Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til pasienten

Glucos Baxter Viaflo 50 mg/ml infusjonsvæske, oppløsning

glukose

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller sykepleier.
  • Kontakt lege eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se pkt. 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Glucos Baxter Viaflo er, og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du blir gitt Glucos Baxter Viaflo
  3. Hvordan du vil bli gitt Glucos Baxter Viaflo
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Glucos Baxter Viaflo
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Glucos Baxter Viaflo er, og hva det brukes mot
Glucos Baxter Viaflo infusjonsvæske er en oppløsning av sukker (glukose) i vann. Glukose er en av kroppens energikilder. Denne infusjonsvæsken gir 200 kilokalorier per liter.
Glucos Baxter Viaflo brukes:
  • som en kilde til væske og sukker (karbohydrat)
  • som fortynnings- eller oppløsningsvæske for andre legemidler som kan gis som infusjon
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du blir gitt Glucos Baxter Viaflo
Du må IKKE få Glucos Baxter Viaflo hvis du lider av noen av de følgende tilstandene:
  • diabetes som ikke er tilstrekkelig behandlet, slik at du har unormalt høye blodsukkernivåer (ukompensert sukkersyke).
  • tilfeller av glukoseintoleranse, for eksempel:
    • når kroppens stoffskifte ikke fungerer korrekt, f.eks på grunn av alvorlig sykdom (metabolsk stress).
    • hyperosmolær koma (bevisstløshet). Dette er en type koma som kan oppstå dersom du har diabetes og ikke får nok medisin.
    • et unormalt høyt nivå av sukker i blodet (hyperglykemi).
    • et unormalt høyt nivå av laktat i blodet (hyperlaktatemi).
    • intoleranse (overfølsomhet) for glukose. Dette kan forekomme hos pasienter med allergi mot mais.
Hvis et annet legemiddel tilsettes infusjonsvæsken din må du alltid lese pakningsvedlegget til det legemidlet. Slik kan du sjekke om det legemidlet er trygt for deg å bruke.
Advarsler og forsiktighetsregler
Si ifra til legen din dersom du har eller har hatt noen av de følgende medisinske tilstander:
  • for mye vann i kroppen (vannintoksikasjon).
  • hvis du har diabetes eller har høye nivåer av sukker i blodet (hyperglykemi).
  • hvis nyrene ikke fungerer så bra som normalt.
  • hvis du har sepsis, traume eller sjokk.
  • lave nivåer av elektrolytter (natrium, kalium, fosfor, magnesium) i blodet.
  • hodeskade i løpet av de siste 24 timene.
  • hvis du nylig har hatt slag (akutt, iskemisk slag). Høye nivåer av blodsukker kan forverre effektene av slaget og påvirke rekonvalesensen.
  • hvis du har forstyrrelser i stoffskiftet som skyldes sult eller en diett som ikke gir riktig mengde av de nødvendige næringsstoffene (underernæring).
  • dersom du har lave nivåer av tiamin (vitamin B1) i kroppen din. Dette kan skje hvis du lider av kronisk alkoholisme.
  • allergi mot mais (Glucos Baxter Viaflo inneholder sukker som er utvunnet fra mais).
  • dersom du har en tilstand som kan lede til økte nivåer av vasopressin, et hormon som regulerer væskemengden i kroppen din. Du kan ha for mye vasopressin i kroppen din på grunn av f.eks.:
    • du har hatt en plutselig og alvorlig sykdom
    • du har smerter
    • du har hatt en operasjon
    • du har infeksjoner, brannskader eller hjernesykdom
    • du har sykdommer forbundet med hjerte, leveren, nyrene eller sentralnervesystemet ditt
    • du tar visse legemidler (se avsnittet «Andre legemidler og Glucos Baxter Viaflo» nedenfor).
      Dette kan øke risikoen for lave natriumnivåer i blodet ditt, og medføre hodepine, kvalme, anfall, slapphet, koma, hevelse i hjernen og død. Hjernehevelse øker risikoen for død og hjerneskade. Personer som har høyere risiko for hjernehevelse er:
    • barn
    • kvinner (spesielt kvinner i fertil alder)
    • personer som har problemer med væskemengden i hjernen sin, f.eks. som følge av hjernehinnebetennelse, blødning i hodeskallen eller hjerneskade
Når du får denne infusjonen vil legen din ta blod- og urinprøver for å overvåke:
  • mengden elektrolytter, som for eksempel kalium, i blodet ditt (dine plasmaelektrolytter).
  • mengden sukker (glukose).
  • mengden av væske i kroppen (væskebalansen).
  • surhetsgraden i blod og urin (endringer i syre-base-balanse).
Siden Glucos Baxter Viaflo inneholder sukker (glukose), kan det gi et høyt nivå av sukker i blodet (hyperglykemi). Dersom dette skjer kan legen din:
  • justere infusjonshastigheten.
  • gi insulin for å redusere blodsukkernivåene.
  • hvis nødvendig, gi ekstra kalium.
Glucos Baxter Viaflo må ikke gis gjennom samme nål som en blodoverføring. Dette kan skade de røde blodcellene eller føre til at de klumper seg sammen.
Legen din vil ta hensyn til om du får parenteral ernæring (ernæring gitt som infusjon inn i en vene).
Ved langvarig behandling med Glucos Baxter Viaflo kan det være at du må få ekstra ernæring.
Barn
Vær spesielt forsiktig når Glucos Baxter Viaflo skal gis til barn.
Til barn må Glucos Baxter Viaflo gis av en lege eller sykepleier. Mengden som gis må avgjøres av en lege spesialisert i barnepleie, og vil være avhengig av barnets alder, vekt og tilstand. Dersom Glucos Baxter Viaflo blir brukt til å gi eller fortynne et annet legemiddel, eller hvis andre legemidler blir gitt på samme tid, kan dette også påvirke dosen.
Når denne infusjonen gis til barn, vil barnets lege ta blod- og urinprøver for å overvåke:
mengden elektrolytter, slik som kalium, i blodet (plasmaelektrolytter).
Nyfødte - spesielt de som er født for tidlig og med lav fødselsvekt - har økt risiko for åutvikle for lavt eller for høyt sukkernivå i blodet (hypo-eller hyperglykemi). De behøver derfor tett oppfølging under behandling med intravenøse glukoseoppløsninger, for å sikre tilstrekkelig kontroll av sukkernivåene; dette for å unngå potensielle langtidsbivirkninger. Lavt sukkernivå hos nyfødte kan føre til langvarige krampeanfall, koma og hjerneskade. Høye sukkernivåer har vært forbundet med blødning i hjernen, sen debut av bakteriell- og soppinfeksjon, skade på øyet (prematuritetsretinopati), infeksjoner i fordøyelsessystemet (nekrotiserende enterokolitt), lungeproblemer (bronkopulmonal dysplasi), forlenget sykehusinnleggelse og død.
Ved administrasjon til en nyfødt baby kan posen med oppløsning være koblet til en infusjonspumpe som tillater nøyaktig leveranse av ønsket mengde oppløsning i et definert tidsintervall. Lege eller sykepleier vil overvåke enheten for å sikre en trygg administrasjon.
Barn (inkludert nyfødte og eldre barn) som får Glucos Baxter Viaflo har høyere risiko for å utvikle et lavt natriumnivå i blodet (hypoosmotisk hyponatremi) samt en tilstand som påvirker hjernen på grunn av lave plasmanivåer av natrium (hyponatremisk encefalopati).
Andre legemidler og Glucos Baxter Viaflo:
Si ifra til legen din eller sykepleier dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler.
Glucos Baxter Viaflo og andre legemidler som gis samtidig, kan påvirke hverandre.
Glucose Baxter Viaflo skal ikke tas sammen med visse hormoner (katekolaminer), inkludert adrenalin eller steroider ettersom de kan øke sukkernivået i blodet ditt.
Noen legemidler påvirker hormonet vasopressin. Disse inkluderer:
  • antidiabetisk legemiddel (klorpropamid)
  • kolesterollegemiddel (klofibrat)
  • noen kreftlegemidler (vinkristin, ifosfamid, syklofosfamid)
  • selektive serotoninreopptakshemmere (til behandling av depresjon)
  • antipsykotika eller sterke smertestillende legemidler (opioider)
  • legemidler mot smerte og/eller betennelse (også kjent som NSAIDs)
  • legemidler som etterligner eller styrker effektene av vasopressin, slik som desmopressin (til behandling av økt tørste og vannlating), terlipressin (til behandling av blødning i spiserøret) og oksytocin (til igangsetting av fødsel)
  • legemidler mot epilepsi (karbamazepin og okskarbazepin)
  • diuretika (vanndrivende tabletter).
Inntak av Glucos Baxter Viaflo sammen med mat og drikke:
Du bør spørre legen din om hva du kan spise eller drikke.
Graviditet, amming og fertilitet:
Rådfør deg med lege eller sykepleier før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
Graviditet:
Glucos Baxter Viaflo kan brukes under graviditet. Det bør imidlertid utvises forsiktighet når glukoseoppløsning brukes under fødselen.
Fertilitet:
Det foreligger ikke tilstrekkelige data på effekten av Glucos Baxter Viaflo på fertilitet. Ingen effekt på fruktbarheten er imidlertid forventet.
Amming
Det foreligger ikke tilstrekkelige data ved bruk av Glucos Baxter Viaflo under amming. Det forventes imidlertid ingen effekt på amming. Glucos Baxter Viaflo kan brukes under amming.
Dersom et annet legemiddel tilsettes denne infusjonsvæsken under graviditet eller amming, bør du imidlertid:
  • rådføre deg med legen din
  • lese pakningsvedlegget til legemidlet som skal tilsettes
Kjøring og bruk av maskiner:
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek.
Rådfør deg med lege eller sykepleier før du kjører bil eller bruker maskiner.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du vil bli gitt Glucos Baxter Viaflo
Du vil bli gitt Glucos Baxter Viaflo infusjonsvæske av en lege eller sykepleier. Legen din vil bestemme hvor mye du trenger og hvor ofte du vil få det. Dette vil avhenge av din alder, vekt, tilstand, hensikten med behandlingen og hvorvidt infusjonen blir brukt til å administrere eller fortynne et annet legemiddel. Mengden du blir gitt kan også være påvirket av andre behandlinger du får.
Du skal IKKE få Glucos Baxter Viaflo dersom det finnes partikler i oppløsningen eller dersom pakningen er skadet på noen måte.
Glucos Baxter Viaflo vil vanligvis bli gitt til deg gjennom en plastslange koblet til en nål og inn i en vene. Vanligvis brukes det en vene i armen din for å gi deg infusjonen. Legen kan imidlertid bruke en annen metode for å gi deg legemidlet.
Glucos Baxter Viaflo bør infunderes sakte for å forhindre at du produserer for mye urin (osmotisk diurese).
Før og under infusjonen vil legen din overvåke:
  • mengden av væske i kroppen
  • surhetsgraden i blod og urin
  • mengden elektrolytter i kroppen (spesielt natrium, hos pasienter med høye nivåer av hormonet vasopressin eller som tar andre legemidler som øker effekten av vasopressin).
All ubrukt oppløsning skal kastes. Du skal IKKE bli gitt en infusjon med Glucos Baxter Viaflo fra en pose som er delvis brukt.
Dersom du tar for mye av Glucos Baxter Viaflo:
Dersom du får for mye Glucos Baxter Viaflo (overinfusjon) eller det blir gitt for raskt, kan det føre til følgende symptomer:
  • oppsamling av væske i vev som forårsaker hevelser (ødem) eller vannintoksikasjon med unormalt lave nivåer av natrium i blodet (hyponatremi).
  • økt urinproduksjon (osmotisk diurese).
  • blodet blir for konsentrert (hyperosmolaritet).
  • tap av vann fra kroppen (dehydrering).
  • høyt blodsukkernivå (hyperglykemi).
  • sukker i urinen (hyperglukosuri).
Dersom du utvikler noen av disse symtomene må du informere legen din umiddelbart. Infusjonen din vil bli stoppet eller redusert. Insulin bør administreres og du vil få behandling avhengig av symptomene.
Dersom et legemiddel har blitt tilsatt til din Glucos Baxter Viaflo infusjonsvæske før en overinfusjon oppstår, kan det legemidlet også gi symptomer. Du bør lese pakningsvedlegget til det tilsatte legemidlet for en oversikt over mulige symptomer.
Avbryte behandlingen med Glucos Baxter Viaflo:
Legen din vil avgjøre når infusjonen skal stoppes.
Snakk med legen din eller sykepleier dersom du har noen ytterligere spørsmål om bruken av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Bivirkningene kan inkludere:
  • overfølsomhetsreaksjoner, inkludert en alvorlig allergisk reaksjon som kalles anafylakse (potensiell manifestasjon hos pasienter med allergi mot mais).endringer i mengden elektrolytter (elektrolyttforstyrrelser) i blodet.
  • unormalt høyt nivå av sukker i blodet (hyperglykemi).
  • tap av vann fra kroppen (dehydrering).
  • overskudd av væske i blodkar (hypervolemi).
  • rikelig mengde urin (polyuri).
  • lave nivåer av natrium i blodet som kan oppstå under sykehusinnleggelse (nosokomial hyponatremi) og relaterte nevrologiske sykdommer (akutt hyponatremisk encefalopati). Hyponatremi kan lede til irreversibel hjerneskade og død på grunn av hjerneødem/hevelse (se også avsnitt 2 «Advarsler og forsiktighetsregler»)
  • reaksjoner som skyldes administrasjonsteknikken:
  • reaksjon på infusjonsstedet:
    • irritasjon i venen der oppløsningen infunderes. Dette kan forårsake rødhet, smerte eller brennende følelse og hevelse langs venen der oppløsningen er infundert.
    • Lokal smerte eller reaksjon (rødhet eller hevelse på infusjonsstedet).feber,febril respons (pyreksi).
    • infeksjon på infusjonsstedet.
    • utsivning av infusjonsvæske til vev rundt venen (ekstravasasjon). Dette kan skade vevet og forårsake arrdannelse.
    • dannelse av en blodpropp (venøs trombose) på infusjonsstedet, som forårsaker smerte, hevelse eller rødhet i området der blodproppen er.
Dersom et legemiddel har blitt tilsatt infusjonsvæsken, kan det tilsatte legemidlet også forårsake bivirkninger. Disse bivirkningene vil avhenge av hvilket legemiddel som er blitt tilsatt. Du bør lese pakningsvedlegget til det tilsatte legemidlet for en oversikt over mulige symptomer.
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/pasientmelding. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Glucos Baxter Viaflo
Oppbevares utilgjengelig for barn.
50 ml og 100 ml poser: Oppbevares ved høyst 30ºC.
250 ml, 500 ml og 1000 ml: Disse posestørrelsene krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser.
Glucos Baxter Viaflo skal IKKE gis til deg etter utløpsdatoen som er angitt på posen etter Utl.dato. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i måneden.
Du skal ikke få Glucos Baxter Viaflo dersom det finnes partikler i oppløsningen eller dersom pakningen er skadet på noen måte.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Glucos Baxter Viaflo:
  • Virkestoffet er sukker (glukose): 50 g per liter
Det eneste hjelpestoffet er vann til injeksjonsvæsker.
Hvordan Glucos Baxter Viaflo ser ut og innholdet i pakningen:
Glucos Baxter Viaflo er en klar oppløsning, uten synlige partikler. Den leveres i poser av polyolefin/polyamid plast (Viaflo). Hver pose er pakket i en forseglet, beskyttende ytterpose av plast.
Posestørrelsene er: 50 ml, 100 ml, 250 ml, 500 ml og 1000 ml.
Pakningsstørrelser:
  • 50 poser á 50ml pr kartong.
  • 75 poser á 50ml pr kartong.
  • 1 pose à 50ml
  • 50 poser á 100ml pr kartong.
  • 60 poser á 100 ml pr kartong.
  • 1 pose à 100ml
  • 30 poser á 250ml pr kartong.
  • 1 pose à 250ml
  • 20 poser á 500ml pr kartong.
  • 1 pose à 500ml
  • 10 poser á 1000ml pr kartong.
  • 1 pose à 1000ml
Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.
Innehaver av markedsføringstillatelsen og tilvirkere:Innehaver av markedsføringstillatelsen:
Baxter AS
Postboks 70 Nydalen
0409 Oslo
Tlf.: 22 58 48 00
Faks: 22 58 48 01
E-post: postkasse@baxter.com
Tilvirkere:
Baxter Healthcare Ltd
Caxton Way
Thetford Norfolk IP24 3SE
Storbritannia
Bieffe Medital S.A.
Ctra de Biescas, Senegüé
22666 Sabiñanigo (Huesca)
Spania
Baxter S.A.
Boulevard René Branquart, 80
7860 Lessines
Belgia
Baxter Healthcare S.A.
Moneen Road
Castlebar
County Mayo
Irland
Bieffe Medital S.p.A
Via Nuova Provinciale
23034 Grosotto (SO)
Italia
Baxter Manufacturing Sp. z.o.o.
42 B Wojciechowska Str.
20-704 Lublin
Polen
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 20.03.2019
 
Påfølgende informasjon er bare beregnet på helsepersonell:Håndtering og tilberedning
Parenterale legemidler skal inspiseres visuelt for partikler og misfarging før administrasjon, når oppløsning og beholder tillater det. Må bare brukes dersom oppløsningen er klar, uten synlige partikler og dersom posen er uten skader. Administreres umiddelbart etter at infusjonssettet er tilkoblet.
Ikke ta av ytterposen før posen er klar til bruk.
Den indre posen opprettholder produktets sterilitet.
Infusjonsposer av plast må ikke seriekobles. Slik bruk kan føre til luftemboli fordi residualluft kan bli trukket fra den første posen, før administrasjonen av væske fra den andre posen er ferdig.
Bruk av overtrykk for å øke infusjonshastigheten på intravenøse oppløsninger i fleksible plastbeholdere kan resultere i luftemboli dersom beholderen ikke er fullstendig tømt for luft før administrering.
Bruk av intravenøst administrasjonssett med lufting og med åpen luftventil, kan resultere i luftemboli. Intravenøse administrasjonssett med lufting og med luftventil i åpen posisjon, bør ikke brukes med fleksible plastbeholdere.
Oppløsningen må administreres med sterilt utstyr og ved bruk av aseptisk teknikk. Utstyret må fylles med væsken/tømmes for luft (primes) for å forhindre at luft kommer inn i systemet.
Elektrolyttilskudd kan være indisert i henhold til pasientens kliniske behov.
Tilsetninger kan gjøres før infusjon eller under infusjon gjennom den forseglbare injeksjonsporten.
Kontroller den endelige osmolariteten før parenteral administrasjon når det benyttes tilsetninger. Grundig og forsiktig aseptisk blanding av enhver tilsetning er påkrevet. Oppløsninger som inneholder tilsetninger skal brukes umiddelbart og de skal ikke oppbevares for senere bruk.
Tilsetning av andre legemidler eller bruk av feil administrasjonsteknikk kan forårsake febrile reaksjoner på grunn av muligheten for tilførsel av pyrogener. Dersom bivirkninger skulle forekomme, må infusjonen avbrytes umiddelbart.
For å unngå potensielt dødelig overinfusjon av intravenøse væsker til den nyfødte, må det gis spesielloppmerksomhet til administrasjonsmåten. Ved bruk av en sprøytepumpe for å administrere intravenøse væsker eller legemidler til nyfødte, må væskeposen ikke etterlates tilkoblet sprøyten.
Ved bruk av en infusjonspumpe må alle klemmer på det intravenøse administrasjonssettet være lukket før administrasjonssettet fjernes fra pumpen, eller slår av pumpen. Dette er nødvendig uavhengig hvorvidt administrasjonssettet har en anti-friflyt enhet.Den intravenøse infusjonsenheten og administrasjonsutstyret må jevnlig overvåkes.
Kastes etter én gangs bruk.
Kast eventuelle ubrukte rester.
Ikke koble til delvis brukte poser.
Ikke oppbevar oppløsninger som inneholder tilsetninger.
Aseptisk teknikk må brukes, når tilsetninger tilføres Glucose Baxter Viaflo.
Bland oppløsning grundig når tilsetninger har blitt tilført.
1. Åpning:
a. Ta Viaflo-posen ut av ytterposen umiddelbart før den skal brukes.
b. Kontroller at det ikke er små lekkasjer ved å klemme godt på den indre posen. Dersom det oppdages lekkasjer, må oppløsningen kastes fordi det er mulig at produktet ikke lenger er sterilt.
c. Kontroller at oppløsningen er klar og uten partikler. Dersom oppløsningen ikke er klar eller dersom den inneholder partikler skal den kastes.
2. Tilberedning før bruk:
Bruk sterilt utstyr ved tilberedning og under administrasjon.
a. Heng opp posen ved hjelp av opphengsanordningen.
b. Fjern plastbeskyttelsen fra infusjonsporten i bunnen av posen.
  • ta tak i den lille vingen ved halsen til infusjonsporten med en hånd,
  • ta tak i den store vingen på beskyttelseshetten med den andre hånden og vri,
  • beskyttelseshetten vil løsne.
c. Bruk en aseptisk metode for å klargjøre infusjonen.
d. Koble til administrasjonssett. Det henvises til fullstendige bruksanvisninger som medfølger settet for tilkobling, priming av settet og administrasjon av oppløsningen.
3. Teknikker for injeksjon av legemidler som skal tilsettes:
Advarsel: Tilsetninger kan være uforlikelige (se avsnitt 5 nedenfor, ”Uforlikelighet for tilsatte legemidler”)
For å tilsette legemidler før administrasjon
a. Desinfiser tilsetningsporten.
b. Bruk sprøyte med kanyletykkelse 19 til 22 G, punkter den forseglbare tilsetningsporten og injiser.
c. Bland oppløsningen og legemidlet godt. Når det benyttes legemidler med høy tetthet som for eksempel kaliumklorid, knips lett på portene mens de peker oppover og bland.
Forsiktig: Ikke oppbevar poser som inneholder tilsatte legemidler.
For å tilsette legemidler under administrasjon
a. Steng klemmen på settet.
b. Desinfiser tilsetningsporten.
c. Bruk sprøyte med kanyletykkelse 19 til 22 G, punkter den forseglbare tilsetningsporten og injiser.
d. Ta posen av infusjonsstativet og/eller snu den slik at portene peker oppover.
e. Fjern væske fra begge porter ved å knipse forsiktig mens posen er snudd opp-ned.
f. Bland oppløsningen og legemidlet godt.
g. Heng posen tilbake slik den skal være under bruk, åpne klemmen og fortsett administrasjonen.
4. Holdbarhet under bruk: Tilsetninger
Kjemisk og fysisk stabilitet til enhver tilsetning ved samme pH som Glucos Baxter Viaflo skal fastslås før bruk.
Fra et mikrobiologisk synspunkt skal det fortynnede produktet brukes umiddelbart med mindre fortynningen er foretatt under kontrollerte og validerte aseptiske forhold. Dersom det ikke brukes umiddelbart er oppbevaringstiden og betingelsene før bruk, brukerens ansvar.
5. Uforlikelighet for tilsatte legemidler:
Som for alle parenterale oppløsninger, må forlikeligheten for legemidler som skal tilsettes oppløsningen i Viaflo posen vurderes før tilberedning.
Det er legens ansvar å vurdere forlikeligheten til ethvert legemiddel som skal tilsettes Glucos Baxter Viaflo ved å sjekke eventuell fargeendring og/eller eventuelt bunnfall, uløselige komplekser eller krystaller. Preparatomtalen til legemidlet som skal tilsettes må følges.
Bekreft løselighet og stabilitet i vann ved samme pH som Glucos Baxter Viaflo, før tilsetning av et legemiddel.
Når et kompatibelt legemiddel er tilsatt Glucos Baxter Viaflo, må oppløsningen administreres umiddelbart.
Tilsetninger med kjent uforlikelighet skal ikke brukes.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

alkoholisme (alkoholavhengighet): Sykelig trang til alkohol. Kjennetegnes ved minst 3 av følgende faktorer: 1) Trangen til å innta alkohol vekkes lett. 2) Begrensning av inntaket er vanskelig. 3) Abstinenssymptomer. 4) Toleranseutvikling.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

diurese: Urinutskillelse.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

enterokolitt (tarmkatarr, tynn- og tykktarmsbetennelse): Betennelse både i tynn- og tykktarmen.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

glukoseoppløsning (dekstroseoppløsning): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

intravenøs (i.v., intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

opioid (opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

polyuri (økt diurese, økt urinmengde, økt urinproduksjon): Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.

sentralnervesystemet (cns): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

vasopressin (adh, antidiuretisk hormon): Hormon som dannes i hypothalamus. Urinutskillelsen via nyrene reguleres av ADH. Mer ADH skilles ut når kroppen har behov for å spare vann.

venøs trombose (venetrombose, veneblodpropp): Blodpropp i en vene.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.