Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Fevarin 100 mg filmdrasjerte tabletter

fluvoksaminmaleat

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller apotek.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Fevarin er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Fevarin
  3. Hvordan du bruker Fevarin
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Fevarin
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Fevarin er og hva det brukes mot
Vær oppmerksom på at legen kan ha foreskrevet legemidlet til en annen bruk og/eller med en annen dosering enn angitt i pakningsvedlegget. Følg alltid legens forskrivning som er angitt på apoteketiketten.
Fevarin tilhører en gruppe legemidler som kalles selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI). Fevarin inneholder et virkestoff som heter fluvoksamin. Dette er et antidepressivt virkestoff. Det brukes til behandling av depresjon (depressiv episode).
Fevarin kan også brukes til behandling av mennesker som har tvangslidelser (OCD).
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker Fevarin
Bruk ikke Fevarin:
  • dersom du er allergisk overfor fluvoksamin eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6).
  • dersom du bruker legemidler som kalles monoaminoksidase hemmere (MAO-hemmer) som noen ganger forskrives til behandling av depresjon eller angst, inkludert linezolid (et antibiotikum som også er en MAO-hemmer).
Behandling med fluvoksamin bør startes tidligst 2 uker etter at behandling med en irreversibel MAO-hemmer er avsluttet. Behandling med fluvoksamin kan imidlertid startes dagen etter avslutning av visse reversible MAO-hemmere. I unntakstilfeller kan linezolid (et antibiotikum MAO-hemmer) brukes samtidig med fluvoksamin, forutsatt at legen overvåker behandlingen din nøye.
Legen din vil informere deg om hvordan du skal begynne å ta Fevarin etter at du har sluttet å ta MAO-hemmeren.
  • dersom du bruker tizanidin, et muskelavslappende legemiddel.
  • dersom du ammer.
Hvis noe av ovennevnte gjelder deg, ikke ta Fevarin, og snakk med legen din.
Advarsler og forsiktighetsregler:
Rådfør deg med lege eller apotek før du bruker Fevarin dersom:
  • du nylig har hatt hjerteinfarkt
  • du er gravid, eller kan være gravid
  • du har epilepsi
  • du tidligere har hatt problemer med blødninger eller om du regelmessig bruker legemidler som øker risikoen for blødninger, for eksempel vanlige smertestillende
  • du har diabetes
  • du får elektrosjokkbehandling (ECT)
  • du har eller har hatt mani (en følelse av opprømthet eller overopphisselse)
  • du har lever- eller nyreproblemer
  • du har høyt trykk i øynene dine (glaukom, grønn stær)
  • du er under 18 år (se også avsnitt 3 Hvordan du bruker Fevarin).
Hvis noe av ovennevnte gjelder for deg, vil legen din avgjøre om det er trygt for deg å begynne å ta Fevarin.
Symptomer som rastløshet/uro, f.eks. vanskeligheter med å sitte eller stå stille (akatisi), kan iblant opptre eller øke i de første behandlingsukene med Fevarin, inntil den antidepressive effekten inntreffer. Hvis du opplever slike symptomer, skal du umiddelbart ta kontakt med legen din. En dosejustering kan hjelpe.
Selvmordstanker og forverring av din depresjon eller angstlidelse:
Dersom du er deprimert og/eller har angstlidelser, kan du noen ganger ha tanker om å skade deg selv eller begå selvmord. Disse tankene kan øke når du begynner å ta legemidler mot depresjon, fordi det tar tid før legemidler av denne typen begynner å virke. Vanligvis tar det ca. to uker, men noen ganger lengre tid, før medisinen virker.
Det er mer sannsynlig at du tenker på denne måten dersom:
  • du tidligere har hatt tanker om å begå selvmord eller skade deg selv.
  • du er en ung voksen. Informasjon fra studier viser en økt risiko for selvmordsrelatert adferd hos voksne under 25 år med psykiske sykdommer som behandles med antidepressiva.
Dersom du får tanker om å skade deg selv eller begå selvmord, må du kontakte legen din eller et sykehus øyeblikkelig.
Det kan være til hjelp for deg å fortelle en slektning eller en nær venn at du er deprimert eller lider av angst/uro. Be dem gjerne om å lese dette pakningsvedlegget. Du kan også be dem si ifra til deg dersom de opplever at din depresjon eller angst har blitt verre, eller om de er bekymret for endringer i væremåten din.
Ta umiddelbart kontakt med legen din dersom du har foruroligende tanker eller opplevelser.
Barn og ungdom under 18 år.
Barn og ungdom under 18 år bør ikke bruke dette legemidlet, med mindre de behandles for tvangslidelser (OCD). Dette er fordi Fevarin ikke brukes til å behandle depresjon hos personer under 18 år.
Pasienter under 18 år har økt risiko for bivirkninger som selvmordsforsøk, selvmordstanker og fiendtlighet, som for eksempel aggresjon, trass og sinne, når de tar denne typen legemidler. Dersom legen har forskrevet Fevarin til noen under 18 år og du ønsker å diskutere dette, så ta kontakt med legen. Du bør informere legen dersom noen av symptomene ovenfor utvikles eller forverres når pasienter under 18 år tar Fevarin.
Det er ikke kjent om behandling med Fevarin på lang sikt kan påvirke vekst, modning samt kognitiv- og adferdsmessig utvikling hos denne aldersgruppen.
Andre legemidler og Fevarin
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler. Dette gjelder også reseptfrie legemidler.
  • Du bør ikke begynne å bruke det plantebaserte legemidlet Johannesurt (prikkperikum, Hypericum perforatum) mens du behandles med Fevarin, da dette kan resultere i en økning av bivirkninger. Hvis du allerede tar Johannesurt når du starter med Fevarin, slutt da med Johannesurt og informer legen din om dette ved neste besøk.
  • Hvis du har tatt legemiddel mot depresjon eller angst i løpet av de siste to ukene, eller du lider av schizofreni, snakk med legen eller apoteket.
Legen din eller apoteket vil sjekke om du tar andre medisiner for å behandle depresjon eller lignende tilstander. Disse kan være:
  • benzodiazepiner
  • trisykliske antidepressiva
  • nevroleptika eller antipsykotika
  • litium
  • tryptofan
  • monoaminoksidasehemmere (MAO-hemmer) for eksempel moklobemid
  • selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) for eksempel citalopram.
Legen din vil informerer deg om hvorvidt det er trygt for deg å starte med Fevarin.
Du bør også informere legen din eller apoteket dersom du har tatt noen av legemidlene nevnt nedenfor:
  • aspirin (acetylsalisylsyre) eller aspirinliknende legemidler, brukes til å behandle smerter og betennelse (artritt)
  • ciklosporin, som brukes til å redusere aktiviteten i immunsystemet
  • metadon, som brukes til å behandle smerter og abstinenssymptomer
  • meksiletin, som brukes til behandling av uregelmessig hjerterytme
  • fenytoin eller karbamazepin, som brukes til behandling av epilepsi
  • propranolol, som brukes til behandling av høyt blodtrykk og hjertelidelser
  • ropinirol, som brukes ved Parkinsons sykdom
  • en ”triptan”, som brukes til behandling av migrene, slik som sumatriptan
  • terfenadin, som brukes til behandling av allergi. Fevarin bør ikke tas sammen med terfenadin
  • sildenafil, som brukes til behandling av erektil dysfunksjon
  • teofyllin, som brukes til behandling av astma og bronkitt
  • tramadol, et smertestillende legemiddel
  • klopidogrel, warfarin, nicoumalone eller andre legemidler som brukes for å forebygge blodpropp.
Hvis du bruker eller nylig har brukt noen av legemidlene i listen ovenfor og du ikke allerede har diskutert dette med legen din, gå tilbake til legen og spør hva du bør gjøre. Det er mulig at dosen din bør endres eller at du må få et annet legemiddel.
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker eller nylig har brukt andre legemidler, inkludert reseptfrie legemidler. Dette gjelder også urtemedisiner.
Inntak av Fevarin sammen med mat og drikke:
  • Ikke drikk alkohol hvis du tar Fevarin. Alkohol sammen med Fevarin vil gjøre deg søvnig og ustø.
  • Hvis du vanligvis drikker mye te, kaffe og brus som inneholder koffein, kan du få symptomer som skjelving i hendene, kvalme, rask puls (hjertebank), rastløshet og søvnproblemer (søvnløshet). Hvis du reduserer inntaket av koffein, kan disse symptomene forsvinne.
Graviditet, amming og fertilitet:
Rådfør deg med lege eller apotek før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
Graviditet
Det er begrenset erfaring med bruk av Fevarin under graviditet. Ikke ta Fevarin hvis du er gravid med mindre legen mener det er absolutt nødvendig. Dersom du bruker fluvoksamin og planlegger å bli gravid eller bli far til et barn, rådfør deg med legen din for å avklare om det er nødvendig eller tilrådelig å skifte til annen medisin.
Sørg for at jordmor og / eller lege vet at du tar Fevarin. Når legemidler som Fevarin tas under svangerskapet, særlig under de siste 3 månedene, kan dette øke risikoen for en alvorlig tilstand kalt vedvarende pulmonal hypertensjon hos den nyfødte (PPHN). Denne tilstanden gjør at barnet puster raskere og får en blålig hudfarge. Disse symptomene starter vanligvis i løpet av de første 24 timene etter at barnet er født. Hvis dette skjer med barnet ditt, må du kontakte jordmor og / eller lege umiddelbart.
Du bør ikke avbryte behandlingen med Fevarin brått. Dersom du tar Fevarin under de siste 3 månedene av svangerskapet, kan barnet i tillegg til pustevansker eller blålig hud ha andre symptomer etter fødselen, slik som søvnvansker, spisevansker, ha for høy eller lav kroppstemperatur, være syk, gråte mye, stiv eller slapp muskulatur, letargi (sløvhet), døsighet, skjelvinger, uro eller krampeanfall. Kontakt lege umiddelbart hvis barnet får noen av disse symptomene etter fødselen.
Amming
Fluvoksamin går over i morsmelk. Det er en risiko for påvirkning på barnet. Du bør derfor diskutere dette med legen din, og han / hun vil avgjøre om du bør slutte å amme eller stoppe behandlingen med Fevarin.
Fertilitet
Fluvoksamin har vist seg å redusere spermkvaliteten i dyrestudier. Teoretisk sett kan dette påvirke fruktbarheten, men innvirkning på menneskers fruktbarhet er ennå ikke påvist.
Kjøring og bruk av maskiner
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek.
Du kan kjøre og bruke maskiner mens du får denne behandlingen så fremt dette legemidlet ikke gjør deg døsig.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker FevarinHvor mye Fevarin skal du ta:
Bruk alltid dette legemidlet nøyaktig slik legen din har fortalt deg. Kontakt lege eller apotek hvis du er usikker.
Den vanlige startdosen for voksne (18 år eller eldre):Behandling av depresjon:
  • Vanlig startdose er 50 mg eller 100 mg daglig; tas om kvelden.
Behandling av tvangslidelse:
  • Vanlig startdose er 50 mg daglig, fortrinnsvis om kvelden.
Dersom du ikke føler deg bedre etter et par uker, snakk med legen din. Legen vil avgjøre om dosen bør økes gradvis.
Den høyeste anbefalte døgndose er 300 mg. Dersom legen forskriver en dose på mer enn 150 mg daglig, må du ikke ta alt på en gang. Spør legen om når du skal ta tablettene.
Vanlig dosering for barn og ungdom med tvangslidelse - OCD (8 år og eldre):
Start med 25 mg (en halv tablett) daglig, fortrinnsvis ved leggetid. Legen kan øke dosen hver 4.-7. dag med 25 mg av gangen til en effektiv dose er oppnådd. Høyeste døgndose er 200 mg.
Dersom legen forskriver en dose på mer enn 50 mg daglig, må du ikke ta alt på en gang. Spør legen om når du skal ta tablettene. Hvis dosen ikke blir delt i to like doser, bør den største dosen tas om kvelden.
Barn og ungdom under 18 år bør ikke bruke dette legemidlet til behandling av depresjon. Til barn og ungdom bør Fevarin kun forskrives til behandling av tvangslidelse (OCD).
Hvordan du skal ta Fevarin:
  • Svelg tablettene med vann. Ikke tygg dem.
Du kan dele tablettene i to hvis legen din har anbefalt deg det.
Hvor lang tid tar det før det virker?
Det kan ta litt tid før Fevarin begynner å virke. Noen pasienter merker ikke bedring før etter 2 til 3 ukers behandling.
Fortsett behandlingen til legen din sier du skal slutte. Selv om du begynner å føle deg bedre kan legen anbefale at du skal fortsette å ta Fevarin, i minst seks måneder, for å være sikker på at legemidlet har hatt full effekt.
Ikke avslutt behandlingen med Fevarin brått, da du kan få abstinenssymptomer som:
  • uro og angst
  • forvirring
  • diaré
  • søvnvansker/intense drømmer
  • svimmelhet
  • følelsesmessig ustabilitet
  • hodepine
  • irritabilitet
  • kvalme og / eller oppkast
  • hjertebank (raskere hjerteslag)
  • sensoriske forstyrrelser (for eksempel følelse av ”elektrisk sjokk” eller synsforstyrrelser)
  • svetting
  • skjelvinger
Når behandlingen med Fevarin skal avsluttes, vil legen din hjelpe deg med å redusere dosen gradvis over flere uker eller måneder. Dette vil bidra til å redusere risikoen for abstinenssymptomer. De fleste opplever at symptomene ved nedtrapping av Fevarin er milde og forsvinner av seg selv innen to uker. For noen mennesker kan disse symptomene være mer alvorlig, eller vare lenger.
Hvis du får abstinenssymptomer ved nedtrapping av behandlingen, kan legen din anbefale å redusere dosen langsommere. Oppsøk lege hvis du får alvorlige abstinenssymptomer etter avsluttet behandling. Legen kan råde deg til å starte med tablettene igjen, for så å redusere dosen mer gradvis (se avsnitt 4 ”Mulige bivirkninger”).
Dersom du opplever symptomer når du avslutter behandlingen, kontakt legen din.
Dersom du tar for mye av Fevarin
Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00) hvis du har fått i deg for mye legemiddel (en overdose) eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved uhell. Ta med deg legemiddelpakningen. For andre spørsmål om legemidlet, kontakt lege eller apotek.
Symptomer på overdosering er blant annet:
Kvalme, oppkast, diaré, søvnighet eller svimmelhet. Hjerteproblemer (lav eller høy hjerterytme, lavt blodtrykk), forstyrrelser i leverfunksjon, krampeanfall og koma er også rapportert.
Dersom du har glemt å ta Fevarin
Dersom du har glemt en dose, må du vente til neste dose skal tas. Du må ikke ta en dobbel dose som erstatning for en glemt dose.
Spør lege eller apotek dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Frekvenser for de observerte bivirkningene er definert som følger:

Svært vanlige

forekommer hos flere enn 1 av 10 pasienter

Vanlige

forekommer hos 1 til 10 pasienter av 100

Mindre vanlige

forekommer hos 1 til 10 pasienter av 1000

Sjeldne

forekommer hos 1 til 10 pasienter av 10 000

Svært sjeldne

forekommer hos færre enn 1 av 10 000 pasienter

Ikke kjent

kan ikke anslås ut ifra tilgjengelige data

Bivirkninger knyttet til denne type legemidler.
Noen ganger oppstår eller forsterkes tanker om selvmord eller selvskading i løpet av de første ukene av behandlingen med Fevarin, inntil den antidepressive effekten inntreffer. Hvis du opplever slike symptomer, skal du umiddelbart ta kontakt med legen din.
Dersom du har flere symptomer samtidig, kan du ha fått en av de følgende sjeldne tilstander:
  • serotonergt syndrom: dersom du opplever svetting, muskelstivhet eller kramper, ustabilitet, forvirring, irritabilitet eller ekstrem uro,
  • nevroleptisk malignt syndrom: dersom du har muskelstølhet, feber, forvirring og andre relaterte symptomer.
  • SIADH («syndrome inappropriate secretion of antidiuretic hormone»): dersom du føler deg trett, svak eller forvirret og har verkende, stive eller ukontrollerte muskler.
Slutt å ta Fevarin og kontakt lege umiddelbart.
Hvis du får uvanlige blåmerker eller lilla flekker på huden, eller du kaster opp blod eller får blodig avføring, skal du rådføre deg med legen din.
Avslutning av behandling med Fevarin (spesielt ved brå avslutning) vil vanligvis føre til abstinenssymptomer (se avsnitt 3 Hvordan du bruker Fevarin).
Enkelte ganger vil pasienter føle seg litt dårlig når Fevarin begynner å virke. Selv om dette er ubehagelig, bør det gå over av seg selv hvis du fortsetter å ta tablettene som foreskrevet. Det kan ta noen uker.
Bivirkninger knyttet spesielt til Fevarin.Vanlige:
  • Uro
  • Engstelse
  • Forstoppelse
  • Diaré
  • Søvnløshet
  • Svimmelhet
  • Munntørrhet
  • Hjertebank
  • Søvnighet (apati)
  • Sykdomsfølelse
  • Hodepine
  • Fordøyelsesbesvær
  • Dårlig matlyst
  • Nervøsitet
  • Magesmerter
  • Svetting
  • Skjelving
  • Muskelsvakhet (asteni)
  • Oppkast
Mindre vanlige:
  • Allergisk hudreaksjon (inkludert hevelse i ansikt, tunge eller svelg, utslett eller kløe)
  • Forvirring
  • Forsinket sæduttømming
  • Svimmelhetsfølelse når man reiser seg opp for raskt
  • Hallusinasjoner
  • Koordinasjonsproblemer
  • Muskel- og leddsmerter
  • Aggresjon
Sjeldne:
  • Kramper
  • Påvirket leverfunksjon
  • Mani (følelse av opprømthet eller overspenning)
  • Lysfølsomhet
  • Uventet utsondring av melk fra brystene
Ikke kjente:
  • Akatisi (rastløshet)
  • Smaksforstyrrelser
  • Orgasmeproblemer
  • Hos kvinnelige pasienter:
    menstruasjonsforstyrrelser (forstyrret månedlig blødning)
  • Vannlatingsproblemer (for eksempel behov for å late vannet ofte i løpet av dagen og / eller natten, plutselig mangel på vannlatingskontroll både på dagen og / eller om natten, eller manglende evne til å late vannet)
  • Parestesi (prikking eller nummenhet)
  • Glaukom (økt trykk i øyet)
  • Utvidede pupiller
  • Økt nivå av prolaktin (et hormon som stimulerer melkeproduksjon hos ammende kvinner)
  • Vektendring
En økt risiko for benbrudd er sett hos pasienter som bruker denne typen legemidler.
Bivirkninger knyttet til behandling av OCD hos barn og ungdom, frekvensen er ukjent:
  • Hypomani (følelse av opprømthet og overspenning)
  • Uro
  • Kramper
  • Søvnproblemer (søvnløshet)
  • Mangel på energi (asteni)
  • Hyperaktivitet (hyperkinesi)
  • Følelse av døsighet (somnolens)
  • Fordøyelsesbesvær
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/bivirkninger-og-sikkerhet/meld-bivirkninger/bivirkningsmelding-for-pasienter. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Fevarin
  • Oppbevares utilgjengelig for barn.
  • Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på esken og blisteret etter «Utløpsdato».
  • Oppbevares ved høyst 25ºC.
Returner ubrukte tabletter til apoteket hvis legen avslutter behandlingen din.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan du skal kaste legemidler som du ikke lenger bruker. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Fevarin:
Virkestoff er fluvoksaminmaleat.
Hver tablett inneholder 100 mg fluvoksaminmaleat.
Andre innholdsstoffer er mannitol (E421), maisstivelse, pregelatinisert stivelse, natriumstearylfumarat, vannfri kolloidal silika, hypromellose, makrogol 6000, talkum, titandioksid (E 171).
Hvordan Fevarin ser ut og innholdet i pakningen:
Oval, hvit til ”off-white” filmdrasjert tablett med delestrek. Tabletten er merket med ”313” på begge sider av delestreken.
Fevarin 100 mg er tilgjengelig i pakninger på 90 tabletter.
MT-innehaver og ompakker
2care4, Tømrervej 9, 6710 Esbjerg V, Danmark
Tilvirker
Mylan Laboratories SAS, Route de Belleville, Lieu dit Maillard, 01400 Châtillon-sur-Chalaronne, Frankrike
Fevarin er et registrert varemerke som tilhører BGP Products Operations GmbH.
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 08-2018

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

akatisi: Rastløshet, angst og manglende evne til å sitte stille. Tilstanden er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika (antipsykotika).

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

artritt (leddbetennelse, betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

feber (pyreksi, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

fordøyelsesbesvær (dyspepsi, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperkinesi (motorisk hyperaktivitet): Ufrivillige kroppsbevegelser med unormal styrke, retning og hastighet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

monoaminoksidase (mao): (MAO: monoaminoksidase) Enzym som bryter ned såkalte monoaminer som for eksempel serotonin, dopamin og noradrenalin. Enzymet finnes i to former, A og B. Se også MAOH; monoaminoksidasehemmer.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nevroleptisk malignt syndrom (malignt nevroleptikasyndrom, mns): Samling av alvorlige symptomer (feber, muskelstivhet, autonom ustabilitet) som kan forekomme ved bruk av nevroleptika (antipsykotika). Sjelden og alvorlig tilstand som kan være fatal.

ocd (tvangslidelse): Psykisk lidelse som kjennetegnes ved stadig tilbakevendende tanker man ikke klarer å stoppe og/eller tvangshandlinger.

parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

schizofreni: Schizofreni er kjennetegnet ved vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som vanskeliggjør samvær med andre, og evnen til å fungere i arbeidsmarkedet. Sykdommens årsak er ukjent, men arv har en stor betydning.

siadh (syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion, uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon): (SIADH: Syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion) Uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon: Tilstand der kroppen mister for mye salter og holder tilbake for mye vann via nyrene, pga. vedvarende forhøyet utskillelse av hormonet ADH. Det fins mange årsaker til dette, f.eks. ADH-produserende svulster, skader eller sykdommer i bestemte hjernestrukturer og i lungene, samt enkelte legemidler.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

trisyklisk antidepressiv (tca): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.