Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

ABASAGLAR 100 enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i sylinderampulle

insulin glargin

  Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 for informasjon om hvordan du melder bivirkninger.
Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg. Les også nøye insulinpennens bruksanvisning som følger med i pakningen.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege, apotek eller sykepleier.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva ABASAGLAR er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker ABASAGLAR
  3. Hvordan du bruker ABASAGLAR
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer ABASAGLAR
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva ABASAGLAR er og hva det brukes mot
ABASAGLAR er en injeksjonsvæske som inneholder insulin glargin. Insulin glargin er et modifisert insulin, meget likt humaninsulin (det insulin kroppen produserer).
ABASAGLAR anvendes for å behandle diabetes mellitus (sukkersyke) hos voksne, ungdom og barn fra 2 års alder.
Ved diabetes mellitus produserer ikke kroppen tilstrekkelig insulin til å kunne holde blodsukkeret under kontroll. Insulin glargin har langvarig og stabil blodsukkersenkende effekt.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker ABASAGLAR
Bruk ikke ABASAGLAR
Dersom du er allergisk overfor insulin glargin eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6).
Advarsler og forsiktighetsregler
Rådfør deg med lege, apotek eller sykepleier før du bruker ABASAGLAR.
Vær nøye med å følge doseringsinstruksjonene og instruksjonene for kontroll av blod og eventuelt urin, og for kosthold og fysisk aktivitet (fysisk arbeid og trening), i samsvar med det som er avtalt med din lege.
Hvis blodsukkeret ditt er for lavt (hypoglykemi), følg rådene for hypoglykemi (se boksen på slutten av dette pakningsvedlegget).
Reiser
Rådfør deg med din lege før du skal ut og reise. Det kan være nødvendig å snakke om:
  • tilgjengeligheten av ditt insulin i det landet du besøker,
  • mengden av insulin osv. du tar med,
  • riktig oppbevaring av insulinet under reisen,
  • tidspunkt for måltider og insulintilførsel under reisen,
  • eventuelle følger av å krysse tidssoner,
  • eventuelle nye helsefarer i de land du besøker,
  • hva du skal gjøre i nødsituasjoner når du føler deg uvel eller blir syk.
Sykdom og skader
I følgende situasjoner kan kontoll av din diabetes kreve større oppmerksomhet (for eksempel justering av insulindosen, ekstra blod- og/eller urinprøver):
  • Hvis du er syk eller har en større skade kan blodsukkernivået ditt stige (hyperglykemi).
  • Hvis du ikke spiser nok kan blodsukkernivået ditt bli for lavt (hypoglykemi).
I de fleste tilfeller vil du ha behov for legehjelp. Vær tidlig ute med å kontakte lege.
Dersom du har type 1- diabetes (insulinkrevende diabetes mellitus), skal du ikke slutte med insulinbehandlingen og du må sørge for fortsatt tilførsel av karbohydrater. Fortell alltid alle som pleier eller behandler deg at du trenger insulin.
Enkelte pasienter med langvarig type 2-diabetes mellitus, som har en kjent hjertesykdom eller som har hatt slag, og som har blitt behandlet med pioglitazon og insulin, kan ha utviklet hjertesvikt. Informer legen din så snart som mulig dersom du opplever tegn på hjertesvikt, som for eksempel uvanlig kortpustethet, rask vektøkning eller lokale hevelser (ødem).
Andre legemidler og ABASAGLAR
Enkelte legemidler forårsaker en endring i blodsukkernivået (økning, reduksjon eller begge deler, avhengig av omstendighetene). Det kan i hvert tilfelle bli nødvendig å justere insulindosen din for å unngå for lavt eller for høyt blodsukkernivå. Vær ekstra oppmerksom når du skal begynne eller slutte å ta et annet legemiddel.
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler. Før du tar et legemiddel, må du spørre legen om det vil påvirke blodsukkernivået ditt og hva du eventuelt må gjøre.
Legemidler som kan forårsake senkning av blodsukkernivået (hypoglykemi) er:
  • alle andre medisiner for behandling av diabetes,
  • legemidler som hemmer enzymetangiotensin converting enzyme” (ACE) (brukt i behandling av visse hjertelidelser eller høyt blodtrykk),
  • disopyramid (brukt i behandling av visse hjertelidelser),
  • fluoksetin (brukt i behandling av depresjon),
  • fibrater (brukt for å senke høye nivåer av blodlipider),
  • hemmere av enzymet monoaminoksidase (MAO) (brukt i behandling av depresjon),
  • pentoksifyllin, propoksyfen, salisylater (for eksempel aspirin, som er smertestillende og febernedsettende),
  • somatostatinanaloger (som oktreotid, som brukes til å behandle en sjelden tilstand hvor kroppen produserer for mye veksthormon),
  • antibiotika av typen sulfonamider.
Legemidler som kan forårsake økning av blodsukkernivået (hyperglykemi) er:
  • kortikosteroider (for eksempel ”kortison”, brukt i behandling av betennelsestilstander),
  • danazol (legemiddel som virker på eggløsningen),
  • diazoksid (brukt i behandling av høyt blodtrykk),
  • diuretika (brukt i behandling av høyt blodtrykk eller væskeretensjon/væskeansamling),
  • glukagon (bukspyttkjertelhormon brukt i behandling av alvorlig hypoglykemi),
  • isoniazid (brukt i behandling av tuberkulose),
  • østrogener og progesteroner (for eksempel i p-piller brukt som prevensjon),
  • fenotiazinderivater (brukt i behandling av psykiatriske lidelser),
  • somatropin (veksthormon),
  • sympatomimetika (for eksempel salbutamol, terbutalin (brukt i behandling av astma) eller adrenalin),
  • thyreoideahormoner (brukt i behandling av sykdom i skjoldbruskkjertelen),
  • atypiske antipsykotika (for eksempel olanzapin og klozapin).
  • proteasehemmere (brukt i behandling av HIV)
Blodsukkernivået kan enten synke eller stige hvis du tar:
  • betablokkere (brukt i behandling av høyt blodtrykk),
  • klonidin (brukt i behandling av høyt blodtrykk),
  • litiumsalter (brukt i behandling av psykiatriske lidelser).
Pentamidin (brukes i behandlingen av visse parasittinfeksjoner) kan forårsake hypoglykemi som enkelte ganger kan følges av hyperglykemi.
Betablokkere kan i likhet med andre sympatolytiske legemidler (for eksempel klonidin, guanetidin og reserpin) svekke eller totalt undertrykke de første varselsymptomene som hjelper deg å gjenkjenne en hypoglykemisk reaksjon (føling).
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du er usikker på om du tar noen av disse legemidlene.
ABASAGLAR sammen med alkohol
Blodsukkernivået kan enten synke eller stige hvis du drikker alkohol.
Graviditet og amming
Rådfør deg med lege eller apotek før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
Det kan være nødvendig å justere insulindosen under svangerskapet eller etter fødselen. For barnets skyld er det særdeles viktig at din diabetes kontrolleres nøye og at hypoglykemi forebygges.
Rådfør deg med lege dersom du ammer ettersom endring av kosthold og insulindosering kan være nødvending.
Kjøring og bruk av maskiner
Konsentrasjons- og reaksjonsevnen din kan nedsettes hvis:
  • du har hypoglykemi (lavt blodsukkernivå)
  • du har hyperglykemi (høyt blodsukkernivå)
  • du har synsproblemer.
Husk alltid på risikoen for dette i alle situasjoner der du kan utsette deg selv eller andre for fare (for eksempel ved bilkjøring eller håndtering av maskiner). Du skal diskutere med legen din om bilkjøring er tilrådelig hvis:
  • du ofte har episoder med hypoglykemi,
  • de første varselssymptomer som hjelper deg å gjenkjenne hypoglykemi er svekket eller mangler.
Viktige opplysninger om noen av innholdsstoffene i ABASAGLAR
Dette legemidlet inneholder mindre enn 1 mmol (23 mg) natrium per dose, dvs. i praksis natriumfritt.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker ABASAGLAR
Bruk alltid dette legemidlet nøyaktig slik legen din har fortalt deg. Kontakt lege eller apotek hvis du er usikker.
Selv om ABASAGLAR inneholder samme virkestoff som Toujeo (insulin glargin 300 enheter/ml), er disse legemidlene ikke direkte byttbare. Bytte fra én insulinbehandling til en annen krever resept fra lege, medisinsk oppfølging og nøye kontroll av blodsukkerverdier. Ta kontakt med legen din for ytterligere informasjon.
Dose
Med utgangspunkt i din livsstil og resultatet av blodsukkermålingene dine, vil legen din:
  • avgjøre hvor mye ABASAGLAR du trenger daglig, og til hvilket tidspunkt,
  • fortelle deg når du skal kontrollere blodsukkernivået, og om du må ta urinprøver,
  • fortelle deg når det kan være nødvendig å ta en større eller mindre dose ABASAGLAR.
ABASAGLAR er et langtidsvirkende insulin. Legen din kan forskrive det i kombinasjon med et korttidsvirkende insulin eller med tabletter for behandling av høye blodsukkernivåer.
Det er mange faktorer som kan påvirke blodsukkernivået. Disse faktorene må du kjenne til for å kunne handle korrekt ved endringer i blodsukkernivået og for å forhindre at det blir for høyt eller for lavt. Du finner ytterligere opplysninger i slutten av dette pakningsvedlegget.
Bruk av ABASAGLAR hos barn og ungdom
ABASAGLAR kan brukes av ungdom og barn fra 2 år og oppover. Det er ingen erfaring med bruk av ABASAGLAR hos barn under 2 år.
Når skal ABASAGLAR injiseres
Du trenger én injeksjon med ABASAGLAR i døgnet. Denne tas til et fast tidspunkt.
Hvordan skal ABASAGLAR injiseres
ABASAGLAR injiseres under huden. Du må ALDRI injisere ABASAGLAR i en blodåre, da dette gir en annen effekt og kan forårsake hypoglykemi.
Legen forteller deg i hvilket hudområde du skal injisere ABASAGLAR. Bytt injeksjonssted hver gang innenfor det valgte hudområdet.
Håndtering av sylinderampullene
For å sikre at du får korrekt dose, skal ABASAGLAR sylinderampuller kun brukes i Lilly insulinpenner. Det er nødvendigvis ikke alle av disse pennene som er markedsført i ditt land.
Pennen skal brukes som anbefalt i bruksanvisningen.
Følg bruksanvisingen nøye for hvordan du setter i sylinderampullen, fester kanylen og hva du gjør ved injeksjon av insulinet.
For å unngå mulig overføring av sykdomssmitte, skal hver penn brukes av kun én pasient.
Se på sylinderampullen før bruk og bruk den kun hvis oppløsningen er klar, fargeløs og har vannlignende konsistens uten partikler. Ikke rist eller bland den før bruk.
Bytt alltid til en ny sylinderampulle hvis du merker at kontrollen med blodsukkeret uventet blir dårligere. Dette er fordi insulinet kan ha mistet noe av effekten. Hvis du tror det kan være problemer med ABASAGLAR, bør du få det kontrollert hos lege eller på apotek.
Hva må du ta hensyn til før injeksjon
Før injeksjon, fjern eventuelle luftbobler (se bruksanvising for pennen).
Pass på at verken alkohol, andre desinfeksjonsmidler eller andre stoffer forurenser insulinet.
Ikke re-fill og gjenbruk tomme sylinderampuller. Ikke tilsett noen andre insuliner i sylinderampullen. Ikke bland ABASAGLAR med noen andre insuliner eller medisiner. Ikke fortynn den, da blanding eller fortynning kan forandre virkningen av ABASAGLAR.
Problemer med insulinpennen?Les bruksanvisningen som følger med pennen.Hvis insulinpennen er ødelagt eller ikke virker som den skal (pga. mekanisk feil), må den kastes og en ny insulinpenn benyttes.
Dersom du tar for mye av ABASAGLAR
  • Dersom du har injisert for mye ABASAGLAR, kan blodsukkernivået bli for lavt (hypoglykemi). Kontroller blodsukkeret ofte. Hvis du spiser mer mat og kontrollerer blodsukkeret, kan du vanligvis forebygge utvikling av hypoglykemi. Du finner informasjon om behandling av hypoglykemi i rammen på slutten av dette pakningsvedlegget.
Dersom du har glemt å ta ABASAGLAR
  • Dersom du har glemt en dose med ABASAGLAR eller ikke injisert nok insulin, kan blodsukkernivået bli for høyt (hyperglykemi). Kontroller blodsukkeret ofte. Du finner informasjon om behandling av hyperglykemi i rammen på slutten av dette pakningsvedlegget.
  • Du må ikke ta en dobbel dose som erstatning for en glemt dose.
Dersom du avbryter behandling med ABASAGLAR
Dette kan føre til alvorlig hyperglykemi (veldig høyt blodsukker) og ketoacidose (opphoping av syre i blodet fordi kroppen bryter ned fett i stedet for sukker). Du må ikke avbryte behandling med ABASAGLAR uten at du snakker med en lege, som vil fortelle deg hva som må gjøres.
Forveksling av insulintyper
Du må alltid kontrollere insulinetiketten før hver injeksjon for å unngå å forveksle ABASAGLAR med andre insuliner.
Spør lege, apotek eller sykepleier dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Hypoglykemi (lavt blodsukker) kan være svært alvorlig. Hvis ditt blodsukkernivå faller for mye kan du miste bevisstheten. Alvorlig hypoglykemi kan forårsake hjerneskade og være livstruende. Hvis du har symptomer på for lavt blodsukkernivå må du umiddelbart gjøre noe for å øke blodsukkernivået.
Hvis du får følgende symptomer må du kontakte lege umiddelbart:
Omfattende hudreaksjoner (utslett og kløe over hele kroppen), kraftig hevelse i huden eller slimhinne (angioødem), kortpustethet, blodtrykksfall med rask puls eller svetting. Disse kan være symptomer på alvorlige allergiske reaksjoner på insuliner som kan bli livstruende.
Svært vanlige bivirkninger (kan oppstå hos flere enn 1 av 10 personer)
  • Hypoglykemi
Som med all insulinbehandling er hypoglykemi den vanligste bivirkningen.
Hypoglykemi (lavt blodsukker) betyr at det ikke er nok sukker i blodet. Du finner informasjon om lavt blodsukker eller høyt blodsukker i rammen på slutten av dette pakningsvedlegget.
Vanlige bivirkninger (kan oppstå hos inntil 1 av 10 personer)
  • Hudforandringer på injeksjonsstedet (lipodystrofi)
Hvis du injiserer insulinet for ofte på samme sted, kan fettvevet under huden på dette stedet enten svinne inn (lipoatrofi) eller bli tykkere (lipohypertrofi). Fortykkelse av fettvevet kan forekomme hos 1 til 2 % av pasientene, mens svinn kan forekomme i sjeldne tilfeller. Insulin som du injiserer på et slikt hudområde kan gi dårligere virkning. Bytte av injeksjonssted ved hver injeksjon vil hjelpe til å forhindre slike hudforandringer.
  • Hud og allergiske reaksjoner
3 til 4 % av pasientene kan få reaksjoner på injeksjonsstedet (for eksempel rødme, uvanlig intens smerte ved injeksjon, kløe, utslett, hevelse eller betennelse). Dette kan også spre seg til området rundt injeksjonsstedet. De fleste milde insulinreaksjoner går vanligvis over i løpet av et par dager til et par uker.
Sjeldne bivirkninger (kan oppstå hos inntil 1 av 1000 personer)
  • Alvorlige allergiske reaksjoner på insulin
Symptomer kan være omfattende hudreaksjoner (utslett og kløe over hele kroppen), kraftig hevelse i hud eller slimhinne (angioødem), kortpustethet, blodtrykksfall med rask puls og svetting. Dette kan være symptomer på alvorlige allergiske reaksjoner på insuliner og kan bli livstruende.
  • Påvirkning av synet
En tydelig forandring (forbedring eller forverring) i din blodsukkerkontroll kan gi forbigående synsforstyrrelse. Hvis du har proliferativ retinopati (en øyesykdom relatert til diabetes), kan alvorlige hypoglykemier forårsake forbigående forverring av synet.
  • Generelle bivirkninger
I sjeldne tilfeller kan insulinbehandling også gi forbigående vannansamlinger i kroppen, med hevelse i legger og ankler.
Svært sjeldne bivirkninger (kan oppstå hos inntil 1 av 10 000 personer)
I svært sjeldne tilfeller kan dysgeusi (smaksforandringer) og myalgi (muskelsmerter) oppstå.
Andre bivirkninger med ukjent hyppighet (hypppigheten kan ikke anslås utifra tilgjengelige data)
Insulinbehandling kan føre til at kroppen danner antistoffer overfor insulinet (stoffer som reagerer på insulinet). Dette vil kun i sjeldne tilfelle gjøre det nødvendig å endre insulindosen.
Bruk hos barn og ungdom
Generelt er bivirkningene for barn og ungdom som er 18 år eller yngre lignende de som er sett hos voksne. Klager på reaksjoner på injeksjonsstedet (smerte ved injeksjonsstedet, reaksjoner ved injeksjonsstedet) og hudreaksjoner (utslett, elveblest) er rapportert releativt oftere hos barn og ungdom som er 18 år eller yngre i forhold til voksne.
Sikkerhetsdata fra kliniske studier for barn under 2 år foreligger ikke.
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/bivirkninger-og-sikkerhet/meld-bivirkninger/bivirkningsmelding-for-pasienter. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer ABASAGLAR
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på esken og etiketten på sylinderampullen etter ”EXP”. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
Uåpnede sylinderampuller
Oppbevares i kjøleskap (2-8ºC). Skal ikke fryses.
Ikke plasser ABASAGLAR ved fryseboks i kjøleskap eller ved fryseelement.
Oppbevar sylinderampullen i ytteremballasjen for å beskytte mot lys.
Åpnet sylinderampulle
Under bruk kan sylinderampullen (i insulinpennen), eller medbragt som en reserve, oppbevares i inntil 28 dager ved høyst 30ºC, beskyttet fra direkte varme og lys. Sylinderampuller som er i bruk skal ikke oppbevares i kjøleskap. Skal ikke brukes etter beskrevet tidsperiode.
Bruk ikke ABASAGLAR hvis du ser partikler i oppløsningen. Du må bare bruke ABASAGLAR hvis oppløsningen er klar, fargeløs, med vannlignende konsistens.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan du skal kaste legemidler som du ikke lenger bruker. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av ABASAGLAR
  • Virkestoff er insulin glargin. En milliliter injeksjonsvæske inneholder 100 enheter av virkestoffet insulin glargin (tilsvarende 3,64 mg).
  • Andre innholdsstoffer er: sinkoksid, metakresol, glyserol, natriumhydroksid (se avsnitt 2 under ”Viktige opplysninger om noen av innholdsstoffene i ABASAGLAR”), saltsyre og vann til injeksjonsvæsker.
Hvordan ABASAGLAR ser ut og innholdet i pakningen
ABASAGLAR 100 enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i sylinderampulle er en klar og fargeløs oppløsning.
ABASAGLAR kommer i en en spesiell sylinderampulle som bare skal brukes i Lilly insulinpenn. Hver sylinderampulle inneholder 3 ml oppløsning til injeksjon (tilsvarende 300 enheter) og de er tilgjengelige i pakninger på 1,2, 5, 10 og pakning med 2 × 5 sylinderampuller.
Alle pakningsstørrelser vil ikke nødvendigvis bli markedsført.
Innehaver av markedsføringstillatelsen
Eli Lilly Nederland B.V., Papendorpseweg 83, 3528 BJ Utrecht, Nederland
Tilvirker
Lilly France S.A.S., rue du Colonel Lilly, F-67640 Fegersheim, Frankrike.
Eli Lilly Italia S.p.A., Via Gramsci 731-733, 50019 Sesto Fiorentino, (FI) Italia.
For ytterligere informasjon om dette legemidlet bes henvendelser rettet til den lokale representant for innehaveren av markedsføringstillatelsen:
Norge
Eli Lilly Norge A.S.
Tlf: + 47 22 88 18 00
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert: Februar 2018
Andre informasjonskilder
Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu/
 
HYPERGLYKEMI OG HYPOGLYKEMI

Ha alltid med deg minst 20 gram sukker.
Ha med deg informasjon som viser at du er diabetiker.
HYPERGLYKEMI (for høyt blodsukkernivå)
Hvis blodsukkeret ditt er for høyt (hyperglykemi) kan du ha injisert for lite insulin.
Hvorfor oppstår hyperglykemi?
For eksempel hvis:
  • insulinet ikke er injisert, utilstrekkelig mengde er injisert eller hvis insulinet har fått redusert effekt ved for eksempel feil oppbevaring,
  • insulinpennen din ikke virker slik den skal
  • du får mindre mosjon enn vanlig, er stresset (bekymringer, opphisselse), er skadet, gjennomgår en operasjon, har infeksjon eller feber,
  • du tar eller har tatt enkelte andre legemidler (se avsnitt 2, ”Andre legemidler og ABASAGLAR”).
Varselsymptomene ved hyperglykemi
Tørste, økt behov for å late vannet, tretthet, tørr hud, ansiktsrødme, dårlig appetitt, lavt blodtrykk, hjertebank og glukose og ketonlegemer i urinen. Magesmerter, rask og dyp innånding, søvnighet og eventuelt bevisstløshet kan være tegn på en alvorlig tilstand (ketoacidose) som er en følge av mangel på insulin.
Hva skal du gjøre hvis du får hyperglykemi?
Kontroller blodsukkernivået og ketoner i urinen så snart symptomer som beskrevet over oppstår. Alvorlig hyperglykemi eller ketoacidose må alltid behandles av lege, vanligvis på sykehus.
HYPOGLYKEMI (for lavt blodsukkernivå)
Hvis ditt blodsukkernivå faller for mye kan du miste bevisstheten. Alvorlig hypoglykemi kan forårsake hjerteinfarkt eller hjerneskade og kan være livstruende. Vanligvis bør du være i stand til å merke at blodsukkernivået ditt faller for mye, slik at du kan iverksette nødvendige tiltak.
Hvorfor oppstår hypoglykemi?
For eksempel hvis:
  • du injiserer for mye insulin,
  • du utelater eller utsetter måltider,
  • du ikke spiser nok eller spiser mat med mindre karbohydrater enn vanlig (sukker og stoffer som ligner sukker kalles karbohydrater, mens kunstige søtstoffer IKKE er karbohydrater),
  • du taper karbohydrater på grunn av oppkast eller diaré,
  • du drikker alkohol, særlig hvis du spiser lite,
  • du får mer mosjon enn normalt eller utfører andre former for fysisk aktivitet enn vanlig,
  • du er i ferd med å komme deg etter en skade, operasjon eller annen belastning,
  • du er i ferd med å komme deg etter en sykdom eller feber,
  • du tar eller har sluttet å ta enkelte andre medisiner (se avsnitt 2, ”Andre legemidler og ABASAGLAR”).

Det er også større risiko for å få hypoglykemi hvis
  • du nettopp har begynt med insulinbehandling eller har byttet til et annet insulinpreparat (når du bytter fra ditt tidligere basalinsulin til ABASAGLAR, kan hypoglykemi, hvis det inntreffer, være mer sannsynlig at skjer på morgenen enn på natten),
  • blodsukkernivået ditt er nesten normalt eller ustabilt,
  • du bytter injeksjonsområde (for eksempel fra lår til overarm),
  • du lider av alvorlig nyre- eller leversykdom eller av enkelte andre sykdommer, som for eksempel hypotyreoidisme.
Varselsymptomene ved hypoglykemi
  • I kroppen din
Eksempler på symptomer på at blodsukkeret faller for mye eller for raskt: svette, klam hud, angst, hjertebank, høyt blodtrykk, ekstraslag og uregelmessig hjerterytme. Slike symptomer utvikles ofte før symptomene på lavt sukkernivå i hjernen.
  • I hjernen din
Eksempler på symptomer på at det er for lavt sukkernivå i hjernen: hodepine, intens sult, kvalme, oppkast, tretthet, søvnighet, søvnforstyrrelser, rastløshet, aggressivitet, konsentrasjonsvansker, nedsatt reaksjonsevne, depresjon, forvirring, taleforstyrrelser (iblant fullstendig tap av taleevnen), synsforstyrrelser, skjelvinger, lammelser, prikking (parestesi), nummenhet og prikking i området rundt munnen, svimmelhet, manglende selvbeherskelse, hjelpeløshet, kramper og bevisstløshet.
De første symptomene på at hypoglykemi er i ferd med å oppstå (”varselssymptomer”) kan forandres, bli svakere eller utebli helt hvis du:
  • er eldre, har hatt diabetes lenge eller lider av en spesiell type nervesykdom (diabetisk autonom neuropati),
  • nylig har hatt hypoglykemi (for eksempel dagen før) eller hvis hypoglykemien utvikles langsomt,
  • har nesten normale, eller sterkt forbedrede blodsukkernivåer,
  • nylig har endret fra en animalsk insulin til en humaninsulin slik som ABASAGLAR
  • tar eller har tatt visse andre legemidler (se avsnitt 2, ” Andre legemidler og ABASAGLAR ”).
I slike tilfelle risikerer du å utvikle alvorlig hypoglykemi (og t.o.m. besvime) før du selv blir klar over problemet. Vær oppmerksom på dine varselssymptomer. Hyppigere blodsukkermålinger kan bidra til å identifisere milde hypoglykemiske episoder som du ellers ville oversett. Hvis du ikke er sikker på at du kjenner igjen varselssymptomene dine, må du unngå situasjoner der du eller andre kan utsettes for risiko på grunn av hypoglykemi (for eksempel bilkjøring).
Hva skal du gjøre hvis du får hypoglykemi
1. Ikke injiser insulin. Spis umiddelbart 10 til 20 g sukker, for eksempel glukose, sukkerbiter eller drikk en sukkerholdig drikk. NB! Kunstige søtningsmidler og mat med kunstige søtningsmidler (for eksempel lett-drikker) har ingen effekt ved behandling av hypoglykemi.
2. Deretter spiser du noe som har en langvarig blodsukkerøkende effekt (for eksempel brød eller pasta). Dette skal legen eller sykepleieren din ha gjennomgått med deg tidligere. Bedring etter hypoglykemien kan bli forsinket fordi ABASAGLAR har lang virkningstid.
3. Dersom du får hypoglykemi igjen, innta ytterligere 10 til 20 g sukker.
4. Kontakt lege straks hvis du ikke klarer å kontrollere hypoglykemien, eller hvis tilstanden oppstår på nytt. Fortell dine slektninger, venner og nære kollegaer følgende:
Hvis du ikke er i stand til å svelge, eller hvis du er bevisstløs, må du få en injeksjon med glukose eller glukagon (et legemiddel som hever blodsukkernivået). Det er trygt å få disse injeksjonene også om det ikke er sikkert at du har hypoglykemi.
Du anbefales å kontrollere blodsukkeret umiddelbart etter inntak av glukosen, for å kontrollere om du virkelig har hypoglykemi.


Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

angiotensin: Peptidhormon som inngår i renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Angiotensin I omdannes til angiotensin II av enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Angiotensin II regulerer utskillelsen av aldosteron i blodet og øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

feber (pyreksi, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

føling (hypoglykemi, lavt blodsukker, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

glukagon: Hormon som produseres i bukspyttkjertelen og øker sukkernivået i blodet ved å sette i gang prosesser som bryter ned stoffet glykogen til glukose. Det har motsatt effekt av insulin. Glukagon fører også til at syredannelsen i magen hemmes.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hypotyreoidisme (hypotyreose, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

høyt blodtrykk (hypertensjon): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

ketoacidose: Ketoacidose betyr at blodets surhetsgrad øker (pH i blodet synker), som følge av at antall ketonlegemer (stoffer/metabolitter som dannes ved fettforbrenningen) øker kraftig på kort tid. En sterk forsuring av blodet kan være livstruende.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao (monoaminoksidase): (MAO: monoaminoksidase) Enzym som bryter ned såkalte monoaminer som for eksempel serotonin, dopamin og noradrenalin. Enzymet finnes i to former, A og B. Se også MAOH; monoaminoksidasehemmer.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.