Noxafil

MSD

Antimykotikum, triazolderivat.

ATC-nr.: J02A C04

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 J02A C04
Posakonazol
 
PNEC: 4,1 μg/liter
Salgsvekt: 4,923797 kg
Miljørisiko: Bruk av posakonazol gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Posakonazol har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Posakonazol brytes ned i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 05.04.2017) er utarbeidet av MSD.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

ENTEROTABLETTER 100 mg: Hver enterotablett inneh.: Posakonazol 100 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). Kunstig lime- og sitronsmak.


KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 300 mg: Hvert hetteglass inneh.: Posakonazol 300 mg, natrium, sulfobutyleter betacyklodekstrinnatrium (SBECD), dinatriumedetat, saltsyre (til pH-justering), natriumhydroksid (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.


MIKSTUR, suspensjon 40 mg/ml: 1 ml inneh.: Posakonazol 40 mg, natriumbenzoat, hjelpestoffer. Sukkerholdig. Kunstig kirsebærsmak.


Indikasjoner

Enterotabletter/konsentrat til infusjonsvæske/mikstur: Behandling av følgende soppinfeksjoner hos voksne: Invasiv aspergillose som er motstandsdyktig mot amfotericin B eller itrakonazol, eller hos pasienter som ikke tolererer disse legemidlene. Fusariose som er motstandsdyktig mot amfotericin B eller hos pasienter som ikke tolererer amfotericin B. Kromoblastmykose og mycetom som er motstandsdyktig mot itrakonazol eller hos pasienter som ikke tolererer itrakonazol. Koksidioidomykose som er motstandsdyktig mot amfotericin B, itrakonazol eller flukonazol eller hos pasienter som ikke tolererer disse legemidlene. Motstandsdyktighet er definert som progresjon av infeksjon eller manglende effekt etter minimum 7 dager med terapeutiske doser av effektiv soppbehandling. Profylaktisk ved invasive soppinfeksjoner hos følgende pasienter: Pasienter som får remisjons-induksjons-kjemoterapi for akutt myelogen leukemi (AML) eller for myelodysplastisk syndrom (MDS) som forventes å resultere i vedvarende nøytropeni og som har høy risiko for å utvikle invasive soppinfeksjoner. Mottakere av hematopoetisk stamcelletransplantasjon (HSCT) som gjennomgår høydose immunsuppressiv behandling for transplantat-mot-vert-reaksjon og som har høy risiko for å utvikle invasive soppinfeksjoner. Mikstur: Behandling av orofaryngeal candidose hos voksne: Som førstelinjebehandling hos pasienter med alvorlig sykdom eller som er immunsupprimerte, og hvor responsen overfor topikal terapi forventes å være dårlig.

Dosering

Behandling skal initieres av lege med erfaring fra behandling av soppinfeksjoner eller fra støttebehandling av høyrisikopasienter hvor posakonazol er indisert som profylakse. Tabletter er foretrukket formulering for å optimalisere plasmakonsentrasjoner og gir generelt høyere eksponering av legemidlet i plasma enn mikstur. Tabletter og mikstur er ikke byttbare med hverandre, og bør ikke brukes om hverandre pga. ulikheter i doseringsfrekvens, administrering sammen med mat og oppnådd plasmakonsentrasjon. Spesifikke doseringsanbefalinger for hver av formuleringene bør følges. Ved oppstart med konsentrat til infusjonsvæske er overgang til oral administrering anbefalt så snart pasientens tilstand tillater det.
Refraktære invasive soppinfeksjoner (IFI)/intolerante voksne pasienter med IFI: Behandlingsvarighet skal baseres på alvorligheten av underliggende sykdom, bedring fra immunsuppresjon og klinisk respons. Enterotabletter: Startdose 300 mg (3 enterotabletter à 100 mg) 2 ganger daglig 1. dag, deretter 300 mg (3 enterotabletter à 100 mg) 1 gang daglig. Konsentrat til infusjonsvæske: Startdose 300 mg 2 ganger daglig 1. dag, deretter 300 mg 1 gang daglig. Mikstur: 200 mg (5 ml) 4 ganger daglig. Alternativt kan pasienter som tåler mat eller næringstilskudd ta 400 mg (10 ml) 2 ganger daglig under eller rett etter mat, eller et næringstilskudd hos de som ikke tåler mat.
Orofaryngeal candidose hos voksne: Mikstur: Startdose 200 mg (5 ml) 1 gang daglig 1. dag, deretter 100 mg (2,5 ml) 1 gang daglig i 13 dager.
Profylakse mot invasive soppinfeksjoner hos voksne: Behandlingsvarighet baseres på bedring av nøytropeni eller immunsuppresjon. For pasienter med akutt myelogen leukemi eller myelodysplastisk syndrom, bør profylakse startes flere dager før forventet nøytropeni, og fortsette i 7 dager etter at antall nøytrofile er kommet over 500 celler/mm3. Enterotabletter: 300 mg (3 enterotabletter à 100 mg) 2 ganger daglig 1. dag, deretter 300 mg (3 enterotabletter à 100 mg) 1 gang daglig. Konsentrat til infusjonsvæske: Startdose 300 mg 2 ganger daglig 1. dag, deretter 300 mg 1 gang daglig. Mikstur: 200 mg (5 ml) 3 ganger daglig.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Mikstur/enterotabletter: Dosejustering ikke nødvendig. Infusjonsvæske: Akkumulering av hjelpestoffet SBECD er forventet. Bør derfor ikke brukes ved moderat eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <50 ml/minutt), se SPC. Barn og ungdom <18 år: Anbefales ikke brukt pga. sikkerhet og effekt ikke er fastslått.
Tilberedning/Håndtering: Konsentrat til infusjonsvæske: Kun til engangsbruk. Romtemperatur for hetteglasset skal oppnås før 16,7 ml overføres fra hetteglasset, under aseptiske forhold, til infusjonspose (eller flaske) som inneholder en kompatibel fortynningsvæske. Volumet av fortynningsvæsken bør være 150-283 ml avhengig av den endelige konsentrasjonen som skal oppnås (ikke <1 mg/ml og heller ikke >2 mg/ml). Se pakningsvedlegg for ytterligere informasjon.
Administrering: Enterotabletter: Skal tas peroralt. Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele med vann. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses eller deles. Konsentrat til infusjonsvæske: Må fortynnes før administrering, se ovenfor. Skal gis via sentral slange, som inkluderer sentralt venekateter eller perifert innsatt sentralt kateter (PICC), ved langsom i.v. infusjon over ca. 90 minutter. Skal ikke gis som bolusdose. Dersom sentralt venekateter ikke er tilgjengelig, kan en enkelt infusjon gis via perifert venekateter med et volum for å oppnå en fortynning på ca. 2 mg/ml. Ved administrering via perifert venekateter skal infusjonen gis over ca. 30 minutter for å redusere sannsynligheten for reaksjoner på infusjonsstedet. Mikstur: Skal tas peroralt. Ristes godt før bruk. Bruk medfølgende måleskje. For å forbedre absorpsjonen og sikre fullgodt opptak skal hver dose gis under eller umiddelbart etter mat, eller et næringstilskudd hos de som ikke tåler mat.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig administrering med ergotalkaloider, CYP3A4-substratene terfenadin, astemizol, cisaprid, pimozid, halofantrin eller kinidin, og HMG-CoA-reduktasehemmerne simvastatin, lovastatin eller atorvastatin.

Forsiktighetsregler

Forsiktighet bør utvises ved forskrivning til pasienter med overfølsomhet for andre azoler. Leverfunksjonstester bør evalueres ved oppstart og under behandling med posakonazol. Skal brukes med forsiktighet hos pasienter med nedsatt leverfunksjon. Pasienter som utvikler unormale leverfunksjonstester i løpet av behandlingen skal kontrolleres rutinemessig for utvikling av mer alvorlig leverskade. Dette skal omfatte laboratorieevaluering av leverfunksjon (spesielt leverfunksjonstester og bilirubin). Seponering skal vurderes dersom kliniske tegn og symptomer samsvarer med utvikling av leversykdom. Må ikke gis sammen med legemidler som er substrater for CYP3A4, og som forlenger QTC-intervallet. Skal gis med forsiktighet hos pasienter med proarytmiske tilstander som medfødt eller ervervet QTC-forlengelse, kardiomyopati (spesielt ved forekomst av hjertesvikt), sinusbradykardi, eksisterende symptomatiske arytmier, samtidig bruk av legemidler som forlenger QTC-intervallet. Elektrolyttforstyrrelser, spesielt de som involverer kalium-, magnesium- eller kalsiumnivåer, skal overvåkes og korrigeres om nødvendig før og under behandling. Infusjonsvæske: Gjennomsnittlig Cmax i plasma etter administrering er firedoblet sammenlignet med administrering av mikstur. Økt effekt på QTC-intervallet kan ikke utelukkes. Særlig forsiktighet bør utvises i slike tilfeller hvor posakonazol gis perifert, da anbefalt infusjonstid på 30 minutter kan øke Cmax ytterligere. Forsiktighet må utvises ved tegn eller symptomer på tromboemboliske hendelser. Pasienter med alvorlig redusert nyrefunksjon bør overvåkes nøye for gjennombrudds soppinfeksjoner. Som følge av risiko for forlenget sedasjon og mulig respiratorisk depresjon, bør samtidig administrering med benzodiazepiner som metaboliseres via CYP3A4 (f.eks. midazolam, triazolam, alprazolam) bare vurderes hvis det er klart nødvendig. Dosejustering av benzodiazepinene bør vurderes. Inneholder 462 mg (20 mmol) natrium pr. hetteglass, må tas i betraktning hos pasienter på natriumkontrollert diett. Enterotabletter/mikstur: Det er begrensede farmakokinetiske data fra pasienter med alvorlig gastrointestinal dysfunksjon (f.eks. alvorlig diaré). Pasienter som har alvorlig diaré eller brekninger bør undersøkes nøye for gjennombrudds soppinfeksjoner. Mikstur: Inneholder ca. 1,75 g glukose pr. 5 ml. Pasienter med glukose-galaktosemalabsorpsjon bør ikke ta dette legemidlet. Enterotabletter/infusjonsvæske: Plasmakonsentrasjonen av posakonazol er generelt høyere etter administrering av enterotabletter og infusjonsvæske enn mikstur. Plasmakonsentrasjonen etter administrering av posakonazol kan hos noen pasienter øke over tid. Sikkerhetsdata ved høyere eksponeringsnivåer med enterotabletter og infusjonsvæske er begrenset.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J02A C04
Posakonazol metaboliseres via UDP-glukuronidering og er et substrat for P-gp. Hemmere eller induktorer av disse eliminasjonsveiene kan derfor hhv. øke eller redusere plasmakonsentrasjoner av posakonazol. Samtidig bruk av induktorer som rifabutin, rifampicin, efavirenz, fenytoin, karbamazepin, fenobarbital og primidon skal unngås dersom ikke nytten for pasienten oppveier risikoen. Samtidig bruk av fosamprenavir kan føre til redusert plasmakonsentrasjon av posakonazol. Ved samtidig bruk anbefales nøye overvåkning av gjennombrudds soppinfeksjoner. Samtidig bruk av posakonazol mikstur med H2-reseptorantagonister eller protonpumpehemmere kan redusere biotilgjengeligheten av posakonazol og skal derfor unngås hvis mulig. Ingen klinisk relevante effekter er observert ved samtidig bruk av posakonazol enterotabletter og antacida, H2-reseptorantagonister eller protonpumpehemmere. Posakonazol er en potent CYP3A4-hemmer. Forsiktighet anbefales ved samtidig administrering med CYP3A4-substrater gitt i.v., om nødvendig reduseres dosen av CYP3A4-substratet. Ved samtidig bruk av orale CYP3A4-substrater hvor økte plasmakonsentrasjoner er assosiert med uakseptable bivirkninger, skal plasmakonsentrasjoner av CYP3A4-substratet og/eller bivirkninger overvåkes nøye og dosen justeres etter behov. Samtidig administrering av terfenadin, astemizol, cisaprid, pimozid, halofantrin, kinidin eller ergotalkaloider er kontraindisert. HMG-CoA-reduktasehemmere som metaboliseres via CYP3A4 skal seponeres under behandling med posakonazol. Samtidig bruk av vinkaalkaloider kan gi alvorlige bivirkninger, slik som nevrotoksisitet, kramper/anfall, perifer nevropati, SIADH og paralytisk ileus. Bør kun brukes samtidig når ingen alternativ soppbehandling er mulig. Ved samtidig bruk av rifabutin er nøye overvåkning av fullblodtellinger og bivirkninger forbundet med økte rifabutinnivåer (f.eks. uveitt) anbefalt. Posakonazol kan øke konsentrasjonen av ciklosporin, takrolimus og sirolimus. Ved samtidig behandling skal overvåkning av ciklosporin-, takrolimus- eller sirolimusblodnivåer utføres ved oppstart, under administrering av begge legemidlene og ved seponering av posakonazol. Ciklosporin-, takrolimus- eller sirolimusdosen tilpasses hvis nødvendig. Ved oppstart av posakonazolbehandling hos pasienter som allerede får ciklosporin, skal ciklosporindosen reduseres (f.eks. til ca. 3/4 av gjeldende dose). Ved oppstart av posakonazol, hos pasienter som allerede står på takrolimus, skal takrolimusdosen reduseres (f.eks. til ca. 1/3 av gjeldende dose). Ved oppstart av posakonazol, hos pasienter som allerede står på sirolimus skal sirolimusdosen reduseres. Posakonazol kan øke konsentrasjonen av hiv-proteasehemmere og pasienten skal kontrolleres nøye for forekomst av bivirkninger og toksisitet ved samtidig administrering av antiretrovirale CYP3A4-substrater. Dosejusteringer skal vurderes for alle benzodiazepiner metabolisert via CYP3A4. Hyppig kontroll av bivirkninger og toksisitet forbundet med kalsiumkanalblokkere som metaboliseres via CYP3A4 anbefales. Dosejustering av kalsiumkanalblokkere kan være nødvendig. Posakonazol kan øke plasmakonsentrasjonen av digoksin, og digoksinnivåer må kontrolleres ved oppstart eller ved seponering av posakonazol. Posakonazol kan redusere glukosekonsentrasjonen ved samtidig bruk av glipizid. Kontroll av glukosekonsentrasjoner anbefales hos diabetespasienter.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Risikoen for mennesker er ukjent. Kvinner i fertil alder må bruke effektive prevensjonsmidler. Skal ikke brukes under graviditet hvis ikke nytten for moren klart oppveier potensiell risiko for fosteret.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Utskilles i melk hos rotter. Amming må avsluttes ved behandlingsstart.
Fertilitet: Ingen effekt på fertilitet hos hann-/hunnrotter. Ingen klinisk erfaring på effekt hos mennesker.
Posakonazol

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni. Gastrointestinale: Oppkast, buksmerter, diaré, dyspepsi, munntørrhet, flatulens, forstoppelse, anorektalt ubehag. Hjerte/kar: Hypertensjon. Hud: Utslett, kløe. Lever/galle: Forhøyede leverfunksjonstester (ALAT, ASAT, bilirubin, alkalisk fosfatase, γ-GT). Nevrologiske: Parestesi, svimmelhet, søvnighet, hodepine, dysgeusi. Stoffskifte/ernæring: Elektrolyttforstyrrelse, anoreksi, redusert appetitt, hypokalemi, hypomagnesemi. Øvrige: Feber, asteni, tretthet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Trombocytopeni, leukopeni, anemi, eosinofili, lymfadenopati, miltinfarkt. Gastrointestinale: Pankreatitt, abdominal utvidelse, enteritt, epigastrisk ubehag, oppstøt/raping, gastroøsofageal reflukssykdom, ødem i munn. Hjerte/kar: Lang QT-tid-syndrom, unormalt EKG, palpitasjoner, bradykardi, supraventrikulære ekstrasystoler, takykardi, hypotensjon, vaskulitt. Hud: Munnsår, alopesi, dermatitt, erytem, petekkier. Immunsystemet: Allergisk reaksjon. Kjønnsorganer/bryst: Menstruasjonsfortyrrelse. Lever/galle: Hepatocellulær skade, hepatitt, gulsott, leverforstørrelse, kolestase, levertoksisitet, unormal leverfunksjon. Luftveier: Hoste, neseblødning, hikke, pleuritisk smerte, takypné. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter, nakkesmerter, muskel-skjelettsmerter, smerter i ekstremitetene. Nevrologiske: Kramper, nevropati, hypoestesi, skjelving, afasi, insomni. Nyre/urinveier: Nyresvikt (inkl. akutt nyresvikt), økt blodkreatinin. Psykiske: Unormale drømmer, forvirringstilstand, søvnforstyrrelser. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi. Undersøkelser: Endrede legemiddelnivåer, redusert fosfor i blodet, unormalt røntgen av bryst. Øye: Tåkesyn, fotofobi, redusert synsskarphet. Øvrige: Ødem, smerter, frysninger, sykdomsfølelse, ubehag i brystet, legemiddelintoleranse, føle seg nervøs, slimhinnebetennelse. For infusjonsvæske i tillegg: På infusjonsstedet: Smerter, flebitt, trombose. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Hemolytisk uremisk syndrom, trombotisk trombocytopen purpura, pancytopeni, koagulopati, blødning. Endokrine: Binyreinsuffisiens, redusert gonadotropin i blodet. Gastrointestinale: Gastrointestinal blødning, ileus. Hjerte/kar: Torsades de pointes, plutselig død, ventrikulær takykardi, hjerterespiratorisk stans, hjertesvikt, myokardinfarkt, lungembolisme, dyp venetrombose. Hud: Stevens-Johnsons syndrom, vesikuløst utslett. Immunsystemet: Hypersensitivitetsreaksjon. Kjønnsorganer/bryst: Brystsmerter. Lever/galle: Leversvikt, kolestatisk hepatitt, hepatosplenomegali, leverømhet, asteriksis. Luftveier: Pulmonær hypertensjon, interstitiell pneumoni, pneumonitt. Nevrologiske: Cerebrovaskulær hendelse, encefalopati, perifer nevropati, synkope. Nyre/urinveier: Renal tubulær acidose, interstitiell nefritt. Psykiske: Psykotisk lidelse, depresjon. Øre: Svekket hørsel. Øye: diplopi, skotom. Øvrige: Tungeødem, ansiktsødem.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Fjernes ikke med hemodialyse.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: J02A C04

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hemmer enzymet lanosterol-14α-demetylase (CYP51), som katalyserer et essensielt trinn i ergosterolbiosyntesen. In vitro er posakonazol aktiv mot følgende mikroorganismer: Aspergillus-arter (A. fumigatus, A. flavus, A. terreus, A. nidulans, A. niger, A. ustus), Candida-arter (C. albicans, C. glabrata, C. krusei, C. parapsilosis, C. tropicalis, C. dubliniensis, C. famata, C. inconspicua, C. lipolytica, C. norvegensis, C. pseudotropicalis), Coccidioides immitis, Fonsecaea pedrosoi og arter av Fusarium, Rhizomucor, Mucor og Rhizopus. Mikrobiologiske data tyder på aktivitet mot Rhizomucor, Mucor og Rhizopus, men det finnes pr. i dag ikke tilstrekkelige kliniske data for å vurdere effekten på disse mikroorganismene.
Absorpsjon: Enterotabletter: Median Tmax ca. 4-5 timer. Doseproporsjonal farmakokinetikk etter enkel- og flerdoseadministrering opptil 300 mg. Mikstur: Median Tmax ca. 3 timer gitt med mat. Lineær farmakokinetikk ved enkel- og flerdoseadministrering opptil 800 mg, tatt sammen med et fettrikt måltid. AUC er ca. 2,6 ganger større tatt sammen med mat med lavt fettinnhold eller næringsdrikk (14 g fett), og 4 ganger større tatt sammen med et fettrikt måltid (ca. 50 g fett).
Proteinbinding: >98%, hovedsakelig til serumalbumin.
Fordeling: Vd: Enterotabletter: 394 liter. Infusjonsvæske: 261 liter. Mikstur: 1774 liter.
Halveringstid: Enterotabletter: Ca. 29 timer (26-31 timer). Steady state nås ved 300 mg dose på dag 6. Infusjonsvæske: 27 timer. Steady state nås på dag 6 (300 mg 1 gang daglig etter 2 ganger daglig startdose på dag 1). Mikstur: Ca. 35 timer (20-66 timer). Steady state nås etter 7-10 dager med flerdoseadministrering.
Utskillelse: Ca. 77% via feces, ca. 66% uomdannet. Ca. 14% via urinen, <0,2% uomdannet.

Oppbevaring og holdbarhet

Konsentrat til infusjonsvæske: Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Fra et mikrobiologisk synspunkt bør produktet brukes umiddelbart etter utblanding. Dersom det ikke brukes umiddelbart, kan oppløsningen oppbevares i 24 timer ved 2-8°C. Mikstur: Skal ikke fryses. Holdbar i 4 uker etter åpning av flasken.

Sist endret: 01.06.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

06.07.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Noxafil, ENTEROTABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
100 mg96 stk. (blister)
433666
Blå resept
-
34169,70CSPC_ICON

Noxafil, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
300 mg1 stk. (hettegl.)
151012
Blå resept
Byttegruppe
5651,50CSPC_ICON

Noxafil, MIKSTUR, suspensjon:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
40 mg/ml105 ml
429503
Blå resept
-
6428,20CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

afasi: Tap av tale (motorisk afasi) eller manglende evne til å forstå tale og skrift (sensorisk afasi).

akutt myelogen leukemi (aml): Akutt myelogen leukemi (AML) er den vanligste formen for blodkreft hos voksne. Faktorer som kan bidra til at sykdommen utvikles er arvelighet, stråling og enkelte kjemikalier. Vanlige symptomer er tretthet og blekhet. Sykdommen behandles med kraftig cellegift.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antimykotikum (antimykotika): Legemiddel som virker mot sopp.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diplopi (dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

elektrolyttforstyrrelse (elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

enteritt (tarmbetennelse): Betennelse i tarmen forårsaket av en bakterie- eller virusinfeksjon. Typiske symptomer er diaré, kvalme, oppkast og magesmerter. Noen ganger er det også feber.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

feber (pyreksi, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

fotofobi (lysskyhet, okulær lysoverfølsomhet): Lysømfintlighet.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gonadotropin: Gonadotropiner er hormoner som påvirker kjønnskjertlenes funksjon. Kjønnskjertlene er eggstokkene hos kvinner og testiklene hos menn. Disse hormonene stimulerer blant annet sædproduksjon hos menn, og eggdannelsen hos kvinner.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hemolytisk uremisk syndrom (hus, hemolytisk uremisyndrom): Syndrom som kjennetegnes av hemolytisk anemi, trombocytopeni og akutt nyresvikt.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hmg-coa-reduktasehemmere (statiner): Legemiddelgruppe som hemmer enzymet hydroksymetylglutarylkoenzym A (HMG-CoA) i leveren og i andre vev. HMG-CoA er et enzym i tidlig fase av kolesterolsyntesen. Enzymet katalyserer og er hastighetsbegrensende i dannelse av forstadier til kolesterol og en rekke andre biologisk viktige substanser.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

koagulopati (koagulasjonsforstyrrelse): Forstyrrelse i blodets koagulasjon (levring). Mens mangel på koagulasjonsfaktorer gir blødningstendens, vil mangel på koagulasjonshemmere gi blodpropptendens.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

myokardinfarkt (hjerteinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

petekkier (punkthudblødninger): Små punktformede hudblødninger.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

siadh (syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion, uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon): (SIADH: Syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion) Uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon: Tilstand der kroppen mister for mye salter og holder tilbake for mye vann via nyrene, pga. vedvarende forhøyet utskillelse av hormonet ADH. Det fins mange årsaker til dette, f.eks. ADH-produserende svulster, skader eller sykdommer i bestemte hjernestrukturer og i lungene, samt enkelte legemidler.

stamcelletransplantasjon: Overføring av stamceller fra et individ til et annet eller overføring fra individet til seg selv (f.eks. ved blodkreft kan stamceller tas fra pasienten før kjemoterapi og settes inn igjen etter at kjemoterapien er ferdig).

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).