Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Buvidal 8 mg depotinjeksjonsvæske, oppløsning

Buvidal 16 mg depotinjeksjonsvæske, oppløsning

Buvidal 24 mg depotinjeksjonsvæske, oppløsning

Buvidal 32 mg depotinjeksjonsvæske, oppløsning

Buvidal 64 mg depotinjeksjonsvæske, oppløsning

Buvidal 96 mg depotinjeksjonsvæske, oppløsning

Buvidal 128 mg depotinjeksjonsvæske, oppløsning

Buprenorfin (buprenorphine)

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege, apotek eller sykepleier.
  • Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Buvidal er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Buvidal
  3. Hvordan du bruker Buvidal
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Buvidal
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Buvidal er og hva det brukes mot
Buvidal inneholder virkestoffet buprenorfin, som er en type opioid legemiddel. Det brukes til å behandle opioidavhengighet hos pasienter som også får medisinsk, sosial og psykologisk støtte.
Buvidal er beregnet til bruk hos voksne og ungdom i alderen 16 år eller eldre.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker Buvidal
Bruk ikke Buvidal:
  • dersom du er allergisk overfor buprenorfin eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6).
  • dersom du har alvorlige pustevansker
  • dersom du har alvorlige leverproblemer
  • dersom du er påvirket av alkohol eller opplever skjelving, svetting, angst, forvirring eller hallusinasjoner som er forårsaket av alkohol
Advarsler og forsiktighetsregler
Rådfør deg med lege før du bruker Buvidal hvis du har:
  • astma eller andre pustevansker
  • eventuell leversykdom som hepatitt
  • alvorlig nedsatt nyrefunksjon
  • visse hjerterytmeforstyrrelser (langt QT-syndrom eller forlenget QT-intervall)
  • lavt blodtrykk
  • nylig har hatt en hodeskade eller hjernesykdom
  • en urinveissykdom (spesielt knyttet til forstørret prostata hos menn)
  • skjoldbruskproblemer
  • lidelse i binyrebarken (f.eks. Addisons sykdom)
  • galleblæreproblemer
Viktige ting å være klar over
  • Pustevansker: Enkelte mennesker har dødd på grunn av svært langsom eller overfladisk pust fordi de har tatt buprenorfin med andre CNS-depressiva (stoffer som senker hjerneaktiviteten noe) som benzodiazepiner, alkohol eller andre opioider.
  • Søvnighet: Dette legemidlet kan forårsake søvnighet, spesielt når det brukes sammen med alkohol eller andre CNS-depressiva (stoffer som senker hjerneaktiviteten noe) som benzodiazepiner, andre legemidler som reduserer angst eller forårsaker søvnighet, pregabalin eller gabapentin.
  • Avhengighet: Dette legemidlet kan skape avhengighet.
  • Leverskade: Leverskade kan oppstå med buprenorfin, spesielt hvis misbrukt. Dette kan også skyldes virusinfeksjoner (kronisk hepatitt C), alkoholmisbruk, anoreksi (spiseforstyrrelse) eller bruk av andre legemidler som kan skade leveren. Legen kan be deg om å ta blodprøver regelmessig for å få leveren sjekket. Rådfør deg med lege før du starter behandling med Buvidal dersom du har leverproblemer.
  • Abstinenssymptomer: Dette legemidlet kan forårsake abstinenssymptomer hvis du tar det mindre enn 6 timer etter at du har brukt et korttidsvirkende opioid (f.eks. morfin, heroin) eller mindre enn 24 timer etter bruk av et langtidsvirkende opioid, som metadon.
  • Blodtrykk: Dette legemidlet kan få blodtrykket ditt til å falle brått, slik at du føler deg svimmel hvis du reiser deg for hurtig fra sittende eller liggende stilling.
  • Diagnostisering av urelaterte medisinske tilstander: Dette legemidlet kan maskere smerter og gjøre det vanskelig å diagnostisere enkelte sykdommer. Ikke glem å informere legen om at du blir behandlet med dette legemidlet.
Barn og ungdom
Buvidal skal ikke brukes til barn under 16 år. Du vil bli nøyere overvåket av legen hvis du er ung
(16 - 17 år gammel).
Andre legemidler og Buvidal
Rådfør deg med lege dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler.
Noen legemidler kan øke bivirkningene til Buvidal og kan forårsake svært alvorlige reaksjoner.
Det er spesielt viktig å informere legen hvis du tar:
  • benzodiazepiner (brukes til behandling av angst eller søvnforstyrrelser). For mye av et benzodiazepin sammen med Buvidal kan føre til død fordi begge legemidlene kan forårsake svært langsom og overfladisk pust (respirasjonsdepresjon). Legen vil forskrive korrekt dose hvis du trenger benzodiazepin.
  • gabapentinoider (gabapentin eller pregabalin) (brukes til å behandle epilepsi eller nevropatiske smerter). For mye av et gabapentinoid kan føre til død fordi begge legemidlene kan forårsake svært langsom og overfladisk pust (respirasjonsdepresjon). Du skal bare bruke den dosen som legen har foreskrevet for deg.
  • alkohol eller legemidler som inneholder alkohol. Alkohol kan forsterke den beroligende effekten av dette legemidlet.
  • Andre legemidler som kan gjøre deg søvnig som brukes til å behandle sykdommer som angst, søvnløshet, kramper (anfall) og smerter. Disse legemidlene kan, når de tas sammen med Buvidal, bremse på hjerneaktiviteten og redusere årvåkenhet og din evne til å kjøre og bruke maskiner.
    Eksempler på legemidler som kan gjøre deg trøtt eller mindre våken, inkluderer:
    • andre opioider som metadon, visse smertestillende legemidler og hostedempende midler. Disse legemidlene kan også øke risikoen for overdosering av opioider
    • antidepressiva (brukes til å behandle depresjon)
    • beroligende antihistaminer (brukes til å behandle allergiske reaksjoner)
    • barbiturater (brukes til å forårsake søvn eller sedering)
    • visse anxiolytika (brukes til å behandle angstlidelser)
    • antipsykotika (brukes til å behandle psykiatriske lidelser som schizofreni)
    • klonidin (brukes til å behandle høyt blodtrykk)
  • smertestillende opioider. Det er mulig at disse legemidlene ikke virker riktig når de tas sammen med Buvidal, og de kan øke risikoen for overdosering.
  • naltrekson og nalmefen (brukes i behandling av avhengighetsforstyrrelser), da de kan hindre Buvidal fra å fungere som det skal. Du bør ikke ta dem samtidig med dette legemidlet.
  • visse antiretrovirale midler (brukes til å behandle hiv), som ritonavir, nelfinavir eller indinavir, da de kan øke virkningen av dette legemidlet.
  • visse antifungale midler (brukes til å behandle soppinfeksjoner), som ketokonazol, itrakonazol, da de kan øke virkningen av dette legemidlet.
  • makrolid-antibiotika (brukes til å behandle bakterielle infeksjoner) som klaritromycin og erytromycin, da de kan øke effekten av dette legemidlet.
  • visse antiepileptiske legemidler (brukes til å behandle epilepsi) som fenobarbital, karbamazepin og fenytoin, da de kan redusere effekten av Buvidal.
  • rifampicin (brukes for å behandle tuberkulose). Rifampicin kan redusere effekten av Buvidal.
  • monoaminoksidasehemmere (brukes til å behandle depresjon), som fenelzin, isokarboksasid, iponiazid og tranylcypromin, da de kan øke virkningen av dette legemidlet.
Buvidal sammen med alkohol
Å drikke alkohol sammen med dette legemidlet kan øke døsighet og risiko for åndedrettsproblemer.
Graviditet og amming
Rådfør deg med lege før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid. Risiko ved bruk av Buvidal hos gravide kvinner er ikke kjent.
Legen vil hjelpe deg med å avgjøre om du skal fortsette å ta legemidlet under svangerskap.
Bruken av dette legemidlet sent i svangerskapet kan forårsake abstinenssymptomer, inkludert pustevansker, hos det nyfødte barnet. Dette kan skje fra flere timer til flere dager etter fødsel.
Sjekk med legen før du bruker Buvidal under amming da dette legemidlet blir skilt ut i morsmelken.
Kjøring og bruk av maskiner
Buvidal kan gjøre deg søvnig og svimmel. Dette er mest sannsynlig ved start av behandling eller når dosen blir endret. Disse effektene kan bli verre hvis du drikker alkohol eller tar andre beroligende legemidler.
Du må ikke kjøre, bruke verktøy eller maskiner eller utføre noen farlige aktiviteter inntil du vet hvordan dette legemidlet påvirker deg.
Buvidal inneholder alkohol
Buvidal 8 mg, 16 mg, 24 mg og 32 mg inneholder små mengder med etanol (alkohol), mindre enn 100 mg per dose.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker Buvidal
Buvidal skal kun gis av helsepersonell.
Buvidal 8 mg, 16 mg, 24 mg og 32 mg gis hver uke. Buvidal 64 mg, 96 mg og 128 mg gis hver måned.
Legen vil avgjøre hvilken dose som er riktig for deg. Legen kan justere dosen under behandlingen, avhengig av hvor bra legemidlet fungerer.
Behandlingsstart
Du får den første dosen Buvidal når du viser klare tegn på abstinens.
Hvis du er avhengig av korttidsvirkende opioider (f.eks. morfin eller heroin), får du den første dosen Buvidal minst 6 timer etter at du sist brukte et opioid.
Hvis du er avhengig av langtidsvirkende opioider (f.eks. metadon), vil din dose av metadon bli redusert til under 30 mg per dag før du begynner med Buvidal. Du vil få den første dosen av dette legemidlet minst 24 timer etter at du sist brukte metadon.
Hvis du ikke allerede mottar sublingvalt (under tungen) buprenorfin (samme virkestoff som i Buvidal), er den anbefalte startdosen 16 mg, med en eller to ekstra doser av Buvidal på 8 mg gitt minst ett døgn fra hverandre under den første behandlingsuken. Dette betyr en måldose på enten 24 mg eller 32 mg i løpet av den første behandlingsuken.
Hvis du ikke har brukt buprenorfin før, får du en 4 mg sublingval buprenorfindose og blir overvåket i en time før den første Buvidal-dosen.
Buvidal for månedlig behandling kan brukes, hvis dette passer for deg når stabilisering er oppnådd med Buvidal for ukentlig behandling (fire ukers behandling eller mer, der dette er praktisk).
Hvis du allerede bruker sublingvalt buprenorfin, kan du starte med Buvidal dagen etter denne behandlingen. Legen vil bestemme startdose Buvidal basert på dosen sublingvalt buprenorfin du allerede bruker.
Fortsatt behandling og dosejustering
Ved fortsatt behandling med Buvidal, kan legen din redusere eller øke dosen etter ditt behov. Du kan bli byttet fra ukentlig til månedlig behandling og fra månedlig til ukentlig behandling. Legen vil forskrive riktig dose til deg.
Under fortsatt behandling kan du få en ekstra dose med Buvidal på 8 mg mellom de ukentlige eller månedlige behandlingene dersom legen mener dette er riktig for deg.
Maksimum dose per uke, hvis du er på ukentlig Buvidal-behandling, er 32 mg med en ekstra 8 mg dose. Maksimum dose per måned, hvis du er på månedlig Buvidal-behandling, er 128 mg med en ekstra dose på 8 mg.
Administrasjonsveier
Buvidal blir gitt som én enkelt injeksjon under huden (subkutant) i noen av de tillatte injeksjonsområdene på sete, lår, mage eller overarm. Du kan få flere injeksjoner på samme injeksjonssted, men de eksakte injeksjonsstedene vil være ulike for hver ukentlig eller månedlig injeksjon i minst 8 uker.
Dersom du tar for mye buprenorfin
Hvis du har fått mer buprenorfin enn du skal, må du kontakte legen umiddelbart, da dette kan føre til svært langsom og overfladisk pust som kan føre til død.
Hvis du bruker for mye buprenorfin, må du straks søke legehjelp fordi overdose kan forårsake alvorlige og livstruende pusteproblemer. Symptomer på overdosering kan inkludere en saktere og svakere pust enn vanlig, at du føler deg mer søvnig enn vanlig, mindre pupiller. Hvis du begynner å føle deg svak kan dette være et tegn på lavt blodtrykk, kvalme, oppkast og/eller sløv tale.
Dersom du har glemt å ta Buvidal
Det er veldig viktig at du holder alle dine avtaler for å få Buvidal. Hvis du går glipp av en avtale må du spørre legen når du skal planlegge den neste dosen.
Dersom du avbryter behandling med Buvidal
Ikke stopp behandlingen uten først å sjekke med den legen som behandler deg. Hvis du plutselig slutter med behandlingen, kan det oppstå abstinenssymptomer.
Spør lege dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Kontakt lege umiddelbart eller oppsøk medisinsk hjelp omgående dersom du opplever bivirkninger, slik som:
  • plutselig begynner å hvese, får pusteproblemer, hevelse i øyelokk, ansikt, tunge, lepper, hals eller hender, og utslett eller kløe, spesielt på hele kroppen. Dette kan være tegn på en livstruende allergisk reaksjon.
  • hvis du begynner å puste saktere eller svakere enn vanlig (respirasjonsdepresjon).
  • hvis du begynner å føle deg svak, da dette kan være et tegn på lavt blodtrykk.
Fortell også legen din umiddelbart hvis du opplever bivirkninger, slik som:
  • alvorlig tretthet, ingen appetitt eller hvis hud eller øyne gulner. Dette kan være symptomer på leverskade.
Andre bivirkninger:
Svært vanlige bivirkninger (kan forekomme hos mer enn 1 av 10 pasienter):
  • Insomni (søvnløshet)
  • Hodepine
  • Kvalme (føle seg uvel)
  • Svette, narkotikaabstinens, smerter
Vanlige bivirkninger (kan forekomme hos opp til 1 av 10 pasienter):
  • Infeksjon, influensa, sår hals og smertefull svelging, rennende nese
  • Hovne kjertler (lymfeknuter)
  • Overfølsomhet
  • Nedsatt appetitt
  • Angst, agitasjon, depresjon, fiendtlighet, nervøsitet, unormal tenkning, paranoia
  • Søvnighet, svimmelhet, migrene, brennende eller prikkende følelse i hender og føtter, besvimelse, skjelving, økning i muskelspenning, taleforstyrrelser
  • Rennende øyne, unormal utvidelse eller innsnevring av pupillen (den mørke delen av øyet)
  • Palpitasjoner (hjertebank)
  • Lavt blodtrykk
  • Hoste, kortpustethet, gjesping, astma, bronkitt
  • Forstoppelse, oppkast (kvalme), magesmerter, flatulens (luft i magen), fordøyelsesbesvær, munntørrhet, diaré
  • Utslett, kløe, elveblest
  • Leddsmerter, ryggsmerter, muskelsmerter, muskelspasmer, nakkesmerter, bensmerter
  • Smertefull menstruasjon
  • Reaksjoner på injeksjonsstedet, f.eks. smerte, kløe, rød hud, hevelse og hard hud, hevelse i ankler, føtter eller fingre, svakhet, ubehag, feber, kuldegysninger, abstinenssyndrom hos nyfødte, brystsmerter
  • Unormale leverprøveresultater
Mindre vanlige bivirkninger (kan forekomme hos opp til 1 av 100 pasienter):
  • Hudinfeksjon på injeksjonsstedet
  • En følelse av svimmelhet (vertigo)
Ikke kjent (hyppighet kan ikke anslås ut ifra tilgjengelige data):
  • Hallusinasjoner, lykkefølelse og spenning (eufori)
  • Unormalt rød hud
  • Smertefull eller vanskelig urinering
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/bivirkninger-og-sikkerhet/meld-bivirkninger/bivirkningsmelding-for-pasienter. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Buvidal
Buvidal er kun for administrering foretatt av helsepersonell. Det er ikke tillatt for pasientene å ta produktet med seg hjem eller selvadministrere.
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på esken etter EXP. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
Skal ikke oppbevares i kjøleskap eller fryses.
Bruk ikke dette legemidlet hvis du oppdager partikler eller hvis det er grumset.
Buvidal er kun for engangsbruk. Enhver brukt sprøyte skal avhendes.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Buvidal
  • Virkestoffet er buprenorfin
  • Andre innholdsstoffer er soyafosfatidylkolin, glyseroldioleat, vannfri etanol (kun i ukentlig formulering) og N-metylpyrrolidon (kun i månedlig formulering).
Følgende sprøyter er tilgjengelige:
Ukentlig injeksjon:
8 mg: Ferdigfylt sprøyte som inneholder 8 mg buprenorfin i 0,16 ml oppløsning
16 mg: Ferdigfylt sprøyte som inneholder 16 mg buprenorfin i 0,32 ml oppløsning
24 mg: Ferdigfylt sprøyte som inneholder 24 mg buprenorfin i 0,48 ml oppløsning
32 mg: Ferdigfylt sprøyte som inneholder 32 mg buprenorfin i 0,64 ml oppløsning
Månedlig injeksjon:
64 mg: Ferdigfylt sprøyte som inneholder 64 mg buprenorfin i 0,18 ml oppløsning
96 mg: Ferdigfylt sprøyte som inneholder 96 mg buprenorfin i 0,27 ml oppløsning
128 mg: Ferdigfylt sprøyte som inneholder 128 mg buprenorfin i 0,36 ml oppløsning
Hvordan Buvidal ser ut og innholdet i pakningen
Buvidal er en depotinjeksjonsvæske, oppløsning. Hver ferdigfylt sprøyte inneholder en gulaktig eller gul gjennomsiktig væske.
Følgende pakkestørrelser er tilgjengelige:
Ferdigfylte sprøyter som inneholder 8 mg, 16 mg, 24 mg, 32 mg, 64 mg, 96 mg eller 128 mg injeksjonsvæske, oppløsning.
Hver pakning inneholder 1 ferdigfylt sprøyte med stopper, kanyle, kanylehette, sikkerhetsinnretning og 1 stempelstang.
Innehaver av markedsføringstillatelsen
Camurus AB
Ideon Science Park
SE-223 70 Lund, Sverige
Tlf.: +800 2577 2577
Tilvirker
Rechon Life Science AB
Soldattorpsvägen 5
216 13 Limhamn
Sverige
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 11/2018.
Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency): http://www.ema.europa.eu
 
Påfølgende informasjon er bare beregnet på helsepersonell:Bruksanvisning for helsepersonellInnhold:
  1. Viktig informasjon
  2. Før administrering
  3. Administrasjon
  4. Destruksjon av sprøyten
1. Viktig informasjon
  • Injeksjon bør gjøres i det subkutant vev. Ikke bruk hvis sikkerhetssprøyten er ødelagt eller emballasjen er skadet.
  • Nålebeskyttelsen på sikkerhetssprøyten kan inneholde gummilatex som kan forårsake allergiske reaksjoner hos personer som er latexfølsomme.
  • Håndter sikkerhetssprøyten forsiktig for å unngå å bli stukket. Sikkerhetssprøyten inneholder en nålebeskyttelsesinnretning som vil aktiveres ved slutten av injeksjonen. Nålebeskyttelsen vil bidra til å forhindre nålestikkskader.
  • Ikke fjern lokket på sikkerhetssprøyten før du er klar til å injisere. Forsøk aldri å sette lokket tilbake på nålen etter at det har blitt tatt av.
  • Kast den brukte sikkerhetssprøyten umiddelbart etter bruk. Ikke bruk sikkerhetssprøyten om igjen.
2. Før administrering
Deler av sikkerhetssprøyten
Mangler tekstalternativ for bilde
Vær oppmerksom på at det minste injeksjonsvolumet er knapt synlig i vinduet da fjæren på sikkerhetsenheten "dekker" en del av glassylinderen nær nålen.
3. Administrasjon
  • Ta sprøyten ut av pappesken: ta sprøyten ut ved å holde på beskyttelseshuset.
  • Mens sikkerhetssprøyten holdes med sprøytebeskyttelsen, sett stempelstangen inn i stempelet mens stempelstangen roteres forsiktig til høyre inntil godt festet (se fig. 2)
    Mangler tekstalternativ for bilde
  • Inspiser sikkerhetssprøyten nøye:
    • Ikke bruk sikkerhetssprøyten etter utløpsdatoen som står på pappesken eller på sprøyteetiketten.
    • En liten luftboble kan være synlig, som er normalt.
    • Væsken skal være gjennomsiktig. Ikke bruk sikkerhetssprøyten hvis væsken inneholder partikler eller er grumset.
  • Velg injeksjonssted. Injeksjoner skal roteres mellom steder på sete, lår, mage eller overarm (se fig. 3) med minst 8 uker mellom injeksjonene på et injeksjonssted som er brukt tidligere. Injeksjoner på midjen eller innen 5 cm fra navlen bør unngås.
    Mangler tekstalternativ for bilde
  • Bruk hansker og rengjør injeksjonsstedet med en rund bevegelse ved hjelp av en alkoholserviett (ikke inkludert i esken). Ikke berør det rengjorte området igjen før injisering.
  • Mens sikkerhetssprøyten holdes med sprøytebeskyttelsen som vist (se fig. 4), trekk forsiktig kanylehetten rett av. Kast kanylehetten umiddelbart (forsøk aldri å sette hetten tilbake på kanylen). En væskedråpe kan være synlig på enden av kanylen. Dette er normalt.
    Mangler tekstalternativ for bilde
  • Klyp huden på injeksjonsstedet mellom tommel og finger som vist (se fig. 5).
  • Hold sikkerhetssprøyten som vist, og sett inn nålen jevnt i en vinkel på ca. 90° (se fig. 5). Skyv kanylen helt inn.
    Mangler tekstalternativ for bilde
  • Mens sprøyten holdes som vist (se fig. 6), trykk stempelet sakte ned inntil stempelhodet låser seg mellom sprøytebeskyttelsesvingene og hele oppløsningen er injisert.
    Mangler tekstalternativ for bilde
  • Trekk kanylen forsiktig ut fra huden. Det anbefales at stempelet holdes helt nede mens nålen løftes forsiktig rett ut fra injeksjonsstedet (se fig. 7).
    Mangler tekstalternativ for bilde
  • Så snart som kanylen er helt fjernet fra huden, ta tommelen sakte vekk fra stempelet og la sprøytebeskyttelsen automatisk dekke den synlige kanylen (se fig. 8). Det kan være litt blod på injeksjonsstedet, om nødvendig tørk med en bomullsdott eller gasbind.
    Mangler tekstalternativ for bilde
4. Destruksjon av sprøyten
Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

addisons sykdom (primær binyrebarksvikt): Sykdom som rammer binyrebarken og forverrer funksjonen. Normal produksjon av de viktige hormonene aldosteron og kortisol reduseres, hvilket medfører bl.a. tretthet, lavt blodtrykk, kvalme og svimmelhet. Sykdommen kan behandles ved å tilføre hormonene som legemidler.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

anxiolytika (anxiolytikum): Angstdempende og beroligende legemiddel.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

eufori (oppstemthet): Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

feber (pyreksi, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

fordøyelsesbesvær (dyspepsi, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

hepatitt c (hepatitt c-virusinfeksjon, hcv-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt C-virus (HCV). HCV smitter hovedsakelig gjennom blod.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

høyt blodtrykk (hypertensjon): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

influensa: Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er smerter i muskler og ledd, hodepine, vondt i halsen, hoste, snue, kuldegysninger og feber.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

opioid (opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

schizofreni: Schizofreni er kjennetegnet ved vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som vanskeliggjør samvær med andre, og evnen til å fungere i arbeidsmarkedet. Sykdommens årsak er ukjent, men arv har en stor betydning.

subkutant (s.c., subkutan): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.