Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Abboticin 1 g pulver til infusjonsvæske, oppløsning

erytromycin

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege, apotek eller sykepleier.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Abboticin er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Abboticin
  3. Hvordan du bruker Abboticin
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Abboticin
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Abboticin er og hva det brukes mot
Vær oppmerksom på at legen kan ha foreskrevet legemidlet til en annen bruk og/eller med en annen dosering enn angitt i pakningsvedlegget. Følg alltid legens forskrivning som er angitt på apoteketiketten.
Abboticin er et makrolidantibiotikum til behandling av bakterieinfeksjoner. Det virker ved å ødeleggebakterienes evne til å produsere stoffer som er nødvendige for at bakteriene skal kunne formere seg.
Abboticin anvendes til behandling av infeksjoner forårsaket av erytromycinfølsomme bakterier, også når det foreligger penicillinallergi. Det kan f.eks. være luftveisinfeksjoner, ørebetennelse, kikhoste, legionella-lungebetennelse eller infeksjoner i sår og hud.
Abboticin gis ofte til personer som av forskjellige grunner ikke tåler penicillin, eller ved infeksjoner der Abboticin kan forventes å ha en bedre effekt enn penicillin. Dette kan bl.a. være infeksjoner forårsaket av chlamydiabakterier, for eksempel urinveisinfeksjoner som ikke har forbindelse med gonoré, betennelse i livmorhalsen, samt øyebetennelse (konjunktivitt) hos spedbarn.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker Abboticin
Bruk ikke Abboticin:
  • dersom du er allergisk overfor erytromycin eller andre makrolider.
  • dersom du behandles med terfenadin eller astemizol (midler mot allergi), cisaprid (mot sure oppstøt), pimozid (middel mot mentale problemer), ergotamin eller dihydroergotamin (midler mot migrene), domperidon (middel mot kvalme og oppkast), se "Andre legemidler og Abboticin".
  • dersom du behandles med statiner (lovastatin eller simvastain), se "Andre legemidler og Abboticin"
Advarsler og forsiktighetsregler:
Rådfør deg med lege, apotek eller sykepleier før du bruker Abboticin
  • dersom du har nedsatt leverfunksjon.
  • dersom du har visse hjerterytmeforstyrrelser
  • dersom du har myasthenia gravis (alvorlig muskelsvekkelse)
Ta kontakt med legen din
  • dersom du får langvarig eller alvorlig diaré etter bruk av dette legemidlet.
  • dersom du behandler et lite barn med antibiotika og det kaster opp eller viser ubehag når du mater det.
  • dersom du bemerker en svekkelse av synet, det kan hende at dette er en bivirkning av erytromycin
Langvarig eller gjentatt bruk av erytromycin kan medføre overvekst av resistente bakterier eller sopp som ikke lengre kan behandles med erytromycin. Dette kalles superinfeksjon, og dersom dette oppstår vil legen din erstatte erytromycinbehandlingen med annen behandling.
Erytromycin påvirker måling av visse hormoner og signalstoffer (katekolaminer) i urin ved en laborundersøkelse som kalles for fluorimetri.
Andre legemidler og Abboticin:
Rådfør deg alltid med lege eller apotek dersom du bruker eller nylig har brukt andre legemidler, dette gjelder også reseptfrie legemidler.
Dette er spesielt viktig dersom du bruker følgende typer medisin:
  • statiner (brukes for å senke kolesterolnivåene, f.eks. lovastatin og simvastin) se, "Bruk ikke Abboticin"
  • terfenadin eller astemizol (midler mot allergi), cisaprid (mot sure oppstøt og andre lignende lidelser), pimozid (brukes til å behandle mentale problemer), ergotamin eller dihydroergotamin (midler mot migrene), domperidon (middel mot kvalme og oppkast), se "Bruk ikke Abboticin"
Dette er også viktig dersom du bruker medisiner som heter:
  • mizolastin (brukes til å behandle allergier, som høysnue)
  • klaritromycin, rifabutin eller rifampicin (medisiner som brukes til å behandle ulike typer bakterieinfeksjoner)
  • digoxin, kinidin eller disopyramid (brukes til å behandle hjerteproblemer)
  • cilostazol (en medisin som brukes til å behandle perifere sirkulasjonsproblemer (i hender og føtter))
  • hexobarbiton, fenobarbital eller midazolam (brukes som sovemidler)
  • warfarin og adenokumarol (brukes for å fortynne blod)
  • valproat, karbamazepin eller fenytoin (brukes for å kontrollere epilepsi)
  • teofyllin (brukes to å behandle astma og andre pusteproblemer)
  • ciklosporin eller takrolimus (brukes etter organtransplantasjoner)
  • bromokriptin (brukes til å behandle Parkinsons sykdom)
  • zopiklon eller triazolam/alprazolam (brukes for å sove eller lindre angst)
  • alfentanil (en medisin som brukes for smertelindring)
  • cimetidin og omeprazol (brukes til å behandle sure oppstøt og andre lignende lidelser)
  • kolkisin (brukes for å behandle gikt og leddgikt)
  • metylprednisolon (brukes for å undertrykke kroppens immunsystem – dette er nyttig i behandling av mange lidelser)
  • johannesurt (et naturmiddel som brukes ved depresjon)
  • verapamil (brukes til behandling av høyt blodtrykk og brystsmerte)
  • vinblastin (brukes til behandling av visse typer kreft)
  • sildenafil (brukes til behandling av potensproblemer)
  • proteasehemmere (brukes for å behandle virusinfeksjoner, f.eks. sakinavir)
  • p-piller.
Graviditet og amming
Rådfør deg med lege eller apotek før du tar noen form for medisin.
Graviditet
Kvinner som planlegger å bli gravide eller er gravide skal ikke bruke Abboticin. Legemidlet bør brukes hos kvinner under graviditet bare hvis det er absolutt nødvendig.
Rådfør deg derfor med lege før bruk av Abboticin dersom du er gravid.
Amming
Erytromycin går over i morsmelk, og kan forårsake bivirkninger hos barn som ammes. Rådfør deg derfor med lege før bruk av Abboticin dersom du ammer.
Kjøring og bruk av maskiner:
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeide når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeide. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil kontakt apotek eller lege.
Abboticin antas ikke å påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker Abboticin
Abboticin gis ved hjelp av en infusjonsvæske. Dosen av Abboticin bestemmes av legen som tilpasser behandlingen til deg.
Normaldose for voksne er 0,25 gram hver 6. time. Ved alvorlige infeksjoner kan det gis inntil 4 gram per døgn.
Normal dose for barn er 15-50 mg/kg kroppsvekt/døgn avhengig av infeksjonens alvorlighetsgrad.
Hvis du mener at virkningen av Abboticin er for kraftig eller for svak, bør du rådføre deg med legen om dette.
Dersom du tar for mye av Abboticin
Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjonen (tlf.: 22 59 13 00) hvis du har fått i deg for mye legemiddel eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved et uhell. For andre spørsmål om legemidlet, kontakt lege eller apotek.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan Abboticin forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Bivirkninger:
Kontakt lege umiddelbart hvis du får en alvorlig hudreaksjon: et rødt, skjellete utslett med kuler under huden og blemmer (eksantematøs pustulose). Frekvensen av denne bivirkningen er ikke kjent (kan ikke anslås ut i fra tilgjengelige data).
Vanlige bivirkninger (forekommer hos flere enn 1 av 100 pasienter):
  • magebesvær (kvalme, brekninger, mageknip, sure oppstøt og diaré). Eventuelle mageproblemer kan reduseres ved at du inntar tablettene umiddelbart før mat
Mindre vanlige bivirkninger (forekommer hos flere enn 1 av 1000 pasienter):
  • elveblest (allergisk hudsykdom med kløende vabler)
Sjeldne bivirkninger (forekommer hos flere enn 1 av 10.000 pasienter):
  • leverpåvirkning
  • forbigående nedsatt hørsel (vanligvis i forbindelse med høye doser)
  • tykktarmbetennelse
  • betennelse i bukspyttkjertel
  • hjerterytmeforstyrrelser
  • alvorlige allergiske reaksjoner som kan gi hevelser i ansikt, lepper, tunge og/eller hals med svelge- eller pustevansker
  • kramper
  • hudutslett eller andre tegn på irritasjon. Kontakt legen hvis disse bivirkningene opptrer.
Ikke kjent frekvens (frekvens kan ikke anslås utifra tilgjengelige data):
  • magesmerter, dette kan være et symptom på betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt)
  • nedsatt syn
  • muskelsmerter/muskelsvakhet
  • øresus (tinnitus)
  • gulfarge i hud og/eller øyne (gulsott), som er tegn på forskjellige leverproblemer
  • brystsmerte
  • feber
  • anoreksi
  • forvirring
  • vertigo (problemer med balansen som kan resultere i svimmelhet eller kvalme – spesielt når en står oppreist))
  • hallusinasjoner (å se eller høre noe som ikke eksisterer)
  • dårlig allmenntilstand
  • betennelse i nyrene (en tilstand kjent som interstitiell nefritt)
  • lavt blodtrykk
  • alvorlige hudutslett som kan opptre som blemmer og kan dekke store deler av kroppen, ansiktet og bena (tilstand kjent som Stevens-Johnson syndrom, toksisk epidermal nekrolyse og erythema multiforme)
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/bivirkninger-og-sikkerhet/meld-bivirkninger/bivirkningsmelding-for-pasienter. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Abboticin
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på etiketten. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Abboticin
  • Virkestoff er erytromycinlaktobionat tilsvarende erytromycin 1 gram.
  • Hjelpestoffer: ingen
Innehaver av markedsføringstillatelsen
Amdipharm Limited
Temple Chambers
3 Burlington Road
Dublin 4
Irland
Tel. +44 1268 82 3049
Tilvirker
Famar L’Aigle
Usine de St Remy
Rue de l'Isle
BP 103
28380 SAINT REMY SUR AVRE
Frankrike
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 09.01.2018

 
Påfølgende informasjon er bare beregnet på helsepersonell:
Tilberedning av infusjonsvæske:
Preparatet må rekonstitueres og fortynnes videre før administrering.
Tilberedning av 1 g pulver for infusjon:
Stamoppløsning (50 mg/ml):
Substansen i hetteglasset oppløses i 20 ml sterilt vann. Kun vann til injeksjonsvæsker skal brukes for å tilberede denne stamløsningen.
Intravenøs intermitterende infusjon:
Stamoppløsningen fortynnes ved at 20 ml stamoppløsning settes til 200 ml infusjonsoppløsning.
Kontinuerlig intravenøs infusjon:
Stamoppløsningen fortynnes ved at 20 ml stamoppløsning settes til 1000 ml infusjonsoppløsning eller til 500 ml infusjonsoppløsning.
Blandbarhet:
Natriumklorid 9 mg/ml. Slike blandinger bør brukes innen 12 timer. Glukose 50 mg/ml og 120 mg/ml med natriumhydrogenkarbonat 14 mg/ml. Blandinger med disse bør brukes innen 6 timer.
Dosering:
Intermitterende intravenøs infusjon:
Normaldose for voksne: 0,25 g hver 6. time.
Ved alvorlige infeksjoner kan gis inntil 4 g pr. døgn.
Normaldose for barn: 15-50 mg/kg/døgn avhengig av infeksjonens alvorlighetsgrad.
Administrasjonsmåte
Abboticin må ikke gis som bolusinjeksjon (i.v. støtdose).
Kontinuerlig infusjon av erytromycinlaktobionat er å foretrekke på grunn av lavere infusjonshastighet og lavere erytromycinkonsentrasjon, men intermitterende infusjon som ikke gis sjeldnere enn hver sjette time er også effektivt.
a) Intermitterende infusjon:
Intermitterende infusjon infunderes langsomt (maks. 5 ml/minutt) for å unngå lokal irritasjon.
Da rask infusjon lettere vil være forbundet med arytmier eller hypotensjon, anbefales det at erytromycininfusjonen gis i løpet av minst 60 minutter. Lengre infusjonstid bør benyttes hos pasienter med risikofaktorer eller anamnese med arytmier.
b) Kontinuerlig infusjon:
Dosen kan gis som kontinuerlig infusjon i løpet av 24 timer.
Intravenøs erytromycin skal erstattes med oral erytromycin så raskt som mulig.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gonoré: Seksuelt overførbar sykdom som forårsaker smerte og utflod fra urinrøret. Sykdommen skyldes infeksjon med bakterien Neisseria gonorrhoeae og gir en alvorlig infeksjon som kan spre seg og gi blodforgiftning hos den som rammes. Ubehandlet gonoré kan hos kvinner i ca. 20% av tilfellene medføre bekkeninfeksjon og dermed økt risiko for infertilitet, svangerskap utenfor livmor og kroniske magesmerter kan også opptre. Hos menn kan ubehandlet gonoré forårsake forsnevring i urinrøret, bitestikkelbetennelse og kronisk prostatabetennelse. Diagnose stilles ved bakteriedyrking og kan behandles med antibiotika.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

hudsykdom (dermatose): Ett samlenavn for alle hudsykdomer.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

høyt blodtrykk (hypertensjon): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

leddgikt (revmatoid artritt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

statiner (hmg-coa-reduktasehemmere): Legemiddelgruppe som hemmer enzymet hydroksymetylglutarylkoenzym A (HMG-CoA) i leveren og i andre vev. HMG-CoA er et enzym i tidlig fase av kolesterolsyntesen. Enzymet katalyserer og er hastighetsbegrensende i dannelse av forstadier til kolesterol og en rekke andre biologisk viktige substanser.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.