Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til pasienten

Advagraf 0,5 mg depotkapsler, harde

Advagraf 1 mg depotkapsler, harde

Advagraf 3 mg depotkapsler, harde

Advagraf 5 mg depotkapsler, harde

takrolimus

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller apotek.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Advagraf er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Advagraf
  3. Hvordan du bruker Advagraf
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Advagraf
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Advagraf er og hva det brukes mot
Advagraf inneholder virkestoffet takrolimus. Det tilhører en gruppe legemidler som kalles immunhemmende midler. Etter at du har fått transplantert et organ (lever, nyre) vil kroppens immunsystem prøve å avstøte det nye organet. Advagraf brukes til å kontrollere denne immunreaksjonen og hjelpe kroppen til å godta det transplanterte organet.
Du kan også få behandling med Advagraf dersom du har en avstøtingsreaksjon mot en transplantert lever, nyre, hjerte eller et annet organ, eller dersom du tidligere har fått annen behandling som ikke har virket mot immunreaksjonen etter transplantasjonen.
Advagraf brukes hos voksne.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker Advagraf
Bruk ikke Advagraf
  • dersom du er allergisk overfor takrolimus eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6).
  • dersom du er allergisk overfor sirolimus eller andre makrolidantibiotika (f.eks. erytromycin, klaritromycin, josamycin).
Advarsler og forsiktighetsregler
Både Prograf og Advagraf inneholder virkestoffet takrolimus. Advagraf tas imidlertid én gang daglig mens Prograf tas to ganger daglig. Dette fordi Advagraf frigir takrolimus saktere (saktere frigivning over en lengre periode). Advagraf og Prograf kan ikke brukes i stedet for hverandre.
Fortell det til legen din dersom noe av følgende gjelder deg:
  • du bruker andre legemidler (angitt under avsnittet ”Andre legemidler og Advagraf”).
  • du har eller har hatt leverproblemer
  • du har diaré i mer enn 1 dag
  • du har sterke magesmerter, enten ledsaget av andre symptomer eller ikke, som frysninger, feber, kvalme eller oppkast
  • du får en endring i hjertets elektriske aktivitet som kalles ”QT-forlengelse”
Rådfør deg med legen din umiddelbart dersom du lider av følgende under behandlingen:
problemer med synet som f.eks. tåkesyn, endringer i fargesynet, problemer med å se detaljer eller innsnevret synsfelt.
Legen din kan finne det nødvendig å justere dosen av Advagraf.
Du bør holde jevnlig kontakt med legen din. Det kan det hende at legen din av og til trenger å gjøre undersøkelser av blod, urin, hjerte og øyne for å kunne fastsette riktig dose av Advagraf
Unngå å utsette deg for mye sollys eller UV (ultrafiolett)-lys mens du bruker Advagraf. Dette fordi immunhemmende midler kan øke risikoen for hudkreft. Bruk beskyttende klær og bruk solbeskyttelse med høy solfaktor.
Barn og ungdom
Bruk av Advagraf anbefales ikke til barn og ungdom under 18 år.
Andre legemidler og Advagraf
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker eller nylig har brukt andre legemidler, dette gjelder også reseptfrie legemidler og naturmidler.
Bruk av Advagraf anbefales ikke samtidig med ciklosporin (et annet legemiddel som brukes for å hindre avstøting av transplanterte organer).
Mengden av Advagraf i blodet kan påvirkes av andre legemidler du tar, og mengden av andre legemidler i blodet kan påvirkes når du tar Advagraf. Det kan derfor være nødvendig å avbryte, øke eller redusere dosen av Advagraf. Du bør spesielt informere legen dersom du tar eller nylig har tatt følgende legemidler:
  • soppmidler og antibiotika, spesielt såkalte makrolidantibiotika som brukes til behandling av infeksjoner, f.eks. ketokonazol, flukonazol, itrakonazol, vorikonazol, klotrimazol og isavukonazol, erytromycin, klaritromycin, josamycin og rifampicin
  • HIV-proteasehemmere (f.eks. ritonavir, nelfinavir, sakinavir), det forsterkende legemidlet kobicistat og kombinasjonstabletter, til behandling av HIV-infeksjon
  • HCV-proteasehemmere (f.eks. telaprevir, boceprevir og kombinasjonen ombitasvir/paritaprevir/ritonavir med eller uten dasabuvir), til behandling av hepatitt C-infeksjon
  • nilotinib og imatinib (brukes til å behandle visse typer kreft)
  • mykofenolsyre, som brukes til å undertrykke immunsystemet for å forhindre avstøtning av transplantater
  • legemidler til behandling av magesår og syrerefluks (f.eks. omeprazol, lansoprazol eller cimetidin)
  • antiemetika som brukes til behandling av kvalme og oppkast (f.eks. metoklopramid)
  • cisaprid eller antacidet magnesium-/aluminiumhydroksid som brukes til behandling av halsbrann
  • p-piller eller annen hormonbehandling med etinyløstradiol, hormonbehandling med danazol
  • legemidler som brukes til behandling av høyt blodtrykk eller hjerteproblemer (f.eks. nifedipin, nicardipin, diltiazem og verapamil)
  • antiarytmiske legemidler (amiodaron) som brukes for å kontrollere arytmi (ujevn hjerterytme)
  • legemidler kjent som ”statiner”, som brukes til behandling av for høyt kolesterol og fettstoffer (triglyserider)
  • fenytoin eller fenobarbital, som brukes til behandling av epilepsi
  • kortikosteroidene prednisolon og metylprednisolon, som tilhører gruppen kortikosteroider, som brukes til behandling av betennelser eller for å undertrykke immunsystemet (f.eks. ved avstøting av transplantat)
  • nefazodon, som brukes til behandling av depresjon
  • urtepreparater som inneholder prikkperikum/johannesurt (Hypericum perforatum) eller ekstrakter av Schisandra sphenanthera
Informer legen dersom du tar eller får behov for å ta ibuprofen (brukes til å behandle feber, betennelser og smerter), amfotericin B (brukes til å behandle bakterieinfeksjoner) eller midler som virker mot virus (brukes til å behandle virusinfeksjoner, f.eks. aciklovir). Disse kan forverre problemer med nyrene eller nervesystemet dersom de tas sammen med Advagraf.
Du bør også informere legen dersom du samtidig med Advagraf tar kaliumtilskudd eller visse urindrivende midler som brukes ved hjertesvikt, høyt blodtrykk og nyresykdom (f.eks. amilorid, triamteren eller spironolakton), ikke-steroide betennelsesdempende legemidler (NSAIDs, f.eks. ibuprofen) som brukes mot feber, betennelse og smerte, blodfortynnende midler eller legemidler mot diabetes som tas ved svelging.
Dersom du har behov for å få en vaksine bør du fortelle legen dette på forhånd.
Inntak av Advagraf sammen med mat og drikke
Unngå grapefrukt (også som juice) når du får behandling med Advagraf siden det kan påvirke nivået i blodet.
Graviditet og amming
Rådfør deg med lege før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid. Advagraf går over i morsmelk. Du bør derfor ikke amme mens du bruker Advagraf.
Kjøring og bruk av maskiner
Ikke kjør eller bruk verktøy eller maskiner hvis du føler deg svimmel eller søvnig eller har problemer med å se klart etter at du har tatt Advagraf. Disse reaksjonene er mer vanlig hvis du også drikker alkohol.
Advagraf inneholder laktose og lecitin (soya)
Advagraf inneholder laktose (melkesukker). Dersom legen din har fortalt deg at du har en intoleranse overfor (ikke tåler) noen sukkertyper, bør du kontakte legen før du tar dette legemidlet.
Trykkfargen på Advagraf-kapslene inneholder soyalecitin. Hvis du er allergisk overfor peanøtter eller soya, snakk med legen din som vil bestemme om du kan bruke dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker Advagraf
Bruk alltid dette legemidlet nøyaktig slik legen din har fortalt deg. Kontakt lege eller apotek hvis du er usikker. Dette legemidlet skal bare forskrives til deg av en lege med erfaring i behandling av transplantasjonspasienter.
Forsikre deg om at du mottar samme type takrolimus-legemiddel hver gang du henter din resept, med mindre din spesialist innen transplantasjon har bestemt at du skal bytte til et annet takrolimus-legemiddel. Dette legemidlet skal tas én gang daglig. Dersom legemidlet ikke ser ut som vanlig, eller dersom instruksjonene vedrørende dosering er endret, snakk med legen din eller apotek så snart som mulig for å forsikre deg om at du har fått riktig legemiddel.
Startdosen som gis for å forebygge avstøting av det transplanterte organet fastsettes av legen og beregnes ut fra kroppsvekten din. De første dosene som gis like etter transplantasjonen ligger vanligvis i området 0,10-0,30 mg/kg kroppsvekt per dag, avhengig av hvilket organ som er transplantert. Ved behandling av avstøtinger, kan de samme dosene benyttes.
Dosen avhenger av allmenntilstanden din og hvilke andre immunhemmende legemidler du tar. Etter oppstart av behandlingen med Advagraf, vil legen ta hyppige blodprøver av deg for å bestemme den riktige dosen. Deretter vil legen jevnlig ta blodprøver for å bestemme den riktige dosen og for å justere dosen av og til. Legen vil vanligvis redusere dosen av Advagraf så snart tilstanden din har stabilisert seg. Legen vil gi deg nøyaktig informasjon om hvor mange kapsler du skal ta.
Du vil ha behov for å ta Advagraf hver dag så lenge du trenger immunhemmende behandling for å unngå avstøting av det transplanterte organet. Du bør holde jevnlig kontakt med legen din.
Advagraf skal tas én gang daglig, om morgenen. Ta Advagraf på tom mage eller 2 til 3 timer etter måltid. Vent minst 1 time til neste måltid. Ta kapslene umiddelbart etter at de er tatt ut av blisterbrettet. Kapslene skal svelges hele sammen med et glass vann. Tørkemidlet i foliepakningen må ikke svelges.
Dersom du tar for mye av Advagraf
Kontakt legen din eller nærmeste sykehus/legevakt umiddelbart hvis du ved et uhell har fått i deg for mye Advagraf.
Dersom du har glemt å ta Advagraf
Dersom du har glemt å ta Advagraf-kapslene om morgenen skal du ta dem så snart som mulig samme dag. Du må ikke ta en dobbelt dose som erstatning for en glemt dose.
Dersom du avbryter behandling med Advagraf
Dersom du avbryter behandlingen med Advagraf kan det være økt risiko for at det transplanterte organet avstøtes. Du må ikke avbryte behandlingen uten at legen har sagt det.
Spør lege eller apotek dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Advagraf minsker kroppens motstandskraft (immunsystemet) som da ikke vil være like godt i stand til å bekjempe infeksjoner. Dersom du bruker Advagraf kan du derfor få flere infeksjoner.
Alvorlige bivirkninger kan forekomme og kan omfatte allergiske og kraftige allergiske reaksjoner (anafylaksi). Godartede og ondartede svulster er rapportert etter behandling med Advagraf.
Tilfeller med erytroaplasi (en svært alvorlig nedgang i antall røde blodceller), agranulocytose (en svært alvorlig nedgang i antall hvite blodceller) og hemolytisk anemi (en nedgang i antall røde blodceller på grunn av økt nedbryting) har blitt rapportert.
Svært vanlige bivirkninger (kan oppstå hos flere enn 1 av 10 personer):
  • Økt blodsukker, diabetes mellitus (sukkersyke), økt innhold av kalium i blodet
  • Søvnproblemer
  • Skjelving, hodepine
  • Økt blodtrykk
  • Unormale leverfunksjonstester
  • Diaré, kvalme
  • Nyreproblemer
Vanlige bivirkninger (kan oppstå hos opptil 1 av 10 personer):
  • Nedsatt antall blodceller (blodplater, røde eller hvite blodceller), økt antall hvite blodceller, endringer i antall røde blodceller (sees ved blodprøver)
  • Nedsatt innhold av magnesium, fosfat, kalium, kalsium eller natrium i blodet, væskeoverskudd, økt innhold av urinsyre eller fettstoffer (lipider) i blodet, nedsatt matlyst, økt surhetsgrad i blodet, andre endringer i saltinnholdet i blodet (sees ved blodprøver)
  • Symptomer på angst, forvirring og desorientering, depresjon, endringer i sinnsstemning, mareritt, hallusinasjoner, psykiske lidelser
  • Anfall, forstyrret bevissthet, kribling og nummenhet (av og til smertefullt) i hender og føtter, svimmelhet, svekket evne til å skrive, lidelser i nervesystemet
  • Uklart syn, økt følsomhet for lys, øyesykdom
  • Øresus
  • Nedsatt blodgjennomstrømming i blodårene i hjertet, raskere hjerteslag
  • Blødning, delvis eller full blokkering av blodårer, nedsatt blodtrykk
  • Kort pust, lidelser i åndedrettsvevet i lungene, væskeansamling rundt lungene, betennelse i svelget, hoste, influensalignende symptomer
  • Mageproblemer slik som betennelse eller sår som fører til magesmerter og diaré, blødninger i magen, betennelse eller sår i munnen, væskeansamling i magen, brekninger, smerter i buken, fordøyelsesproblemer, forstoppelse, luft i magen, metthetsfølelse, løs avføring
  • Sykdommer i galleveiene, gulfarget hud på grunn av leverproblemer, skade i vevet i leveren og leverbetennelse
  • Kløe, utslett, håravfall, kviser (akne), økt svetting
  • Smerter i ledd, armer, bein, rygg og føtter, muskelspasmer
  • Nedsatt nyrefunksjon, nedsatt urinproduksjon, minsket eller smertefull vannlating
  • Kraftløshet, feber, væskeansamling i kroppen, smerte og ubehag, økt innhold av enzymet alkalisk fosfatase i blodet, vektøkning, forstyrrelser i oppfatning av kroppstemperatur
  • Mangelfull funksjon av det transplanterte organet
Mindre vanlige bivirkninger (kan oppstå hos opptil 1 av 100 personer):
  • Endringer i blodlevringen, nedsatt antall av alle typer blodceller (sees ved blodprøver)
  • Væskemangel, ingen vannlating
  • Unormale blodprøveresultater: nedsatt innhold av protein eller sukker, økt innhold av fosfat, økt innhold av enzymet laktatdehydrogenase
  • Koma, hjerneblødning, slag, lammelse, hjernesykdom, tale- og språkforstyrrelser, hukommelsesproblemer
  • Ugjennomskinnelig øyelinse (grå stær), nedsatt hørsel
  • Uregelmessig hjerterytme, hjertestans, nedsettelse av hjertets yteevne, forstyrrelser i hjertemuskelen, forstørret hjertemuskel, hjertebank, unormalt EKG, unormal puls og hjerterytme
  • Blodpropp i en vene (blodåre) i armen eller beinet, sjokk
  • Pusteproblemer, sykdom i luftveiene, astma
  • Stopp i passasjen gjennom tarmen, økt innhold av enzymet amylase i blodet, sure oppstøt, forsinket tømming av magen
  • Hudbetennelse, hudsvie i sollys
  • Leddplager
  • Smertefull menstruasjon og unormal menstruasjonsblødning
  • Svikt i flere organer, forkjølelseslignende sykdom, økt følsomhet for varme og kulde, følelse av trykk i brystet, følelse av å være anspent og annerledes enn ellers, vekttap
Sjeldne bivirkninger (kan oppstå hos opptil 1 av 1000 personer):
  • Små blødninger i huden som skyldes blodpropp
  • Økt stivhet i musklene
  • Blindhet, døvhet
  • Væskeansamling rundt hjertet
  • Akutt åndenød
  • Dannelse av svulster i bukspyttkjertelen
  • Problemer med blodgjennomstrømmingen i leveren
  • Alvorlig sykdom med blemmer på huden, i munnen, øynene og på kjønnsorganene, økt hårvekst
  • Tørste, tendens til å falle, følelse av sammensnøring i brystet, minsket bevegelighet, sår
Svært sjeldne bivirkninger (kan oppstå hos opptil 1 av 10 000 personer):
  • Muskelsvakhet
  • Unormale resultater ved hjerteundersøkelse
  • Leversvikt
  • Smertefull vannlating med blod i urinen
  • Økt mengde fettvev
Ikke kjent (frekvens kan ikke anslås utifra tilgjengelige data):
  • Skade på synsnerven (optisk nevropati)
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/pasientmelding. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Advagraf
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Bruk ikke Advagraf etter utløpsdatoen som er angitt på esken etter ”EXP”. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden. Bruk alle depotkapslene innen 1 år etter at aluminiumsposen er åpnet.
Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot fuktighet.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan legemidler som du ikke lenger bruker skal kastes. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Advagraf
  • Virkestoff er takrolimus.
    Hver kapsel med Advagraf 0,5 mg inneholder 0,5 mg takrolimus (som monohydrat)
    Hver kapsel med Advagraf 1 mg inneholder 1 mg takrolimus (som monohydrat).
    Hver kapsel med Advagraf 3 mg inneholder 3 mg takrolimus (som monohydrat).
    Hver kapsel med Advagraf 5 mg inneholder 5 mg takrolimus (som monohydrat).
  • Andre innholdsstoffer er:
    Innholdet i kapselen: Hypromellose, etylcellulose, laktose, magnesiumstearat.
    Innholdet i kapselskallet: Titandioksid (E 171), gult jernoksid (E 172), rødt jernoksid (E 172), natriumlaurylsulfat, gelatin.
    Trykkfarge: Skjellakk, lecitin (soya-), simetikon, rødt jernoksid (E 172), hydroxypropyl cellulose.
Hvordan Advagraf ser ut og innholdet i pakningen
Advagraf 0,5 mg depotkapsler, harde er harde gelatinkapsler påtrykt “0.5 mg” med rødt på den lysegule øvre del av kapselen og “Mangler tekstalternativ for bilde 647” på den oransje nedre del av kapselen. Inneholder hvitt pulver.
Advagraf 0,5 mg kommer i blisterbrett eller endose perforert blister med 10 kapsler i en beskyttende foliepakning som også inneholder tørkemiddel. Det finnes pakninger med 30, 50 og 100 depotkapsler, harde i blister og det finnes pakninger med 30×1, 50×1 og 100×1 depotkapsler, harde i endose perforerte blistere.
Advagraf 1 mg depotkapsler, harde er harde gelatinkapsler påtrykt “1 mg” med rødt på den hvite øvre del av kapselen og “Mangler tekstalternativ for bilde 677” på den oransje nedre del av kapselen. Inneholder hvitt pulver.
Advagraf 1 mg kommer i blisterbrett eller endose perforert blister med 10 kapsler i en beskyttende foliepakning som også inneholder tørkemiddel. Det finnes pakninger med 30, 50, 60 og 100 depotkapsler, harde i blister og det finnes pakninger med 30×1, 50×1, 60×1 og 100×1 depotkapsler, harde i endose perforerte blistere.
Advagraf 3 mg depotkapsler, harde er harde gelatinkapsler påtrykt “3 mg” med rødt på den oransje øvre del av kapselen og “Mangler tekstalternativ for bilde 637” på den oransje nedre del av kapselen. Inneholder hvitt pulver.
Advagraf 3 mg kommer i blisterbrett eller endose perforert blister med 10 kapsler i en beskyttende foliepakning som også inneholder tørkemiddel. Det finnes pakninger med 30, 50 og 100 depotkapsler, harde i blister og det finnes pakninger med 30×1, 50×1 og 100×1 depotkapsler, harde i endose perforerte blistere.
Advagraf 5 mg depotkapsler, harde er harde gelatinkapsler påtrykt “5 mg” med rødt på den grårøde øvre del av kapselen og “Mangler tekstalternativ for bilde 687” på den oransje nedre del av kapselen. Inneholder hvitt pulver.
Advagraf 5 mg kommer i blisterbrett eller endose perforert blister med 10 kapsler i en beskyttende foliepakning som også inneholder tørkemiddel. Det finnes pakninger med 30, 50 og 100 depotkapsler, harde i blister og det finnes pakninger med 30×1, 50×1 og 100×1 depotkapsler, harde i endose perforerte blistere.
Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.
Innehaver av markedsføringstillatelsen og tilvirker
Innehaver av markedsføringstillatelsen:
Astellas Pharma Europe B.V.
Sylviusweg 62
2333 BE Leiden
Nederland
Tilvirker:
Astellas Ireland Co., Ltd.
Killorglin, County Kerry
Irland
For ytterligere informasjon om dette legemidlet bes henvendelser rettet til den lokale representant for innehaveren av markedsføringstillatelsen:
Norge
Astellas Pharma
Tlf: + 47 66 76 46 00
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 02/2019
Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency): http://www.ema.europa.eu.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiemetika (antiemetikum): Legemiddel som demper kvalme.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fordøyelsesproblemer (dyspepsi, fordøyelsesbesvær): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

grå stær (katarakt): Katarakt eller grå stær: Navn på en øyesykdom. Grå stær er en vanlig sykdom hos eldre. Ved grå stær blir øyelinsen grumset slik at lyset ikke når fram til netthinnen og man får langsomt en forverret synsskarphet.

halsbrann (pyrose): En brennende følelse i brystet eller i halsen forårsaket av syre fra magesekken som kommer opp til spiserøret. Årsaken er som regel relatert til en redusert aktivitet av magesekkens lukkemuskel, spiserørsbrokk eller økt abdominalt trykk. Syrenøytraliserende legemidler, H2-reseptorantagonister og protonpumpehemmere er type legemidler som kan brukes mot halsbrann.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hepatitt c (hepatitt c-virusinfeksjon, hcv-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt C-virus (HCV). HCV smitter hovedsakelig gjennom blod.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

høyt blodtrykk (hypertensjon): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

høyt kolesterol: Kolesterol er et fettstoff som er nødvendig for kroppen. Det trengs for at kroppen skal kunne produsere hormoner og vitamin A, samt å bygge opp cellevegger og danne gallesyrer. For mye kolesterol i blodet generelt eller for mye av det “dårlige kolesterolet” (LDL) eller begge deler kan øke risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

statiner (hmg-coa-reduktasehemmere): Legemiddelgruppe som hemmer enzymet hydroksymetylglutarylkoenzym A (HMG-CoA) i leveren og i andre vev. HMG-CoA er et enzym i tidlig fase av kolesterolsyntesen. Enzymet katalyserer og er hastighetsbegrensende i dannelse av forstadier til kolesterol og en rekke andre biologisk viktige substanser.

økt svetting (hyperhidrose, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

øresus (tinnitus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.