Abboticin

Amdipharm


Makrolidantibiotikum.

J01F A01 (Erytromycin)



GRANULAT TIL MIKSTUR 40 mg/ml og 100 mg/ml: 1 ml ferdigblandet mikstur inneh.: Erytromycinetylsuksinat tilsv. erytromycin 40 mg, resp. 100 mg, sukrose 300 mg, resp. 400 mg, sakkarinnatrium, hjelpestoffer. Sukkerholdig. Kirsebærsmak.


PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 1 g: Hvert hetteglass inneh.: Erytromycinlaktobionat tilsv. erytromycin 1 g.


Indikasjoner

Infeksjoner forårsaket av mikroorganismer følsomme for erytromycin, også når det foreligger penicillinallergi. Særlig egnet ved mykoplasma- og legionellapneumonier. Anvendes ellers ved luftveisinfeksjoner som pneumoni, sinusitt, bronkitt, kikhoste, otitt. Infeksjoner forårsaket av Chlamydia trachomatis, f.eks. ikke-gonoreisk urethritt og cervicitt når tetrasyklinbehandling er kontraindisert, samt konjunktivitt hos spedbarn.

Dosering

Mikstur 40 mg/ml, mikstur 100 mg/ml: Normaldose for barn: Øvre luftveisinfeksjoner: 20 mg/kg hver 12. time, alternativt gis 10 mg/kg hver 6. time. Ved øvrige infeksjoner og infeksjoner forårsaket av H. influenzae: 10 mg/kg hver 6. time.
Hos barn >7 kg kan følgende skjema vanligvis brukes:

 

Vekt (kg)

Døgndosering

mg/kg/døgn

10 dagers behandling

ml × 2

ml × 4

Egnet pakning

Mikstur 40 mg/ml

7-14

5 ml × 2

2,5 ml × 4

29-57

100 ml

 

15-24

10 ml × 2

5 ml × 4

33-53

200 ml

 

25-34

15 ml × 2

7,5 ml × 4

35-48

100 ml + 200 ml

Mikstur 100 mg/ml

7-14

2 ml × 2

1 ml × 4

29-57

50 ml

 

15-24

4 ml × 2

2 ml × 4

33-53

100 ml

 

25-34

6 ml × 2

3 ml × 4

35-48

50 ml + 100 ml

Barn <7 kg: Dosen beregnes i hvert enkelt tilfelle.
Pulver til infusjonsvæske: Voksne: Intermitterende i.v. infusjon: Normaldose 0,25 g hver 6. time. Ved alvorlige infeksjoner kan det gis inntil 4 g pr. døgn. Barn: Normaldose 15-50 mg/kg/døgn avhengig av infeksjonens alvorlighetsgrad.
Tilberedning/Håndtering: Pulver til infusjonsvæske: Må rekonstitueres og fortynnes videre før administrering. Stamoppløsning (50 mg/ml): Tilsett 20 ml vann til injeksjonsvæsker til hetteglasset med 1 g pulver. Dette gir stamoppløsning 50 mg/ml. Kun vann til injeksjonsvæsker skal brukes for å tilberede denne stamoppløsningen. I.v. intermitterende infusjon: Tilsett 20 ml av stamoppløsningen i 200 ml natriumklorid oppløsning 9 mg/ml. Ferdig fortynnet oppløsning inneholder 5 mg/ml erytromycin. Når produktet administreres ved intermitterende infusjon skal det ikke benyttes oppløsninger med høyere konsentrasjon enn 5 mg/ml. Dersom dette ikke overholdes kan det resultere i smerte langs venen. Kontinuerlig i.v. infusjon: Stamoppløsningen (se tilberedning av denne over) fortynnes ved at 20 ml stamoppløsning settes til 1000 ml infusjonsoppløsning (gir oppløsning på 1 mg/ml) eller til 500 ml infusjonsoppløsning (gir oppløsning på 2 mg/ml). Blandbarhet for pulver til infusjonsvæske: Kan blandes med natriumklorid 9 mg/ml. Kan også blandes med glukose 50 mg/ml og 120 mg/ml med natriumhydrogenkarbonat 14 mg/ml (for nøytralisering av glukoseoppløsningen). Etter tilberedning skal oppløsningen være fri for partikler før administrering. Granulat til mikstur: Tilberedes på apotek eller medisinrom umiddelbart før utlevering/bruk. Renset vann (aqua purificata) tilsettes porsjonsvis og ristes kraftig. Vedlagte hvite plastpropp trykkes ned i flaskeåpningen før lokket skrus på.

Styrke

Pakning

Renset vann som skal tilsettes

Mikstur 40 mg/ml

100 ml

77 ml

 

200 ml

154 ml

Mikstur 100 mg/ml

50 ml

35 ml

 

100 ml

67 ml

 

200 ml

128 ml

Administrering: Granulat til mikstur: Ristes godt før administrering. Bruk vedlagte doseringssprøyte, se bruksanvisning i pakningsvedlegget. Optimal absorpsjon oppnås ved å innta dosen umiddelbart før mat. Pulver til infusjonsvæske: Gis i.v. I.v. korttidsinfusjon infunderes langsomt (maks. 5 ml/minutt) for å unngå lokal irritasjon. En rask infusjon vil kunne føre til arytmier og hypotensjon. Lengre infusjonstid bør benyttes hos pasienter med risikofaktorer eller tidligere tegn til arytmier. Alternativt kan dosen gis som kontinuerlig infusjon i løpet av 24 timer.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre makrolider. Samtidig bruk med domperidon, cisaprid, pimozid, astemizol, terfenadin, ergotamin eller dihydroergotamin. Skal ikke gis til pasienter med en historie med QT-forlengelse (medfødt eller dokumentert ervervet QT-forlengelse) eller ventrikulær hjertearytmi, inkl. torsades de pointes. Skal ikke gis til pasienter med elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi pga. risikoen for forlengelse av QT-intervallet). Skal ikke brukes samtidig med HMG-CoA-reduktasehemmere (statiner) med omfattende CYP3A4-metabolisme (lovastatin eller simvastatin), pga. økt risiko for myopati, inkl. rabdomyolyse.

Forsiktighetsregler

Forsiktighet bør utvises ved nedsatt leverfunksjon. Kardiovaskulære hendelser: Forlengelse av QT-intervallet, noe som reflekterer effektene på hjerterepolarisering som gir risiko for å utvikle hjertearytmi og torsades de pointes, er sett ved bruk av makrolider inkl. erytromycin. Dødsfall er rapportert. Erytromycin bør brukes med forsiktighet i følgende tilfeller: Pasienter med koronararteriesykdommer, alvorlig hjerteinsuffisiens, ledningsforstyrrelser eller klinisk relevant bradykardi og pasienter som samtidig tar andre legemidler som er assosiert med QT-forlengelse. Eldre kan være mer utsatte for legemiddelrelatert påvirkning av QT-intervallet. Studier som har undersøkt risikoen for uønskede kardiovaskulære konsekvenser med makrolider har vist varierende resultater. Enkelte studier har vist en sjelden, kortvarig risiko for arytmi, hjerteinfarkt og kardiovaskulær dødelighet. Dette bør tas med i vurderingen når erytromycin forskrives. Pseudomembranøs kolitt er rapportert for nesten alle antibakterielle midler, inkl. makrolider, og kan variere i alvorlighet fra mild til livstruende. Clostridium difficile-assossiert diaré (CDAD) er rapportert etter bruk av nesten alle antibakterielle midler, inkl. erytromycin, og kan variere i alvorlighet fra lett diaré til fatal kolitt. Behandling med antibakterielle midler endrer normalfloraen i tykktarmen, og kan føre til oppblomstring av C. difficile. CDAD må vurderes hos alle pasienter med diaré etter bruk av antibiotika. Nøyaktig anamnese er nødvendig, da CDAD kan oppstå >2 måneder etter antibiotikabehandling. Som for andre makrolider er sjeldne, alvorlige allergiske reaksjoner, inkl. generalisert eksantematøs pustulose (AGEP), rapportert. Ved allergisk reaksjon skal preparatet seponeres og passende behandling initieres. Legen bør være klar over at de allergiske symptomene kan komme tilbake igjen når symptomatisk behandling avsluttes. Det finnes rapporter på at erytromycin kan forverre myasthenia gravis. Pga. fare for resistensutvikling bør en viss tilbakeholdenhet utvises ved bruk mot stafylokokker. Langvarig/gjentatt bruk av erytromycin kan gi overvekst av ikke-følsomme bakterier eller sopp. Dersom superinfeksjon oppstår bør erytromycin seponeres og relevant behandling innledes. Det er fare for utvikling av nedsatt syn etter erytromycineksponering. Hos enkelte kan en underliggende dysfunksjon i mitokondriemetabolismen, av genetiske årsaker som Lebers hereditær optikusnevropati (LHON) og autosomal dominant optikusatrofi (ADOA), bidra til dette. Pediatrisk populasjon: Tilfeller av infantil hypertrofisk pylorusstenose (IHPS) er rapportert hos spedbarn etter behandling med erytromycin. Studier antyder 2-3 × økt risiko for IHPS etter erytromycineksponering i spedbarnsalderen. Risikoen er høyest (2,6%) etter erytromycineksponering i løpet av de første 14 dagene etter fødsel. Risikoen for IHPS i den generelle befolkningen er 0,1-0,2%. Siden erytromycin kan bli brukt i behandling av tilstander hos spedbarn som er assosiert med signifikant mortalitet og morbiditet (slik som pylorus eller klamydia), må fordel av erytomycinbehandling veies opp mot potensiell risiko for å utvikle IHPS. Foreldre bør bli informert om å kontakte lege hvis oppkast eller irritabilitet i forbindelse med måltider skulle oppstå.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Metabolismen til følgende legemidler hemmes (gir økt plasmakonsentrasjon) og dosejustering kan dermed være nødvendig: Acenokumarol, alfentanil, astemizol, bromokriptin, karbamazepin, cilostazol, ciklosporin, digoksin, dihydroergotamin, disopyramid, ergotamin, heksobarbiton, metylprednisolon, midazolam, omeprazol, fenytoin, kinidin, rifabutin, sildenafil, takrolimus, terfenadin, teofyllin, triazolam, valproat, vinblastin og fungicider som f.eks. flukonazol, ketokonazol og itrakonazol. Hensiktsmessig oppfølging må gjennomføres, om nødvendig med dosejustering av nevnte legemidler. Utvis forsiktighet ved bruk av legemidler som gir forlengelse av QT-intervallet. CYP3A4-induktorer kan indusere erytromycins metabolisme, noe som kan føre til subterapeutiske nivåer og nedsatt effekt av erytromycin. Induksjonen avtar gradvis <2 uker etter avsluttet behandling med CYP3A4-induktor. Erytromycin bør ikke brukes under og første 2 uker etter behandling med CYP3A4-induktor. HMG-CoA-reduktasehemmere: Økt konsentrasjon av HMG-CoA-reduktasehemmere (f.eks. lovastatin og simvastatin) er rapportert ved bruk av erytromycin. Rabdomyolyse er rapportert ved bruk av disse legemidlene samtidig. P-piller: Noen antibiotika kan i sjeldne tilfeller minske effekten av p-piller ved å gripe inn i bakteriell hydrolyse av steroidkonjugater i tarmen og derved reabsorpsjon av ikke-konjugert steroid. Dette kan resultere i at plasmanivået av aktivt steroid avtar. Antihistamin H1-antagonister: Erytromycin endrer metabolismen til terfenadin, astemizol og mizolastin ved samtidig bruk. Samtidig bruk av erytromycin og domperidon, terfenadin eller astemizol kan forventes å øke risiko for hjertetoksisitet av disse legemidlene. Sjeldne tilfeller av alvorlige, potensielt fatale kardiovaskulære hendelser, inkl. hjertestans, torsades de pointes og andre ventrikulære arytmier, er sett. Dødsfall er rapportert etter bruk av kombinasjonen terfenadin/erytromycin. Samtidig bruk av erytromycin og enten domperidon, astemizol eller terfenadin er derfor kontraindisert. Mizolastin har et svakt potensiale for å forlenge QT-intervallet og er ikke assosiert med arytmier, men metabolismen til mizolastin hemmes av erytromycin og samtidig behandling bør unngås. Erytromycin endrer metabolismen av terfenadin, astemizol og pimozid betydelig ved samtidig bruk. Sjeldne tilfeller av alvorlige, potensielt fatale kardiovaskulære hendelser som død, inkl. hjertestans, torsades de pointes og andre ventrikulære arytmier er observert. Dødsfall er rapportert etter kombinasjonen terfenadin/erytromycin. Samtidig bruk av erytromycin og terfenadin eller astemizol kan forventes å øke risiko for hjertetoksisitet av disse legemidlene. Samtidig bruk av erytromycin og enten astemizol eller terfenadin er derfor kontraindisert. Antibakterielle midler: En in vitro antagonisme eksisterer mellom erytromycin og baktericide betalaktamantibiotika (f.eks. penicillin, cefalosporin). Erytromycin motvirker virkning av klindamycin, lincomycin og kloramfenikol. Det samme gjelder for streptomycin, tetrasykliner og colistin. Proteasehemmer: Ved samtidig bruk av erytromycin og proteasehemmere, er det sett hemmet nedbrytning av erytromycin. Orale antikoagulantia: Økt antikoagulerende effekt er sett når erytromycin og orale antikoagulerende midler (f.eks. warfarin, rivasoksaban) brukes samtidig. Triazolobenzodiazepiner (som triazolam og midazolam) og beslektede benzodiazepiner: Nedsatt utskillelse av triazolam, midazolam og beslektede benzodiazepiner ved samtidig bruk med erytromycin, og derved økt farmakologiske effekter av disse benzodiazepinene er rapportert. Rapportert etter markedsføring: Samtidig bruk av erytromycin og ergotamin eller dihydroergotamin kan føre til akutt ergot-toksisitet preget av vasospasme og iskemi i CNS, ekstremiteter og andre vev. Forhøyede cisaprid-nivåer er rapportert hos pasienter som får erytromycin og cisaprid samtidig. Dette kan resultere i forlenget QT-intervall og hjertearytmier som inkluderer ventrikkeltakykardi, ventrikkelflimmer og torsades de pointes. Lignende effekter er sett ved samtidig inntak av pimozid og klaritromycin, et annet makrolidantibiotikum. Bruk av erytromycin hos pasienter som får høye doser av teofyllin kan føre til økning i serumteofyllinnivået og potensiell teofyllintoksisitet. Ved teofyllintoksistet og/eller forhøyede nivåer av teofyllin, bør teofyllindosen reduseres mens erytromycinbehandling pågår. Rapporter antyder at dersom oral erytromycinbehandling gis samtidig med teofyllin, kan erytromycinkonsentrasjonen reduseres betydelig. Dette kan føre til subterapeutiske konsentrasjoner av erytromycin. Kolkisinforgiftning ved samtidig bruk av erytromycin og kolkisin er rapportert etter markedsføring. Hypotensjon, bradyarytmier og melkesyreacidose er sett ved samtidig bruk av verapamil. Samtidig bruk av cimetidin kan hemme metabolismen av erytromycin og gi økt plasmakonsentrasjon. Nedsatt utskillelse av zopiklon og derved økt farmakodynamiske effekter av dette legemidlet ved samtidig bruk med erytromycin er rapportert.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Epidemiologiske studier tyder på økt risiko for hjerte-/karmisdannelse etter eksponering tidlig i graviditeten. Reproduksjonstoksiske studier med andre makrolider har vist embryodød og misdannelser (bl.a. hjerte-/karmisdannelser og ganespalte). Skal ikke brukes av kvinner som planlegger graviditet eller som er gravide, såfremt det ikke er absolutt nødvendig.
Amming: Går over i morsmelk. Ved orale doser på 2 g/dag får barnet i seg <2,5% av terapeutisk dose. Det er derfor lite sannsynlig at barn som ammes påvirkes.

Bivirkninger

Magesmerter, kvalme og diaré kan forekomme, spesielt ved høye doser og opptrer hos 10-15% av pasientene. Disse bivirkningene kan reduseres dersom dosen tas sammen med et måltid.

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Ukjent frekvensEosinofili
Gastrointestinale
VanligeBrekning, diaré, kvalme, mageknip
SjeldnePseudomembranøs kolitt (se Forsiktighetsregler)
Ukjent frekvensVanligste bivirkninger forbundet med orale erytromycinpreparater er gastrointestinale og doserelaterte. Følgende er rapportert: Ubehag i øvre abdomen, oppkast, pankreatitt, anoreksi, infantil hypertrofisk pylorusstenose.
Generelle
Ukjent frekvensBrystsmerte, dårlig allmenntilstand, feber
Hjerte
SjeldneForlenget QT-tid, torsades de pointes, ventrikkeltakykardi
Ukjent frekvensArytmi, hjertestans, palpitasjoner, ventrikkelflimmer
Hud
VanligeUtslett
Mindre vanligeUrticaria
Ukjent frekvensAkutt generalisert eksantematøs pustulose, angioødem, erythema multiforme, hudutslett, kløe, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
Immunsystemet
SjeldneAnafylaktisk reaksjon, kramper
Ukjent frekvensAllergisk reaksjon
Kar
Ukjent frekvensHypotensjon
Lever/galle
SjeldneHepatitt-lignende symptomer, intrahepatisk kolestase, pankreatitt, økt bilirubin, økte leverenzymer
Ukjent frekvensGulsott, hepatomegali, kolestatisk hepatitt, leversvikt, nedsatt leverfunksjon, hepatocellulær hepatitt (se Forsiktighetsregler)
Muskel-skjelettsystemet
Ukjent frekvensRabdomyolyse
Nevrologiske
Ukjent frekvensForbigående sentralnervøse bivirkninger inkl. forvirring, kramper og vertigo er rapportert.
Nyre/urinveier
Ukjent frekvensInterstitiell nefritt
Psykiske
Ukjent frekvensHallusinasjon
Undersøkelser
Ukjent frekvensØkte leverenzymer
Øre
SjeldneReversibel hypakusi
Ukjent frekvensDøvhet, tinnitus
Reversibelt hørselstap, særlig ved nyresvikt eller høye doser er rapportert.
Øye
Ukjent frekvensSynssvekkelse
Pediatrisk populasjon: Oppkast eller irritabilitet i forbindelse med måltider hos spedbarn. Tilfeller av infantil hypertrofisk pylorus stenose (IHPS) har forekommet hos spedbarn etter behandling med erytromycin (se Forsiktighetsregler).

Magesmerter, kvalme og diaré kan forekomme, spesielt ved høye doser og opptrer hos 10-15% av pasientene. Disse bivirkningene kan reduseres dersom dosen tas sammen med et måltid.

FrekvensBivirkning
Vanlige
GastrointestinaleBrekning, diaré, kvalme, mageknip
HudUtslett
Mindre vanlige
HudUrticaria
Sjeldne
GastrointestinalePseudomembranøs kolitt (se Forsiktighetsregler)
HjerteForlenget QT-tid, torsades de pointes, ventrikkeltakykardi
ImmunsystemetAnafylaktisk reaksjon, kramper
Lever/galleHepatitt-lignende symptomer, intrahepatisk kolestase, pankreatitt, økt bilirubin, økte leverenzymer
ØreReversibel hypakusi
Ukjent frekvens
Blod/lymfeEosinofili
GastrointestinaleVanligste bivirkninger forbundet med orale erytromycinpreparater er gastrointestinale og doserelaterte. Følgende er rapportert: Ubehag i øvre abdomen, oppkast, pankreatitt, anoreksi, infantil hypertrofisk pylorusstenose.
GenerelleBrystsmerte, dårlig allmenntilstand, feber
HjerteArytmi, hjertestans, palpitasjoner, ventrikkelflimmer
HudAkutt generalisert eksantematøs pustulose, angioødem, erythema multiforme, hudutslett, kløe, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
ImmunsystemetAllergisk reaksjon
KarHypotensjon
Lever/galleGulsott, hepatomegali, kolestatisk hepatitt, leversvikt, nedsatt leverfunksjon, hepatocellulær hepatitt (se Forsiktighetsregler)
Muskel-skjelettsystemetRabdomyolyse
NevrologiskeForbigående sentralnervøse bivirkninger inkl. forvirring, kramper og vertigo er rapportert.
Nyre/urinveierInterstitiell nefritt
PsykiskeHallusinasjon
UndersøkelserØkte leverenzymer
ØreDøvhet, tinnitus
Reversibelt hørselstap, særlig ved nyresvikt eller høye doser er rapportert.
ØyeSynssvekkelse
Pediatrisk populasjon: Oppkast eller irritabilitet i forbindelse med måltider hos spedbarn. Tilfeller av infantil hypertrofisk pylorus stenose (IHPS) har forekommet hos spedbarn etter behandling med erytromycin (se Forsiktighetsregler).

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning


Egenskaper

Virkningsmekanisme: Bindes til bakterienes ribosomer og hemmer derved proteinsyntesen. Antibakterielt spekter som omfatter grampositive bakterier samt visse gramnegative: F.eks. Branhamella catarrhalis, Bordetella pertussis, Legionella pneumophila. Har videre effekt mot chlamydier, Mycoplasma pneumoniae og rickettsier. Uvirksom mot aerobe gramnegative tarmbakterier, men kan påvirke den anaerobe tarmflora. Haemophilus influenzae viser varierende følsomhet.
Absorpsjon: Erytromycinetylsuksinat er en ester av erytromycin som etter absorpsjon hydrolyseres til fritt, aktivt erytromycin.
Fordeling: Høy vevskonsentrasjon som er vedvarende høyere enn konsentrasjonen i blod/serum (spesielt i lungevev). Passerer i liten grad blod-hjerne-barrieren.
Halveringstid: 1,5-2 timer.
Utskillelse: Konsentreres ved normal leverfunksjon i lever og utskilles hovedsakelig via galle og feces. Bare en liten del (ca. 10%) utskilles i urinen og preparatet kan gis i uforandret dose til pasienter med nedsatt nyrefunksjon.

Oppbevaring og holdbarhet

Granulat til mikstur: Før anbrudd: Oppbevares ved høyst 25°C. Etter tilberedning: Ferdigblandet mikstur er holdbar i 14 dager i kjøleskap (2-8°C). Pulver til infusjonsvæske: Blandinger med natriumklorid 9 mg/ml bør brukes innen 12 timer. Blandinger med glukose 50 mg/ml og 120 mg/ml med natriumhydrogenkarbonat 14 mg/ml bør brukes innen 6 timer.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Abboticin, GRANULAT TIL MIKSTUR:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
40 mg/ml100 ml
022533
Blå resept
Byttegruppe
79,20C
200 ml
012989
Blå resept
Byttegruppe
122,20C
100 mg/ml50 ml
088112
Blå resept
Byttegruppe
94,00C
100 ml
085845
Blå resept
Byttegruppe
151,80C
200 ml
103747
Blå resept
Byttegruppe
267,40C

Abboticin, PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
1 g1 stk. (hettegl.)
405001
Blå resept
-
111,80C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 24.04.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

15.04.2020