Opplæringsmateriell:

RMP-materiell i samarbeid med Legemiddelverket


Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Duodopa 20 mg/ml + 5 mg/ml intestinalgel

levodopa/karbidopamonohydrat

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege, apotek eller sykepleier.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Duodopa er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Duodopa
  3. Hvordan du bruker Duodopa
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Duodopa
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Duodopa er og hva det brukes mot
Vær oppmerksom på at legen kan ha foreskrevet legemidlet til en annen bruk og/eller med en annen dosering enn angitt i pakningsvedlegget. Følg alltid legens forskrivning som er angitt på apoteketiketten.
Duodopa tilhører en gruppe legemidler mot Parkinsons sykdom.
Duodopa er en gel som blir fordelt til tarmkanalen (tynntarmen) via magen ved hjelp av en pumpe og sonde. Det er to virkestoffer i gelen:
  • levodopa
  • karbidopa
Hvordan Duodopa virker
  • Levodopa omdannes i kroppen til et stoff som kalles dopamin. Dopamin er et stoff som allerede finnes i hjernen og ryggmargen. Dopamin bidrar til overføring av impulser mellom nervecellene.
  • For lite dopamin kan gi tilsvarende symptomer som ved Parkinsons sykdom, f.eks. skjelving, stivhet, langsomme bevegelser og balanseproblemer.
  • Behandling med levodopa øker mengden av dopamin i kroppen og reduserer dermed disse symptomene.
  • Karbidopa forsterker effekten til levodopa. Det reduserer også bivirkningene til levodopa.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker Duodopa
Bruk ikke Duodopa dersom:
  • du er allergisk overfor levodopa, karbidopa eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6).
  • du har en øyelidelse kalt trangvinkelglaukom (grønn stær).
  • du har alvorlige hjertelidelser.
  • du har en alvorlig hjerterytmeforstyrrelse (arytmi).
  • du har hatt alvorlig slag.
  • du tar legemidler mot depresjon kalt selektive MAO-A-hemmere og ikke-selektive MAO-hemmere, f.eks. moklobemid og fenelzin.
  • du har en svulst i binyrene (feokromocytom).
  • du har hormonforstyrrelser, f.eks. for mye kortisol (Cushings syndrom) eller for høyt nivå av thyreoideahormonet (hyperthyreoidisme).
  • du noen gang har hatt hudkreft eller du har uvanlige føflekker eller merker på huden som ikke har blitt undersøkt av legen.
Bruk ikke Duodopa hvis noe av det ovenfor gjelder for deg. Rådfør deg med lege før du bruker Duodopa dersom du er usikker.
Advarsler og forsiktighetsregler
Rådfør deg med lege før du bruker Duodopa dersom:
  • du noen gang har hatt et hjerteinfarkt, blokkering av blodårene i hjertet eller andre hjertelidelser inkludert uregelmessig hjerterytme (arytmi).
  • du har en lungesykdom, f.eks. astma.
  • du noen gang har hatt en hormon-relatert lidelse.
  • du noen gang har hatt depresjon med selvmordstanker eller noen andre mentale lidelser.
  • du har en øyelidelse kalt åpenvinkelglaukom.
  • du noen gang har hatt magesår.
  • du noen gang har hatt anfall (kramper).
  • du noen gang har hatt operasjon i øvre mageregion (kirurgi i øvre abdomen).
Rådfør deg med legen din før du bruker Duodopa dersom noe av det ovenfor gjelder deg (eller dersom du er usikker).
Vær oppmerksom på bivirkningerMalignt nevroleptikasyndrom
Ikke stopp med Duodopa eller reduser dosen med mindre legen din forteller deg å gjøre det. Dette er fordi plutselig stopp eller redusering av Duodopadosen kan raskt føre til en alvorlig bivirkning kalt malignt nevroleptikasyndrom (se avsnitt 4 «Alvorlige bivirkninger med Duodopa»).
Føler deg søvnig eller svimmel
Dersom du opplever at du plutselig sovner (søvnanfall), føler deg veldig ør eller svimmel:
  • Ikke kjør bil eller bruk verktøy eller maskiner før du er fullstendig våken igjen eller til du ikke lenger føler deg ør eller svimmel (se avsnitt 2 «Kjøring og bruk av maskiner»).
Hudforandringer
Rådfør deg med lege, apotek eller sykepleier dersom du legger merke til uvanlige merker eller føflekker på huden som oppstår eller har blitt verre (se avsnitt 4 «Andre bivirkninger med Duodopa»).
Impulskontrollforstyrrelser – endringer i din atferd
Rådfør deg med lege dersom du, familien din eller omsorgspersonen din legger merke til at du utvikler en sterk trang eller lyst til å oppføre deg på måter som er uvanlige for deg, eller at du ikke klarer å motstå en impuls, drivkraft eller fristelse til å utføre visse aktiviteter som kan skade deg selv eller andre. Denne atferden kalles «impulskontrollforstyrrelser» og kan inkludere:
  • Spillavhengighet.
  • Overspising eller overforbruk av penger.
  • Unormal høy seksualdrift eller en økning av seksuelle tanker eller følelser.
Det kan være nødvendig for legen din å vurdere behandlingen din på nytt. Legen vil diskutere med deg om hvordan du kan håndtere eller redusere symptomene (se avsnitt 4 «Impulskontrollforstyrrelser – endringer i din atferd»).
Dopaminergt dysreguleringssyndrom
Fortell legen din dersom du eller familien/omsorgspersonen din merker at du utvikler avhengighetslignende symptomer som fører til en sterk trang til å ta høye doser av Duodopa og andre legemidler som brukes til å behandle Parkinsons sykdom.
Problemer med å håndtere pumpen eller sondesystemet
Det kan være noen problemer relatert til bruk av pumpen og sonden:
  • Du blir i mindre stand til å håndtere pumpen og sonden, symptomene på Parkinsons sykdom blir forverret eller forverring av bevegelsesmønster (bradykinesi), det kan være at pumpen og sonden ikke fungerer riktig.
  • Du får smerter i mageregionen, føler deg kvalm og kaster opp – rådfør deg med legen din umiddelbart dersom du opplever dette (se avsnitt 4 «Alvorlige bivirkninger med Duodopa»).
  • Du opplever andre bivirkninger i tarmkanalen (tarmen) og der hvor sonden blir innsatt via magen (se avsnitt 4 «Bivirkninger sett med pumpen og sonden»).
Duodopa og kreft
Karbidopa (en av de aktive substansene i Duodopa) brytes ned til et stoff som kalles hydrazin i kroppen. Det er mulig at hydrazin kan forårsake skade på det genetiske materialet som teoretisk sett kan føre til kreft. Det er ikke kjent om mengden hydrazin som produseres ved en normaldose av Duodopa vil forårsake dette.
Tester og oppfølging
Legen din kan ta blodprøver dersom du bruker dette legemidlet.
Operasjoner
Dersom du skal ha en operasjon (inkl. tannoperasjoner) må du fortelle legen (eller tannlegen) din at du bruker Duodopa.
Barn og ungdom
Duodopa skal ikke brukes av barn eller ungdom under 18 år.
Andre legemidler og Duodopa
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler. Dette gjelder også reseptfrie legemidler og naturlegemidler.
Ikke bruk Duodopa dersom du bruker:
  • Legemidler mot depresjon kalt selektive MAO-A-hemmere og ikke-selektive MAO-hemmere, f.eks. moklobemid eller fenelzin.
Rådfør deg med lege eller apotek før du bruker Duodopa dersom du bruker legemidler:
  • mot blodmangel (anemi), f.eks. jerntabletter.
  • mot tuberkulose, f.eks. isoniazid.
  • mot angst, f.eks. benzodiazepiner.
  • mot kvalme, f.eks. metoklopramid.
  • mot høyt blodtrykk, f.eks. antihypertensiva.
  • mot sammentrekning av blodårer, f.eks. papaverin.
  • mot anfall (kramper) eller epilepsi, f.eks. fenytoin.
  • mot Parkinsons sykdom, f.eks. tolkapon, entakapon, amantadin.
  • mot mentale lidelser, f.eks. antipsykotika som fenotiaziner, butyrofenoner og risperidon.
  • mot alvorlige allergiske reaksjoner, astma, kronisk bronkitt, hjertelidelser og lavt blodtrykk, f.eks. antikolinergika og sympatomimetika.
  • som kan forårsake lavt blodtrykk. Dette kan resultere i noe som kalles for «ortostatisk hypotensjon» som kan gjøre at du føler deg svimmel når du reiser deg fra en stol eller seng. Duodopa kan forverre dette. Bytt alltid stilling rolig.
Inntak av Duodopa sammen med mat og drikke
For noen pasienter kan Duodopa virke dårligere hvis det tas sammen med eller kort tid etter inntak av et proteinrikt måltid, f.eks. kjøtt, fisk, meieriprodukter, frø og nøtter. Rådfør deg med lege dersom du tror dette gjelder for deg.
Graviditet og amming
  • Rådfør deg med lege før du starter behandling med Duodopa dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
  • Bruk ikke Duodopa dersom du ammer.
Kjøring og bruk av maskiner
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek.
Ikke kjør bil eller bruk verktøy eller maskiner før du er sikker på hvordan Duodopa påvirker deg.
  • Duodopa kan gjøre at du føler deg veldig søvnig eller du kan enkelte ganger plutselig falle i søvn (søvnanfall).
  • Duodopa kan senke blodtrykket ditt noe som kan føre til at du føler deg ør eller svimmel.
Vent til du føler deg fullstendig våken igjen eller ikke lenger føler deg ør eller svimmel før du kjører bil eller bruker verktøy eller maskiner.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker Duodopa
Bruk alltid dette legemidlet nøyaktig slik lege, apotek eller sykepleier har fortalt deg. Rådfør deg med lege eller apotek hvis du er usikker.
Duodopa gel og pumpe
  • Duodopa er en gel som går gjennom en pumpe og sonde over til magen (tynntarmen).
  • Gelen leveres i en plastkassett. Kassetten er koblet til en pumpe.
  • Pumpen blir festet til en sonde som er satt inn i magen (tynntarmen).
  • Pumpen tilfører en liten dose hele dagen. Dette betyr at mengden av legemiddel i blodet blir jevnere og også at noen av bevegelsesforstyrrelsene blir mindre.
Hvor mye skal tas
  • Legen din vil avgjøre hvor mye Duodopa du skal ha og hvor lenge.
  • Vanligvis gis en større morgendose (kalt bolusdose) for at du raskt får riktig mengde legemiddel i blodet. Deretter gis en kontinuerlig vedlikeholdsdose.
  • Ved behov kan det gis ekstradoser. Legen din vil bestemme dette.
Dersom du tar for mye av Duodopa
Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00) hvis du har fått i deg for mye legemiddel eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved et uhell. For andre spørsmål om legemidlet, kontakt lege eller apotek. Ta med deg pakningen. Følgende kan skje:
  • Problemer med å åpne øynene.
  • Ukontrollerte muskelrykninger som påvirker øyne, hode, nakke og kropp (dystoni).
  • Ufrivillige bevegelser (dyskinesi).
  • Uvanlig raske, sakte eller uregelmessige hjerteslag (arytmi).
Dersom du har glemt å ta Duodopa
  • Start pumpen med din normaldose, så snart som mulig.
  • Du må ikke øke dosen som erstatning for en glemt dose.
Dersom du slutter å ta eller reduserer dosen din av Duodopa
Det er viktig at du ikke slutter eller reduserer dosen din før legen har sagt det. Ved plutselig dosereduksjon eller plutselig opphold av Duodopa kan en alvorlig tilstand kalt malignt nevroleptikasyndrom opptre. Dette kan skje spesielt om du samtidig behandles med antipsykotiske legemidler (se avsnitt 4 «Alvorlige bivirkninger med Duodopa»).
For andre spørsmål om dette legemidlet, kontakt lege, apotek eller sykepleier.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Alvorlige bivirkninger med Duodopa
Slutt med Duodopa og kontakt lege umiddelbart dersom du får følgende alvorlige bivirkninger. Det er mulig at du trenger øyeblikkelig medisinsk behandling:
  • Hevelse i ansikt, tunge eller svelg som kan forårsake svelge- eller pustevansker eller elveblest lignende utslett. Dette kan være symptomer på alvorlige allergiske reaksjoner (anafylaktisk reaksjon). Frekvensen er ikke kjent og kan ikke anslås ut i fra tilgjengelig data.
  • Feber, sår hals eller munn eller vannlatingsproblemer. Dette kan være symptomer på problemer med hvite blodlegemer kalt agranulocytose. Legen din vil ta en blodprøve for å sjekke nivået av hvite blodlegemer. Dette er svært sjeldent og kan forekomme hos opptil 1 av 10000 personer.
Rådfør deg med lege umiddelbart dersom du får følgende alvorlige bivirkninger:
  • Malignt nevroleptikasyndrom. Symptomer kan omfatte:
    • Raske hjerteslag, endring i blodtrykk og svetting, etterfulgt av feber.
    • Rask puls, muskelstivhet, nedsatt bevissthet og koma.
    • Høyere nivå av proteiner i blod (et enzym kalt kreatinfosfokinase). Dette måles av legen din.

    Dette er sjeldent og kan forekomme hos opptil 1 av 1000 personer.
    For mer informasjon om malignt nevroleptikasyndrom, se avsnitt 3 «Dersom du slutter å ta eller reduserer dosen din av Duodopa».
Andre bivirkninger med Duodopa
Rådfør deg med lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever følgende bivirkninger:
Svært vanlige: kan forekomme hos flere enn 1 av 10 personer
  • Fall.
  • Vekttap.
  • Kvalme, forstoppelse.
  • Angst, depresjon, søvnløshet (insomni).
  • Ufrivillige bevegelser (dyskinesi), forverring av symptomer på Parkinsons sykdom.
  • Svimmelhet når du bytter posisjon (ortostatisk hypotensjon) på grunn av lavt blodtrykk. Bytt alltid posisjon rolig. Ikke reis deg for fort.
Vanlige: kan forekomme hos opptil 1 av 10 personer
  • Vektøkning.
  • Uregelmessige hjerteslag.
  • Tap av matlyst.
  • Føle seg trett, svak.
  • Høyt eller lavt blodtrykk.
  • Blodmangel (anemi) – lavt jernnivå i blodet.
  • Smerter, nakkesmerter, muskelkramper, muskelsvakhet.
  • Falle plutselig i søvn (søvnanfall), føle seg veldig søvnig, søvnproblemer.
  • Smerter i luftveiene, kortpustethet, lungebetennelse (pneumoni).
  • Økte nivåer av aminosyrer, økte nivåer av homocystein i blodet, vitamin B6- og B12-mangel.
  • Føle seg svimmel eller følelse av å skulle besvime eller besvimmelse (synkope).
  • Vanskeligheter med å svelge, munntørrhet, endring i smak (bitter smak).
  • Hodepine.
  • Progressiv svakhet eller smerte eller følelsesløshet eller tap av følelse i fingrene eller føttene (polynevropati).
  • Utslett, kløe, økt svetting, hevelse på grunn av væskeansamling (ødem).
  • Problemer med vannlating (urinretensjon) eller ikke i stand til å kontrollere urinering (inkontinens).
  • Hallusinasjoner, forvirring, unormale drømmer, rastløshet, impulsiv adferd, psykotisk lidelse.
  • Oppblåst mage, diaré, luft i magen (flatulens), fordøyelsesbesvær (dyspepsi), oppkast.
  • Raskt tilbakevendende eller uforventede symptomer på Parkinsons sykdom – dette kalles «on-off fenomen».
  • Redusert berøringssans, ufrivillige muskelsammentrekninger (spasmer) som påvirker øyne, hode, nakke og kropp (dystoni), skjelving.
Impulskontrollforstyrrelser – endringer i atferd. Disse er vanlige og kan forekomme hos opptil 1 av 10 personer.
Noen har vansker med å motstå impulsen til å gjøre noe som kan skade dem selv eller andre. Dette kan inkludere:
  • Sterk trang for spillavhengighet, til tross for alvorlig effekt på deg eller familien din.
  • Endring eller økning i seksuelle tanker og adferd. Dette kan inkludere økt seksualdrift.
  • Økt shopping eller overforbruk som ikke kan kontrolleres.
  • Overspising – inntak av store matmengder, tvangsspising, inntak av mer mat enn det kroppen trenger.
Rådfør deg med lege dersom du, familien din eller omsorgspersonen din legger merke til noen av disse atferdene. Det kan være nødvendig for legen din å vurdere behandlingen din på nytt. Legen vil diskutere med deg om hvordan du kan håndtere eller redusere disse symptomene.
Mindre vanlige: kan forekomme hos opptil 1 av 100 personer
  • Mørk urin.
  • Heshet, brystsmerter.
  • Hårtap, rødhet i huden, elveblest.
  • Økt spyttproduksjon.
  • Hevelse i vener (flebitt).
  • Gangforstyrrelser.
  • Selvmordsforsøk.
  • Tretthetsfølelse eller generelt ubehag.
  • Raske og uregelmessige hjerteslag (palpitasjoner).
  • Lavt antall hvite blodceller eller endringer i antall blodceller som kan resultere i blødning.
  • Forvirring, euforisk følelse, økt seksuell interesse, mareritt, demens, frykt.
  • Bevegelsesforstyrrelser og ufrivillige voldsomme bevegelser.
  • Problemer med å åpne øynene, dobbeltsyn, tåkesyn, skade på optisk nerve (iskemisk optisk nevropati), trangvinkelglaukom (grønn stær).
Sjeldne: kan forekomme hos opptil 1 av 1000 personer
  • Unormale tanker.
  • Ujevn åndedrettsmønster.
  • Langvarig og smertefull ereksjon.
  • Uvanlige merker eller føflekker på huden som oppstår eller har blitt verre eller hudkreft (malignt melanoma).
  • Mørkt spytt eller svette, brennende følelse på tungen, skjæring av tenner, hikke.
Ikke kjent: kan ikke anslås ut ifra tilgjengelige data
  • Sterk trang til å ta høye doser av Duodopa over det som kreves for å kontrollere motoriske symptomer, kjent som dopaminergt dysreguleringssyndrom. Noen pasienter opplever alvorlige unormale ufrivillige bevegelser (dyskinesier), humørsvingninger eller andre bivirkninger etter å ha tatt høye doser av Duodopa.
Rådfør deg med legen din, apotek eller sykepleier dersom du opplever noen av bivirkningene nevnt ovenfor.
Bivirkninger sett med pumpen og sonden
Følgende bivirkninger er rapportert med pumpen og sonden. Rådfør deg med lege eller sykepleier dersom du opplever noen av disse.
  • Du er i mindre stand til å håndtere pumpen og sonden, symptomene på Parkinsons sykdom blir forverret eller forverring av bevegelsesmønster (bradykinesi) – det kan være at pumpen og sonden ikke fungerer riktig.
  • Du får smerter i mageregionen, føler deg kvalm eller kaster opp. Rådfør deg med legen din umiddelbart – det kan være at du har problemer med pumpen eller sonden.
Svært vanlige: kan forekomme hos flere enn 1 av 10 personer
  • Magesmerter.
  • Infeksjon i såret etter operasjonen, der hvor sonden går inn i magen.
  • Fortykket arrdannelse etter operasjonen, der hvor sonden går inn i magen.
  • Komplikasjoner etter innsettelse av sonden, som smerte eller hevelse i munnen eller halsen, problemer med å svelge, ubehag, smerter eller hevelser i magen, skader i halsen, munnen eller magen, blødninger, oppkast, luft i magen (flatulens), angst.
  • Problemer ved innsettingsstedet, rundt sonden der den går inn i magen – rød eller sår hud, sår, væsking, smerter eller irritasjon.
Vanlige: kan forekomme hos opptil 1 av 10 personer
  • Infeksjon på innsettingsstedet, infeksjon etter inngrepet etter plassering av sonden i tarmen,
  • Betennelse i veggen av magesekken.
  • Infeksjon i tarmkanalen (tarmen) eller ved innsettingsstedet til sonden.
  • Bevegelse/forflytting av sonden i tarmkanalen (tarmen) eller blokkering av sonden som kan medføre at lavere mengde av legemidlet tas opp (absorberes).
Mindre vanlige: kan forekomme hos opptil 1 av 100 personer
  • Betennelse i tykktarmen (kolitt).
  • Betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt).
  • Sonden går igjennom veggen i tykktarmen.
  • Blokkering (obstruksjon), blødninger eller betennelse i tarmkanalen.
  • En del av tarmen glir inn i en tilstøtende del av tarmen (tarminvaginasjon).
  • Blokkering av sonden på grunn av at ufordøyd mat setter seg fast rundt sonden.
  • Byll (abscess) som kan oppstå etter innsetting av sonden i magen.
Ikke kjent: frekvens kan ikke anslås utifra tilgjengelige data
  • Redusert blodgjennomstrømning i tynntarmen.
  • Sonden går igjennom (penetrerer) veggen i magesekken eller tynntarmen.
Bivirkninger når levodopa og karbidopa tas via munnen
Følgende bivirkninger har blitt rapportert for levodopa/karbidopa (de samme virkestoffene som i Duodopa) når de blir tatt via munnen. Disse bivirkningene kan også forekomme med Duodopa:
Sjeldne: kan forekomme hos opptil 1 av 1000 personer
  • Anemi – lavt jernnivå i blodet.
  • «Horner syndrom» – en øyesykdom.
  • Å være ute av stand til å åpne munnen fullstendig (kjevesperre).
  • Røde eller lilla hudutslett som ligner på små blåmerker (Henoch-Schönlein purpura).
  • Malignt nevroleptikasyndrom (se avsnitt 5 «Alvorlige bivirkninger med Duodopa»).
  • Pupillutvidelse i øyet over en lengre periode (mydriasis), nedsatte øyebevegelser.
Svært sjeldne: kan forekomme hos opptil 1 av 10 000 personer
  • Endringer i blodprøver.
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/bivirkninger-og-sikkerhet/meld-bivirkninger/bivirkningsmelding-for-pasienter. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Duodopa
  • Oppbevares utilgjengelig for barn.
  • Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på esken etter EXP.
  • Oppbevares og transporteres nedkjølt (2-8ºC). Oppbevar kassetten i ytterkartongen for å beskytte mot lys.
  • En kassett med gel kan brukes i opptil 16 timer etter at den er tatt ut av kjøleskapet.
  • Legemiddelkassettene er kun til engangsbruk. En kassett bør ikke brukes i mer enn 16 timer, selv om det er noe gel igjen.
  • Bruk ikke en åpnet kassett på nytt.
  • Gelen kan bli svakt gul. Dette påvirker ikke legemidlet.
  • Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan du skal kaste legemidler som du ikke lenger bruker. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet. Brukte kassetter skal ikke brukes på nytt, men leveres til nærmeste apotek.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Duodopa
  • Virkestoff er levodopa og karbidopamonohydrat. 1 ml gel inneholder 20 mg levodopa og 5 mg karbidopamonohydrat.
  • Hjelpestoffer er karmellosenatrium og renset vann.
Hvordan Duodopa ser ut og innholdet i pakningen
Duodopa leveres i kassetter (plastikkposer av PVC i et hardt, beskyttende plastdeksel) inneholdende 100 ml med 7 kassetter i hver pakning. Gelen er «off-white» til svakt gul.
Innehaver av markedsføringstillatelsen
AbbVie AS
Postboks 1
1330 Fornebu
Norge
Tlf: +47 67 81 80 00
Tilvirkere
Fresenius Kabi Norge AS
Svinesundsveien 80
NO-1788 Halden
Norge
AbbVie Logistics B.V.
Zuiderzeelaan 53
8017 JV Zwolle
Nederland
Dette produktet er godkjent i EØS-landene med følgende navn:
Duodopa
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 12.03.2018

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

abscess (byll, abscessdannelse, bylldannelse): Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

cushings syndrom: Et symptomkompleks som er forårsaket av langvarig utsettelse av for høye nivåer av glukokortikoider fra binyrebarken, eller også noen ganger langtidsbehandling med glukokortikoider som legemiddel. Syndromet kan gi fedme som spesielt gir seg utslag i ansikt, hals og overkropp. Andre symptomer kan være benskjørhet, høyt blodtrykk, maskulin behåring, menstruasjonsopphør og for mye kroppsvæske.

demens: Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dystoni (endret muskelspenning): Unormal muskelspenning.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

feber (pyreksi, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

grønn stær (glaukom): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

høyt blodtrykk (hypertensjon): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kreatinfosfokinase (kreatinkinase, ck, cpk): Et enzym som finnes i muskelvev og som spalter kreatinfosfat. Finnes normalt i lav konsentrasjon i blod, men øker ved muskelskade, f.eks. ved hjerteinfarkt.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kronisk bronkitt: Langvarig betennelse i lungenes luftrør. Sykdommen kjennetegnes av vedvarende økt slimutskillelse (mer enn 3 måneder i 2 år på rad), samt hoste. Kronisk bronkitt er ofte forårsaket av smittestoffer.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malignt melanom (melanom, føflekkreft): Melanom er en spesiell form for hudkreft som oppstår i hudens pigmentceller (celler med fargestoff). Sykdommen kan også opptre i pigmentcellene i slimhinner, i øyne og i indre organer.

malignt nevroleptikasyndrom (mns, nevroleptisk malignt syndrom): Samling av alvorlige symptomer (feber, muskelstivhet, autonom ustabilitet) som kan forekomme ved bruk av nevroleptika (antipsykotika). Sjelden og alvorlig tilstand som kan være fatal.

mao (monoaminoksidase): (MAO: monoaminoksidase) Enzym som bryter ned såkalte monoaminer som for eksempel serotonin, dopamin og noradrenalin. Enzymet finnes i to former, A og B. Se også MAOH; monoaminoksidasehemmer.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

mydriasis (mydriase, pupilldilatasjon): Utvidet pupill.

parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

økt svetting (hyperhidrose, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

Duodopa instruksjonsveiledning