Glucos Baxter Viaflo

Baxter

Karbohydrater.

ATC-nr.: B05B A03

  

   Står ikke på WADAs dopingliste - Forbudt metode (utvid)

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 B05C X01
Glukose
 
Miljørisiko: Bruk av karbohydrater gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 12.07.2017) er utarbeidet av Fresenius Kabi.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 50 mg/ml: 1 ml inneh.: Glukosemonohydrat 50 mg, vann til injeksjonsvæsker til 1 ml. Osmolaritet: Ca. 278 mosmol/liter. pH 3,5-6,5. Gir et kaloriinntak på 200 kcal/liter.


Indikasjoner

Behandling av karbohydratmangel og væskemangel. Som hjelpe- og oppløsningsmiddel for kompatible legemidler til parenteral administrering.

Dosering

Konsentrasjon og dose bestemmes av flere faktorer, inkl. pasientens alder, vekt og klinisk tilstand. Glukosekonsentrasjon i serum kan trenge nøye overvåkning. Væskebalanse, serumglukose og -natrium og andre elektrolytter bør overvåkes før og under behandling, særlig ved risiko for hyponatremi (som ved SIADH og ved samtidig behandling med vasopressin eller -analoger). Overvåkning av serumnatrium er særlig viktig ved administrering av fysiologisk hypotone væsker. Preparatet kan etter administrering bli ekstremt hypotont pga. kroppens glukosemetabolisme.
Anbefalt dose for behandling av karbohydrat- og væskemangel: Voksne: 500-3000 ml/24 timer. Barn:

0-10 kg:

100 ml/kg/24 timer

10-20 kg:

1000 ml + 50 ml/kg over 10 kg/24 timer

>20 kg:

1500 ml + 20 ml/kg over 20 kg/24 timer

Gjeldende for alle aldersgrupper: Infusjonshastigheten avhenger av pasientens tilstand, og skal ikke overskride pasientens glukose-oksidasjonskapasitet for å unngå hyperglykemi. Maks. dose varierer fra 5 mg/kg/minutt for voksne til 10-18 mg/kg/minutt for små og større barn, avhengig av alder og total kroppsmasse.
Som hjelpe-/oppløsningsmiddel: Anbefalt dose varierer fra 50-250 ml/dose av administrert legemiddel. Ved bruk som oppløsningsmiddel for andre legemidler, vil dose og infusjonshastighet prinsipielt bestemmes av tilsetningens egenskaper og doseregime. Pediatrisk populasjon: Infusjonshastighet og volum avhenger av pasientens alder, vekt, klinisk og metabolsk tilstand og samtidig pågående behandling, og skal bestemmes av lege med erfaring i i.v. væskebehandling hos barn.
Tilberedning/Håndtering: Bruk sterilt utstyr ved tilberedning og under bruk. Ikke ta av ytterposen før posen skal brukes. Den indre posen ivaretar preparatets sterilitet. Kjemisk og fysisk stabilitet av enhver tilsetning ved samme pH som preparatet, skal fastsettes før bruk. Bruk kun klar oppløsning uten synlige partikler. Posen skal være uten skader. Administreres umiddelbart etter tilkobling av infusjonssett. Infusjonsposer av plast skal ikke seriekobles pga. risiko for luftemboli, da residualluft kan trekkes fra den 1. posen før væskeinfusjon fra den 2. posen er ferdig. Bruk av overtrykk for å øke infusjonshastigheten på i.v. oppløsninger i fleksible plastbeholdere kan resultere i luftemboli hvis posen ikke er fullstendig tømt for luft før bruk. Bruk av ventilert i.v. administreringssett med åpen ventil kan resultere i luftemboli, og bør ikke brukes med fleksible plastbeholdere. Skal ikke gis samtidig med, før eller etter administrering av blod gjennom samme infusjonsutstyr, pga. mulighet for hemolyse og pseudoagglutinering. Instrukser for håndtering/tilsetninger, se pakningsvedlegg.
Administrering: Gis i.v. i perifer eller sentral vene. Infusjonsvæsken er isosmotisk. Administrering av hyperosmolære oppløsninger kan forårsake venøs irritasjon og flebitt.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for virkestoffet. Ukompensert diabetes eller kjente glukoseintoleranser (som metabolske stress-situasjoner), hyperosmolært koma, hyperglykemi, hyperlaktemi.

Forsiktighetsregler

I.v. glukoseinfusjoner er vanligvis isotone. I kroppen kan glukoseholdige væsker bli ekstremt fysiologisk hypotone pga. rask glukosemetabolisme. Fortynning og andre effekter på serumelektrolytter: Avhengig av oppløsningens tonisitet, infusjonsvolum og -hastighet, underliggende klinisk tilstand og evne til å metabolisere glukose, kan i.v. administrering av glukose føre til: Hyperosmolalitet, osmotisk diurese og dehydrering, hypoosmolalitet samt elektrolyttforstyrrelser som hypo- eller hyperosmotisk hyponatremi, hypokalemi, hypofosfatemi, hypomagnesemi, overhydrering/hypervolemi og f.eks. overbelastning, inkl. lungestuvning og ødem. Effektene er ikke bare et resultat av administrering av elektrolyttfri væske, men også av glukoseadministrering. Hyponatremi: Pasienter med økt vasopressinutskillelse (f.eks. ved akutt sykdom, smerte, post-operativt stress, infeksjoner, brannskader og CNS-sykdommer), pasienter med hjerte-, lever- og nyresykdom og pasienter som får vasopressin eller -analoger, er spesielt utsatt for akutt hyponatremi etter infusjon med hypoton væske. Akutt hyponatremi kan føre til akutt hyponatremisk encefalopati (hjerneødem), med symptomer som hodepine, kvalme, anfall, letargi og oppkast. Pasienter med hjerneødem er spesielt utsatt for alvorlig, irreversibel og livstruende hjerneskade. Barn, kvinner i fertil alder og pasienter med intrakranielle patologiske prosesser som forstyrrer autoregulering av hjernetrykket (f.eks. meningitt, intrakraniell blødning og hjernekontusjon) er spesielt utsatt for alvorlig og livstruende hjerneødem forårsaket av akutt hyponatremi. Klinisk evaluering og periodiske laboratorieprøver kan være nødvendig for å overvåke endringer i væskebalanse, elektrolyttkonsentrasjoner og syre-/basebalanse under langvarig parenteral behandling, eller når pasientens tilstand eller administreringshastigheten krever det. Spesiell forsiktighet bør utvises ved økt risiko for vann- og elektrolyttforstyrrelser som kan forverres av økt belastning av fritt vann, hyperglykemi eller mulig nødvendig insulinadministrering. Hyperglykemi: Rask tilførsel av glukoseoppløsninger kan gi vesentlig hyperglykemi og et hyperosmolært syndrom. Ved hyperglykemi bør infusjonshastigheten justeres og/eller insulin administreres. Hvis nødvendig, gi parenterale kaliumtilskudd. Gis med forsiktighet ved f.eks: Nedsatt glukosetoleranse (f.eks. ved diabetes mellitus, nyresvikt eller ved sepsis, traume eller sjokk), alvorlig feilernæring (fare for å utløse refeeding syndrom), tiaminmangel (f.eks. ved kronisk alkoholisme (risiko for alvorlig melkesyreacidose grunnet nedsatt oksidativ metabolisering av pyruvat)), ved iskemisk slag eller alvorlig traumatisk hjerneskade og hos nyfødte. Unngå infusjon i løpet av de første 24 timene etter hodeskade. Overvåk blodsukkeret nøye da tidlig hyperglykemi er assosiert med dårlige utfall ved alvorlig traumatisk hjerneskade. Effekter på insulinsekresjon: Langvarig i.v. administrering av glukose og assosiert hyperglykemi kan medføre redusert hastighet på glukosestimulert insulinsekresjon. Overfølsomhetsreaksjoner: Overfølsomhet/infusjonsreaksjoner, inkl. anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner, er sett med glukoseoppløsninger. Bør brukes med forsiktighet, om i det hele tatt, ved kjent allergi mot mais eller maisprodukter. Infusjonen stanses umiddelbart ved tegn/symptomer på overfølsomhetsreaksjon. Passende behandling iverksettes som klinisk indisert. Refeeding syndrom: Næringstilførsel ved alvorlig underernæring kan resultere i refeeding syndrom, som karakteriseres av forskyvning av kalium, fosfor og magnesium intracellulært da pasienten blir anabol. Tiaminmangel og væskeretensjon kan også utvikles. Nøye overvåkning og langsom økning av næringsstoffinntak samtidig som for høyt inntak unngås, kan forhindre disse komplikasjonene. Pediatrisk populasjon: Se Dosering (under Som hjelpe-/oppløsningsmiddel). Vær spesielt oppmerksom på administreringsmåten for å unngå potensielt dødelig overinfusjon av i.v. væsker hos nyfødte. Ved bruk av sprøytepumpe for å gi i.v. væsker eller legemidler til nyfødte, må væskeposen ikke forbli tilkoblet sprøyten. Ved bruk av infusjonspumpe må alle klemmer på det i.v. administreringssettet være lukket før settet fjernes fra pumpen, eller pumpen slås av. Dette er nødvendig uavhengig av hvorvidt settet har en antifriflyt-enhet. I.v. infusjonsenhet og administreringsutstyr må jevnlig overvåkes. Pediatriske glykemirelaterte problemer: Nyfødte, spesielt premature og de med lav fødselsvekt, har økt risiko for å utvikle hypo-/hyperglykemi. Tett oppfølging skal gis under behandling med i.v. glukoseoppløsninger for å sikre adekvat glykemisk kontroll, og for å unngå potensielle langtidsbivirkninger. Hypoglykemi hos nyfødte kan føre til langvarige krampeanfall, koma og hjerneskade. Hyperglykemi er forbundet med intraventrikulær blødning, sen debut av bakteriell- og soppinfeksjon, prematuritetsretinopati, nekrotiserende enterokolitt, bronkopulmonal dysplasi, forlenget innleggelse på sykehus og død. Pediatriske hyponatremirelaterte problemer: Barn (inkl. nyfødte og eldre barn) har økt risiko for å utvikle hypoosmotisk hyponatremi samt for å utvikle hyponatremisk encefalopati. Plasmaelektrolyttkonsentrasjoner bør overvåkes nøye. Rask korrigering av hypoosmotisk hyponatremi er potensielt farlig (risiko for alvorlige nevrologiske komplikasjoner). Dose, infusjonshastighet og behandlingsvarighet bør bestemmes av lege med erfaring i i.v. væskebehandling hos barn. Geriatrisk bruk: Ved valg av infusjonsoppløsning, volum og infusjonshastighet skal det tas hensyn til at eldre generelt har større sannsynlighet for å ha hjerte-, nyre- og leversykdom, samt andre sykdommer eller annen samtidig legemiddelbehandling. Blod: Se Tilberedning/Håndtering. Tilsetning av andre legemidler eller feil administreringsteknikk kan føre til feberreaksjoner pga. ev. tilførsel av pyrogener. Ved bivirkninger stoppes infusjonen umiddelbart. Risiko for luftemboli: Se Tilberedning/Håndtering.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se B05B A03
Ingen interaksjonsstudier er utført. Både de glykemiske effektene og virkningen på væske- og elektrolyttbalansen bør tas i betraktning ved bruk hos pasienter behandlet med andre stoffer som påvirker glykemisk kontroll eller væske- og/eller elektrolyttbalansen. Samtidig behandling med katekolaminer og steroider reduserer glukoseopptaket. Legemidler som øker vasopressineffekten: Bruk av legemidler som stimulerer vasopressinutskillelsen (f.eks. klorpropamid, klofibrat, karbamazepin, vinkristin, SSRI, 3,4-metylendioksy-N-metamfetamin, ifosfamid, antipsykotika, narkotika), legemidler som forsterker vasopressineffekten (f.eks. klorpropamid, NSAID, syklofosfamid) eller vasopressinanaloger (f.eks. desmopressin, oksytocin, terlipressin) gir økt risiko for sykehuservervet hyponatremi ved behandling med i.v. væske, da legemidlene gir økt vasopressineffekt og forårsaker redusert utskillelse av elektrolyttfritt vann via nyrene. Diuretika og antiepileptika (som okskarbazepin) øker risikoen for hyponatremi.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Intrapartal maternal i.v. glukoseinfusjon kan føre til insulinproduksjon hos foster, med tilknyttet risiko for føtal hyperglykemi og metabolsk acidose, samt rebound hypoglykemi hos den nyfødte. Kan brukes under graviditet. Forsiktighet bør utvises ved intrapartalt bruk. Skal brukes med særlig forsiktighet hos gravide under fødsel, særlig i kombinasjon med oksytocin, pga. risiko for hyponatremi.
Amming: Ingen forventet effekt. Kan brukes under amming.
Fertilitet: Ingen forventet effekt.

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
OrganklasseBivirkning
Generelle
Ukjent frekvensFeber1, frysninger1
Infeksjon og irritasjon på infusjonsstedet, f.eks. erytem, ekstravasasjon, lokal reaksjon, lokal smerte.
Hud
Ukjent frekvensUtslett
Immunsystemet
Ukjent frekvensAnafylaktisk reaksjon1, overfølsomhet1
Kar
Ukjent frekvensFlebitt, venetrombose
Nevrologiske
Ukjent frekvensHyponatremisk encefalopati2
Nyre/urinveier
Ukjent frekvensPolyuri
Stoffskifte/ernæring
Ukjent frekvensDehydrering, elektrolyttubalanse, hyperglykemi, hypervolemi, hypofosfatemi, hypokalemi, hypomagnesemi, sykehuservervet hyponatremi2
FrekvensBivirkning
Ukjent frekvens
GenerelleFeber1, frysninger1
Infeksjon og irritasjon på infusjonsstedet, f.eks. erytem, ekstravasasjon, lokal reaksjon, lokal smerte.
HudUtslett
ImmunsystemetAnafylaktisk reaksjon1, overfølsomhet1
KarFlebitt, venetrombose
NevrologiskeHyponatremisk encefalopati2
Nyre/urinveierPolyuri
Stoffskifte/ernæringDehydrering, elektrolyttubalanse, hyperglykemi, hypervolemi, hypofosfatemi, hypokalemi, hypomagnesemi, sykehuservervet hyponatremi2

1Potensiell manifestasjon hos personer med maisallergi.

2Kan gi irreversibel hjerneskade og død pga. utvikling av akutt hyponatremisk encefalopati.

Andre bivirkninger rapportert ved glukoseinjeksjon/-infusjon inkluderer hyponatremi, som kan være symptomatisk.
I tilfelle bivirkning(er) må infusjonen stoppes.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Langvarig administrering eller hurtig infusjon av store volumer, kan forårsake hyperosmolaritet og hyponatremi, dehydrering, hyperglykemi, hyperglykosuri, osmotisk diurese (pga. hyperglykemi), vannforgiftning og ødem. Alvorlig hyperglykemi og hyponatremi kan være dødelig. Ved mistanke om overdose, skal behandlingen stoppes umiddelbart.
Behandling: Symptomatisk og støttende, med adekvat overvåkning.

Egenskaper

Klassifisering: Isosmotisk glukoseoppløsning.

Oppbevaring og holdbarhet

50 og 100 ml: Oppbevares ved høyst 30°C. 250, 500 og 1000 ml: Ingen spesielle oppbevaringsbetingelser. Fra et mikrobiologisk synspunkt må det fortynnede produktet brukes umiddelbart med mindre fortynningen er gjort under kontrollerte og validerte aseptiske forhold. Ved tilsetning av kompatibelt legemiddel må oppløsningen brukes umiddelbart.

Sist endret: 14.06.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

20.03.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Glucos Baxter Viaflo, INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
50 mg/ml50 × 100 ml (plastpose m/overpose)
177176
Blå resept
-
581,20CSPC_ICON
30 × 250 ml (plastpose m/overpose)
058622
Blå resept
-
377,40CSPC_ICON
20 × 500 ml (plastpose m/overpose)
057335
Blå resept
-
277,80CSPC_ICON
10 × 1000 ml (plastpose m/overpose)
532983
Blå resept
-
169,70CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

alkoholisme (alkoholavhengighet): Sykelig trang til alkohol. Kjennetegnes ved minst 3 av følgende faktorer: 1) Trangen til å innta alkohol vekkes lett. 2) Begrensning av inntaket er vanskelig. 3) Abstinenssymptomer. 4) Toleranseutvikling.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diurese: Urinutskillelse.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

enterokolitt (tarmkatarr, tynn- og tykktarmsbetennelse): Betennelse både i tynn- og tykktarmen.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

glukoseoppløsning (dekstroseoppløsning): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hypofosfatemi (fosfatmangel): Unormalt lavt nivå av fosfat i blodet. Kan blant annet gi svakhet og kramper, og kan sees ved flere ulike sykdomstilstander.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

polyuri (økt diurese, økt urinmengde, økt urinproduksjon): Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

siadh (syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion, uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon): (SIADH: Syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion) Uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon: Tilstand der kroppen mister for mye salter og holder tilbake for mye vann via nyrene, pga. vedvarende forhøyet utskillelse av hormonet ADH. Det fins mange årsaker til dette, f.eks. ADH-produserende svulster, skader eller sykdommer i bestemte hjernestrukturer og i lungene, samt enkelte legemidler.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vasopressin (adh, antidiuretisk hormon): Hormon som dannes i hypothalamus. Urinutskillelsen via nyrene reguleres av ADH. Mer ADH skilles ut når kroppen har behov for å spare vann.

venetrombose (veneblodpropp, venøs trombose): Blodpropp i en vene.

væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.