Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.

Oramorph

Molteni (Abcur AB)


Opioidanalgetikum ved sterke smerter.

N02A A01 (Morfin)



Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

DRÅPER, oppløsning 20 mg/ml: 1 ml inneh.: Morfinsulfatpentahydrat 20 mg (tilsv. morfinbase 15 mg), natriumedetat, natriumbenzoat, sitronsyre og renset vann. 1 dråpe = 1,25 mg morfinsulfatpentahydrat, 1 ml = 16 dråper.


MIKSTUR, oppløsning 2 mg/ml: 1 ml inneh.: Morfinsulfatpentahydrat 2 mg (tilsv. morfinbase 1,5 mg), sukrose 300 mg, maissirup 100 mg, metyl- og propylparahydroksybenzoat (E 218 og E 216), etanol og renset vann. Etanolinnhold ca. 10% (v​/​v).


Indikasjoner

Voksne og barn >2 år: Sterke smerter.
Norsk legemiddelhåndbok: Medikamentell behandling - WHO smertetrapp
Norsk legemiddelhåndbok: Opioide analgetika

Dosering

Voksne, ungdom og barn >2 år
Doseringen skal tilpasses individuelt pga. store forskjeller mellom pasientene mht. farmakokinetikk, smerteintensitet, smerteårsak, ev. toleranse og alder. Anbefalt doseringsområde: Er basert på en enkeltdose mellom 0,2 mg og 0,3 mg morfinsulfat​/​kg. Vanlig doseringsfrekvens av enkeltdose er 4-6 ganger pr. døgn.

Alder (vekt)

Enkeltdose

Maks. dose pr. døgn

Voksne og ungdom >16 år:

10-30 mg

180 mg

Ungdom 12-16 år (40-50 kg)

10-20 mg

60-120 mg

Barn 6-12 år (20-40 kg)

5-10 mg

30-60 mg

Barn 2-6 år (12,5-20 kg)

2,5-5 mg

15-30 mg
Behandlingsmål
Før behandlingen startes, bør det avtales en behandlingsstrategi som omfatter behandlingslengde og behandlingsmål, og en plan for avslutning av behandlingen. Dette bør gjøres sammen med pasienten, i samsvar med retningslinjer for smertehåndtering. I løpet av behandlingen bør det være hyppig kontakt mellom legen og pasienten for å evaluere behovet for vedvarende behandling, vurdere seponering og justere doseringene ved behov.
Behandlingslengde
Morfinsulfat bør ikke brukes lenger enn nødvendig.
SeponeringNorsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt​/​redusert virkning av gjenværende legemidler.

Når en pasient ikke lenger trenger behandling med morfinsulfat er det tilrådelig å trappe ned dosen gradvis for å unngå abstinenssymptomer. Ved utilstrekkelig smertekontroll bør muligheten for hyperalgesi, toleranse og progresjon av underliggende sykdom overveies.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt lever-​/​nyrefunksjon: Forsiktighet må iakttas og dosen reduseres initialt.
  • Eldre: Forsiktighet må iakttas og dosen reduseres initialt.
Administrering Dråper: Kan blandes i drikke, f.eks. vann eller juice, før administrering. Mikstur: Klar til bruk og kan inntas ufortynnet.

Kontraindikasjoner

Kjent overfølsomhet for morfin. Respirasjonsvansker og respirasjonsdepresjon uten mekanisk ventilering. Akutt og alvorlig bronkialobstruksjon. Tilstander med forhøyet intrakranielt trykk. Paralytisk ileus.

Forsiktighetsregler

Søvnrelaterte pusteforstyrrelser: Opioider kan forårsake søvnrelaterte pusteforstyrrelser, herunder sentral søvnapné (CSA) og søvnrelatert hypoksemi. Opioidbruk øker risikoen for CSA på en doseavhengig måte. Hos pasienter med CSA bør den totale opioiddosen vurderes redusert. Alvorlige kutane bivirkninger: Akutt generalisert eksantematøs pustulose (AGEP), som kan være livstruende eller dødelig, er rapportert i forbindelse med morfinbehandling. De fleste av disse reaksjonene oppsto i løpet av de første 10 dagene av behandlingen. Pasienten bør informeres om tegn​/​symptomer på AGEP, og rådes til å oppsøke lege ved slike symptomer. Ved tegn​/​symptomer på slike hudreaksjoner, bør morfinen seponeres og alternativ behandling vurderes. Sykdommer i lever og galleveier: Morfin kan forårsake dysfunksjon og spasmer i Oddis sfinkter, noe som øker trykket i galleveiene og øker risikoen for galleveissymptomer og pankreatitt. Diverse: Brukes med forsiktighet 1. postoperative døgn, ved behandling av eldre, samt ved krampetilstander, akutt leversykdom, alkoholisme, kronisk lever- og nyresykdom, hodeskader, inflammatoriske tarmsykdommer, hypotyreose, binyrebarkinsuffisiens og ved tilstander med nedsatt lungekapasitet (f.eks. bronkialastma). Forsiktighet ved samtidig bruk samt de første 2 uker etter seponering av MAO-hemmere. Ved mistanke om paralytisk ileus skal behandlingen avbrytes umiddelbart. Forsiktighet må utvises ved obstruktive galle-, mage- og urogenitallidelser. Morfin kan gi alvorlig hypotensjon hos pasienter hvor blodtrykket allerede er påvirket av redusert blodvolum, eller ved samtidig bruk av legemidler som fentiaziner eller visse anestetika. Uvelhet og brekninger kan ofte effektivt motvirkes med antiemetika. Obstipasjon kan ev. forebygges ved bruk av laksantia. Hyperalgesi som ikke responderer på ytterligere doseøkning kan forekomme, spesielt ved høye doser. Dosereduksjon eller bytte til annet opioid kan være nødvendig. Har misbruksprofil tilsvarende andre sterke opioidagonister og brukes med varsomhet ved tidligere misbruk av alkohol eller narkotika. Opioidbrukslidelse (misbruk og avhengighet): Toleranse, fysisk​/​psykisk avhengighet og opioidbrukslidelse (OUD) kan utvikles ved gjentatt bruk. En høyere dose og lengre varighet av opioidbehandlingen kan øke risikoen for å utvikle OUD. Misbruk eller bevisst feilbruk kan føre til overdose og​/​eller dødsfall. Risikoen for å utvikle OUD er forhøyet hos pasienter som tidligere personlig eller i familien (foreldre eller søsken) har opplevd misbruksrelaterte lidelser (herunder alkoholrelatert lidelse), hos pasienter som bruker tobakk, eller hos pasienter som personlig har hatt andre lidelser relatert til psykisk helse (f.eks. alvorlig depresjon, angst og personlighetsforstyrrelser). Abstinenssymptomer kan oppstå ved brå seponering, ved samtidig bruk av en opioidantagonist, f.eks. nalokson, eller noen ganger oppleves mellom doser. Symptomer kan reduseres med dosejusteringer eller bytte av administreringsform, og gradvis seponering. Før og i løpet av behandlingen med morfinsulfat bør det avtales behandlingsmål og en seponeringsplan med pasienten. Før og i løpet av behandlingen bør pasienten også bli informert om risikoene for og tegnene på OUD. Dersom disse tegnene forekommer, skal pasienten rådes til å kontakte lege. Pasienten må følges opp for å avdekke tegn på legemiddelsøkende atferd (f.eks. for tidlige forespørsler om påfyll). Dette omfatter gjennomgang av samtidig bruk av opioider og psykoaktive legemidler (f.eks. benzodiazepiner). Hos pasienter med tegn​/​symptomer på OUD bør det vurderes å konsultere en spesialist på rusavhengighet. «Acute chest syndrome» (ACS) ved sigdcellesykdom (SCD): Pga. mulig forbindelse mellom ACS og morfinbruk hos pasienter med SCD behandlet under en vasookklusiv krise, er en tett overvåkning av mulige ACS-symptomer nødvendig. Binyreinsuffisiens: Bruk kan forårsake reversibel binyreinsuffisiens som krever overvåkning og glukokortikoiderstatningsterapi. Reduserte kjønnshormonnivåer og økt prolaktin: Langvarig bruk kan være forbundet med reduserte kjønnshormonnivåer og økt prolaktin. Samtidig bruk av sedativer (benzodiazepiner e.l.): Kan medføre og øke risikoen for sedasjon, respirasjonsdepresjon, koma og dødsfall pga. additiv CNS-hemmende effekt. Samtidig bruk bør derfor være forbeholdt pasienter der andre behandlingsalternativer ikke er mulig, og laveste effektive dose og kortest mulig behandlingstid benyttes. Pasienten skal følges nøye for tegn​/​symptomer på åndenød og nedsløving. Pasienter​/​omsorgspersoner må informeres om å være oppmerksomme på disse symptomene. Blodplatehemmende behandling med oral P2Y12-hemmer: Det er sett redusert effekt av behandling med P2Y12-hemmer i løpet av den 1. dagen ved samtidig behandling med morfin, se Interaksjoner. Bilkjøring og bruk av maskiner: Preparatet kan påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner.

Interaksjoner

Gå til interaksjonssøk

Ved behandling med MAO-hemmer senere enn 14 dager før start av morfinbehandling kan livstruende reaksjoner med påvirkning av CNS, respirasjon og sirkulasjon, ikke utelukkes. Morfin kan potensere effekten av muskelrelaksantia. Kombinasjon med barbiturater bør unngås. Kombinasjon med amitriptylin og klomipramin kan kreve dosejustering. Plasmakonsentrasjon av morfin kan reduseres av rifampicin; den smertestillende effekten bør overvåkes og morfindoser justeres under​/​etter rifampicinbehandling. En forsinket og redusert eksponering for blodplatehemmende behandling med oral P2Y12-hemmer er sett hos pasienter med akutt koronarsyndrom behandlet med morfin. Interaksjonen kan være forbundet med redusert gastrointestinal motilitet og kan gjelde for andre opioider. Klinisk relevans er ukjent, men data indikerer et potensial for redusert effekt av P2Y12-hemmer ved samtidig bruk av morfin. Hos pasienter med akutt koronarsyndrom, der morfin ikke kan unngås og rask P2Y12-hemming anses avgjørende, kan bruk av en parenteral P2Y12-hemmer vurderes. Morfin skal brukes med forsiktighet hos pasienter som samtidig får andre CNS-depressiver, herunder sedativa eller hypnotika, generelle anestetika, fentiaziner, andre beroligende midler, muskelavslappende midler, antihypertensiver, gabapentin eller pregabalin og alkohol. Respirasjonsdepresjon, hypotensjon, dyp sedasjon eller koma, kan oppstå dersom disse legemidlene tas i kombinasjon med vanlige morfindoser.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetPasserer over placenta. Eksponering like før fødsel kan gi respirasjonsdepresjon hos det nyfødte barnet. Langvarig bruk under svangerskapet kan gi abstinenssymptomer hos barnet. Nyfødte, hvis mødre fikk opioidsmertestillende under graviditeten, bør overvåkes for tegn på neonatalt abstinenssyndrom. Behandling kan inkludere et opioid og tilleggsbehandling. Bør ikke brukes under graviditet.
AmmingGår over i morsmelk. Det er estimert at barn som ammes kan få i seg 1-12% av morens dose. Det er mulig at barn som ammes påvirkes. Bør derfor ikke brukes under amming.
FertilitetDyrestudier har vist redusert fertilitet.

 

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

SymptomerMiose, respirasjonsdepresjon, hypotensjon og lungeaspirasjon. I alvorligere tilfeller også sirkulasjonssvikt og dyp koma. Respirasjonsdepresjon kan medføre dødsfall.
BehandlingRespirasjonsdepresjonen kan heves med nalokson i.v. Respiratorbehandling kan være påkrevd. Væske- og elektrolyttbalansen opprettholdes.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeSentral smertestillende effekt. Øvrige sentralnervøse effekter er respirasjonsdepresjon, psykiske symptomer, kvalme og brekninger, miose, samt frisetting av ADH. Kan via histaminfrisetting gi perifer vasodilatasjon i huden og også bronkokonstriksjon. I terapeutiske doser er de kardiovaskulære effektene små, men enkelte pasienter kan få ortostatisk hypotensjon.
AbsorpsjonGod fra mage-tarmkanalen. Gjennomgår omfattende, men variabel first pass-metabolisme. Tmax: 20-90 minutter. Absolutt biotilgjengelighet ved oral tilførsel ca. 25%.
ProteinbindingCa. 35%.
FordelingDistribueres vidt i kroppen med høyest konsentrasjon i parenkymatøst vev, som nyrer, lever, lunger, milt. Lavere konsentrasjon i CNS. Vd: 1-4,7 liter​/​kg.
HalveringstidCa. 2-3 timer. Clearance er ca. 21-27 ml/minutt​/​kg.
MetabolismeKonjugeres med glukuronsyre i tarm og i lever. De viktigste metabolittene er morfin-3-glukuronid (ingen analgetisk effekt) og det farmakologisk aktive morfin-6-glukuronid. Morfin og dets metabolitter gjennomgår enterohepatisk sirkulering.

Oppbevaring og holdbarhet

Følsom for lys. Oppbevares i ytteremballasjen og ved <25°C.

 

Pakninger, priser og refusjon

Oramorph, DRÅPER, oppløsning:

Styrke Pakning
Varenr.		 Refusjon Pris (kr) R.gr.
20 mg/ml 20 ml
478000

Blå resept

 236,80 A

Oramorph, MIKSTUR, oppløsning:

Styrke Pakning
Varenr.		 Refusjon Pris (kr) R.gr.
2 mg/ml 100 ml
599903

Blå resept

 208,90 A

Individuell stønad

Opioider
Legemidler: Opioider
Indikasjon: Sterke smerter som skyldes aktiv kreftsykdom. Kroniske sterke smerter ved trigeminusnevralgi. Kroniske sterke smerter som ikke skyldes aktiv kreftsykdom (Unntatt cluster-​/​Hortons​/​klasehodepine, migrene og trigeminusnevralgi). Kroniske sterke smerter som skyldes klasehodepine (cluster-​/​Hortons hodepine). Kroniske sterke smerter som skyldes migrene.


Opioider
Legemidler: Opioider
Indikasjon: Sterke smerter som skyldes aktiv kreftsykdom.


For blåreseptsøknad og -vedtak, se Tjenesteportal for helseaktører


Medisinbytte

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https:​/​/dmp.no​/​offentlig-finansiering​/​medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp


SPC (preparatomtale)

Oramorph DRÅPER, oppløsning 20 mg/ml

Gå til godkjent preparatomtale

Oramorph MIKSTUR, oppløsning 2 mg/ml

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

02.01.2025


Sist endret: 24.11.2023
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)