vaksiner kan forårsake infeksjoner og bør ikke tas under behandling med Humira.
    • Spør legen din før du får vaksiner.
    • Det anbefales at barn, hvis mulig, vaksineres som planlagt i henhold til alderen før behandling med Humira startes.
    • Dersom du ble behandlet med Humira under graviditet, kan spedbarnet ditt ha større risiko for å få en slik infeksjon inntil omtrent fem måneder etter siste dose Humira som du mottok under graviditeten. Det er viktig at du forteller ditt spedbarns leger og annet helsepersonell at du brukte Humira under graviditeten, slik at de kan vurdere når barnet ditt burde vaksineres.
Hjertesvikt
  • Dersom du har lett hjertesvikt og blir behandlet med Humira, må status for din hjertesvikt overvåkes nøye av legen. Det er viktig å fortelle legen din om du har hatt eller har en alvorlig hjertetilstand. Dersom du utvikler nye eller forverrede symptomer på hjertesvikt (f.eks. tungpustethet, hovne føtter) skal du kontakte legen din umiddelbart. Legen din vil avgjøre om du skal fortsette med Humira.
Feber, blåmerker, blødning eller blekhet
  • Hos noen pasienter kan kroppen få problemer med å produsere nok av de blodlegemene som forhindrer infeksjoner eller stopper blødninger. Legen din kan bestemme at behandlingen må avbrytes. Kontakt lege snarest hvis du får feber som ikke forsvinner, får blåmerker eller blør svært lett eller ser svært blek ut.
Kreft
  • Det har vært svært sjeldne tilfeller av visse typer kreft hos barn og voksne som får Humira eller andre TNF-blokkere.
    • Personer med mer alvorlig revmatoid artritt som har hatt sykdommen i lang tid kan ha høyere risiko enn gjennomsnittet for å få lymfom (kreft som angriper lymfesystemet) og leukemi (kreft som angriper blod og benmarg).
    • Dersom du tar Humira, kan risikoen for å få lymfom, leukemi og andre typer kreft øke. I sjeldne tilfeller har man sett en sjelden og alvorlig type lymfom hos pasienter som bruker Humira. Noen av disse pasientene ble også behandlet med azatioprin eller 6-merkaptopurin.
    • Fortell legen din dersom du tar azatioprin eller 6-merkaptopurin sammen med Humira.
    • Tilfeller av ikke-melanom hudkreft har blitt sett hos pasienter som får Humira.
    • Fortell legen din hvis nye hudlesjoner (unormale forandringer på huden) viser seg under eller etter behandling eller hvis eksisterende hudlesjoner forandrer seg.
  • Andre krefttyper enn lymfomer er sett hos pasienter som hadde en bestemt type lungesykdom kalt kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og som fikk behandling med andre TNF-blokkere. Dersom du har KOLS, eller er storrøyker, skal du snakke med legen din om behandling med en TNF-blokker passer for deg.
Autoimmune sykdommer
  • I sjeldne tilfeller kan behandling med Humira føre til et syndrom som ligner på lupus. Kontakt lege dersom symptomer som vedvarende uforklarlig utslett, feber, leddsmerter eller tretthet oppstår.
Barn og ungdom
  • Vaksinasjoner: hvis mulig, bør barnet ditt være oppdatert i henhold til alle vaksinasjoner før Humira brukes.
Andre legemidler og Humira
Fortell legen din eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler.
Du må ikke ta Humira sammen med legemidler som inneholder de følgende virkestoffene på grunn av økt risiko for alvorlig infeksjon:
  • anakinra
  • abatacept.
Humira kan tas sammen med:
  • metotreksat
  • visse sykdomsmodifiserende antirevmatiske midler (f.eks. sulfasalasin, hydroksyklorokin, leflunomid og gullpreparater til injeksjon)
  • steroider eller smertestillende midler, deriblant ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs).
Hvis du har spørsmål, kontakt legen din.
Graviditet og amming
  • Du bør vurdere å bruke sikker prevensjon for å forhindre graviditet og fortsette bruken i minst 5 måneder etter siste behandling med Humira.
  • Rådfør deg med legen din før du tar dette legemidlet dersom du er gravid, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
  • Humira bør kun brukes under graviditet dersom det er nødvendig.
  • I henhold til en studie på gravide var det ingen større risiko for fosterskader når moren hadde fått Humira under graviditet sammenlignet med mødre med den samme sykdommen som ikke hadde fått Humira.
  • Humira kan brukes under amming.
  • Dersom du bruker Humira under graviditet, kan spedbarnet ditt ha høyere risiko for å få en infeksjon.
  • Det er viktig at du forteller legen til spedbarnet ditt og annet helsepersonell om din bruk av Humira under graviditeten før spedbarnet vaksineres. For mer informasjon om vaksiner, se avsnittet «Advarsler og forsiktighetsregler».
Kjøring og bruk av maskiner
Humira kan ha en liten påvirkning på evnen til å kjøre bil, sykkel eller bruke maskiner. Svimmelhet og synsforstyrrelse kan oppstå etter injeksjon av Humira.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker Humira
Bruk alltid dette legemidlet nøyaktig slik legen din eller apotek har fortalt deg. Kontakt legen din eller apotek hvis du er usikker.
Anbefalte doser med Humira for hvert godkjent bruksområde er vist i tabellen under. Legen din kan forskrive en annen styrke av Humira dersom du trenger en annen dose.

Revmatoid artritt, psoriasisartritt, Bekhterevs sykdom eller aksial spondylartritt uten radiografisk bekreftelse på ankyloserende spondylitt

Alder eller kroppsvekt

Hvor mye og hvor ofte du skal ta?

Merknader

Voksne

40 mg annenhver uke

Ved revmatoid artritt fortsetter behandlingen med metotreksat mens du bruker Humira. Hvis legen din bestemmer at metotreksat ikke er egnet, kan Humira gis alene.
Hvis du har revmatoid artritt og ikke får behandling med metotreksat mens du behandles med Humira, kan legen din bestemme å gi deg 40 mg Humira hver uke eller 80 mg annenhver uke.

Polyartikulær juvenil idiopatisk artritt

Alder eller kroppsvekt

Hvor mye og hvor ofte du skal ta?

Merknader

Barn, ungdom og voksne over 2 år som veier 30 kg eller mer

40 mg annenhver uke

Ikke aktuelt

Barn og ungdom over 2 år som veier 10 kg til under 30 kg

20 mg annenhver uke

Ikke aktuelt

Entesittrelatert artritt

Alder eller kroppsvekt

Hvor mye og hvor ofte du skal ta?

Merknader

Barn, ungdom og voksne over 6 år som veier 30 kg eller mer

40 mg annenhver uke

Ikke aktuelt

Barn og ungdom over 6 år som veier 15 kg til under 30 kg

20 mg annenhver uke

Ikke aktuelt

Plakkpsoriasis

Alder eller kroppsvekt

Hvor mye og hvor ofte du skal ta?

Merknader

Voksne

Første dose på 80 mg (to 40 mg injeksjoner på én dag), etterfulgt av 40 mg annenhver uke som starter en uke etter den første dosen.

Dersom du har en utilstrekkelig respons kan legen din øke doseringen til 40 mg hver uke eller 80 mg annenhver uke.

Barn og ungdom fra 4 til 17 år som veier 30 kg eller mer

Første dose på 40 mg, etterfulgt av 40 mg en uke senere.
Deretter er vanlig dose 40 mg annenhver uke.

Ikke aktuelt

Barn og ungdom fra 4 til 17 år som veier 15 kg til under 30 kg

Første dose på 20 mg, etterfulgt av 20 mg en uke senere.
Deretter er vanlig dose 20 mg annenhver uke.

Ikke aktuelt

Hidrosadenitt

Alder eller kroppsvekt

Hvor mye og hvor ofte du skal ta?

Merknader

Voksne

Første dose på 160 mg (fire 40 mg injeksjoner på én dag eller to 40 mg injeksjoner daglig på to påfølgende dager), etterfulgt av en 80 mg dose (to 40 mg injeksjoner på én dag) to uker senere. Etter ytterligere to uker, fortsetter du med en dose på 40 mg hver uke eller 80 mg annenhver uke, som forskrevet av legen din.

Det anbefales at du bruker en antiseptisk vask daglig på de berørte områdene.

Ungdom fra 12 til 17 år som veier 30 kg eller mer

Første dose på 80 mg (to 40 mg injeksjoner på én dag), etterfulgt av 40 mg annenhver uke fra en uke senere.

Legen din kan øke doseringen til 40 mg hver uke eller 80 mg annenhver uke dersom du har utilstrekkelig respons på 40 mg Humira annenhver uke.
Det anbefales at du bruker en antiseptisk vask daglig på de berørte områdene.

Crohns sykdom

Alder eller kroppsvekt

Hvor mye og hvor ofte du skal ta?

Merknader

Barn, ungdom og voksne over 6 år som veier 40 kg eller mer

Første dose på 80 mg (to 40 mg injeksjoner på én dag), etterfulgt av 40 mg to uker senere.
Dersom det er behov for en raskere respons, kan legen din forskrive en første dose på 160 mg (fire 40 mg injeksjoner på én dag eller to 40 mg injeksjoner daglig på to påfølgende dager), etterfulgt av 80 mg (to 40 mg injeksjoner på én dag) to uker senere.
Deretter er vanlig dose 40 mg annenhver uke.

Legen din kan øke doseringen til 40 mg hver uke eller 80 mg annenhver uke.

Barn og ungdom fra 6 til 17 år som veier under 40 kg

Første dose på 40 mg, etterfulgt av 20 mg to uker senere.
Dersom det er behov for en raskere respons, kan legen din forskrive en første dose på 80 mg (to 40 mg injeksjoner på én dag), etterfulgt av 40 mg to uker senere.
Deretter er vanlig dose 20 mg annenhver uke.

Legen din kan øke doseringsfrekvensen til 20 mg hver uke.

Ulcerøs kolitt

Alder eller kroppsvekt

Hvor mye og hvor ofte du skal ta?

Merknader

Voksne

Første dose på 160 mg (fire 40 mg injeksjoner på én dag eller to 40 mg injeksjoner daglig på to påfølgende dager), etterfulgt av 80 mg (to 40 mg injeksjoner på én dag) to uker senere.
Deretter er vanlig dose 40 mg annenhver uke.

Legen din kan øke doseringen til 40 mg hver uke eller 80 mg annenhver uke.

Ikke-infeksiøs uveitt

Alder eller kroppsvekt

Hvor mye og hvor ofte du skal ta?

Merknader

Voksne

Første dose på 80 mg (to 40 mg injeksjoner på én dag), etterfulgt av 40 mg annenhver uke som starter én uke etter den første dosen.

Behandling med kortikosteroider eller andre legemidler som påvirker immunsystemet kan fortsette under behandling med Humira. Humira kan også gis alene.

Barn og ungdom over 2 år som veier under 30 kg

20 mg annenhver uke

Legen din kan forskrive en startdose på 40 mg som skal gis én uke før oppstart av den vanlige dosen på 20 mg annenhver uke. Det anbefales å bruke Humira sammen med metotreksat.

Barn og ungdom over 2 år som veier minst 30 kg

40 mg annenhver uke

Legen din kan forskrive en startdose på 80 mg som skal gis én uke før oppstart av den vanlige dosen på 40 mg annenhver uke. Det anbefales å bruke Humira sammen med metotreksat.

Metode og administrasjonsmåte
Humira administreres (gis) ved injeksjon under huden (ved subkutan injeksjon).
Detaljerte instruksjoner om hvordan du injiserer Humira finnes i avsnitt 7 "Hvordan du injiserer Humira".
Dersom du tar for mye av Humira
Dersom du ved et uhell injiserer Humira oftere enn legen din har forskrevet, oppsøk legen din eller farmasøyt på apotek og fortell dem at du har tatt for mye. Ta alltid med deg ytterpakningen til legemidlet, selv om den er tom.
Dersom du har glemt å ta Humira
Dersom du har glemt å ta Humira, skal du sette neste dose så snart du husker det. Deretter kan du sette neste dose den dagen det opprinnelig var planlagt, som om du ikke hadde glemt en dose.
Dersom du avbryter behandling med Humira
Beslutningen om å avbryte behandling med Humira bør diskuteres med legen din. Dine symptomer kan komme tilbake hvis du slutter å bruke Humira.
Spør lege eller apotek dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det. De fleste bivirkningene er milde til moderate. Noen kan imidlertid være alvorlige og kreve behandling. Bivirkninger kan oppstå i minst 4 måneder etter siste injeksjon med Humira.
Gi beskjed til legen din umiddelbart dersom du merker noe av det følgende
  • alvorlig utslett, elveblest eller andre tegn på allergisk reaksjon
  • hovent ansikt, hender, føtter
  • puste-, svelgebesvær
  • kortpustethet i forbindelse med fysisk aktivitet eller når man ligger ned, eller hevelse i føttene
Gi beskjed til legen din så raskt som mulig dersom du merker noe av dette
  • tegn på infeksjoner, som feber, uvelhet, sår, tannproblemer, svie ved vannlating
  • følelse av svakhet eller tretthet
  • hoste
  • prikking
  • nummenhet
  • dobbeltsyn
  • svakhet i armer eller bein
  • en kul eller åpent sår som ikke gror
  • tegn og symptomer på blodsykdommer som f.eks. vedvarende feber, blåmerker, blødninger, blekhet
Symptomene beskrevet over kan være tegn på bivirkningene nedenfor, som er sett med Humira.
Svært vanlige (kan forekomme hos flere enn 1 av 10 personer)
  • reaksjoner på injeksjonsstedet (inkludert smerter, hevelse, rødme eller kløe)
  • luftveisinfeksjon (inkludert forkjølelse, rennende nese, bihulebetennelse, lungebetennelse)
  • hodepine
  • smerter i buken
  • kvalme og oppkast
  • utslett
  • smerter i muskler og skjelett
Vanlige (kan forekomme hos opptil 1 av 10 personer)
  • alvorlige infeksjoner (inkludert blodforgiftning og influensa)
  • mageinfeksjon (inkludert gastroenteritt)
  • hudinfeksjon (inkludert cellulitt (betennelse med hevelse og ømhet i bindevev) og helvetesild)
  • øreinfeksjon
  • munninfeksjon (inkludert tanninfeksjoner og forkjølelsessår)
  • infeksjoner i forplantningskanal
  • urinveisinfeksjon
  • soppinfeksjon
  • leddinfeksjoner
  • godartede tumorer
  • hudkreft
  • allergiske reaksjoner (inkludert sesongallergi)
  • dehydrering
  • humørsvingninger (inkludert depresjon)
  • angst
  • søvnvansker
  • sanseforstyrrelser som kribling, prikking eller nummenhet
  • migrene
  • kompresjon av nerverot (inkludert smerter i korsryggen og i beina)
  • synsforstyrrelser
  • øyeinfeksjon
  • betennelse i øyelokk og opphovnet øye
  • følelse av svimmelhet eller av å spinne
  • følelse av at hjertet slår raskt
  • høyt blodtrykk
  • rødme
  • blodansamling utenfor blodårer (hematom)
  • hoste
  • astma
  • kortpusthet
  • mageblødning
  • dyspepsi (forstyrrelser i øvre mage-tarm-kanal, dårlig fordøyelse, oppblåsthet, halsbrann)
  • sure oppstøt
  • Sjøgrens syndrom (inkludert tørre øyne og munn)
  • kløe
  • kløende utslett
  • blåmerke
  • hudbetennelse (som eksem)
  • brekking av fingernegl og tånegl
  • økt svette
  • hårtap
  • nytt tilfelle eller forverring av psoriasis
  • muskelkramper
  • blod i urin
  • nyreproblemer
  • brystsmerter
  • ødem (hevelse)
  • feber
  • reduksjon i blodplater som øker risiko for blødning eller blåmerke
  • svekket heling
Mindre vanlige (kan forekomme hos opptil 1 av 100 personer)
  • opportunistiske infeksjoner (inkludert tuberkulose og andre infeksjoner som oppstår ved svekket immunforsvar)
  • nevrologiske sykdommer (inkludert hjernehinnebetennelse)
  • øyebetennelser
  • bakterieinfeksjoner
  • divertikulitt (betennelse og infeksjon i tykktarmen)
  • kreft
  • kreft som påvirker lymfesystemet
  • melanom
  • forstyrrelser i immunsystemet som kan påvirke lungene, huden og lymfeknutene (vises vanligvis som sarkoidose)
  • vaskulitt (betennelse i blodårene)
  • skjelving
  • nevropati (forstyrrelser av nerver)
  • slag
  • hørseltap, øresus
  • følelse av at hjertet slår uregelmessig
  • hjerteproblemer som forårsaker andpustenhet eller hevelse i ankler
  • hjerteinfarkt
  • en utposning på veggen av en stor pulsåre, betennelse og blodpropp i en blodåre, blokade av et blodkar
  • lungesykdom som forårsaker andpustenhet (inkludert betennelse)
  • lungeemboli (blodpropp i en blodåre i lungene)
  • plevravæske (unormal samling av væske i lungesekken)
  • betennelse i bukspyttkjertel som forårsaker sterke smerter i mage og rygg
  • svelgeproblemer
  • opphovnet ansikt
  • betennelse i galleblæren, gallestein
  • fettlever
  • nattesvette
  • arrdannelse
  • unormal muskeltap
  • systemisk lupus erythematosus (inkludert betennelser i hud, hjerte, lunge, ledd og andre organer)
  • søvnforstyrrelser
  • impotens
  • betennelser
Sjeldne (kan forekomme hos opptil 1 av 1000 personer)
  • leukemi (kreft som påvirker blod og benmarg)
  • alvorlig allergisk reaksjon med sjokk
  • multippel sklerose
  • nerveforstyrrelser (som betennelse på øyenervene og Guillain-Barré syndrom som kan forårsake muskelsvakhet, unormale sanseinntrykk, prikking i armene og overkroppen)
  • hjertet slutter å pumpe
  • lungefibrose (arrdannelse i lungene)
  • hull på tarmen (perforasjon)
  • hepatitt
  • reaktivering av hepatitt B
  • autoimmun hepatitt (leverbetennelse forårsaket av kroppens eget immunforsvar)
  • betennelse i blodkarene i huden
  • Stevens-Johnson syndrom (tidlige symptomer inkludert diffus følelse av ubehag og tretthett, feber, hodepine og utslett)
  • ansiktsødem (opphovnet ansikt) i forbindelse med allergiske reaksjoner
  • erythema multiforme (hudutslett med inflammasjon)
  • lupuslignende syndrom
  • angioødem (lokalisert opphovning av huden)
  • lichenoid hudreaksjon (kløende rødlig-lilla utslett)
Ikke kjent (kan ikke anslås ut i fra tilgjengelig data)
  • hepatosplenisk T-cellelymfom (en sjelden form for blodkreft, som ofte er dødelig)
  • merkelcellekarsinom (en type hudkreft)
  • leversvikt
  • forverring av en tilstand kalt dermatomyositt (forekommer som hudutslett ledsaget med muskelsvakhet)
Noen bivirkninger som er observert med Humira har ikke symptomer og kan bare vises gjennom blodprøver. Disse er:
Svært vanlige (kan forekomme hos flere enn 1 av 10 personer)
  • lave blodverdier for hvite blodlegemer
  • lave blodverdier for røde blodlegemer
  • forhøyede lipider i blod
  • forhøyede leverenzymer
Vanlige (kan forekomme hos opptil 1 av 10 personer)
  • høye blodverdier for hvite blodlegemer
  • lave blodverdier for blodplater
  • forhøyet urinsyre i blod
  • unormale blodverdier for natrium
  • lave blodverdier for kalsium
  • lave blodverdier for fosfat
  • høyt blodsukker
  • høye blodverdier for laktatdehydrogenase
  • tilstedeværelse av autoantistoffer i blod
  • lavt kaliumnivå i blodet
Mindre vanlige (kan forekomme hos opptil 1 av 100 personer)
  • forhøyede bilirubinverdier (leverblodprøve)
Sjeldne (kan forekomme hos opptil 1 av 1000 personer)
  • lave blodverdier for hvite blodlegemer, røde blodlegemer og antall plater
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/pasientmelding. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Humira
Oppbevar dette legemidlet utilgjengelig for barn.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på etiketten/blisteret/esken etter EXP.
Oppbevares i kjøleskap (2-8ºC). Skal ikke fryses. Den ferdigfylte sprøyten oppbevares i ytterpakningen for å beskytte mot lys.
Alternativ oppbevaring:
Ved behov (for eksempel når du er på reise) kan en enkelt Humira ferdigfylt sprøyte oppbevares ved romtemperatur (opptil 25ºC) for en periode på maksimum 14 dager - sørg for å beskytte den mot lys. I det øyeblikk den tas fra kjøleskap for oppbevaring i romtemperatur må sprøyten brukes innen 14 dager eller kastes, selv om den blir lagt tilbake i kjøleskapet.
Du bør notere datoen når sprøyten først tas ut fra kjøleskapet, og datoen for når den burde bli kastet.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør legen din eller på apoteket hvordan legemidler som du ikke lenger bruker skal kastes. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Humira
Virkestoffet er adalimumab.
Hjelpestoffer er mannitol, polysorbat 80 og vann til injeksjonsvæsker.
Hvordan Humira ferdigfylt sprøyte ser ut og innholdet i pakningen
Humira 40 mg injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte er tilgjengelig som steril oppløsning av 40 mg adalimumab oppløst i 0,4 ml oppløsning.
Humira ferdigfylt sprøyte er en glassprøyte som inneholder oppløsning av adalimumab. Hver pakke inneholder 1, 2, 4, eller 6 ferdigfylte sprøyter for pasientbruk sammen med henholdsvis 1, 2, 4, eller 6 injeksjonstørk.
Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.
Humira kan være tilgjengelig som hetteglass, ferdigfylt sprøyte og/eller ferdigfylt penn.
Innehaver av markedsføringstillatelsen
AbbVie Deutschland GmbH & Co. KG
Knollstrasse
67061 Ludwigshafen
Tyskland
Tilvirker
AbbVie Biotechnology GmbH
Knollstrasse
67061 Ludwigshafen
Tyskland
For ytterligere informasjon om dette legemidlet bes henvendelser rettet til den lokale representant for innehaveren av markedsføringstillatelsen:
Norge
AbbVie AS
Tlf: +47 67 81 80 00
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 03/2019
Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency): http://www.ema.europa.eu.
For å lytte til eller be om en kopi av dette pakningsvedlegget på storskrift eller lyd kan du kontakte den lokale representant for innehaveren av markedsføringstillatelsen.
 
Hvordan du injiserer Humira
  • Følgende instruksjoner forklarer hvordan du skal sette Humira subkutant (under huden) på deg selv ved bruk av den ferdigfylte sprøyten. Les først instruksjonene nøye og følg dem deretter steg for steg.
  • Legen din, sykepleier eller farmasøyt på apotek vil forklare deg hvordan du skal injisere på deg selv.
  • Ikke forsøk å injisere på deg selv før du er sikker på at du forstår hvordan du skal forberede og sette injeksjonen.
  • Etter nødvendig opplæring kan du sette injeksjonen selv, eller en annen person, f.eks. et familiemedlem eller en venn kan sette den.
  • Bruk kun hver ferdigfylt sprøyte til én injeksjon.
Humira ferdigfylt sprøyte
Mangler tekstalternativ for bilde
Ikke bruk den ferdigfylte sprøyten og ring legen din eller apotek dersom
  • oppløsningen er uklar, misfarget eller har flak eller partikler i seg
  • utløpsdato (EXP) har passert
  • oppløsningen har vært frosset eller har vært oppbevart i direkte sollys
  • den ferdigfylte sprøyten har falt på gulvet eller har knust
Ikke fjern kanylebeskyttelsen før rett før du skal sette en injeksjon. Oppbevares utilgjengelig for barn.

STEG 1
Ta Humira ut av kjøleskapet.
La Humira ligge ved romtemperatur i 15 til 30 minutter før du setter injeksjonen.
  • Ikke fjern kanylebeskyttelsen mens du tillater Humira å oppnå romtemperatur
  • Ikke varm opp Humira på noen annen måte. F.eks. ikke varm den opp i en mikrobølgeovn eller i varmt vann

STEG 2
Mangler tekstalternativ for bilde

Sjekk utløpsdatoen (EXP). Ikke bruk den ferdigfylte sprøyten dersom utløpsdatoen (EXP) har passert.
Legg følgende deler på en ren, flat overflate
  • 1 ferdigfylt sprøyte for engangsbruk og
  • 1 injeksjonstørk
Vask og tørk hendene dine.

STEG 3
Mangler tekstalternativ for bilde

Velg et injeksjonssted:
  • På framsiden av lårene dine eller
  • Magen din, minst 5 cm fra navlen din
  • Minst 3 cm fra ditt forrige injeksjonssted
Bruk det vedlagte injeksjonstørket og tørk injeksjonsstedet med ringbevegelser.
  • Ikke sett en injeksjon gjennom klær
  • Ikke sett en injeksjon i hud som er sår, rødlig, hard, har blåmerker, arr, strekkmerker eller områder med plakkpsoriasis

STEG 4
Mangler tekstalternativ for bilde

Hold den ferdigfylte sprøyten i en hånd.
Sjekk oppløsningen i den ferdigfylte sprøyten.
  • Pass på at oppløsningen er klar og fargeløs
  • Ikke bruk den ferdigfylte sprøyten dersom oppløsningen er uklar eller har partikler i seg
  • Ikke bruk den ferdigfylte sprøyten dersom den har falt i gulvet eller har knust
Dra forsiktig kanylebeskyttelsen rett av med den andre hånden. Kast kanylebeskyttelsen. Ikke sett kanylebeskyttelsen tilbake på plass igjen.
  • Ikke ta på kanylen med fingrene dine eller la kanylen komme borti noe

STEG 5
Mangler tekstalternativ for bilde

Hold den ferdigfylte sprøyten med kanylen pekende oppover.
  • Hold den ferdigfylte sprøyten i øyehøyde med den ene hånden slik at du kan se luftrommet i den ferdigfylte sprøyten
Press sakte sprøytestemplet inn for å dytte luften ut gjennom kanylen.
  • Det er normalt å se en dråpe av oppløsningen på enden av kanylen

STEG 6
Mangler tekstalternativ for bilde

Hold den ferdigfylte sprøyten i den ene hånden mellom tommel og pekefinger, som du holder en blyant.
Klem huden på injeksjonsstedet ditt med den andre hånden for å fremheve området og hold godt fast i den.

STEG 7
Mangler tekstalternativ for bilde

Sett kanylen helt inn i huden i en 45-graders vinkel med en rask, kortvarig bevegelse.
  • Når kanylen er inne slipper du taket i huden som du holder
Press sakte sprøytestemplet helt inn til hele oppløsningen er injisert og den ferdigfylte sprøyten er tom.

STEG 8
Mangler tekstalternativ for bilde

Når injeksjonen er ferdig drar du kanylen sakte ut av huden samtidig som du holder den ferdigfylte sprøyten i samme vinkel.
Etter endt injeksjon, plasser en bomullsdott eller gasbind på huden over injeksjonsstedet.
  • Ikke gni
  • Litt blødning ved injeksjonsstedet er normalt

STEG 9
Kast den brukte ferdigfylte sprøyten i en spesiell avfallsbeholder slik du har fått beskjed om fra legen din, sykepleier eller apotek. Sett aldri kanylebeskyttelsen tilbake på en kanyle.
  • Ikke resirkuler eller kast den ferdigfylte sprøyten i vanlig husholdningsavfall
  • Oppbevar alltid den ferdigfylte sprøyten og den spesielle avfallsbeholderen utilgjengelig for barn
Kanylebeskyttelsen, injeksjonstørk, bomullsdott eller gasbind, blister og kartong kan kastes i husholdningsavfallet ditt.


Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

ankyloserende spondylitt (bekhterevs sykdom, morbus bechterew, mb. bekhterev, marie-strümpells syndrom): Morbus bechterew også kjent som Bekhterevs sykdom eller ankyloserende spondylitt. En betennelsessykdom som først og fremst påvirker leddene mellom ryggvirvlene i ryggen. Leddene blir skadet og ryggraden blir mer rigid. Det begynner vanligvis i korsryggen og gå opp. Det er spesielt unge menn som rammes. Sykdommen inngår i gruppen av revmatiske sykdommer.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

artritt (leddbetennelse, betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

crohns sykdom (morbus crohn): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.

divertikulitt (betennelse i divertikler): Betennelse i vevet rundt en divertikkel.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber (pyreksi, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

flass: Små og litt fettete hudflak, som ofte sitter fast i håret.

forkjølelse: Virusinfeksjon i nese og svelg. Vanlige symptomer er hoste, snue, nysing, sår hals, hodepine og ev. lett feber.

gallestein (kolelitiasis, cholelitiasis): Små steiner som dannes i galleblæren og blant annet består av kolesterol og kalk. Svært mange mennesker har gallestein uten å oppleve problemer. Noen ganger faller de imidlertid ned i gallegangene og gir tilstopping. Da kan sterke smerter oppstå under høyre ribbensbue, og man kan bli kvalm. I alvorlige tilfeller kan gulsott eller galleblærebetennelse oppstå.

gastroenteritt (mage-tarmkatarr, mage-tarmbetennelse): Fellesnavn for ulike infeksjoner i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den behandles med antibiotika.

halsbrann (pyrose): En brennende følelse i brystet eller i halsen forårsaket av syre fra magesekken som kommer opp til spiserøret. Årsaken er som regel relatert til en redusert aktivitet av magesekkens lukkemuskel, spiserørsbrokk eller økt abdominalt trykk. Syrenøytraliserende legemidler, H2-reseptorantagonister og protonpumpehemmere er type legemidler som kan brukes mot halsbrann.

hbv-infeksjon (hepatitt b, hepatitt b-virusinfeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.

helvetesild (herpes zoster): Virusinfeksjon i huden, som skyldes vannkoppvirus (varicella zoster-virus).

hematom: Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

hidrosadenitt (hidradenitt, svettekjertelbetennelse): Kronisk hudsykdom som kjennetegnes av ømme byller i armhulene, lysken, innsiden av lår, under bryster, bak ørene og rundt endetarmsåpningen.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

høyt blodtrykk (hypertensjon): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

impotens (erektil dysfunksjon, ereksjonssvikt): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

influensa: Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er smerter i muskler og ledd, hodepine, vondt i halsen, hoste, snue, kuldegysninger og feber.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kronisk obstruktiv lungesykdom (kols): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli: En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

lungefibrose (pulmonal fibrose): Arrdannelse i lungene.

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

lymfom (lymfosarkom, lymfekreft): Ved lymfekreft (malignt lymfom) endrer normale lymfeceller seg til kreftceller. Det finnes to hovedtyper av lymfekreft: Hodgkin lymfom og non-Hodgkin lymfom, som begge inndeles i flere undertyper. Hovedsymptomene ved lymfekreft er en hevelse uten medfølgende smerte av lymfeknuter, på hals, i armhuler eller lyske. Men sykdommen kan starte i alle lymfeknuter. Vanlige symptomer er tretthet, vekttap, feber og nattesvette.

melanom (malignt melanom, føflekkreft): Melanom er en spesiell form for hudkreft som oppstår i hudens pigmentceller (celler med fargestoff). Sykdommen kan også opptre i pigmentcellene i slimhinner, i øyne og i indre organer.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

multippel sklerose (ms): Multippel sklerose er en kronisk, tilbakevendende sykdom med episoder (attakker) av f.eks. halvsidig lammelse eller sanseforstyrrelser, blindhet på det ene øyet, lammelse av begge ben, koordinasjonsforstyrrelser i armer/ben eller øynene.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

regnbuehinnebetennelse (iritt): Akutt betennelse i øyets regnbuehinne. Symptomer er lysskyhet, smerter, tåreflod, irritasjon og rødhet i øyet.

revmatoid artritt (leddgikt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

sjøgrens syndrom: Immunangrep rettet mot spyttkjertler og tårekjertler, noe som medfører tørrhet i munn og øyne, i tillegg til mulig påvirkning på en lang rekke andre organer.

smertestillende midler (analgetikum, analgetika, smertestillende middel): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

subkutan (s.c., subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øresus (tinnitus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.