Oftan

Santen

Glaukommiddel. Ikke-selektiv betablokker.

ATC-nr.: S01E D01

  

  Timolol forbudt iht. WADAs dopingliste, med visse unntak/restriksjoner

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 S01E D01
Timolol
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av timolol kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Timolol har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at timolol er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 12.07.2017) er utarbeidet av Alcon Nordic.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

ØYEDRÅPER, oppløsning 5 mg/ml: 1 ml inneh.: Timololmaleat tilsv. timolol 5 mg, natriumdihydrogenfosfatdihydrat, dinatriumfosfatdodekahydrat, natriumhydroksid til pH 6,5-7, benzalkoniumklorid 0,1 mg, vann til injeksjonsvæsker. Inneholder fosfater tilsv. 11,8 mg.


Indikasjoner

Til nedsettelse av intraokulært trykk (IOP). Til pasienter med kronisk åpenvinkelglaukom av primær eller sekundær natur. Glaukom hos afakipasienter.

Dosering

1 dråpe i øyet 1-2 ganger daglig. Da det kan ta noen uker før IOP stabiliseres bør trykkmåling utføres ca. 4 uker etter behandlingsstart. Hvis IOP holdes på tilfredsstillende nivå kan preparatet doseres 1 gang/dag hos mange. IOP bør måles på ulike tider i døgnet pga. døgnvariasjoner.
Overgang fra andre glaukommidler: Dag 1: Doseringen med disse fortsettes og 1 dråpe timolol gis i tillegg 1-2 ganger. Dag 2: Tidligere terapi seponeres og timolol fortsettes.
Som tillegg til annen antiglaukomterapi: 1 dråpe i øyet 1-2 ganger/dag.
Spesielle pasientgrupper: Barn og ungdom: Kun for midlertidig behandling ved primært medfødt/juvenilt glaukom mens alternativ behandling vurderes (f.eks. kirurgi). Spesifikk doseringsanbefaling kan ikke gis. Hvis fordel oppveier risiko anbefales lavest mulig dose 1 gang/dag. Ved utilstrekkelig kontroll av IOP vurderes nøye opptitrering til maks. 2 dråper/dag pr. øye. Ved dosering 2 ganger/dag anbefales intervall på 12 timer. Pasienter, spesielt nyfødte, observeres nøye i 1-2 timer etter 1. dose, og overvåkes for okulære og systemiske bivirkninger til inngrepet utføres. Preparat med 0,1% virkestoff kan være tilstrekkelig. Se også Forsiktighetsregler.
Tilberedning/Håndtering: Dråpespissen skal ikke berøre øyelokk, området rundt øyet eller andre flater. Skal holdes godt lukket når den ikke er i bruk.
Administrering: Kun 1 dråpe skal instilleres ved hver dosering. Nasolakrimal okklusjon eller lukking av øynene etter instillasjon reduserer systemiske bivirkninger og gir økt lokal aktivitet. For bruksanvisning, se pakningsvedlegg. Ved kontaktlinsebruk, se Forsiktighetsregler.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Reaktiv luftveissykdom, inkl. nåværende eller tidligere bronkialastma, alvorlig kronisk obstruktiv lungesykdom. Sinusbradykardi, syk-sinus-syndrom, SA-blokk, AV-blokk grad II og II som ikke kontrolleres med pacemaker. Åpenbar hjertesvikt. Kardiogent sjokk.

Forsiktighetsregler

Gir en viss systemisk absorpsjon og kan ev. gi samme type bivirkninger sett med systemiske betablokkere. Hjertesykdom: Behandling evalueres kritisk og andre virkestoff overveies. Pasienten skal overvåkes for tegn på forverring av kardiovaskulær sykdom og bivirkninger. Ved hjertesvikt skal sykdomsbildet være velkontrollert før behandling startes. Ved tidligere alvorlig hjertesykdom skal tegn på svikt observeres og pulsfrekvens kontrolleres. Gis med forsiktighet ved hjerteblokk grad I. Karsykdom: Forsiktighet utvises ved alvorlig form for Raynauds sykdom/syndrom. Andre betablokkere: Hos pasienter som allerede får systemiske betablokkere, kan effekten av systemisk betablokade og effekt på IOP forsterkes og responsen bør overvåkes. Bruk av 2 lokaltvirkende betablokkere anbefales ikke. Respirasjonssykdom: Luftveisreaksjoner, inkl. død pga. bronkospasme ved astma, er sett for enkelte oftalmiske betablokkere. Brukes med forsiktighet ved mild/moderat kols og kun hvis mulig fordel oppveier risikoen. Hypoglykemi/diabetes: Forsiktighet utvises. Kan maskere symptomer på akutt hypoglykemi. Hypertyreose: Kan maskere tegn på hypertyreose. Anafylaktisk reaksjon: Pasienter med atopi eller alvorlige anafylaktiske reaksjoner mot en rekke allergener i anamnesen, kan bli mer reaktive overfor disse allergenene og respondere dårlig på vanlige adrenalindoser. Hornhinnesykdom: Oftalmiske betablokkere kan gi tørre øyne. Forsiktighet utvises ved hornhinnesykdom. Koroidal avløsning: Er sett etter administrering av vandig suppresjonsbehandling etter filtreringsprosedyre. Benzalkoniumklorid: Inneholder benzalkoniumklorid som kan gi øyeirritasjon, symptomer på tørre øyne og kan påvirke tårefilm og hornhinne. Skal derfor brukes med forsiktighet ved tørre øyne og hos pasienter med risiko for sykdom på hornhinnen. Kontaktlinser skal fjernes før drypping og ikke gjeninnsettes før etter 15 minutter, da benzalkoniumklorid kan skade myke kontaktlinser. Barn og ungdom: Risiko og fordeler skal vurderes, og detaljert anamnese og undersøkelse for bestemmelse av forekomst av systemiske abnormiteter bør utføres før bruk. Brukes med forsiktighet, spesielt hos nyfødte, spedbarn og småbarn pga. risiko for apné og Cheyne-Stokes respirasjon. Bærbar apnémonitor kan være nyttig hos nyfødte. Foreldre skal informeres om mulige bivirkninger, spesielt hosting og hvesing, slik at behandlingen kan seponeres umiddelbart. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan gi forbigående tåkesyn og øyeirritasjon etter administrering.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se S01E D01
Pasienter som samtidig får systemiske betablokkere må observeres for mulig additiv effekt på IOP. Additive effekter som gir hypotensjon og/eller markert bradykardi kan forekomme ved samtidig bruk av orale kalsiumkanalblokkere, betaadrenerge blokkere, antiarytmika (inkl. amiodaron), digitalisglykosider, parasympatomimetika og katekolaminfrisettende legemidler som guanetidin. Nøye observasjon anbefales samtidig bruk av guanetidin. Pasienter som får orale betablokkere eller kalsiumkanalblokkere bør følges opp pga. mulighet for systemiske bivirkninger som f.eks. hypotensjon, AV-ledningsforstyrrelser og hjertesvikt. Samtidig bruk av kalsiumantagonister bør unngås ved svekket hjertefunksjon. Samtidig bruk av digitalisglykosider eller kalsiumantagonister kan ha additiv effekt ved forlengelse av AV-overledningstid. Forsterket systemisk betablokade er sett ved kombinasjon med CYP2D6-hemmere. Cimetidin kan øke timololkonsentrasjon i plasma. Kombinasjon med barbitursyrederivat, kinidin og verapamil bør unngås. Kombinasjoner som kan kreve dosejustering: Diltiazem, epinefrin, fenylpropanolamin, NSAID, antiarytmika klasse I, klonidin og prazosin. Samtidig bruk med digitalis og diltiazem/verapamil kan ha additiv hemmende effekt på AV-overledning. Tilfeller av mydriasis er sett ved samtidig bruk av adrenalin, mens timolol brukt alene har liten/ingen effekt på pupillstørrelse. Kan blokkere systemisk effekt av betaagonister som adrenalin. Anestesilegen må informeres hvis pasienten får timolol. Hos eldre og ved kardiovaskulær sykdom bør timolol seponeres 1 dag før øyeoperasjon.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Utilstrekkelige data. Skal ikke brukes hvis ikke strengt nødvendig. Risiko for intrauterin vekstretardasjon og tegn på betablokade er sett med bruk av betablokkere frem til fødsel. Ved bruk frem til fødsel skal den nyfødte overvåkes nøye de første levedagene. Betablokkere reduserer perfusjon av placenta og kan forårsake fosterdød og prematur fødsel. Økt fødselsvarighet, økt bilirubinemi og nedsatt respons på anoksi hos nyfødte er sett, samt at hjerte- og lungekomplikasjoner kan oppstå en tid etter fødsel. Dyrestudier har ikke vist teratogenisitet, men redusert navlestrøm, redusert fostervekst, forsinket forbening og økt føtal/postnatal dødelighet er sett.
Amming: Utskilles i morsmelk, men ved terapeutiske doser er det usannsynlig at disse mengdene kan føre til symptomer på betablokade hos nyfødte.
Timolol

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Øye: Irritasjon, tåkesyn. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Kvalme. Hjerte/kar: Bradykardi. Luftveier: Dyspné. Nevrologiske: Svimmelhet, hodepine, synkope. Psykiske: Depresjon. Øye: Konjunktivitt, keratitt, refraksjonsforandringer (i noen tilfeller pga. seponering av miotika). Øvrige: Utmattelse. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Palpitasjon, arytmi, hjertesvikt, hjerteblokade, hjertestans, hypotensjon, Raynauds fenomen, kalde hender og føtter. Hud: Alopesi, psoriasiformt utslett eller forverret psoriasis. Immunsystemet: Systemiske allergiske reaksjoner, inkl. angioødem, generalisert og lokalt utslett, urticaria. Kjønnsorganer/bryst: Nedsatt libido, Peyronies sykdom. Luftveier: Bronkospasme (hovedsakelig ved tidligere bronkospastisk sykdom), respirasjonsstans, hoste. Nevrologiske: Økte tegn på myasthenia gravis, parestesi, cerebral iskemi. Psykiske: Insomni, mareritt, hukommelsestap. Øre: Tinnitus. Øye: Blefaritt, ptose, diplopi, nedsatt hornhinnesensitivitet, sviende/stikkende følelse, tørre øyne, koroidal avløsning etter filtreringskirurgi. Ukjent frekvens: Psykiske: Forvirring. Øye: Tilfeller med forkalkninger på hornhinnen er rapportert i forbindelse med bruk av øyedråper som inneholder fosfat. Hos noen pasienter har dette forårsaket betydelige skader på hornhinnen. Bivirkninger sett for klassen oftalmiske betablokkere (kan ikke utelukkes for Oftan): Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Dysgeusi, dyspepsi, diaré, munntørrhet, abdominal smerte, oppkast. Hjerte/kar: Brystsmerter, ødem, kongestiv hjertesvikt, AV-blokk. Hud: Utslett. Immunsystemet: Systemisk allergisk reaksjon, inkl. pruritus, anafylaktisk reaksjon. Kjønnsorganer/bryst: Seksuell dysfunksjon. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Nevrologiske: Cerebrovaskulær hendelse. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi. Øye: Kløe, svie, tåredannelse, rødhet, hornhinneerosjon. Øvrige: Asteni.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Systemiske effekter som for systemiske betablokkere, f.eks. svimmelhet, hodepine, kortpustethet, bradykardi, bronkospasme, hjertestans.
Behandling: Skyll øyet med lunkent vann. Symptomatisk. Fjernes ikke lett ved hemodialyse.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For timolol C07A A06

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Har ikke egen sympatomimetisk effekt og virker ikke lokalanestetisk. Senker normalt og forhøyet IOP. Viktigst er nedsatt produksjon av kammervann. Noen ganger sees også økt avløpshastighet. Effekt inntrer raskt. Maks. effekt etter 1-2 timer. Signifikant trykkreduksjon er vist i opptil 24 timer. Gir ingen forandring i pupillstørrelse.
Absorpsjon: Til en viss grad systemisk.
Proteinbinding: Lav.
Fordeling: Lav til moderat lipidløselighet.
Metabolisme: Omfattende i lever.
Utskillelse: I urin som metabolitter og i uendret form.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved <25°C. Unngå direkte sollys. Skal ikke oppbevares i kjøleskap eller fryses. Holdbarhet etter åpning: 4 uker.

Sist endret: 07.05.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

06.02.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Oftan, ØYEDRÅPER, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
5 mg/ml5 ml (flaske)
196063
Blå resept
-
58,10CSPC_ICON
3 × 5 ml (flaske)
530659
Blå resept
-
101,80CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

apné: Pause eller total stans i lungenes ventilasjon.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

blefaritt (øyelokksbetennelse, øyelokksinflammasjon): Infeksjon i øyelokkene, ofte i hårsekker på øyelokkskanten.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

cheyne-stokes respirasjon: Et unormalt pustemønster som veksler mellom perioder med opphør av pusting (5-30 sekunder) og perioder med dyp, rask pusting.

cyp2d6-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2D6. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2D6, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2D6: Bupropion, cinacelet, duloksetin, fluoksetin, levomepromacin, metadon, mirabegron, paroksetin, terbinafin.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diplopi (dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

forhøyet iop (forhøyet intraokulært trykk, økt intraokulært trykk): Forhøyet væsketrykk i øyet.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hypertyreose (hypertyreoidisme, tyreotoksikose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

intrauterin vekstretardasjon (intrauterin veksthemming): Forekommer når veksten til et foster ikke utvikles i normal hastighet. Tilstanden har ulike skadelige virkninger på fosteret, på barnet under oppveksten og hos voksne.

iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

keratitt (hornhinnebetennelse): Betennelse øyets hornhinne. Forårsakes av skade, bakterier, virus, sopp eller autoimmun sykdom. Symptomer er smerter, lysskyhet, nedsatt syn, tåreflod og sammenkniping av øyet.

kols (kronisk obstruktiv lungesykdom): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

mydriasis (mydriase, pupilldilatasjon): Utvidet pupill.

nedsatt libido (nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst, redusert libido): Nedsatt seksuell lyst.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

raynauds sykdom: Kramper i perifere blodkar, spesielt i fingrene. Fører til at fingrene blir hvite og kalde. Årsaken er ukjent og det er hovedsakelig kvinner som rammes

sa-blokk (sinoatrialt blokk, sinoaurikulært blokk): Impulser fra sinusknuten til forkamrene (atriene) i hjertet er blokkert.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.