Oramorph

Molteni

Opioidanalgetikum ved sterke smerter.

ATC-nr.: N02A A01

   


Indikasjoner | Dosering | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering / Forgiftning | Egenskaper | Oppbevaring og holdbarhet | Pakninger, priser og refusjon

Miljørisiko i Norge
 N02A A01
Morfin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av morfin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Morfin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at morfin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 11.10.2016) er utarbeidet av Meda.
Les mer på Fass
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

DRÅPER, oppløsning 20 mg/ml: 1 ml inneh.: Morfinsulfatpentahydrat 20 mg (tilsv. morfinbase 15 mg), natriumedetat, natriumbenzoat, sitronsyre og renset vann. 1 dråpe = 1,25 mg morfinsulfatpentahydrat, 1 ml = 16 dråper.


MIKSTUR, oppløsning i endosebeholder 2 mg/ml: 1 ml inneh.: Morfinsulfatpentahydrat 2 mg (tilsv. morfinbase 1,5 mg), natriumedetat, sitronsyre og renset vann. Hver endosebeholder à 5 ml inneh.: 10 mg morfinsulfatpentahydrat (tilsv. 7,5 mg morfinbase).


MIKSTUR, oppløsning 2 mg/ml: 1 ml inneh.: Morfinsulfatpentahydrat 2 mg (tilsv. morfinbase 1,5 mg), sukrose 300 mg, maissirup 100 mg, metyl- og propylparahydroksybenzoat (E 218 og E 216), etanol og renset vann. Etanolinnhold ca. 10% (v/v).


Indikasjoner

Voksne og barn >2 år: Sterke smerter.

Dosering

Voksne, ungdom og barn >2 år: Doseringen skal tilpasses individuelt pga. store forskjeller mellom pasientene mht. farmakokinetikk, smerteintensitet, smerteårsak, ev. toleranse og alder. Anbefalt doseringsområde: Er basert på en enkeltdose mellom 0,2 mg og 0,3 mg morfinsulfat/kg. Vanlig doseringsfrekvens av enkeltdose er 4-6 ganger pr. døgn.

Alder (vekt)

Enkeltdose

Maks. dose pr. døgn

Voksne og ungdom >16 år:

10-30 mg

180 mg

Ungdom 12-16 år (40-50 kg)

10-20 mg

60-120 mg

Barn 6-12 år (20-40 kg)

5-10 mg

30-60 mg

Barn 2-6 år (12,5-20 kg)

2,5-5 mg

15-30 mg

Seponering: Abstinenssymptomer kan oppstå ved brå seponering, derfor bør dosen reduseres gradvis.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Forsiktighet må iakttas og dosen reduseres initialt. Eldre: Forsiktighet må iakttas og dosen reduseres initialt.
Administrering: Dråper: Kan blandes i drikke, f.eks. vann eller juice, før administrering. Mikstur, oppløsning i endosebeholder: Kan blandes i drikke, f.eks. vann eller juice, umiddelbart før administrering. Mikstur, oppløsning: Klar til bruk og kan inntas ufortynnet.

Kontraindikasjoner

Kjent overfølsomhet for morfin. Respirasjonsvansker og respirasjonsdepresjon uten mekanisk ventilering. Akutt og alvorlig bronkialobstruksjon. Tilstander med forhøyet intrakranielt trykk. Paralytisk ileus.

Forsiktighetsregler

Brukes med forsiktighet 1. postoperative døgn, ved behandling av eldre, samt ved krampetilstander, akutt leversykdom, alkoholisme, kronisk lever- og nyresykdom, hodeskader, inflammatoriske tarmsykdommer, hypotyreose, binyrebarkinsuffisiens og ved tilstander med nedsatt lungekapasitet (f.eks. bronkialastma). Forsiktighet ved samtidig bruk samt de første 2 uker etter seponering av MAO-hemmere. Ved mistanke om paralytisk ileus skal behandlingen avbrytes umiddelbart. Forsiktighet må utvises ved obstruktive galle-, mage- og urogenitallidelser. Morfin kan gi alvorlig hypotensjon hos pasienter hvor blodtrykket allerede er påvirket av redusert blodvolum, eller ved samtidig bruk av legemidler som fentiaziner eller visse anestetika. Uvelhet og brekninger kan ofte effektivt motvirkes med antiemetika. Obstipasjon kan ev. forebygges ved bruk av laksantia. Hyperalgesi som ikke responderer på ytterligere doseøkning kan forekomme, spesielt ved høye doser. Dosereduksjon eller bytte til annet opioid kan være nødvendig. Har misbruksprofil tilsvarende andre sterke opioidagonister og brukes med varsomhet ved tidligere misbruk av alkohol eller narkotika. Avhengighet og abstinenssyndrom: Bruk kan være forbundet med utvikling av fysisk og/eller fysiologisk avhengighet eller toleranse. Risikoen øker med behandlingstid og høyere doser. Abstinenssymptomer kan oppstå ved brå seponering, ved samtidig bruk av en opioidantagonist, f.eks. nalokson, eller noen ganger oppleves mellom doser. Symptomer kan reduseres med dosejusteringer eller bytte av administreringsform, og gradvis seponering. «Acute chest syndrome» (ACS) ved sigdcellesykdom (SCD): Pga. mulig forbindelse mellom ACS og morfinbruk hos pasienter med SCD behandlet under en vasookklusiv krise, er en tett overvåkning av mulige ACS-symptomer nødvendig. Binyreinsuffisiens: Bruk kan forårsake reversibel binyreinsuffisiens som krever overvåkning og glukokortikoiderstatningsterapi. Reduserte kjønnshormonnivåer og økt prolaktin: Langvarig bruk kan være forbundet med reduserte kjønnshormonnivåer og økt prolaktin. Samtidig bruk av sedativer (benzodiazepiner e.l.): Kan medføre og øke risikoen for sedasjon, respirasjonsdepresjon, koma og dødsfall pga. additiv CNS-hemmende effekt. Samtidig bruk bør derfor være forbeholdt pasienter der andre behandlingsalternativer ikke er mulig, og laveste effektive dose og kortest mulig behandlingstid benyttes. Pasienten skal følges nøye for tegn/symptomer på åndenød og nedsløving. Pasienter/omsorgspersoner må informeres om å være oppmerksomme på disse symptomene. Bilkjøring og bruk av maskiner: Preparatet kan påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N02A A01
Ved behandling med MAO-hemmer senere enn 14 dager før start av morfinbehandling kan livstruende reaksjoner med påvirkning av CNS, respirasjon og sirkulasjon, ikke utelukkes. Morfin kan potensere effekten av muskelrelaksantia. Kombinasjon med barbiturater bør unngås. Kombinasjon med amitriptylin og klomipramin kan kreve dosejustering. Plasmakonsentrasjon av morfin kan reduseres av rifampicin; den smertestillende effekten bør overvåkes og morfindoser justeres under/etter rifampicinbehandling. Samtidig bruk av sedativer (benzodiazepiner e.l.), se Forsiktighetsregler.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Passerer over placenta. Eksponering like før fødsel kan gi respirasjonsdepresjon hos det nyfødte barnet. Langvarig bruk under svangerskapet kan gi abstinenssymptomer hos barnet. Nyfødte, hvis mødre fikk opioidsmertestillende under graviditeten, bør overvåkes for tegn på neonatalt abstinenssyndrom. Behandling kan inkludere et opioid og tilleggsbehandling. Bør ikke brukes under graviditet.
Amming: Går over i morsmelk. Det er estimert at barn som ammes kan få i seg 1-12% av morens dose. Det er mulig at barn som ammes påvirkes. Bør derfor ikke brukes under amming.
Fertilitet: Dyrestudier har vist redusert fertilitet.
Morfin

Bivirkninger

De vanligste bivirkningene ved peroral morfinbehandling er obstipasjon, sedering, kvalme og brekninger. Nesten alle pasienter får obstipasjon. De fleste bivirkningene er doseavhengige. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Endokrine: Økt ADH-frisetting. Gastrointestinale: Obstipasjon, kvalme, brekninger. Nevrologiske: Sedering, svimmelhet. Nyre/urinveier: Urinretensjon. Øye: Miose. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Galleveisspasme. Hud: Kløe. Luftveier: Bronkokonstriksjon. Nevrologiske: Omtåkethet, dysfori. Respirasjonsdepresjon, eufori. Nyre/urinveier: Urinveisspasme. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Ortostatisk hypotensjon. Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Munntørrhet. Immunsystemet: Anafylaktiske reaksjoner. Nevrologiske: Allodyni, hyperalgesi, hyperhidrose. Psykiske: Avhengighet. Øvrige: Abstinenssyndrom (inkl. dysfori, angst). Avhengighet og abstinenssyndrom: Se Forsiktighetsregler. Abstinenssymptomer: Kroppsverk, skjelving, rastløse ben-syndrom, diaré, magekolikk, kvalme, influensalignende symptomer, takykardi og pupilleutvidelse. Psykologiske symptomer inkluderer dysfori, angst og irritabilitet. Ved legemiddelavhengighet er “sug etter legemiddel” ofte involvert.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Miose, respirasjonsdepresjon, hypotensjon og lungeaspirasjon. I alvorligere tilfeller også sirkulasjonssvikt og dyp koma. Respirasjonsdepresjon kan medføre dødsfall.
Behandling: Respirasjonsdepresjonen kan heves med nalokson i.v. Respiratorbehandling kan være påkrevd. Væske- og elektrolyttbalansen opprettholdes.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N02A A01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Sentral smertestillende effekt. Øvrige sentralnervøse effekter er respirasjonsdepresjon, psykiske symptomer, kvalme og brekninger, miose, samt frisetting av ADH. Kan via histaminfrisetting gi perifer vasodilatasjon i huden og også bronkokonstriksjon. I terapeutiske doser er de kardiovaskulære effektene små, men enkelte pasienter kan få ortostatisk hypotensjon.
Absorpsjon: God fra mage-tarmkanalen. Gjennomgår omfattende, men variabel first pass-metabolisme. Tmax: 20-90 minutter. Absolutt biotilgjengelighet ved oral tilførsel ca. 25%.
Proteinbinding: Ca. 35%.
Fordeling: Distribueres vidt i kroppen med høyest konsentrasjon i parenkymatøst vev, som nyrer, lever, lunger, milt. Lavere konsentrasjon i CNS. Vd: 1-4,7 liter/kg.
Halveringstid: Ca. 2-3 timer. Clearance er ca. 21-27 ml/minutt/kg.
Metabolisme: Konjugeres med glukuronsyre i tarm og i lever. De viktigste metabolittene er morfin-3-glukuronid (ingen analgetisk effekt) og det farmakologisk aktive morfin-6-glukuronid. Morfin og dets metabolitter gjennomgår enterohepatisk sirkulering.

Oppbevaring og holdbarhet

Følsom for lys. Oppbevares i ytteremballasjen og ved <25°C.

Sist endret: 28.03.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

18.11.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Oramorph, DRÅPER, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.		Refusjon1
Byttegruppe		Pris (kr)2R.gr.3SPC
20 mg/ml20 ml
478000		Blå resept
-		183,50ASPC_ICON

Oramorph, MIKSTUR, oppløsning i endosebeholder:

StyrkePakning
Varenr.		Refusjon1
Byttegruppe		Pris (kr)2R.gr.3SPC
2 mg/ml30 × 5 ml (endosebeholder)
182236		Blå resept
-		246,10ASPC_ICON

Oramorph, MIKSTUR, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.		Refusjon1
Byttegruppe		Pris (kr)2R.gr.3SPC
2 mg/ml100 ml
599903		Blå resept
Byttegruppe		230,90ASPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adh (vasopressin, antidiuretisk hormon): Hormon som dannes i hypothalamus. Urinutskillelsen via nyrene reguleres av ADH. Mer ADH skilles ut når kroppen har behov for å spare vann.

alkoholisme (alkoholavhengighet): Sykelig trang til alkohol. Kjennetegnes ved minst 3 av følgende faktorer: 1) Trangen til å innta alkohol vekkes lett. 2) Begrensning av inntaket er vanskelig. 3) Abstinenssymptomer. 4) Toleranseutvikling.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiemetika (antiemetikum): Legemiddel som demper kvalme.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

eufori (oppstemthet): Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hyperhidrose (overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotyreose (hypotyreoidisme, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

opioid (opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

sedativ: Avslappende, beroligende.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.