Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til pasienten

Glucos Fresenius Kabi 500 mg/ml infusjonsvæske, oppløsning

glukose

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller sykepleier.
  • Kontakt lege eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Glucos Fresenius Kabi 500 mg/ml er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Glucos Fresenius Kabi 500 mg/ml
  3. Hvordan du bruker Glucos Fresenius Kabi 500 mg/ml
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Glucos Fresenius Kabi 500 mg/ml
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Glucos Fresenius Kabi 500 mg/ml er og hva det brukes mot
Glucos Fresenius Kabi 500 mg/ml infusjonsvæske er en klar oppløsning av glukose i vann til intravenøs infusjon (sakte injeksjon), også kalt «drypp», inn i en blodåre.
Glucos Fresenius Kabi 500 mg/ml kan gis når det er behov for intravenøs ernæring. Vanligvis gis de sammen med aminosyre(protein)oppløsninger, vitaminer og fettemulsjoner.
Dette pakningsvedlegget gjelder for fem forskjellige styrker. Disse oppløsningene vil samlet sett bli omtalt som glukoseoppløsninger i dette pakningsvedlegget.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker Glucos Fresenius Kabi 500 mg/ml
Bruk ikke Glucos Fresenius Kabi 500 mg/ml
  • Dersom du er allergisk overfor glukose eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6).
Eller dersom du har en eller flere av følgende tilstander:
  • Ukontrollert diabetes, diabetisk koma
  • På andre måter ikke tolererer glukose
  • Bevisstløshet på grunn av høyt blodsukker (hyperosmolært koma)
  • Høyt blodsukker (hyperglykemi)
  • Lave nivåer kalium i kroppen (hypokalemi)
  • For mye syre i kroppen (metabolsk acidose)
  • Utskillelse av store mengder urin (diabetes insipidus) og denne tilstanden er ubehandlet
  • Nedsatt nyrefunksjon uten mulighet til hemofiltrering eller dialyse
  • Hjerneblødning eller blødning i ryggmargen
  • Alkoholabstinens (delirium tremens) hvis pasienten allerede har mistet store mengder vann
  • Akutt sjokktilstand og kollaps
  • Akutt hjertesvikt
  • Opphopning av væske i lungene (lungeødem)
  • For mye vann i kroppen (hyperhydrering)
  • For lite væske i kroppen, samt lavt blodtrykk (hypoton dehydrering)
Legen vil kontrollere dette.
Advarsler og forsiktighetsregler
Rådfør deg med lege eller sykepleier før du bruker Glucos Fresenius Kabi 500 mg/ml.
Blodglukose, elektrolytter (særlig serumkalium og fosfat) og væskebalanse vil bli overvåket jevnlig.
Helsepersonellet vil overvåke deg når du får tilførsel av store mengder væske dersom du har for mye eller ikke tilstrekkelig væske i kroppen, alvorlig nedsatt nyrefunksjon, hjertefunksjon eller lungefunksjon og/eller liten urinproduksjon.
Du kan tåle glukose dårligere hvis du har nedsatt nyrefunksjon eller diabetes mellitus. I slike tilfeller vil helsepersonellet overvåke mengdene av glukose og elektrolytter i kroppen din mens du får behandling. Behovet for insulin og/eller kalium kan endre seg. Legen vil kontrollere dette.
Hvis du er feilernært kan tilførsel av glukose utløse et tiamin(vitamin B1)mangelsyndrom. Det er særlig stor risiko hvis årsaken til feilernæringen er:
  • alkoholmisbruk
  • anoreksi
  • faste over lang tid
  • hvis du er gravid og har alvorlig kvalme og/eller oppkast
Legen kan bestemme at du skal få ekstra vitamin B1 før og etter behandlingen med glukose.
Bruk av glukoseoppløsninger er ikke anbefalt dersom:
  • blodtilførselen til deler av hjernen er redusert (akutt iskemisk slag), siden det er vist at høyt blodsukker forverrer hjerneskaden og reduserer tilhelingen.
  • du har hatt en hodeskade i løpet av de siste 24 timene.
Dersom du har høyt blodtrykk i hjernen, så vil helsepersonellet overvåke mengden av glukose i blodet ditt nøye.
Spesiell forsiktighet må utvises hvis du har en tilstand som kan forårsake høye nivåer av vasopressin, en hormonregulerende væske i kroppen din. Du kan ha for mye vasopressin i kroppen din, for eksempel fordi:
  • du har hatt en plutselig og alvorlig sykdom
  • du har smerter
  • du har gjennomgått en operasjon
  • du har infeksjoner, brannsår eller hjernesykdom
  • du har sykdommer knyttet til hjerte, lever, nyrer eller sentralnervesystem
  • du tar visse medisiner.
Dette kan øke risikoen for lave nivåer av natrium i blodet og kan føre til hodepine, kvalme, anfall, letargi (søvnlignende bevisstløshet), koma, hevelse i hjernen og dødsfall. Hevelse i hjernen øker risikoen for dødsfall og hjerneskade. Personer som har høyere risiko for hevelse i hjernen er:
  • barn
  • kvinner (spesielt hvis du er i fruktbar alder)
  • personer som har problemer med hjernens væskenivå, for eksempel på grunn av meningitt, blødning i kraniet eller hjerneskade.
Andre legemidler og Glucos Fresenius Kabi 500 mg/ml
Rådfør deg med lege eller sykepleier dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler.
Det er spesielt viktig at du informerer legen din hvis du tar legemidler som påvirker hormonet vasopressin. Dette kan blant annet være:
  • legemidler til behandling av diabetes (klorpropamid)
  • legemidler til behandling av kolesterol (klofibrat)
  • legemidler til behandling av epilepsi (karbamazepin)
  • amfetaminlignende legemidler
  • noen kreftlegemidler (vinkristin, ifosfamid, cyklofosfamid)
  • selektive serotoninreopptakshemmere (brukes til å behandle depresjon)
  • antipsykotika
  • opioider for alvorlig smertelindring
  • legemidler til behandling av smerte og / eller betennelse (også kjent som NSAIDs)
  • legemidler som etterligner eller forsterker effekten av vasopressin som desmopressin (brukes til å behandle økt tørste og vannlating), terlipressin (brukes til å behandle blødninger i spiserøret) og oksytocin (brukes til å sette i gang fødsel)
Andre legemidler som øker risikoen for hyponatremi omfatter også diuretika (vanndrivende tabletter) generelt og antiepileptika som okskarbazepin.
Graviditet, amming og fertilitet
Rådfør deg med lege eller sykepleier før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid. Det er trygt å bruke glukose når doseringsanbefalingene følges.
Dette legemidlet skal administreres med særlig forsiktighet til gravide kvinner under fødsel. Dette gjelder spesielt dersom det gis i kombinasjon med oksytocin (et hormon som kan gis for å sette i gang fødsel og for å kontrollere blødning), på grunn av risikoen for hyponatremi.
Kjøring og bruk av maskiner
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek.
Glukose påvirker ikke evnen til å kjøre eller bruke maskiner.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker Glucos Fresenius Kabi 500 mg/ml
Glukose vil bli gitt til deg av en lege eller sykepleier. Du vil få det som et drypp inn i en blodåre (intravenøs infusjon) eller som en injeksjon under huden, avhengig av hvilken styrke glukoseoppløsningen har.
Legen vil bestemme riktig dose for deg og når og hvordan den skal gis. Legen vil ta hensyn til alderen din, din fysiske tilstand og hva slags annen behandling du får.
Før og under infusjonen, vil legen din overvåke væskemengden i kroppen din, syrenivået i blod og urin og mengden av elektrolytter (spesielt natrium) i blodet ditt (hovedsakelig hos pasienter med høye nivåer av hormonet vasopressin, eller som tar andre legemidler som øker effekten av vasopressin).
Dersom du tar for mye av Glucos Fresenius Kabi 500 mg/ml
Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00) hvis du har fått i deg for mye legemiddel eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved et uhell. For andre spørsmål om legemidlet, kontakt lege eller apotek.
Glukoseoppløsninger gis av helsepersonell, og det er derfor ikke sannsynlig at du får en for stor dose. Hvis du utilsiktet får en for stor dose, vil behandlingen stoppes og du vil få behandling som avhenger av hva slags symptomer du har.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Dersom doseringsanbefalingene overskrides kan det oppstå osmotisk diurese (økt urinutskillelse), og dette kan føre til dehydrering.
Andre mulige bivirkninger:
Ikke kjent (hyppigheten kan ikke anslås ut fra tilgjengelige data)
  • Økt urinproduksjon (polyuri)
  • Høyt blodsukker (hyperglykemi), dehydrering og elektrolyttforstyrrelser, slik som lave nivåer kalium (hypokalemi), magnesium (hypomagnesemi) og fosfat (hypofosfatemi) i blodet
  • Bivirkninger som er knyttet til hvordan legemidlet gis, som omfatter økt kroppstemperatur, infeksjon på injeksjonsstedet, lokal smerte eller reaksjon, irritasjon av blodåren, betennelse i blodåren der oppløsningen gis (venetrombose eller flebitt), utilsiktet tilførsel av oppløsningen utenfor blodåren (ekstravasasjon som kan forårsake at vevet blir ødelagt) eller for mye væske i kroppen (hypervolemi) og væskeopphopning (ødem) forårsaket av overdosering.
  • Hodepine, kvalme, anfall, letargi (søvnlignende bevisstløshet) og oppkast. Dette kan skyldes lavt natriumnivå i blodet (hyponatremi). Lavt natriumnivå kan føre til hjerneskade og dødsfall som følge av hevelse (cerebralt ødem) (se også avsnittet "Advarsler og forholdsregler").
Høyt blodsukker (hyperglykemi), glukose i urinen (glukosuri) og væske i lungene (lungeødem) kan forekomme dersom løsningen administreres for raskt.
Helsepersonell kan overvåke deg mens du får behandling. Hvis noen av bivirkningene blir alvorlige vil lege eller sykepleier hjelpe deg. Rådfør deg med lege eller sykepleier dersom du bekymrer deg for bivirkningene.
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/bivirkninger-og-sikkerhet/meld-bivirkninger/bivirkningsmelding-for-pasienter. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Glucos Fresenius Kabi 500 mg/ml
Oppbevares ved høyst 25ºC. Skal ikke fryses.
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på posen og esken etter EXP. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
Bruk ikke dette legemidlet hvis du oppdager synlige partikler eller at beholderen er skadet.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan du skal kaste legemidler som du ikke lenger bruker. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Glucos Fresenius Kabi 500 mg/ml
  • Virkestoff er glukosemonohydrat.
  • Andre innholdsstoffer er konsentrert saltsyre og vann til injeksjonsvæsker.
Hvordan Glucos Fresenius Kabi 500 mg/ml ser ut og innholdet i pakningen:
Glucos Fresenius Kabi 500 mg/ml er en klar oppløsning, hyperton, fargeløs til svakt gulaktig, uten elektrolytter og synlige partikler og steril. Det fås i følgende beholdere og pakningsstørrelser:
Polypropylen basert inf. pose (Excel)
Pakningsstørrelser:
12 × 500 ml
Polypropylen basert inf. pose (Freeflex).
Pakningsstørrelser:
15 × 500 ml
20 × 500 ml
Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.
Innehaver av markedsføringstillatelsen og tilvirker
Fresenius Kabi Norge AS, NO-1753 Halden, Norge
Telefon: + 47 69 21 11 00
Fax: + 47 69 21 11 01
E-post: halden@fresenius-kabi.com
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 06.09.2018
 
Påfølgende informasjon er bare beregnet på helsepersonell:
Behovet for væske og energi avhenger av pasientens alder, kroppsvekt, metabolske status og kliniske tilstand. Behandlende lege bestemmer dosering og infusjonshastighet.
Hos voksne anbefales en maksimal infusjonshastighet på 0,25 g glukose/kg kroppsvekt/time med en maksimal daglig dose på 6 g glukose/kg kroppsvekt.
Hos barn anbefales en maksimal infusjonshastighet på 0,8-1,5 g glukose/kg kroppsvekt/time. Daglig tilførsel av glukose er vist i tabellen under.
Anbefalt parenteral glukosetilførsel for barn (g/kg kroppsvekt og dag)

Kroppsvekt
(kg)

Dag 1

Dag 2

Dag 3

Dag 4

< 3

10

14

16

18

3-10

8

12

14

16-18

10-15

6

8

10

12-14

15-20

4

6

8

10-12

20-30

4

6

8

< 12

> 30

3

5

8

< 10

Glukoseoppløsninger skal ikke gis via samme infusjonssett som blod, verken før, under eller etter administrering.
Blodglukose, elektrolytter og væskebalanse skal kontrolleres regelmessig. Overvåking av serumkalium, blodglukose og fosfat er spesielt viktig. Det er sett en sammenheng mellom parenteral ernæring med glukose og lave fosfatnivåer. Pasienter med hypofosfatemi bør få ytterligere tilførsel av fosfat.
Generelle råd
Det kan være nødvendig å kontrollere væskebalanse, serumglukose og –natrium, og andre elektrolytter før og under behandlingen. Dette gjelder særlig pasienter med risiko for hyponatremi, som pasienter med uhensiktsmessig høy sekresjon av antidiuretisk hormon (ADH) også kalt SIADH (syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion) og pasienter som samtidig behandles med vasopressin eller vasopressinanaloger. Overvåking av serumnatrium er særlig viktig for produkter med lavere natriumkonsentrasjon sammenlignet med serumnatriumkonsentrasjon. Etter infusjon av Glucos Fresenius Kabi 500 mg/ml, skjer en rask aktiv glukosetransport i kroppens celler. Denne tilstanden fremmer en effekt som kan betraktes som tilførsel av fritt vann og kan føre til alvorlig hyponatremi.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

adh (vasopressin, antidiuretisk hormon): Hormon som dannes i hypothalamus. Urinutskillelsen via nyrene reguleres av ADH. Mer ADH skilles ut når kroppen har behov for å spare vann.

alkoholabstinens: Abstinens som sees når en person reduserer eller kutter ut alkohol etter lengre perioder med stort alkoholinntak.

antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

diabetes insipidus: Diabetes insipidus er en sykdom der en kjertel i hjernen (hypofysen) ikke fungerer normalt. Dette kan bl.a. skyldes en svulst eller en hodeskade. Sykdommen gir sykelig stor urinmengde. Urinvolumet kan bli over 10 ganger større enn vanlig.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diurese: Urinutskillelse.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

glukoseoppløsning (dekstroseoppløsning): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

glukosuri (glykosuri, sukker i urinen): Sukker i urinen. Glukose finnes normalt i svært lav konsentrasjon i urinen, men konsentrasjonen øker kraftig ved visse sykdomstilstander som for eksempel diabetes mellitus og ved nyreskader.

hemofiltrering: Metode som brukes til å rense blodet når nyrene ikke selv er i stand til å gjøre det, for eksempel ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Pasientens blod føres gjennom et filter i et apparat der avfallsstoffer filtreres ut og fjernes fra blodet.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hypofosfatemi (fosfatmangel): Unormalt lavt nivå av fosfat i blodet. Kan blant annet gi svakhet og kramper, og kan sees ved flere ulike sykdomstilstander.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

høyt blodtrykk (hypertensjon): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

intravenøs (i.v., intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

opioid (opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

polyuri (økt diurese, økt urinmengde, økt urinproduksjon): Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.

sentralnervesystemet (cns): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

siadh (syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion, uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon): (SIADH: Syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion) Uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon: Tilstand der kroppen mister for mye salter og holder tilbake for mye vann via nyrene, pga. vedvarende forhøyet utskillelse av hormonet ADH. Det fins mange årsaker til dette, f.eks. ADH-produserende svulster, skader eller sykdommer i bestemte hjernestrukturer og i lungene, samt enkelte legemidler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

venetrombose (veneblodpropp, venøs trombose): Blodpropp i en vene.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.