Duodopa

AbbVie

Antiparkinsonmiddel.

ATC-nr.: N04B A02

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk

Opplæringsmateriell og veiledning ved bruk




Miljørisiko i Norge
 N04B A01
Levodopa
 
PNEC: 1,5 μg/liter
Salgsvekt: 1 903,673075 kg
Miljørisiko: Bruk av levodopa gir lav risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Levodopa har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Levodopa brytes ned i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 03.09.2018) er utarbeidet av Roche.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INTESTINALGEL: 1 ml inneh.: Levodopa 20 mg, karbidopa 5 mg (som monohydrat), karmellosenatrium, renset vann.


Indikasjoner

Fremskreden levodopafølsom Parkinsons sykdom med uttalte motoriske fluktuasjoner og hyperkinesi eller dyskinesi når andre tilgjengelige kombinasjoner av legemidler mot Parkinsons sykdom ikke har gitt tilfredsstillende resultater.

Dosering

Transabdominal tilgang og dosejusteringer skal gjøres i samarbeid med en nevrologiklinikk. Midlertidig nasoduodenal/nasojejunal sonde bør vurderes for å avgjøre om pasienten responderer positivt på behandlingsmetoden før en permanent perkutan endoskopisk gastrostomi med jejunal sonde (PEG-J) settes inn. Tilfeller der legen mener denne vurderingen ikke er nødvendig, kan man avstå fra den nasojejunale prøveperioden og behandling startes direkte med plassering av PEG-J. Dosen justeres individuelt til optimal klinisk respons, dvs. maksimering av funksjonell «on»-tid og minimering av antall og varighet av «off»-episoder (bradykinesi) og minimering av «on»-tid med invalidiserende dyskinesi. Initialt som monoterapi. Ved behov kan andre legemidler mot Parkinsons sykdom tas samtidig. Behandling med permanent sonde kan avbrytes når som helst ved å trekke ut sonden og la såret gro. Behandling bør deretter fortsette med orale legemidler inkl. levodopa/karbidopa. Total døgndose består av bolusdose om morgenen, kontinuerlig vedlikeholdsdose og ekstra bolusdoser, administrert i løpet av 16 timer.
Bolusdose om morgenen: Administreres med pumpe for raskt å komme opp i terapeutisk dosenivå (innen 10-30 minutter), og baseres på tidligere morgeninntak av levodopa + volumet til å fylle sonden. Total morgendose er vanligvis 5-10 ml, tilsv. 100-200 mg levodopa. Bør ikke overskride 15 ml (300 mg levodopa).
Kontinuerlig vedlikeholdsdose: Justerbar i trinn på 2 mg/time (0,1 ml/time) og beregnes ut fra tidligere daglige inntak av levodopa. Dersom tilleggsmedisiner seponeres bør dosen justeres. Dosen tilpasses individuelt og bør holdes i intervallet 1-10 ml/time (20-200 mg levodopa/time), og er vanligvis 2-6 ml/time (40-120 mg levodopa/time). Maks. anbefalt daglig dose er 200 ml. I svært sjeldne tilfeller kan en høyere dose være nødvendig.
Ekstra bolusdoser: Kan gis ved hypokinesi i løpet av dagen, vanligvis 0,5-2 ml. I sjeldne tilfeller kan en høyere dose være nødvendig. Dersom behovet for ekstra bolusdoser overstiger 5 ganger pr. dag bør vedlikeholdsdosen økes. Etter innledende doseinnstilling bør bolusdosen om morgenen, vedlikeholdsdosen og ekstra bolusdoser finjusteres i løpet av noen få uker. Kan administreres om natten om nødvendig, i tillegg til dagtid. Etter en periode med tilfredsstillende behandling, kan lavere dose gi en tilfredsstillende klinisk respons.
Behandlingskontroll: Dislokasjon av intestinalsonde bakover inn i ventrikkelen, skal mistenkes ved plutselig redusert respons med tilbakefall av motoriske fluktuasjoner (pga. feilaktig ventrikkeltømming av preparatet til tynntarmen). Sondens plassering bør kontrolleres med røntgen, og sondespissen føres tilbake til duodenum/jejunum.
Seponering: Pasienter bør overvåkes nøye når en brå reduksjon av dosen er påkrevd eller dersom det blir nødvendig å seponere behandlingen, spesielt hvis pasienten får antipsykotika (se Forsiktighetsregler).
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Dosetitrering bør gjennomføres med forsiktighet hos pasienter med alvorlig nedsatt nyre- og leverfunksjon. Barn og ungdom <18 år: Bruk er ikke relevant og anbefales ikke.
Tilberedning/Håndtering: Kassetten er kun for engangsbruk og skal festes til den transportable pumpen og systemet kobles til nasoduodenalsonden eller den transabdominale porten/duodenalsonden for administrering. Kun CADD-Legacy 1400 pumpe (CE 0473) skal brukes. En manual med instrukser for bruk av den transportable pumpen leveres sammen med pumpen. Gelen kan bli lys gul på slutten av lagringstiden uten at legemiddelkonsentrasjonen eller behandlingen påvirkes. Bruk ikke en åpnet kassett på nytt.
Administrering: Gel til kontinuerlig intestinal administrering. Når en kassett skal tas i bruk, skal den festes til den transportable pumpen og systemet kobles til nasoduodenalsonden eller duodenal-/jejunalsonden for administrering, iht. gitte instrukser. Ved langtidsadministrering (inntil 16 timer) bør gelen administreres med en transportabel pumpe direkte inn i duodenum eller øvre jejunum, vha. en permanent sonde via perkutan endoskopisk gastrostomi med en ytre transabdominal sonde og en indre intestinal sonde. Alternativt kan radiologisk gastrojejunostomi vurderes hvis perkutan endoskopisk gastrostomi ikke er egnet.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Trangvinkelglaukom, alvorlig hjertesvikt, alvorlig hjertearytmi, akutt slag. Ikke-selektive MAO-hemmere og selektive MAO-A-hemmere må seponeres minst 2 uker før oppstart. Duodopa kan gis samtidig med produsentens anbefalte dose av en selektiv MAO-B-hemmer (f.eks. selegilinhydroklorid). Tilstander hvor adrenergika er kontraindisert, f.eks. feokromocytom, hypertyreose og Cushings syndrom. Siden levodopa kan aktivere malignt melanom, bør ikke preparatet brukes ved mistenkt udiagnostisert hudlesjon eller tidligere melanom.

Forsiktighetsregler

Anbefales ikke ved legemiddelinduserte ekstrapyramidale reaksjoner. Bør administreres med forsiktighet ved alvorlige kardiovaskulære eller lungesykdommer, bronkialastma, nyre-, lever- eller endokrin sykdom eller anamnese med magesår eller kramper. Hjertefunksjon bør kontrolleres spesielt nøye ved tidligere hjerteinfarkt med fortsatt atrieknute- eller ventrikulære arytmier i perioden med innledende dosejusteringer. Regelmessig kontroll av lever-, hematopoetisk-, kardiovaskulær- og nyrefunksjon anbefales ved langvarig behandling. Det kan være nødvendig å nedjustere dosen for å unngå levodopainduserte dyskinesier. Mentale forandringer: Pasienter bør kontrolleres nøye for utvikling av mentale forandringer, depresjon med selvmordstendenser og andre alvorlige mentale forandringer. Forsiktighet utvises ved tidligere eller nåværende psykose. Antipsykotika: Utvis forsiktighet ved samtidig bruk av antipsykotika med dopaminreseptorblokkerende egenskaper, spesielt D2-reseptorantagonister. Pasienten bør observeres nøye for avtagende antiparkinsoneffekt eller forverring av symptomer. Åpenvinkelglaukom: Forsiktighet utvises ved kronisk åpenvinkelglaukom. Kontroller nøye for endringer i intraokulært trykk. Ortostatisk hypotensjon: Preparatet kan indusere dette og gis med forsiktighet ved samtidig bruk av andre legemidler som kan gi ortostatisk hypotensjon. MNS-lignende symptomkompleks ved brå seponering: Et symptomkompleks som ligner MNS, med omfattende muskelstivhet, økt kroppstemperatur, mentale forandringer (f.eks. uro, forvirring, koma) og økt serumkreatinfosfokinase, er rapportert ved brå seponering. Rabdomyolyse sekundært til MNS eller alvorlige dyskinesier er sett i sjeldne tilfeller hos pasienter med Parkinsons sykdom, men er ikke rapportert i forbindelse med Duodopa. Pasienten bør observeres nøye når dosen av levodopa/karbidopakombinasjoner brått reduseres eller seponeres, spesielt hvis pasienten får antipsykotika. Impulskontrollforstyrrelser: Atferdssymptomer på impulskontrollforstyrrelser som patologisk spillavhengighet, økt libido, hyperseksualitet, tvangsmessig forbruk av penger eller innkjøp, overspising og tvangsmessig spising, kan opptre hos pasienter behandlet med dopaminagonister og annen dopaminerg behandling som inneholder levodopa. Behandlingen bør da revurderes. Melanom: Pasienter med Parkinson har høyere risiko for å utvikle melanom. Pasient/omsorgsytere bør rådes til å se etter melanomer regelmessig. Ideelt sett bør det utføres periodiske hudundersøkelser av kvalifiserte personer (f.eks. spesialist på hudsykdom). Anestesi: Ved behov for generell anestesi kan behandling fortsette så lenge pasienten kan innta væske og legemidler peroralt. Dersom behandlingen må avbrytes midlertidig, kan samme dose som før påbegynnes så snart peroralt inntak av væske er tillatt. Demens: Ved mistenkt eller diagnostisert demens med nedsatt forvirringsterskel, bør pasientens pumpe kun håndteres av pleiere eller en omsorgsyter som er i stand til å gjøre dette. Hydrazin: Duodopa inneholder hydrazin, et nedbrytningsprodukt av karbidopa som kan være gentoksisk og mulig kreftfremkallende. Gjennomsnittlig anbefalt daglig dose av Duodopa er 100 ml, inneholdende 2 g levodopa og 0,5 g karbidopa. Maks. anbefalt daglig dose er 200 ml. Dette inkluderer hydrazin på opptil en gjennomsnittlig eksponering på 4 mg/dag, med maks. 8 mg/dag. Klinisk betydning av denne hydrazineksponeringen er ikke kjent. Nedsatt evne til å håndtere systemet (pumpe, sondekoblinger): Kan medføre komplikasjoner og en pleier (f.eks. sykepleier, hjelpepleier eller nær slektning) bør hjelpe pasienten. Komplikasjoner med systemet: Er svært vanlige, f.eks. koblingslekkasje, dislokasjon av intestinalsonden. Forbigående abdominale smerter, infeksjon og lekkasje av væske kan forekomme etter kirurgi. En plutselig eller gradvis forverring av bradykinesi kan indikere en blokkering i sondesystemet. Tidligere kirurgi i øvre del av abdomen kan medføre vansker med legging av gastrostomi eller jejunostomi. Rapporterte komplikasjoner sett etter markedsføring og i kliniske studier inkluderer besoar, ileus, erosjon/sår på implantasjonsstedet, intestinal blødning, intestinal iskemi, intestinal obstruksjon, intestinal perforasjon, tarminvaginasjon, pankreatitt, peritonitt, pneumoperitoneum og postoperativ sårinfeksjon. En besoar samlet rundt enden av den jejunale sonden kan fungere som en leder for intestinal obstruksjon eller dannelse av tarminvaginasjon. Abdominale smerter kan være symptom på ovennevnte komplikasjoner. Noen tilfeller kan være alvorlige og resultere i operasjon og/eller død. Pasienten bør rådes til å informere lege hvis de opplever noen av symptomene knyttet til ovennevnte hendelser. Dopaminergt dysreguleringssyndrom (DDS): Før behandlingsstart bør pasient og omsorgspersoner advares om den potensielle risikoen for å utvikle DDS, som er en vanedannende lidelse som resulterer i overdreven bruk av legemidlet. Laboratorieverdier og interferens med tester: Følgende er sett, og bør tas hensyn til: Forhøyet ureanitrogen, alkaliske fosfataser, ASAT, ALAT, LDH, bilirubin, blodsukker, kreatinin, urinsyre og positiv Coombs test, og redusert hemoglobin og hematokrit. Leukocytter, bakterier og blod i urinen er sett. Levodopa/karbidopa kan gi falskt positivt resultat ved bruk av dipstick for ketonuri. Glukoseoksidasemetoder kan gi falske negative resultater for glukosuri. Bilkjøring og bruk av maskiner: Preparatet kan ha påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Utvis forsiktighet ved bilkjøring og bruk av maskiner pga. søvnighet og plutselig innsettende søvn samt svimmelhet.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N04B A02
Følgende interaksjoner er kjent fra den generiske kombinasjonen levodopa/karbidopa: Ved kombinasjoner av levodopa og dekarboksylasehemmer samtidig med antihypertensiver, har symptomatisk postural hypotensjon forekommet. Dosejustering for antihypertensivet kan være nødvendig. Sjeldne rapporter om bivirkninger, inkl. hypertensjon og dyskinesi, som følge av samtidig bruk av TCA og karbidopa/levodopa-preparater er sett. Antikolinergika kan virke synergistisk med levodopa og redusere tremor. Kombinert bruk kan imidlertid forverre unormale ufrivillige bevegelser. Antikolinergika kan redusere effekten av levodopa ved å forsinke dets absorpsjon. Justering av levodopadosen kan være nødvendig. Dopaminreseptorantagonister (noen antipsykotika og antiemetika), benzodiazepiner, isoniazid, fenytoin og papaverin kan redusere levodopas terapeutiske effekt og pasienten bør observeres nøye for tap av terapeutisk respons. Preparatet kan tas samtidig med selektive MAO-B-hemmere, samtidig bruk av selegilin og levodopa-karbidopa er forbundet med alvorlig ortostatisk hypotensjon. Det kan være nødvendig å redusere dosen av levodopa når en selektiv MAO-B-hemmer blir lagt til behandlingen. Samtidig bruk av COMT-hemmere kan øke levodopas biotilgjengelighet. Dosejustering av levodopa kan være nødvendig. Amantadin har synergistisk effekt og kan øke levodoparelaterte bivirkninger. En dosejustering av levodopa kan være nødvendig. Sympatomimetika kan øke kardiovaskulære bivirkninger relatert til levodopa. Levodopa kan danne chelater med jern i mage-tarmkanalen som medfører redusert absorpsjon av levodopa. Absorpsjon av levodopa kan påvirkes hos pasienter på proteinrik diett.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen/begrensede data vedrørende bruk til gravide. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Ikke anbefalt under graviditet eller hos kvinner i fertil alder som ikke bruker prevensjon, med mindre fordelen for moren oppveier mulig risiko for fosteret.
Amming: Levodopa og muligens dets metabolitter utskilles i morsmelk. Levodopa reduserer laktasjonen. Karbidopa utskilles i melk hos dyr, men dette er ikke kjent for morsmelk hos mennesker. Amming bør avsluttes ved behandling.
Fertilitet: Ingen bivirkninger på fertilitet er observert i prekliniske studier med karbidopa eller levodopa alene.
Levodopa|Karbidopa

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller

Legemiddelrelaterte bivirkninger

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
VanligeAnemi
Mindre vanligeLeukopeni1, trombocytopeni1
Gastrointestinale
Svært vanligeForstoppelse, kvalme
VanligeAbdominal distensjon, diaré, dysfagi, dysgeusi, dyspepsi, flatulens, munntørrhet, oppkast
Mindre vanligeØkt spyttsekresjon1
SjeldneBruksisme1, glossodyni1, hikke1, misfarget spytt1
Generelle
VanligeAsteni, fatigue, smerte
Mindre vanligeMalaise1
Hjerte
VanligeUregelmessig hjerterytme
Mindre vanligePalpitasjoner1
Hud
VanligeHyperhidrose, kontaktdermatitt, perifert ødem, pruritus, utslett
Mindre vanligeAlopesi1, erytem1, urticaria1
SjeldneMalignt melanom1, misfarget svette1
Immunsystemet
Ukjent frekvensAnafylaktisk reaksjon
Kar
Svært vanligeOrtostatisk hypotensjon
VanligeHypertensjon, hypotensjon
Mindre vanligeFlebitt1
Luftveier
VanligeAspirasjonspneumoni, dyspné, orofaryngealsmerte
Mindre vanligeBrystsmerter1, dysfoni1
SjeldneUnormalt åndedrett1
Muskel-skjelettsystemet
VanligeMuskelkramper, nakkesmerte
Nevrologiske
Svært vanligeDyskinesi, Parkinsons sykdom
VanligeDystoni, hodepine, on-off-fenomen, parestesi, polynevropati, somnolens, svimmelhet, synkope, tremor
Mindre vanligeAtaksi1, krampeanfall1, unormal gange1
Nyre/urinveier
VanligeInkontinens, urinretensjon
Mindre vanligeKromaturi1
SjeldnePriapisme1
Psykiske
Svært vanligeAngst, depresjon, insomni
VanligeAgitasjon, desorientering, hallusinasjon, impulsiv atferd2, psykotisk lidelse, søvnanfall, søvnforstyrrelse, unormale drømmer
Mindre vanligeDemens1, desorientering1, eufori1, frykt1, mareritt1, selvmord1, selvmordsforsøk1, økt libido1
SjeldneUnormal tankevirksomhet1
Ukjent frekvensDopamin-dysreguleringssyndrom3
Skader/komplikasjoner
Svært vanligeFall
Stoffskifte/ernæring
Svært vanligeVekttap
VanligeNedsatt appetitt, vektøkning, vitamin B12-mangel, vitamin B6-mangel, økt aminosyrenivå (økt metylmalonsyre), økt homocystein i blod
Øye
Mindre vanligeBlefarospasme1, diplopi1, iskemisk optikusnevropati1, trangvinkelglaukom1, tåkesyn1

Legemiddelrelaterte bivirkninger

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GastrointestinaleForstoppelse, kvalme
KarOrtostatisk hypotensjon
NevrologiskeDyskinesi, Parkinsons sykdom
PsykiskeAngst, depresjon, insomni
Skader/komplikasjonerFall
Stoffskifte/ernæringVekttap
Vanlige
Blod/lymfeAnemi
GastrointestinaleAbdominal distensjon, diaré, dysfagi, dysgeusi, dyspepsi, flatulens, munntørrhet, oppkast
GenerelleAsteni, fatigue, smerte
HjerteUregelmessig hjerterytme
HudHyperhidrose, kontaktdermatitt, perifert ødem, pruritus, utslett
KarHypertensjon, hypotensjon
LuftveierAspirasjonspneumoni, dyspné, orofaryngealsmerte
Muskel-skjelettsystemetMuskelkramper, nakkesmerte
NevrologiskeDystoni, hodepine, on-off-fenomen, parestesi, polynevropati, somnolens, svimmelhet, synkope, tremor
Nyre/urinveierInkontinens, urinretensjon
PsykiskeAgitasjon, desorientering, hallusinasjon, impulsiv atferd2, psykotisk lidelse, søvnanfall, søvnforstyrrelse, unormale drømmer
Stoffskifte/ernæringNedsatt appetitt, vektøkning, vitamin B12-mangel, vitamin B6-mangel, økt aminosyrenivå (økt metylmalonsyre), økt homocystein i blod
Mindre vanlige
Blod/lymfeLeukopeni1, trombocytopeni1
GastrointestinaleØkt spyttsekresjon1
GenerelleMalaise1
HjertePalpitasjoner1
HudAlopesi1, erytem1, urticaria1
KarFlebitt1
LuftveierBrystsmerter1, dysfoni1
NevrologiskeAtaksi1, krampeanfall1, unormal gange1
Nyre/urinveierKromaturi1
PsykiskeDemens1, desorientering1, eufori1, frykt1, mareritt1, selvmord1, selvmordsforsøk1, økt libido1
ØyeBlefarospasme1, diplopi1, iskemisk optikusnevropati1, trangvinkelglaukom1, tåkesyn1
Sjeldne
GastrointestinaleBruksisme1, glossodyni1, hikke1, misfarget spytt1
HudMalignt melanom1, misfarget svette1
LuftveierUnormalt åndedrett1
Nyre/urinveierPriapisme1
PsykiskeUnormal tankevirksomhet1
Ukjent frekvens
ImmunsystemetAnafylaktisk reaksjon
PsykiskeDopamin-dysreguleringssyndrom3

1Bivirkninger sett med Duodopa hvor frekvensestimater ikke var tilgjengelige. Frekvensene er basert på historiske data for oral levodopa/karbidopa.

2Impulskontrollforstyrrelser: Patologisk spilleavhengighet, økt libido og hyperseksualitet, tvangsmessig forbruk av penger eller innkjøp, overspising og tvangsmessig spising kan opptre hos pasienter som blir behandlet med dopaminagonister og/eller annen dopaminerg behandling som inneholder levodopa.

3Berørte pasienter viser et tvangsmessig mønster av dopaminrelatert legemiddelmisbruk med doser høyere enn det som er tilstrekkelig for å kontrollere motoriske symptomer, noe som i noen tilfeller kan føre til alvorlige dyskinesier.

Sondeutstyr- og inngrepsrelaterte bivirkninger

OrganklasseBivirkning
Gastrointestinale
Svært vanligeAbdominalsmerte
VanligeAbdominalt ubehag, peritonitt, pneumoperitoneum, øvre abdominalsmerte
Mindre vanligeBesoar1, gastrointestinal iskemi1, gastrointestinal obstruksjon1, iskemisk kolitt1, pankreatitt1, tarminvaginasjon1, tykktarmsperforasjon1, tynntarmsblødning1, tynntarmssår1
Ukjent frekvensGastrointestinal perforasjon, iskemi i tynntarmen, mageperforasjon, tynntarmsperforasjon
Generelle
Svært vanligeKomplikasjoner ved innsetting av sondeutstyret2
VanligeBlokkering av sondeutstyret3, dislokasjon av sondeutstyret3
Hud
Svært vanligeOverflødig granulasjonsvev
Infeksiøse
Svært vanligePostoperativ sårinfeksjon
VanligeCellulitt på snittstedet, infeksjon etter prosedyre
Mindre vanligePostoperativ abscess1
Skader/komplikasjoner
Svært vanligeErytem på innsettelsesstedet, prosedyresmerte, reaksjon på prosedyrestedet, væsking etter prosedyre
VanligeBlødning etter prosedyre, gastrointestinal stomikomplikasjon, komplikasjon etter prosedyre, postoperativ ileus, smerte på snittstedet, ubehag etter prosedyre

Sondeutstyr- og inngrepsrelaterte bivirkninger

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GastrointestinaleAbdominalsmerte
GenerelleKomplikasjoner ved innsetting av sondeutstyret2
HudOverflødig granulasjonsvev
InfeksiøsePostoperativ sårinfeksjon
Skader/komplikasjonerErytem på innsettelsesstedet, prosedyresmerte, reaksjon på prosedyrestedet, væsking etter prosedyre
Vanlige
GastrointestinaleAbdominalt ubehag, peritonitt, pneumoperitoneum, øvre abdominalsmerte
GenerelleBlokkering av sondeutstyret3, dislokasjon av sondeutstyret3
InfeksiøseCellulitt på snittstedet, infeksjon etter prosedyre
Skader/komplikasjonerBlødning etter prosedyre, gastrointestinal stomikomplikasjon, komplikasjon etter prosedyre, postoperativ ileus, smerte på snittstedet, ubehag etter prosedyre
Mindre vanlige
GastrointestinaleBesoar1, gastrointestinal iskemi1, gastrointestinal obstruksjon1, iskemisk kolitt1, pankreatitt1, tarminvaginasjon1, tykktarmsperforasjon1, tynntarmsblødning1, tynntarmssår1
InfeksiøsePostoperativ abscess1
Ukjent frekvens
GastrointestinaleGastrointestinal perforasjon, iskemi i tynntarmen, mageperforasjon, tynntarmsperforasjon

1Bivirkninger sett med Duodopa hvor frekvensestimater ikke var tilgjengelige. Frekvensene er basert på historiske data for oral levodopa/karbidopa.

2Komplikasjoner ved innsetting av sondeutstyret var en vanlig bivirkning som ble rapportert for både nasojejunal sonde og PEG-J. Bivirkningen ble rapportert samtidig med 1 eller flere av følgende bivirkninger for den nasojejunale sonden: Orofaryngeale smerter, abdominal distensjon, abdominale smerter, abdominalt ubehag, smerter, irritasjon i halsen, gastrointestinal skade, øsofageal blødning, angst, dysfagi og oppkast. For PEG-J ble denne bivirkningen rapportert samtidig med 1 eller flere av følgende bivirkninger: Abdominale smerter, abdominalt ubehag, abdominal distensjon, flatulens eller pneumoperitoneum. Andre ikke alvorlige bivirkninger som ble rapportert samtidig med komplikasjon ved innsetting av sondeutstyret inkluderte abdominalt ubehag, smerter i øvre abdomen, duodenalsår, blødning i duodenalsår, eroderende duodenitt, eroderende gastritt, gastrointestinal blødning, peritonitt, pneumoperitoneum, sår i tynntarmen.

3Dislokasjon av den intestinale sonden, bakover inn i magen, eller blokkering av sondeutstyret, fører til at motoriske fluktuasjoner dukker opp igjen.

Bivirkninger sett ved oral levodopa/karbidopa

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
SjeldneHemolytisk anemi
Svært sjeldneAgranulocytose
Hud
SjeldneAngioødem, Henoch-Schönleins purpura
Nevrologiske
SjeldneMalignt nevroleptikasyndrom, trismus
Øye
SjeldneHorners syndrom, mydriasis, okulogyre kriser

Bivirkninger sett ved oral levodopa/karbidopa

FrekvensBivirkning
Sjeldne
Blod/lymfeHemolytisk anemi
HudAngioødem, Henoch-Schönleins purpura
NevrologiskeMalignt nevroleptikasyndrom, trismus
ØyeHorners syndrom, mydriasis, okulogyre kriser
Svært sjeldne
Blod/lymfeAgranulocytose

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Dystoni og dyskinesi. Blefarospasme kan være tidlig tegn på overdosering.
Behandling: Pyridoksin har ingen effekt. Elektrokardiografisk overvåking bør brukes, pasienten bør observeres nøye for utvikling av hjertearytmier, og ved behov bør det gis antiarytmibehandling.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For levodopa og dekarboksylasehemmer N04B A02

Egenskaper

Klassifisering: Kombinasjon av levodopa og dekarboksylasehemmer.
Virkningsmekanisme: Levodopa dekarboksyleres til dopamin i hjernen. Karbidopa passerer ikke blod-hjerne-barrieren og hemmer ekstracerebral dekarboksylering av levodopa. Større mengder levodopa blir derfor tilgjengelig for hjernen og omdanning til dopamin. Intestinal infusjon med individuelt tilpassede doser opprettholder plasmakonsentrasjonen av levodopa på jevne nivåer innenfor de individuelle terapeutiske vinduer. Terapeutiske effekter på motoriske fluktuasjoner og hyper-/dyskinesier oppnås ofte 1. behandlingsdag.
Absorpsjon: Raskt og effektivt fra tarmen via et høykapasitets transportsystem for aminosyrer. Absolutt biotilgjengelighet for levodopa fra orale levodopa/karbidopa tabletter med rask frisetting er rapportert å være 84-99%. En studie antyder at Duodopa har tilsvarende biotilgjengelighet.
Proteinbinding: Levodopas proteinbinding i plasma er ubetydelig (rundt 10-30%). Ca. 36% av karbidopa er bundet til plasmaproteiner.
Fordeling: Levodopa transporteres inn i hjernen via transportmekanismen for store, nøytrale aminosyrer. Levodopas clearance og Vd er hhv. 0,3 liter/time/kg og 0,9-1,6 liter/kg, når det gis sammen med en dekarboksylasehemmer. Fordelingsforholdet for levodopa mellom erytrocytter og plasma er ca. 1.
Halveringstid: Når levodopa administreres sammen med karbidopa er eliminasjons t1/2 ca. 1,5 time. T1/2 for karbidopa er ca. 2 timer.
Metabolisme: Levodopa elimineres fullstendig, og metabolittene utskilles hovedsakelig i urin. Når levodopa koadministreres med karbidopa hemmes dekarboksylaseenzymet slik at metabolisme via COMT blir den viktigste metabolismeveien. Karbidopa metaboliseres til 2 hovedmetabolitter som primært skilles ut i urinen uforandret eller som glukuronidkonjugater. Uforandret karbidopa utgjør 30% av den totale urinutskillelsen.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares og transporteres nedkjølt ved 2-8°C. Oppbevar kassetten i ytterkartongen for å beskytte mot lys. Kassetten er kun til engangsbruk. Uåpnet: 15 uker holdbarhet. Åpnet: Brukes umiddelbart. Kan brukes inntil 16 timer når det er tatt ut fra kjøleskapet. Ubrukte rester og tomme/brukte kassetter bør leveres til apotek for destruksjon.

Sist endret: 15.10.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

18.12.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Duodopa, INTESTINALGEL:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
7 × 100 ml (plastpose)
095314
-
-
7863,60CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

abscess (byll, abscessdannelse, bylldannelse): Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiemetika (antiemetikum): Legemiddel som demper kvalme.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

aspirasjonspneumoni: Lungebetennelse som skyldes innpusting (aspirasjon) av mat, væske eller mageinnhold.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

blefarospasme (øyelokkskrampe): Øyelokksrykninger som skyldes kramper i øyets ringmuskulatur.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cushings syndrom: Et symptomkompleks som er forårsaket av langvarig utsettelse av for høye nivåer av glukokortikoider fra binyrebarken, eller også noen ganger langtidsbehandling med glukokortikoider som legemiddel. Syndromet kan gi fedme som spesielt gir seg utslag i ansikt, hals og overkropp. Andre symptomer kan være benskjørhet, høyt blodtrykk, maskulin behåring, menstruasjonsopphør og for mye kroppsvæske.

demens: Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diplopi (dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

duodenalsår (ulcus duodeni, tolvfingertarmsår): Sår på tolvfingertarmen, som hovedsakelig er forårsaket av bakterien Helicobacter pylori. Duodenalsår behandles både med legemidler som reduserer syreproduksjonen i magen og med antibiotika som dreper Helicobacter pylori.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dysfoni: Forstyrrelser i lyddannelsen, heshet.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

dystoni (endret muskelspenning): Unormal muskelspenning.

erosjon: Overflatisk sår.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

erytrocytt: Røde blodceller. Blodets vanligste blodcelle. Sørger for transport av oksygen.

eufori (oppstemthet): Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

glukosuri (glykosuri, sukker i urinen): Sukker i urinen. Glukose finnes normalt i svært lav konsentrasjon i urinen, men konsentrasjonen øker kraftig ved visse sykdomstilstander som for eksempel diabetes mellitus og ved nyreskader.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hudsykdom (dermatose): Ett samlenavn for alle hudsykdomer.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hyperkinesi (motorisk hyperaktivitet): Ufrivillige kroppsbevegelser med unormal styrke, retning og hastighet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertyreose (hypertyreoidisme, tyreotoksikose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malaise (sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

malignt melanom (melanom, føflekkreft): Melanom er en spesiell form for hudkreft som oppstår i hudens pigmentceller (celler med fargestoff). Sykdommen kan også opptre i pigmentcellene i slimhinner, i øyne og i indre organer.

malignt nevroleptikasyndrom (mns, nevroleptisk malignt syndrom): Samling av alvorlige symptomer (feber, muskelstivhet, autonom ustabilitet) som kan forekomme ved bruk av nevroleptika (antipsykotika). Sjelden og alvorlig tilstand som kan være fatal.

mao (monoaminoksidase): (MAO: monoaminoksidase) Enzym som bryter ned såkalte monoaminer som for eksempel serotonin, dopamin og noradrenalin. Enzymet finnes i to former, A og B. Se også MAOH; monoaminoksidasehemmer.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

mydriasis (mydriase, pupilldilatasjon): Utvidet pupill.

parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

somnolens (søvnighet, døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

økt spyttsekresjon (hypersalivasjon, sialoré, økt salivasjon): Hypersalivasjon (sialoré) er overflod av spytt og kan være et stort problem ved visse nevrologiske sykdommer.