Buvidal

Camurus


Substitusjonsbehandling ved opioidavhengighet.

N07B C01 (Buprenorfin)



DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, oppløsning (ukentlig) i ferdigfylt sprøyte 8 mg, 16 mg, 24 mg og 32 mg: Hver ferdigfylte sprøyte (1 dose) inneh.: Buprenorfin 8 mg, resp. 16 mg, 24 mg og 32 mg, soyafosfatidylkolin, glyseroldioleat, vannfri etanol. Beregnet for ukentlig injeksjon.


DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, oppløsning (månedlig) i ferdigfylt sprøyte 64 mg, 96 mg, 128 mg og 160 mg: Hver ferdigfylte sprøyte (1 dose) inneh.: Buprenorfin 64 mg, resp. 96 mg, 128 mg og 160 mg, soyafosfatidylkolin, glyseroldioleat, N-metylipyrrolidon. Beregnet for månedlig injeksjon.


Indikasjoner

Voksne og ungdom ≥16 år: Behandling mot opioidavhengighet innenfor rammen av medisinsk, sosial og psykologisk behandling.
De regionale helseforetakenes anbefalinger

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)


Dosering

Skal kun administreres av helsepersonell. Passende forsiktighetsregler bør tas ved forskrivning og dispensering av preparatet, f.eks. oppfølgingsbesøk med klinisk overvåkning iht. pasientens behov. Preparatet skal ikke under noen omstendigheter utleveres til pasienten for hjemmebruk eller selvadministrering.
Forholdsregler som må tas før behandlingsoppstart
For å unngå å fremkalle abstinenssymptomer bør behandling innledes når objektive og klare tegn på mild til moderat abstinens kan påvises. Det må tas hensyn til type opioid brukt (dvs. lang- eller korttidsvirkende), hvor lenge det er siden forrige gang opioider ble brukt og graden av opioidavhengighet. For pasienter som bruker heroin eller korttidsvirkende opioider skal ikke 1. dose Buvidal gis før minst 6 timer etter at pasienten sist brukte opioider. For pasienter som får metadon bør metadondosen reduseres til maks. 30 mg/dag før behandling med Buvidal påbegynnes. Buvidal skal ikke gis før minst 24 timer etter siste metadondose. Buvidal kan utløse abstinenssymptomer hos pasienter med metadonavhengighet.
Behandlingsoppstart hos pasienter som ikke allerede bruker buprenorfin
Gi 4 mg sublingval buprenorfin, og observer i 1 time før 1. administrering av ukentlig Buvidal for å bekrefte toleranse. Anbefalt startdose av Buvidal er 16 mg, med ytterligere 1-2 doser på 8 mg med minst 1 døgns mellomrom, til en måldose på 24 mg eller 32 mg i den 1. behandlingsuken. Anbefalt dose for 2. behandlingsuke er totaldosen som ble gitt i løpet av startuken. Månedlig behandling kan startes opp etter behandlingsoppstarten med ukentlig Buvidal, når pasienten er stabilisert (≥4 uker, der det er praktisk).
Bytte fra sublingvale buprenorfinpreparater til Buvidal
Bytt direkte til ukentlig eller månedlig Buvidal, start etter den siste daglige sublingvale dosen. Nærmere overvåkning anbefales i perioden etter byttet. Daglige behandlingsdoser med sublingval buprenorfin og anbefalte tilsvarende doser med ukentlig og månedlig Buvidal:

Daglig dose sublingval buprenorfin

Ukentlig Buvidal-dose

Månedlig Buvidal-dose

2-6 mg

8 mg

-

8-10 mg

16 mg

64 mg

12-16 mg

24 mg

96 mg

18-24 mg

32 mg

128 mg

26-32 mg

-

160 mg

Pasienten kan bytte direkte fra sublingval buprenorfin 26-32 mg til månedlig behandling med Buvidal 160 mg med nøye overvåkning i perioden etter at bytte er foretatt. Merk at buprenorfindosen kan variere mellom sublingvale preparater.
Vedlikeholdsbehandling og dosejustering
Dosen kan økes eller reduseres, og pasienten kan veksle mellom ukentlig og månedlig dosering etter behov og behandlende leges kliniske vurdering iht. tabellen. Etter bytte vil pasienten trenge nærmere overvåkning. Anbefalt doseomregning av Buvidal-dose ved bytte fra ukentlig til månedlig dosering, eller motsatt: 16 mg ukentlig tilsvarer 64 mg månedlig, 24 mg ukentlig tilsvarer 96 mg månedlig og 32 mg ukentlig tilsvarer 128 mg månedlig.
Supplerende dosering
En ekstra Buvidal-dose på maks. 8 mg kan gis ved et ikke planlagt besøk mellom vanlige og månedlige doser, basert på pasientens midlertidige behov. Maks. dose pr. uke for pasienter på ukentlig behandling er 32 mg med en ekstra dose på 8 mg. Maks. dose pr. måned for pasienter på månedlig behandling er 160 mg.
SeponeringVed seponering må legemidlets depotegenskaper og pasientens eventuelle abstinenssymptomer vurderes. Ved bytte til behandling med sublingval buprenorfin bør dette gjøres en uke etter siste ukentlige Buvidal-dose, eller en måned etter siste månedlige Buvidal-dose.
Tapt/uteblitt dose For å unngå tapt dose kan den ukentlige dosen gis opptil 2 dager før eller etter det ukentlige tidspunktet, og den månedlige dosen kan gis opptil 1 uke før eller etter det månedlige tidspunktet. Dersom en dose uteblir skal neste dose gis så raskt som mulig.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Bør brukes ved forsiktighet ved moderat nedsatt leverfunksjon, se Forsiktighetsregler. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.
  • Nedsatt nyrefunksjon: Nedsatt nyrefunksjon krever ikke dosejustering. Forsiktighet anbefales ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt). Se Forsiktighetsregler.
  • Barn og ungdom <16 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått.
  • Eldre >65 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått, ingen doseanbefalinger kan gis. Dosejustering kan være nødvendig pga. mulighet for nedsatt nyre- eller leverfunksjon.
Tilberedning/Håndtering Se pakningsvedlegget for bruksanvisning.
Administrering Gis kun s.c., som én enkelt injeksjon. Skal injiseres sakte og helt inn i det subkutane vevet på ulike områder (sete, lår, mage eller overarm). Hvert område kan ha flere injeksjonssteder. Injeksjonsstedene skal roteres for både ukentlige og månedlige injeksjoner. Det skal gå minimum 8 uker før ny injeksjon på et tidligere brukt injeksjonssted med ukentlig dose. Ingen kliniske data støtter ny injeksjon av månedlig dose på samme sted, men det er sannsynlig at dette er et sikkerhetsproblem. Behandlende lege må etter skjønn vurdere bestemmelsen om å injisere på nytt samme sted. Skal ikke gis intravaskulært, i.v., i.m. eller intradermalt. For å minimere risiko for feilbruk, misbruk og feildistribusjon, skal helsepersonell administrere preparatet. Ikke under noen omstendigheter skal pasienten ta preparatet med seg hjem eller selvadministrere. Ev. forsøk på å fjerne depotet skal overvåkes gjennom hele behandlingen.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig respirasjonssvikt. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Akutt alkoholisme eller delirium tremens.

Forsiktighetsregler

Administrering: Forsiktighet må utvises for å unngå utilsiktet injeksjon/feilbruk, se Dosering. Intravaskulær eller i.v. injeksjon vil gi en alvorlig skaderisiko, da preparatet danner en fast masse ved kontakt med kroppsvæsker, noe som potensielt kan gi skade på blodkar, okklusjon eller gi tromboemboliske hendelser. Depotegenskaper: Må tas hensyn til under hele behandlingen, inkl. oppstart og seponering. Pasienten må overvåkes for tegn/symptomer på økt/redusert buprenorfinnivå, spesielt ved samtidig legemiddelbruk og/eller morbiditeter. Respirasjonsdepresjon: En rekke dødsfall som følge av respirasjonsdepresjon er sett, spesielt ved kombinasjon med benzodiazepiner, eller når preparatet ikke er brukt iht. legens anvisninger. Dødsfall er også sett når buprenorfin er brukt i kombinasjon med beroligende midler som alkohol, gabapentinoider og andre opioider. Bør brukes med forsiktighet ved nedsatt lungefunksjon. Kan gi alvorlig respirasjonsdepresjon hos barn og ikke-opioidavhengige pasienter ved utilsiktet/tilsiktet inntak. CNS-depresjon: Kan gi døsighet, spesielt når det gis sammen med alkohol eller andre CNS-hemmende legemidler. Avhengighet: Kronisk tilførsel kan føre til opioidavhengighet. Hepatitt og leverreaksjon: Leverfunksjonstester og hepatittstatus anbefales før behandlingsstart. Pasienter som har virushepatitt, bruker andre legemidler (se Interaksjoner) og/eller har leverdysfunksjon er mer utsatt for leverskade. Regelmessig overvåkning av leverfunksjon anbefales. Tilfeller av akutt leverskade er sett, og underliggende faktorer må vurderes før forskrivning og under behandling. Ved mistanke om leverreaksjon er ytterligere evaluering mtp. seponering nødvendig. Dersom behandling fortsettes må leverfunksjon overvåkes nøye. Fremkalling av opioidabstinenssyndrom: Buprenorfin har gitt plutselige abstinenssymptomer hos opioidavhengige ved administrering før agonistvirkningen som følge av nylig opioidbruk eller misbruk, har avtatt. For å unngå dette må oppstart derfor først skje når det vises tydelige tegn/symptomer på mild til moderat abstinens. Seponering kan resultere i forsinket abstinenssyndrom. Nedsatt leverfunksjon: Pasienter med moderat nedsatt leverfunksjon bør overvåkes for tegn/symptomer på fremkalt opioidabstinens, toksisitet eller overdose forårsaket av økte buprenorfinnivåer. Nedsatt nyrefunksjon: Metabolitter akkumuleres ved nyresvikt. Forsiktighet anbefales ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. QT-forlengelse: Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk med andre legemidler som forlenger QT-intervall, og hos pasienter med tidligere forlenget QT-syndrom eller andre risikofaktorer for QT-forlengelse. Akutt smertebehandling: For behandling av akutte smerter ved fortsatt bruk av Buvidal kan en kombinasjon av opioider med høy µ-opioidreseptoraffinitet (f.eks. fentanyl), ikke-opioidanalgetika og lokalbedøvelse være nødvendig. Titrering av orale eller i.v. korttidsvirkende smertelindrende opioider til ønsket smertestillende effekt kan kreve høyere doser. Pasienten bør overvåkes under behandlingen. Ungdom (16-17 år): Grunnet manglende data bør disse pasientene overvåkes spesielt nøye under behandlingen. Søvnrelaterte pusteforstyrrelser: Opioider kan gi søvnrelaterte pusteforstyrrelser, inkl. sentral søvnapné (CSA) og søvnrelatert hypoksemi. Bruk av opioider øker risikoen for CSA på en doseavhengig måte. Hos pasienter med CSA skal reduksjon av opioiddosen vurderes. Opioideffekter: Opioider kan gi ortostatisk hypotensjon. Opioider kan forhøye CSF-trykket og gi krampeanfall; bør derfor brukes med forsiktighet ved hodeskade, intrakranielle skader og ved andre omstendigheter der CSF-trykket kan øke, og ved tidligere krampeanfall. Bør brukes ved forsiktighet ved hypotensjon, prostatahypertrofi eller urethrastriktur. Opioidindusert miose, endringer i bevissthetsnivå eller endringer i pasientens smerteoppfatning som et symptom på sykdom kan påvirke pasientevaluering eller skjule diagnosen eller det kliniske forløpet av samtidig sykdom. Opioider bør brukes med forsiktighet ved myksødem, hypotyreose eller binyrebarkinsuffisiens (f.eks. Addisons sykdom). Opioider øker trykket i gallegangene, og bør brukes med forsiktighet ved dysfunksjon i galleveiene. Lateksoverfølsomhet: Kanylebeskyttelsen på sikkerhetssprøyten kan inneholde gummilateks som kan gi allergiske reaksjoner hos lateksfølsomme. Bilkjøring og bruk av maskiner: Har liten til moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner hos opioidavhengige pasienter. Kan gi døsighet, svimmelhet eller svekket tankeevne, spesielt ved oppstart og dosejustering. Ved samtidig bruk av alkohol eller CNS-dempende legemidler vil effekten trolig være mer uttalt. Pasienten bør advares mot å kjøre eller bruke farlige maskiner under behandling inntil man vet hvordan pasienten påvirkes. Individuell anbefaling bør gis av behandlende helsepersonell.

Interaksjoner

Ingen interaksjonsstudier er utført. Bør brukes med forsiktighet sammen med benzodiazepiner, gabapentinoider, alkohol, andre opioidderivater (f.eks. metadon, analgetika og hostedempende midler), visse antidepressiver, sederende H1-reseptorantagonister, barbiturater, andre anxiolytika, antipsykotika, klonidin og beslektede substanser, opioidanalgetika, naltrekson og nalmefen, CYP3A4-hemmere og -induktorer, MAO-hemmere og serotonerge legemidler (f.eks. MAO-hemmere, SSRI, SNRI eller TCA).

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetUtilstrekkelige data. Bør kun brukes under svangerskap hvis potensiell fordel oppveier potensiell risiko for fosteret. Brukt mot slutten av svangerskapet kan buprenorfin indusere respirasjonsdepresjon hos nyfødte, selv etter kort tids bruk. Langvarig bruk i løpet av de siste 3 månedene av svangerskapet kan føre til abstinenssyndrom hos den nyfødte (f.eks. hypertoni, neonatal tremor, neonatal uro, myoklonus eller kramper). Syndromet er vanligvis forsinket med flere timer til flere dager etter fødsel. Pga. buprenorfins lange t1/2 bør neonatal overvåkning i flere dager vurderes etter fødsel, for å redusere risikoen for respirasjonsdepresjon eller abstinenssyndrom.
AmmingBuprenorfin med metabolitter utskilles i morsmelk, og bør brukes med forsiktighet under amming.
FertilitetIngen humane data.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

SymptomerRespirasjonsdepresjon, som et resultat av CNS-hemming, er viktigste symptomet som krever behandling ved overdose, da dette kan føre til respirasjonsstans og død. Tidlige tegn på overdose kan også inkludere overdreven svette, søvnighet, amblyopi, miose, hypotensjon, kvalme, oppkast og/eller taleforstyrrelser.
BehandlingGenerelle støttende tiltak, inkl. tett monitorering av respirasjons- og hjertestatus. Symptomatisk behandling av respirasjonsdepresjon, etterfulgt av standard intensivbehandling bør iverksettes. Bruk av opioidantagonist (f.eks. nalokson) anbefales. Buprenorfins lange virketid og Buvidals depoteffekt bør tas i betraktning når det bestemmes hvor lenge behandlingen må vare for å reversere effekten av overdose. Overdosesymptomer kan komme tilbake da nalokson skilles ut mye raskere enn buprenorfin.

Egenskaper og miljø

KlassifiseringPartiell opioidagonist/-antagonist som bindes til μ- og κ-opioidreseptorer i hjernen.
VirkningsmekanismeLangsom reversibel binding til μ-opioidreseptorene.
AbsorpsjonTmax ca. 24 timer etter injeksjon. Fullstendig biotilgjengelighet. Steady state nås ved den 4. ukentlige dosen.
ProteinbindingCa. 96%, primært til alfa- og beta-globulin.
FordelingVd 1900 liter.
Halveringstid3-5 dager ved ukentlig injeksjon, 19-25 dager ved månedlig injeksjon. Cltot er 68 liter/time.
MetabolismeMetaboliseres oksidativt ved 14-N-dealkylering til N-desalkyl-buprenorfin (norbuprenorfin) via CYP3A4 og ved glukuronidering av modersubstansen og den dealkylerte metabolitten.
UtskillelseHovedsakelig i feces (70%), resten via urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Skal ikke oppbevares i kjøleskap eller fryses.

 

Pakninger, priser og refusjon

Buvidal, DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, oppløsning (ukentlig) i ferdigfylt sprøyte:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon1 Pris (kr)2 R.gr.3
8 mg 1 stk. (ferdigfylt sprøyte)
077555
- 992,60 A
16 mg 1 stk. (ferdigfylt sprøyte)
459423
- 992,60 A
24 mg 1 stk. (ferdigfylt sprøyte)
088677
- 992,60 A
32 mg 1 stk. (ferdigfylt sprøyte)
384837
- 992,60 A

Buvidal, DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, oppløsning (månedlig) i ferdigfylt sprøyte:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon1 Pris (kr)2 R.gr.3
64 mg 1 stk. (ferdigfylt sprøyte)
519722
- 4 075,70 A
96 mg 1 stk. (ferdigfylt sprøyte)
118046
- 4 075,70 A
128 mg 1 stk. (ferdigfylt sprøyte)
434601
- 4 075,70 A
160 mg 1 stk. (ferdigfylt sprøyte)
038945
- 4 651,70 A

1Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

2Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


SPC (preparatomtale)

Buvidal DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, oppløsning (månedlig) i ferdigfylt sprøyte 64 mg

Buvidal DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, oppløsning (månedlig) i ferdigfylt sprøyte 96 mg

Buvidal DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, oppløsning (månedlig) i ferdigfylt sprøyte 128 mg

Buvidal DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, oppløsning (månedlig) i ferdigfylt sprøyte 160 mg

Buvidal DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, oppløsning (ukentlig) i ferdigfylt sprøyte 8 mg

Buvidal DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, oppløsning (ukentlig) i ferdigfylt sprøyte 16 mg

Buvidal DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, oppløsning (ukentlig) i ferdigfylt sprøyte 24 mg

Buvidal DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, oppløsning (ukentlig) i ferdigfylt sprøyte 32 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

23.09.2021


Sist endret: 23.09.2021
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)