Glucos Fresenius Kabi

Fresenius Kabi

Karbohydrater.

ATC-nr.: B05B A03

  

   Står ikke på WADAs dopingliste - Forbudt metode (utvid)

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 B05C X01
Glukose
 
Miljørisiko: Bruk av karbohydrater gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 12.07.2017) er utarbeidet av Fresenius Kabi.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 50 mg/ml: 1000 ml inneh.: Glukose (vannfri) 50 g, saltsyre og natriumhydroksid (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker. Energiinnh.: Ca. 840 kJ (ca. 200 kcal). pH ca. 4-5. Osmolalitet: Ca. 290 mosmol/kg vann. Isoton, pyrogenfri.


INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 100 mg/ml: 1000 ml inneh.: Glukose (vannfri) 100 g, saltsyre og natriumhydroksid (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker. Energiinnh.: Ca. 1680 kJ (ca. 400 kcal). pH ca. 4-5. Osmolalitet: Ca. 600 mosmol/kg vann. Hyperton, pyrogenfri.


INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 200 mg/ml: 1000 ml inneh.: Glukose (vannfri) 200 g, vann til injeksjonsvæsker. Energiinnh.: Ca. 3360 kJ (ca. 800 kcal). pH ca. 4. Osmolalitet: Ca. 1320 mosmol/kg vann. Hyperton, pyrogenfri.


INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 500 mg/ml: 1000 ml inneh.: Glukose (vannfri) 500 g, saltsyre (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker. Energiinnh.: Ca. 8400 kJ (ca. 2000 kcal). pH ca. 4. Osmolalitet: Ca. 4015 mosmol/kg vann. Hyperton, pyrogenfri.


Indikasjoner

50 mg/ml og 100 mg/ml: Karbohydratoppløsning til i.v. væskebehandling. Som del av parenteral ernæring. 200 mg/ml og 500 mg/ml: Konsentrerte glukoseoppløsninger til bruk som del av i.v. parenteral ernæring.

Dosering

Behovet for væske og energi avhenger av pasientens alder, kroppsvekt, metabolske status og kliniske tilstand. Behandlende lege bestemmer dosering og infusjonshastighet.
Voksne: Maks. infusjonshastighet på 0,25 g glukose/kg/time med en maks. daglig dose på 6 g glukose/kg.
Barn og ungdom: Hos barn anbefales en maks. infusjonshastighet på 0,8-1,5 g glukose/kg/time. Anbefalt parenteral daglig glukosetilførsel for barn (g/kg og dag):

Kroppsvekt (kg)

Dag 1

Dag 2

Dag 3

Dag 4

<3

10

14

16

18

3-10

8

12

14

16-18

10-15

6

8

10

12-14

15-20

4

6

8

10-12

20-30

4

6

8

<12

>30

3

5

8

<10

Tilberedning/Håndtering: Til engangsbruk. Det kan kun tilsettes legemidler der forlikelighet er dokumentert. Forlikelighet for forskjellige tilsettinger og oppbevaringstider for de ulike blandingene er tilgjengelig fra firma på forespørsel.
Administrering: Gis i.v. Det skal bekreftes at pasienten kan tolerere store væskevolum, dersom dette er nødvendig. Det kan være nødvendig å kontrollere væskebalanse, serumglukose og -natrium, og andre elektrolytter før og under behandlingen. Dette gjelder særlig pasienter med risiko for hyponatremi, som pasienter med SIADH og pasienter som samtidig behandles med vasopressin eller vasopressinanaloger. Overvåkning av serumnatrium er særlig viktig ved administrering av fysiologisk hypotone væsker. Glucos Fresenius Kabi kan etter administrering bli ekstremt hypoton pga. kroppens glukosemetabolisme. Pga. risiko for pseudoagglutinering skal ikke glukose infusjonsvæsker gis via samme infusjonssett som blod, hverken før, under eller etter administrering. Infusjonen skal ikke pågå lenger enn 24 timer. 50 mg/ml: Gis via en stor perifer eller sentral vene, eller, i helt spesielle tilfeller, s.c. i en kort periode inntil normal i.v. tilgang er oppnådd. 100 mg/ml: Gis i.v. via en stor perifer eller sentral vene. 200 mg/ml og 500 mg/ml: Gis i.v. via en sentral vene.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Ikke-kompensert diabetes mellitus, diabetisk koma. Annen kjent glukoseintoleranse (f.eks. metabolske stressituasjoner). Hyperosmolar koma. Hyperglykemi. Hypokalemi. Metabolsk acidose. Ubehandlet diabetes insipidus. Nedsatt nyrefunksjon uten mulighet til hemofiltrering eller dialyse. Intrakraniell eller interspinal blødning. Delirium tremens når pasienten allerede er dehydrert. Akutt sjokktilstand og kollaps. Akutt hjertesvikt. Lungeødem. Hyperhydrering. Hypoton dehydrering.

Forsiktighetsregler

Pasienter med væskeoverskudd, hypoton dehydrering, nedsatt hjerte-lungefunksjon eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon og/eller oliguri/anuri må overvåkes nøye under infusjon av store volumer. Glukosetoleransen kan være redusert ved nedsatt nyrefunksjon eller diabetes mellitus. Nøye overvåkning av glukosenivåer og elektrolytter er nødvendig, behovet for insulin og/eller kalium kan være endret. Tilførsel av karbohydrater kan utløse et tiamin (vitamin B1) mangelsyndrom hos alvorlig feilernærte pasienter. Det er særlig risiko hos pasienter som misbruker alkohol, som har anoreksi, som har fastet over lengre tid og hos gravide med hyperemesis gravidarum. Glukose kan gis med forsiktighet og under overvåkning til disse pasientene. Doseringen kan økes så snart pasientens forbruk av glukose øker. Parenteral administrering av tiamin bør vurderes før og under administrering av glukose. Infusjon av glukose anbefales ikke etter et akutt, iskemisk slag, da det er vist at hyperglykemi kan forverre hjerneskaden og redusere tilhelingen. Infusjon av glukoseoppløsninger kan være kontraindisert de første 24 timene etter en hodeskade, og glukosekonsentrasjon i blodet må overvåkes nøye ved intrakranielle hypertensive episoder. Blodglukose, elektrolytter og væskebalanse skal kontrolleres regelmessig. Overvåkning av serumkalium, blodglukose og fosfat er spesielt viktig. Det er sett en sammenheng mellom parenteral ernæring med glukose og lave fosfatnivåer. Pasienter med hypofosfatemi bør få ytterligere tilførsel av fosfat. Overvåkning av serumkalium og blodglukose er spesielt viktig hvis Glucos Fresenius Kabi gis raskt eller i store volumer. Overvåkning av serumkalium er spesielt viktig hos pasienter som behandles med digoksin. I.v. administrert glukose kan forårsake elektrolyttforstyrrelser, og da særlig hypo- eller hyperosmotisk hyponatremi. Dette avhenger av løsningens tonisitet, infusjonsvolum og -hastighet, og pasientens underliggende kliniske tilstand og muligheten til å metabolisere glukose. Hyponatremi: Pasienter med økt utskillelse av vasopressin (f.eks. ved akutt sykdom, smerte, post-operativt stress, infeksjoner, brannskader, og CNS-sykdommer), pasienter med hjerte-, lever, og nyresykdommer og pasienter som får vasopressin eller vasopressinanaloger, er spesielt utsatt for akutt hyponatremi etter infusjon med hypoton væske. Akutt hyponatremi kan føre til akutt hyponatremisk encefalopati (hjerneødem), med symptomer som hodepine, kvalme, anfall, letargi og oppkast. Pasienter med hjerneødem er spesielt utsatt for alvorlig, irreversibel og livstruende hjerneskade. Barn, kvinner i fertil alder og pasienter med intrakranielle patologiske prosesser som forstyrrer autoregulering av hjernetrykket (f.eks. meningitt, intrakraniell blødning og hjernekontusjon) er spesielt utsatt for alvorlig og livstruende hjerneødem forårsaket av akutt hyponatremi.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se B05B A03
Legemidler som øker vasopressineffekten gir en økt risiko for sykehuservervet hyponatremi ved behandling med i.v. væske pga. redusert utskillelse av elektrolyttfritt vann via nyrene: -Legemidler som stimulerer utskillelse av vasopressin (f.eks. klorpropamid, klofibrat, karbamazepin, vinkristin, SSRI, 3,4-metylendioksy-N-metamfetamin, ifosfamid, antipsykotika, narkotika). -Legemidler som forsterker vasopressineffekten (f.eks. klorpropamid, NSAID, syklofosfamid). -Vasopressinanaloger (f.eks. desmopressin, oksytocin, vasopressin, terlipressin). Diuretika og antiepileptika slik som okskarbazepin øker også risikoen for hyponatremi.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Anses som sikkert når det brukes iht. anbefalingene. Særlig forsiktighet til gravide under fødsel, spesielt dersom det gis i kombinasjon med oksytocin, pga. risikoen for hyponatremi.

Bivirkninger

Administrering av alle parenterale væsker, inkl. isotone oppløsninger, er alltid forbundet med en risiko for tromboflebitt. Faktorer som er ansett å bidra til forekomsten av tromboflebitt omfatter infusjonstid, oppløsningens pH og osmolalitet, blodårenes beskaffenhet og kanyletykkelsen. Dersom doseringsanbefalingene overskrides, kan osmotisk diurese oppstå og føre til dehydrering. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Tromboflebitt. Ukjent frekvens: Nyre/urinveier: Polyuri. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi og dehydrering pga. feil parenteral bruk og forstyrrelser i elektrolytt- og væskebalansen (hypokalemi, hypomagnesemi og hypofosfatemi), sykehuservervet hyponatremi (kan forårsake irreversibel hjerneskade og død pga. utvikling av akutt hyponatremisk encefalopati). Øvrige: Bivirkninger relatert til administreringsteknikk, inkl. febril respons, infeksjon på injeksjonsstedet, lokal smerte eller reaksjon, venøs irritasjon, venetrombose eller flebitt på injeksjonsstedet, ekstravasasjon eller hypervolemi, ødem pga. overdosering. Ekstravaskulære avleiringer kan gi vevsnekrose. Generelt: Hyperglykemi, glukosuri og lungeødem kan oppstå hvis løsningen administreres for raskt.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Tolerabilitet for glukose avhenger av pasientens kliniske tilstand og bør bestemmes av behandlende lege. Hyperglykemi og glukosuri kan oppstå pga. høy infusjonshastighet (>25 g/kg/time hos voksne) eller nedsatt metabolisme. Overdosering kan føre til væskeoverskudd, elektrolyttforstyrrelser, syre-baseforstyrrelser, osmotisk diurese og glykosuri. Dette kan føre til osmotisk diurese og dehydrering, hyperglykemi og serumhyperosmolaritet, som igjen kan føre til hyperglykemisk eller hyperosmolart koma. Ved overdosering bør behandlingen avbrytes eller dosen reduseres. Det kan være nødvendig å gi elektrolytter, diuretika og/eller insulin.

Egenskaper

Klassifisering: Isoton (50 mg/ml) og hypertone (100 mg/ml, 200 mg/ml og 500 mg/ml) elektrolyttfrie glukoseoppløsninger.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C. Skal ikke fryses. Av mikrobiologiske årsaker skal preparatet brukes umiddelbart etter anbrudd. Dersom det ikke brukes umiddelbart, er brukeren ansvarlig for oppbevaringstid og -forhold før bruk og bør vanligvis ikke være lenger enn 24 timer ved 2-8°C, med mindre rekonstituering/fortynning er foretatt under kontrollerte og validerte aseptiske forhold.

Sist endret: 10.12.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

06.09.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Glucos Fresenius Kabi, INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
50 mg/ml50 × 100 ml (pose)
067001
-
-
625,90CSPC_ICON
30 × 250 ml (pose)
374251
-
-
409,20CSPC_ICON
20 × 500 ml (pose)
164256
-
-
287,40CSPC_ICON
10 × 1000 ml (pose)
042396
Blå resept
-
182,90CSPC_ICON

Glucos Fresenius Kabi, INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
100 mg/ml20 × 500 ml (pose)
165859
-
-
360,10CSPC_ICON
10 × 1000 ml (pose)
042305
-
-
222,40CSPC_ICON

Glucos Fresenius Kabi, INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
200 mg/ml20 × 500 ml (pose)
530828
-
-
491,40CSPC_ICON

Glucos Fresenius Kabi, INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
500 mg/ml20 × 500 ml (pose)
469480
-
-
509,30CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

anuri (manglende urinutskillelse): Opphørt eller nesten opphørt urinutskillelse (mindre enn 100 ml/dag). Kan oppstå etter en alvorlig akutt nyreskade eller ved nyresykdom.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

diabetes insipidus: Diabetes insipidus er en sykdom der en kjertel i hjernen (hypofysen) ikke fungerer normalt. Dette kan bl.a. skyldes en svulst eller en hodeskade. Sykdommen gir sykelig stor urinmengde. Urinvolumet kan bli over 10 ganger større enn vanlig.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diurese: Urinutskillelse.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

elektrolyttforstyrrelse (elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

glukoseoppløsning (dekstroseoppløsning): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

glukosuri (glykosuri, sukker i urinen): Sukker i urinen. Glukose finnes normalt i svært lav konsentrasjon i urinen, men konsentrasjonen øker kraftig ved visse sykdomstilstander som for eksempel diabetes mellitus og ved nyreskader.

hemofiltrering: Metode som brukes til å rense blodet når nyrene ikke selv er i stand til å gjøre det, for eksempel ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Pasientens blod føres gjennom et filter i et apparat der avfallsstoffer filtreres ut og fjernes fra blodet.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hypofosfatemi (fosfatmangel): Unormalt lavt nivå av fosfat i blodet. Kan blant annet gi svakhet og kramper, og kan sees ved flere ulike sykdomstilstander.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

oliguri (lav diurese): Redusert produksjon av urin. For voksne defineres oliguri som urinmengde <500 ml/døgn.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

polyuri (økt diurese, økt urinmengde, økt urinproduksjon): Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

siadh (syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion, uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon): (SIADH: Syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion) Uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon: Tilstand der kroppen mister for mye salter og holder tilbake for mye vann via nyrene, pga. vedvarende forhøyet utskillelse av hormonet ADH. Det fins mange årsaker til dette, f.eks. ADH-produserende svulster, skader eller sykdommer i bestemte hjernestrukturer og i lungene, samt enkelte legemidler.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vasopressin (adh, antidiuretisk hormon): Hormon som dannes i hypothalamus. Urinutskillelsen via nyrene reguleres av ADH. Mer ADH skilles ut når kroppen har behov for å spare vann.

venetrombose (veneblodpropp, venøs trombose): Blodpropp i en vene.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.