Oxytocin Orifarm
Står ikke på WADAs dopingliste
Bestill bekreftelse på dopingsøkKONSENTRAT TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 5 IE og 10 IE: 1 ml inneh.: Oksytocin 5 IE (8,3 µg), resp. 10 IE (16,7 µg), klorbutanolhemihydrat, iseddik (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.
Indikasjoner
Før fødsel: Igangsetting av fødsel i tilfelle forsinket nedkomst, prematur ruptur i membranene eller svangerskapsforgiftning. Primær og sekundær risvekkelse. Etter fødsel: Under keisersnitt etter forløsning av barnet. Forebygging og behandling av uterin blødning og atoni.Dosering
Ved bruk av styrken 10 IE skal halve dosen som er angitt for styrken 5 IE brukes.Igangsetting eller forsterkning av fødsel: Gis som i.v. dryppinfusjon eller helst vha. regulerbar infusjonspumpe. Til dryppinfusjon anbefales det at 5 IE tilsettes i 500 ml fysiologisk elektrolyttoppløsning, se Tilberedning/Håndtering. Innledende infusjonshastighet 2-8 dråper/minutt (0,1-0,4 ml/minutt). Kan økes gradvis med minst 20 minutters intervaller til det oppnås et sammentrekningsmønster som under en normal forløsning. Ved graviditet nær termin kan dette ofte oppnås ved infusjon av <20 dråper/minutt, anbefalt maks. hastighet er 40 dråper/minutt (2 ml/minutt). Sammentrekningenes frekvens, styrke og varighet samt fosterets puls, må overvåkes nøye under hele infusjonen. Infusjonshastigheten kan reduseres når tilstrekkelig uterin aktivitet er oppnådd. Hos kvinner som er ved termin/nær termin, anbefales det å stoppe forsøkene på igangsetting hvis regelmessige sammentrekninger ikke oppnås etter infusjon av totalt 5 IE. Forsøket kan gjentas neste dag, med starthastighet 2-8 dråper/minutt.
Keisersnitt: Umiddelbart etter forløsning gis 5 IE ved i.v. dryppinfusjon eller helst med infusjonspumpe med regulerbar hastighet over 5 minutter.
Behandling av postpartum uterinblødning: 5 IE gis ved i.v. dryppinfusjon eller helst med infusjonspumpe med regulerbar hastighet over 5 minutter. For å kontrollere uterin atoni i alvorlige tilfeller gis deretter 5-20 IE oksytocin i 500 ml elektrolyttholdig fortynningsmiddel, ved nødvendig hastighet.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Hypertoniske sammentrekninger i uterus eller føtalt distress hvis fødselen ikke igangsettes umiddelbart. Alle tilstander der spontan forløsning ikke anbefales og/eller vaginal forløsning er kontraindisert av hensyn til fosteret eller mor. F.eks. betydelig disproporsjon mellom foster og bekken, feil fosterstilling, forliggende morkake og forliggende blodårer, morkakeløsning, navlestrengfremfall eller -prolaps, overdistensjon eller svekket motstand i uterus mot ruptur som ved flere fostre, polyhydramni, grand multiparitet, ved tilstedeværelse av arr i uterus som følge av større kirurgiske inngrep inkl. klassisk keisersnitt. Skal ikke gis innenfor 6 timer etter at det er gitt vaginale prostaglandiner, se Interaksjoner.Forsiktighetsregler
Igangsetting av fødsel vha. oksytocin skal bare forsøkes når det er strengt indisert av medisinske årsaker. Administrering skal foregå i sykehusomgivelser og under kvalifisert medisinsk overvåkning. Skal ikke brukes over lang tid ved oksytocin-resistent risvekkelse, alvorlig svangerskapsforgiftning eller alvorlige kardiovaskulære lidelser. Forsiktighet ved predisposisjon for myokardiskemi pga. underliggende kardiovaskulær lidelse. Forsiktighet ved kjent langt QT-syndrom eller tilhørende symptomer, og til pasienter som tar legemidler som kan forlenge QT-intervallet. Igangsetting og forsterkning av fødselsrier: For store doser gir uterin overstimulering og kan forårsake føtalt distress, asfyksi og død, eller kan gi hypertonisitet, tetaniske sammentrekninger eller ruptur i uterus. Nøye overvåkning av fosterets puls og uterin motilitet (sammentrekningenes frekvens, styrke og varighet) er viktig, slik at doseringen kan justeres i forhold til individuell respons. Spesiell forsiktighet i tilfeller der det forekommer borderline disproporsjon mellom foster og bekken, sekundær risvekkelse, mild eller moderat grad av graviditetsindusert hypertensjon eller kardiologisk sykdom, samt hos kvinner >35 år med tidligere keisersnitt i nedre uterussegment. I sjeldne tilfeller kan farmakologisk induksjon av fødsel med legemidler som virker uterotonisk, inkl. oksytocin, øke risikoen for disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC) etter fødselen. Risikoen øker spesielt ved ytterligere risikofaktorer for DIC, f.eks. alder ≥35 år, komplikasjoner under graviditeten samt graviditet etter 40. uke. Hos slike kvinner skal oksytocin/alternative legemidler brukes med forsiktighet, og lege må varsles ved tegn på DIC. Ved fosterdød in utero, og/eller ved mekoniumholdig fostervann, må voldsomme fødselsrier unngås; kan gi fostervannsemboli. Oksytocin har en lett antidiuretisk aktivitet: Langvarig i.v. administrering av høye doser sammen med store væskevolum, kan gi vannforgiftning forbundet med hyponatremi. Dette kan opptre ved behandling av uunngåelig abort eller missed abortion, eller ved håndtering av postpartum uterinblødning. Kombinasjonen av antidiuretisk virkning og administrering av i.v. væske kan gi væskeoverbelastning, som kan føre til en hemodynamisk form for akutt pulmonært ødem uten hyponatremi. Når høye doser oksytocin gis over lang tid skal det derfor brukes et elektrolyttholdig fortynningsmiddel (ikke dekstrose), mengden infundert væske skal holdes lav (ved å infundere oksytocin ved en høyere konsentrasjon enn anbefalt for igangsetting/forsterkning av fødselsrier ved termin) og oralt væskeinntak skal begrenses. Det skal føres diagram over væskebalansen, og serumelektrolytter skal måles ved mistanke om elektrolyttubalanse. Samtidig bruk med nesespray som inneholder oksytocin, se Interaksjoner. Anafylaksi hos kvinner med lateksallergi: Anafylaksi etter bruk av oksytocin hos kvinner med kjent lateksallergi er rapportert. Pga. strukturell likhet mellom oksytocin og lateks kan lateksallergi/-intoleranse være en viktig predisponerende risikofaktor for anafylaksi etter behandling. Bilkjøring og bruk av maskiner: Forsiktighet bør utvises ved bilkjøring og bruk av maskiner. Kvinner med sammentrekninger i uterus bør ikke kjøre bil eller bruke maskiner.Interaksjoner
For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se H01B B02
Prostaglandiner og deres analoger tilrettelegger for sammentrekning av myometrium, og oksytocin kan derfor forsterke uterinfunksjonen til prostaglandiner og analoger, og omvendt. Noen inhalerbare anestesimidler kan forsterke den hypotensive virkningen av oksytocin, svekke effekten av oksytocin på uterus og forårsake hjerterytmeforstyrrelse. Gis oksytocin under eller etter kaudal anestesi, kan oksytocin forsterke den blodtrykksøkende virkningen til de sympatomimetiske vasokonstriktorene. Skal ikke brukes samtidig med nesespray som inneholder oksytocin.
Graviditet, amming og fertilitet
Bivirkninger
Hos mor: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast. Hjerte/kar: Takykardi, bradykardi. Nevrologiske: Hodepine. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Arytmi. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hud: Utslett. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon forbundet med dyspné, hypotensjon eller sjokk. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC). Hjerte/kar: Myokardiskemi, QTC-forlengelse. Luftveier: Akutt pulmonært ødem. Stoffskifte/ernæring: Vannforgiftning, maternal hyponatremi. Svangerskap: Uterin hypertonisitet, tetaniske sammentrekninger, ruptur i uterus. Øvrige: Hetetokter. Hos foster/neonatal: Ukjent frekvens: Stoffskifte/ernæring: Neonatal hyponatremi. Svangerskap: Føtal distress, asfyksi og død.Overdosering/Forgiftning
Egenskaper
Sist endret: 08.10.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
19.09.2018
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
Oxytocin Orifarm, KONSENTRAT TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:
Ordforklaringer til teksten
Ordforklaringer
absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.
anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.
anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.
arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.
atoni: Uten tonus, dvs. uten muskelspenning.
bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.
dekstrose (glukose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.
dic (disseminert intravaskulær koagulasjon, forbrukskoagulopati): En sykdomstilstand der blodkomponenter som inngår i blodlevringen danner en mengde blodpropper. Det er mange årsaker til at dette skjer. I de fleste tilfellene oppstår det hudskader, og i fremskredne tilfeller oppstår omfattende blødninger.
diurese: Urinutskillelse.
dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.
fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.
forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
glukoseoppløsning (dekstroseoppløsning): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.
halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.
hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.
hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.
hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.
i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.
indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.
kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.
kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
prostaglandin: Prostaglandiner omfatter en gruppe av hormonlignende stoffer som finnes i de fleste vev og organer i kroppen. Prostaglandiner påvirker blant annet blodtrykk, muskelspenninger, fettvev og immunsystemet.
steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.
takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.
utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.
vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.
ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.
Finn oss på Facebook